Porteføljeplanen for Klima og polar

Hovedandelen av forskning på klima- og polarspørsmål i Norge går utenom de åpne konkurransearenaene initiert av Forskningsrådet. Total norsk innsats innenfor klima- og polarforskning på om lag 4,6 mrd. kroner, fordelt på ca. 3,1 mrd. kroner på klimaforskning (i 2017) og ca. 1,5 mrd. kroner på polarforskning (i 2018)[17]. Tematikken klima og polar samlet er dermed blant de største nasjonale forskningsområdene. Forskningsrådet sto for henholdsvis 33 prosent og 25 prosent av den norske innsatsen innenfor klima- og polarforskning i 2018. God koordinering og godt samarbeid er derfor avgjørende for å lykkes med å oppnå målene i denne planen. Porteføljestyrets viktigste strukturelle prioriteringer for hvordan det skal satses for å nå målene omtales i det følgende.

Infrastruktur: Nasjonal satsning på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) skal være med på å bygge opp relevant og oppdatert nasjonal infrastruktur som norske forskningsmiljøer og næringsliv har tilgang til. Disse bevilgningene er et viktig bidrag til å oppnå porteføljeplanens overordnede mål. Flere infrastrukturprosjekter er relevante for klima- og polarporteføljen ved å bidra til modelleringskapasitet, laboratoriefasiliteter og feltmålinger, samt tilgang til data gjennom nasjonale databaser. Norsk veikart for forskningsinfrastruktur utgjør det strategiske grunnlaget for bevilgninger over Forskningsrådets budsjett og planlegging av framtidige utlysninger til forskningsinfrastruktur. Veikartet skal belyse behovet innenfor de ulike porteføljene, og det er viktig at prioriteringer for klima og polarforskning tas inn i dette, slik at forskningsinfrastrukturer brukes og har høy utnyttelsesgrad.

Åpen forskning: Med åpen forskning endres måten forskningen utføres, deles og vurderes på og potensialet for høy kvalitet og gjennomslag i samfunnet øker. Dette er viktig for klima- og polarforskningens troverdighet, gjennomslag, og anvendelse i samfunnet. Prioriteringene for åpen forskning skal inngå i utviklingen av porteføljens virkemidler.

Målrettet kommunikasjon og formidling: Målrettet kommunikasjon og formidling er en forutsetning for at forskningsbasert kunnskap forstås og tas i bruk. Det er viktig å involvere brukergrupper i identifisering av relevante problemstillinger og hvordan kunnskapen best kan formidles. Videre bør kommunikasjon og formidling skje i en form som involverer og er rettet mot relevante brukere for å sikre god forståelse av den nye kunnskapen som legges fram.

Internasjonalt samarbeid preger porteføljen, og norske forskere og forskningsmiljøer markerer seg internasjonalt innenfor klima- og polarforskning. Porteføljen skal styrke denne posisjonen gjennom å bidra til at norsk klima- og polarforskning er faglig nyskapende og bidrar både til grunnforskning, anvendt forskning for forvaltning/offentlig sektor, og gir grunnlag for innovasjon og næringsutvikling.

Forskningsrådets prioriterte samarbeidsland i henhold til Panoramastrategien[18] er Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA. Det er utarbeidet veikart for forskningssamarbeid med hvert land. Alle veikartene omfatter polarforskning med unntak for Brasil, mens alle veikartene vektlegger klimaforskning unntatt for Japan.

EØS-forskningsprogrammene dekker forskningsaktivitet både i Norge og samarbeidslandet. Det er etablert forskningsprogrammer mellom Norge og Estland, Latvia, Litauen, Polen, Portugal, Romania og Tsjekkia. Av disse er særlig samarbeidet med Polen og Portugal relevant for porteføljen.

Belmont Forum er et globalt partnerskap som skal fremme transfaglig forskning hovedsakelig knyttet til klima- og miljøendringer. Alle de prioriterte samarbeidslandene utenfor EU/EØS og mange land i det globale sør er medlemmer i forumet. Belmont Forum er en viktig arena for å få til større internasjonale satsninger innenfor klima- og polarforskning.

