Strukturelle prioriteringer
Hav-porteføljen retter seg mot norske forskningsinstitutter, universiteter, høgskoler og andre forskningsmiljøer, i tillegg til forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig. De strukturelle grepen som må tas for å nå porteføljens mål må derfor reflektere denne bredden. Det er videre store forskjeller innenfor porteføljens ansvarsområde som gjør det relevant differensiere innenfor porteføljen.
Den marine satsingen inkluderer grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon med relevans for havet og kysten, og skal omfatte både nysgjerrighetsdrevet og problemorientert forskning. For å sikre at Norge forblir i forskningsfronten innenfor det marine området, kreves en langsiktig solid innsats. Innsatsen innenfor den marine porteføljen skal derfor inkludere:
- Vektlegge grunnleggende forskning innenfor sentrale forskningsområder
- Tilrettelegge for forskerrekruttering, for å sikre neste generasjons marine forskere
- Vektlegge næringsrelevans rettet mot fiskeri- og sjømatnæringen
- Styrke samarbeid mellom forskning, forvaltning og næringsliv i forskningen.
- Vektlegging av internasjonalt samarbeid
For å opprettholde Norges ledende posisjon innenfor sentrale felt innenfor havbruksforskning, må innsatsen styrkes kontinuerlig, både kvalitativt og kvantitativt. Innsatsen innfor havbruksforskning skal derfor inkludere:
- Vektlegge grunnleggende forskning i hele temaets bredde rullerende mellom de fire tematiske prioriteringene
- Tilrettelegge for forskerrekruttering både i prosjekter og gjennom spesielle virkemidler
- Finansiere prosjekter med høy risiko
- Videreføre næringslivets deltakelse i forskningen ved å involvere næringslivspartnere i forskerstyrte prosjekter og ha egne utlysninger av innovasjonsprosjekter
- Videreføre dagens fordeling mellom forskerstyrt forskning og næringsstyrt forskning
- Vektlegging av internasjonalt samarbeid
For den målrettede satsingen på det maritime området er støtte til bedrifter viktig for å bidra til økt verdiskaping. Støtte til forskningsmiljøer som samarbeider med bedrifter skal bidra til å bedre samspillet og kunnskapsoverføringen mellom FoU-miljøene og næringen og bidra til utdanning av nye forskere. Den øvrige innsatsen til Forskningsrådet rettet mot den maritime porteføljen har betydelige innslag av langsiktig forskning i forskningsmiljøene, representert ved støtte fra sentersatsingene SFF og SFI, og fra Forskningsinfrastruktur (FORINFRA). Disse utfyller den målrettede innsatsen. Mens den målrettede innsatsen i hovedsak går til næringslivet, går de øvrige virkemidlene mest til institutt- og UoH-sektoren.
For den maritime næringen er det viktig at norske myndigheter er en god innovasjonspartner, og Forskningsrådets vil samarbeide med og koordinere sin innsats med andre virkemiddelaktører for å bidra til dette. Forskningsrådet vil også med sin innsats bidra til å etablere grønne korridorer som gir rederier, havner og vareeiere insentiver og muligheter til å ta i bruk lav- og nullutslippsfartøyer for passasjer og varetransport.
Den målrettede satsingen på kompetanse- og teknologioverføring retter seg mot anvendelse innen næringsrettet innovasjon, slik at bedriftene raskt og effektivt kan ta i bruk kompetanse og teknologi anvendt innenfor andre næringer. Det er et stort behov for å videreutvikle verdikjedene innenfor havnæringene i en enda mer bærekraftig og klimavennlig retning. I den anledning vil en innsats innenfor kompetanse og teknologioverføring være av betydning. Innsatsen innenfor den tverrgående satsingen kan derfor fremover potensielt rettes mer mot utvikling av verdikjeder der kompetanse- og teknologioverføring vil være av betydning.
Porteføljen for Hav inkluderer flere sentersatsinger (SFI og SFF), hvor flere vil løpe i hele porteføljeplanen virkeperiode, mens enkelte vil bli avsluttet innenfor porteføljeplanen virkeperiode. Det er naturlig at Hav-porteføljen vurderer ytterligere sentersatsinger som del av tiltak for å nå sine mål.
