Porteføljeplan for Velferd, kultur og samfunn

Variert virkemiddelbruk

Porteføljestyret vil også framover legge til rette for ulike typer kunnskapsproduksjon, fra grunnleggende forskning via handlingsrettet og anvendt forskning, til forskning med brukerinvolvering og tett kobling til praksisfeltet, innovasjon og implementering. Det er også behov for å sikre relevant infrastruktur og større tverrfaglige satsinger innenfor porteføljens områder. Selv om det er overlapp og glidende grenser mellom grunnleggende og mer anvendt forskning, er mye av forskningen på velferds-, arbeids-, medie- og kultursektorområdene handlingsrettet, mens den allmenne kulturforskningen oftere har karakter av strategisk grunnforskning på viktige samfunnsområder. Høy kvalitet på forskningen er uansett et krav for å få støtte. At forskningen tilfredsstiller alle forskningsetiske krav og bestemmelser er en selvfølge.

Porteføljestyret vil også prioritere finansiering av forskermobilitet og samarbeid, nasjonalt og internasjonalt. Eksponering mot utenlandske fagmiljøer og internasjonale strømninger, internasjonal kunnskapsdeling og publisering kan øke den vitenskapelige kvaliteten og gi nye impulser.

Porteføljen vil også være åpen for å støtte kunnskapsoppsummeringer og andre tiltak som vil styrke kommunikasjonen og samarbeidet mellom forskere, brukere og allmennheten. Det er viktig å øke kunnskapen om hva som skal til for at forskningen etterspørres og tas i bruk, og hvordan samarbeid med og medvirkning fra ulike typer brukere i forskningen vil kunne styrke forskningens relevans og kvalitet. Brukerinvolvering vil ikke være et generelt krav til prosjekter i porteføljen, men anbefales dersom det er fruktbart ut fra det enkelte prosjektets mål, problemstillinger og spørsmål.
Porteføljestyret er seg bevisst at tildelinger av forskningsmidler påvirker forskningsmiljøenes bærekraft og utvikling, og at noen sterke miljøer blir ytterligere styrket gjennom porteføljens investeringer. I de enkelte utlysninger er det søknadenes kvalitet og relevans som bestemmer tildelingene av forskningsmidler. Porteføljestyret vil også strategisk investere i forskning på viktige samfunnsområder med klare kunnskapsbehov, men som har liten FoU-virksomhet. På slike områder hvor det er få forskere og lite volum, få søknader om forskningsmidler, ofte med middels kvalitet o.l., vil porteføljestyret vurdere ulike tiltak for styrke kvalitet og kapasitet.

Konkrete prioriteringer mellom virkemidler og andre krav og føringer vil komme i investeringsplaner og utlysninger.

Kjønns- og mangfoldsdimensjoner i forskningen

Kjønn og mangfold er sentrale problemstillinger og tematikker innenfor de samfunnsområdene som porteføljen omfatter. Der det er relevant, må forskningen i porteføljen integrere kjønns- og mangfoldsperspektiver i analysene.

Forskningsmiljøer som søker støtte bør tilstrebe en best mulig kjønnsbalanse i forskergruppene, og se på muligheter for økt mangfold generelt. Porteføljestyret vil så langt mulig følge utviklingen i porteføljen med hensyn til kjønnsbalanse og mangfold, og innrette virkemidlene etter dette.

Åpen forskning

Med åpen forskning endres måten forskningen utføres, deles og vurderes på. Åpen forskning kommer stadig høyere på den nasjonale og internasjonale forskningspolitiske dagsordenen, og porteføljestyret vil følge Forskningsrådets anbefalinger og praksis på alle relevante områder for porteføljen. Indikatorer for hvordan porteføljen bidrar til åpen forskning kan være i hvilken grad forskning i porteføljen resulterer i åpne publikasjoner og åpne datasett, populærvitenskapelige framstillinger og kunnskapsoppsummeringer, og i hvilket omfang forskningen anvendes i undervisning, politikkutforming og forvaltning, samt grad av brukermedvirkning i prosjekter.

Internasjonalt samarbeid

Det er naturlig å fokusere mest på Horisont Europa, med hensyn til synergier og samarbeid, jf. kapittel 4.5. Imidlertid er porteføljens tematiske prioriteringer svært relevante også for forskningssamarbeid med forskere og -miljøer i land i og utenfor Europa via andre kanaler. Spesielt relevant i denne sammenheng er nordisk samarbeid gjennom NordForsk, bl.a. når det gjelder nordisk komparativ forskning, samarbeid med andre forskningsråd i Europa om fellesutlysninger og andre aktiviteter gjennom eksisterende eller nye fora, og gjennom andre EU-programmer Norge deltar gjennom EØS-avtalen. Multi- og bilateralt samarbeid med Norges ni viktigste samarbeidsland utenfor Europa, som beskrevet i Regjeringens Panoramastrategi, er også en viktig føring. I Forskningsrådets handlingsplan for internasjonalisering omtales viktigheten av å støtte nasjoner globalt som ikke har store forsknings- og innovasjonsressurser.