Nordisk samarbeid: For styrket samarbeid med de nordiske landene er både NordForsk og Nordisk Innovasjon viktige koordinerende og med-finansierende institusjoner som kan brukes i større grad.

Svalbard og Antarktis: Svalbard skal være et område for ledende norsk og internasjonal polarforskning, og forskning knyttet til Svalbard prioriteres derfor høyt. Svalbard og Ny-Ålesund står i en særstilling når det gjelder internasjonalt samarbeid og behov for koordinering siden polarforskningsinstitusjoner fra mange land har forskningsfasiliteter der. Forskning i og om Antarktis skal også styrkes, både gjennom finansiering og internasjonalt samarbeid. Økt utnyttelse av nasjonal forskningsinfrastruktur i polarområdene er svært viktig.

Nordområdene: I Regjeringens Nordområdemelding - Meld. St.9 (2020-2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord står kunnskap sentralt og det understrekes at en tettere kopling mellom næringsliv, forsknings- og kunnskapsinstitusjoner er viktig for å realisere vekst i nord. Forskningens betydning for grønn omstilling understrekes. Forskningsrådets strategi for nordområdeforskning fra 2019, som omfatter Nord-Norge og Svalbard med havområdene rundt, erkjenner at nordområdene har særskilte utfordringer og kunnskapsbehov som må dekkes gjennom forskning og innovasjon. Den understreker viktigheten av å finansiere nordområderelevant FoU, å styrke internasjonalt samarbeid, og stimulere til bærekraftig forvaltning og næringsutvikling i nord. Den sier at Forskningsrådet vil legge vekt på perspektiver som treffer forskningsbehov for og i nord i relevante utlysninger, styrke Svalbard som norsk plattform for internasjonalt forskningssamarbeid, samt ytterligere mobilisere næringslivet i nord til økt FoU-innsats.

Deltagelse i forskning og samproduksjon av kunnskap: Brukermedvirkning, der forskerne involverer sluttbrukerne mer direkte i både utvikling og gjennomføring av prosjektet, er avgjørende for å utvikle kunnskap som er relevant og kan tas i bruk. Forskning og innovasjon skjer i økende grad gjennom ulike former for samarbeid, i samproduksjon av kunnskap med ulike aktører, for å løse viktige samfunns- og næringsutfordringer. Transfaglig samarbeid kan styrke både relevans og grunnlaget for at resultatene tas raskt i bruk. I flere rapporter fra IPCC omhandles urfolks tradisjonelle kunnskap og lokal kunnskap som en viktig del av et bredt kunnskapsgrunnlag for å forstå endringer i klima og hvordan mennesker kan bruke ressurser på en bærekraftig måte. I St. Meld. 14 (2015-2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold, omhandles betydningen av tradisjonell kunnskap for bærekraftig forvaltning av ressurser. Prinsipper fra International Arctic Social Sciences Association (IASSA) og ulike erklæringer om urfolks kunnskap som en følge av konvensjonen om biologisk mangfold, understreker betydningen av samproduksjon av kunnskap med urfolk og samfunnet generelt (citizen science) som viktig for å styrke forskningens legitimitet, relevans og kredibilitet.

Videre vil porteføljestyret vektlegge strukturelle prioriteringer felles for alle porteføljer:

Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI): legge vekt på ulike dimensjoner for ansvarlig forskning og innovasjon.

Forskningsetikk: legge god forskningsetikk til grunn for sitt arbeid.

Kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver: være en pådriver for arbeidet med likestilling og mangfold og styrke kjønns- og mangfoldsperspektiver i sitt arbeid.

[17]NIFU Rapport 2019: 11 Ressursinnsatsen til FoU innenfor tematiske områder i 2017 og NIFU Report 2019:24 Norwegian polar research, High North research and research in Svalbard

[18]Panoramastrategien (2021–2027) - regjeringen.no