Nasjonalt samarbeid
Porteføljen for Hav har betydelige grenseflater og samarbeid med andre nasjonale aktører i virkemiddelapparatet, først og fremst Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og Innovasjon Norge.
Med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) er det samarbeid om utlysninger, arrangementer og deltakelse på næringslivsmesser. Forskningsrådet og FHF, har siden etableringen av FHF, hatt et betydelig samarbeid. Den økte verdien av norsk lakseeksport de siste årene har ført til at FHFs havbruksinnsats er blitt omtrent like stor som Forskningsrådets målrettede innsats på havbruk. Ettersom det er tematisk overlapp mellom FHFs havbruksinnsats og havbruksporteføljen i Forskningsrådet er det svært viktig med fortsatt tett samarbeid og arbeidsdeling for å hente ut synergi.
Innovasjon Norge og Forskningsrådet samarbeider bl.a. innenfor bioøkonomi. Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova har sammen utarbeidet en felles handlingsplan for bioøkonomi, for å følge opp og konkretisere føringene i regjeringens bioøkonomistrategi. Handlingsplanen gir rammer og retning for hvordan virkemiddelaktørene skal jobbe med bioøkonomi i årene som kommer. I tillegg er det en nært samarbeid mellom Innovasjon Norge og Forskningsrådet innen EUs rammeprogram.
Det er flere andre aktører i virkemiddelapparatet som finansierer forskning relevant for Hav-porteføljen som f.eks. de Regionale forskningsfondene og Handelens miljøfond.
Internasjonalt samarbeid
Det er omfattende internasjonal aktivitet, utover EUs rammeprogram, i porteføljen for Hav. Dette inkluderer både internasjonalt samarbeid initiert gjennom Forskningsrådets nasjonale utlysninger og som følge av at Forskningsrådet bidrar med midler for å sikre norsk deltagelse i ulike internasjonale utlysningssamarbeid.
Norske forskningsmiljøer innenfor marin, havbruk og fiskeri, og maritimt er langt framme både med tanke på teknologi, infrastruktur og kompetanse, og det er høy affinitet for samarbeid med norske forskningsmiljøer hos utenlandske forskere.
Multinasjonale samarbeid
Belmont Forum er et globalt partnerskap mellom finansieringsorganisasjoner, internasjonale vitenskapsråd og regionale konsortier forpliktet til fremme tverrfaglig vitenskap. Forummedlemmer og partnerorganisasjoner samarbeider ved å utforme internasjonale utlysninger, forplikte seg til beste praksis for åpen datatilgang og tilby tverrfaglig opplæring. Flere av utlysningene fra Belmont Forum har hatt relevans for Hav-porteføljen, spesielt innenfor Ocean Sustainability. Alle Forskningsrådets prioriterte samarbeidsland utenfor Europa er medlemmer i partnerskapet Belmont Forum. For mer informasjon se: http://www.belmontforum.org/
FNs Havforskningstiår for bærekraftig utvikling (2021-2030) skal bidra til at bærekraftsmålene nås, spesielt mål 14 Liv under vann. Sentralt for tiåret er at kunnskap ikke bare skal utvikles, men bidra til politikkutforming og bærekraftig bruk av havet. Det forventes at porteføljen for Hav vil bli involvert i arbeidet med å nå målsetningene for det internasjonale havforskningstiåret.
Norge støtter aktivt opp om Joint Programming Initiative Oceans (JPI Oceans) og Forskningsrådet er, sammen med Nærings- og fiskeridepartementet, representert i JPI Oceans Management Board. JPI Oceans gir tilleggsverdi ved å etablere effektive mekanismer for samhandling og kunnskapsoverføring mellom forskningsmiljøer, industri og tjenesteytende næringer, og politiske beslutningstakere. JPI Oceans prioriterer forskningsområder det hverken er mulig eller formålstjenlig for et land å løse alene, eller tema som ikke omfattes av andre europeiske forskningsinvesteringer, som f.eks. EUs rammeprogram. Norge har vært involvert i en rekke utlysninger gjennomført av JPI Oceans, der porteføljen for Hav har vært en betydelig finansieringskilde. For mer informasjon se http://www.jpi-oceans.eu/.
For styrket nordisk samarbeid er både NordForsk og Nordisk Innovasjon viktige koordinerende og med-finansierende institusjoner, og det er ventet at samarbeidet med begge disse virkemiddelaktørene vil fortsette.
Bilaterale forskningssamarbeid
Hav-porteføljen har et betydelig internasjonalt samarbeid etablert gjennom nasjonale utlysninger.
Innenfor den målrettede marine porteføljen er USA det viktigste samarbeidslandet etterfulgt av Storbritannia, Canada. Det er også et betydelig samarbeid med nordiske land som Danmark og Sverige. Blant andre europeiske land er også Tyskland og Nederland viktige samarbeidsland. Det er naturlig å videreføre disse samarbeidene, på grunn av høy kvalitet og relevans.
Innenfor havbruksforskningen er Storbritannia det viktigste samarbeidslandet. Det er også et betydelig samarbeid med USA og Canada. Det er naturlig å videreføre disse samarbeidene, på grunn av høy kvalitet og relevans. Likeledes er Chile et relevant fremtidig samarbeidsland.
I de maritime prosjektene er det samarbeid med en rekke land i og utenfor Europa. De viktigste er Storbritannia, USA, Singapore, Tyskland, Danmark, Italia og Japan.
Forskningsrådet har siden 2000 hatt et samarbeid om maritim forskning med Singapore gjennom MoU[14]-avtalen mellom Forskningsrådet og Maritime and Port Authority (MPA). Under denne avtalen er det gjennomført to fellesutlysninger samt at MTEC konferansen er blitt arrangert i fellesskap 3 ganger.
Åpen forskning
Med åpen forskning endres måten forskningen utføres, deles og vurderes på og potensialet for høy kvalitet og gjennomslag i samfunnet er stor. Åpen forskning skal inngå i utviklingen av Hav-porteføljens virkemidler bl.a. gjennom bedre tilgang til forskningsdata, utvikling av metoder, utnyttelse av forskningsresultater i forskning og innovasjon, brukermedvirkning og -involvering.
Ansvarlig forskning og innovasjon
Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI – Responsible Research and Innovation) har de senere årene vokst fram som en viktig tilnærming i internasjonal forsknings- og innovasjonspolitikk. Overordnet omfatter RRI tilnærminger til forskning og innovasjon som tar sikte på å forutse og vurdere potensielle virkninger og samfunnsmessige forventinger, med mål om å skape inkluderende og samfunnsansvarlig forskning og innovasjon. Internasjonalt er det to hovedtilnærminger til RRI: En tilnærming framholder at prosessene i forsknings- og innovasjonssystemet i større grad bør være fremadskuende, inkluderende, refleksive og orienterte mot styring (AIRR – Anticipation, Inclusion, Reflexivity, Responsiveness). Denne tilnærmingen er utviklet av internasjonale forskere på feltet.
En annen hovedtilnærming er utviklet i EU, først og fremst gjennom Horisont 2020 (2014-20). Her defineres RRI i form av 6 såkalte nøkler for (i) involvering av offentligheten/medvirkning, (ii) forskningsetikk, (iii) likestilling mellom kjønn, (iv) åpen forskning, (v) vitenskapsopplæring/-utdanning og (vi) styring/"governance". I Horisont Europa (2021-27) er det skrevet en egen "Programme Guide" til støtte for søkere (og evaluatorer). Her veiledes det rundt disse RRI dimensjonene sammen med flere andre sentrale begreper og rammebetingelser i Horisont Europa. Missions er her en viktig ny satsing, med fokus på RRI-orienterte prosesser/metodikker som “co-creation, co-design and co-production". Demokratisering av forskning og innovasjon gjennom medvirkning er en viktig dimensjon. Sentralt i Forskningsrådets arbeid står RRI som en arena for læring og utvikling i møtet med de store samfunnsutfordringene.
Porteføljestyret vil ivareta likestilling og kjønns- og mangfoldsperspektiver i sitt arbeid.
