Porteføljeanalyse for Energi, transport og lavutslipp

Transport og mobilitet - investeringsporteføljen

Transport 2025 (TRANSPORT) og Pilot-T finansiererer i hovedsak prosjekter som bidrar til at transport og mobilitet foregår effektivt, sikkert og miljøvennlig. TRANSPORT og Pilot-T er hovedsakelig finansiert av Samferdselsdepartementet, og prosjektene i porteføljen skal bidra til at regjeringen når de transportpolitiske målene på en effektiv måte. Prosjektene i porteføljen omhandler både transport og mobilitet av personer og varer, og dekker transportformene vei, bane, sjø og luft. Problemstillinger knyttet til transportsystemet samt intermodalitet og flermodalitet, er også inkludert i porteføljen.

Figur 4-22. Figursett: Transport

Tematikk i investeringsporteføljen

Klima og Miljø: Prosjektene bidrar blant annet til redusert transportbehov gjennom mer optimaliserte logistikkløsninger, utviklingen av el-fly, bedre ladeløsninger og kunnskap om reguleringer og andre tiltak som skal bidra til å redusere klima- og miljøpåvirkningen fra transport.

Sikkerhet: Nullvisjonen for drepte og hardt skadde er et premiss i transportpolitikken. Disse prosjektene ser både på hvordan nye mobilitetsløsninger og automatiseringen av transporten medfører nye utfordringer for transportsikkerheten, og hvordan ny teknologi som for eksempel førerstøttesystemer kan bidra til å redusere ulykker.

Effektivitet: Omfatter prosjekter som legger til rette for bedre fremkommelighet og mer effektiv planlegging, drift og vedlikehold av infrastruktur. Prosjektene innen tema fremkommelighet gir ny kunnskap og teknologi som legger til rette for effektive og bærekraftige mobilitetsløsninger, for eksempel knyttet til ITS, logistikk, transportplanlegging og mikromobilitet. Prosjektene innen planlegging, drift og vedlikehold utvikler og tar i bruk teknologi på nye måter for å bidra til å redusere kostnader knyttet til planlegging, drift og vedlikehold av infrastruktur.

Det er en økning i andelen av prosjekter som omhandler godstransport, særlig i Pilot-T-prosjekter. Dette er en positiv utvikling da logistikk og godstransport er sentralt for at Norge skal nå klima- og miljømålene, og for å sikre næringslivets verdiskaping og konkurransekraft. Fordelt på transportformer er det størst innsats innenfor vei – inkludert aktive transportformer som sykkel og gange. Deretter er det flest prosjekter innenfor luftfart.

Beskrivelse av prosjektporteføljen

Hovedtyngden i porteføljen er på anvendt forskning. Utviklingen av porteføljen fordelt på søknadstyper vist i Figur 4-22 viser at det er en hovedvekt av innovasjonsprosjekter i porteføljen. Gjennom en målrettet satsing på innovasjonsprosjekter gjennom Pilot-T og IP-O, har man ønsket å øke næringslivets og offentlig sektors investeringer i forskningsbasert innovasjon. Det er imidlertid essensielt at næringslivet, offentlig sektor og samfunnet har nødvendig forskningskompetanse. Det er derfor ønskelig at det er god balanse mellom forskerstyrte prosjekter og innovasjonsprosjekter i porteføljen. Tematisk ser man i Figur 4-22 at det har vært vekst i andelen prosjekter som omhandler klima og miljø. Denne veksten er særlig å finne i Pilot-T-prosjektene. Sikkerhetsporteføljen er historisk den delen av porteføljen med minst innsats, samtidig som det er et område hvor Norge har sterke forskningsmiljøer. Det forventes en økning av sikkerhetsprosjekter i porteføljen som følge av at temaet har blitt løftet frem som en tematisk prioritering i porteføljeplanen. Det er en økning i prosjekter som omhandler "smart" vedlikehold, særlig fra offentlig sektor. Dette passer også godt sammen med NTP-målet "Mer for pengene" og vi ser at det er et tema hvor offentlige aktører er svært aktive søkere.

Forventet utvikling fremover og betydning for porteføljen

  • Reduksjon i utslipp fra transportsektoren er avgjørende for å nå Norges klimamål i 2030.
  • Den raske omstillingen innenfor bilparken vil gi et betydelig press på ladeinfrastrukturen. I tillegg til utbygging av infrastruktur er både belastningsfordeling og enklere betalingsløsninger eksempler på problemstillinger som er sentrale for å tilrettelegge for den videre omstillingen.
  • Transportsektoren er fortsatt hardt rammet av Covid-19, særlig luftfarte og annen kollektivtransport. Det forventes at endringer i reisevaner som følge av pandemien fortsetter, hvilket øker behovet for rask omstilling i sektoren.
  • Markedet for smarte mobilitetsløsninger er fortsatt umodent, og for næringslivet vil samspill med offentlig sektor være viktig både som et hjemmemarked, men også for å sikre godt samspill mellom teknologiutvikling, regelverk og standardisering.
  • Det er behov for nye forretningsmodeller ettersom ny teknologi endrer forutsetningene for hvordan transportsektoren vil utvikle produkter og tjenester fremover.
  • Horisont Europa blir en enda viktigere aktør i finansieringen av transportforskningen. Det er stort sammenfall mellom de transportpolitiske målene i EU og i Norge, og med omstillingen av transportsektoren kan Horisont Europa bli en viktig markedsåpner for norske bedrifter.

Temaanalyse: Transport og mobilitet

Departementenes føringer  

Tildelingsbrev SD i 2022:

  • Bidra til å utvikle et helhetlig og framtidsrettet transportsystem.
  • Omfatte alle de fire transportformene.
  • Teknologiske endringer og ITS står sentralt, inkludert forståelsen av hvordan endringene vil påvirke sektoren fremover.
  • Pilot-T forvaltes i felleskap mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
  • Pilot-T skal bidra til at nye, smarte mobilitetsløsninger raskere tas i bruk i transportsektoren gjennom å utvikle og teste og/eller pilotere teknologier og forretningsmodeller med potensial til å påvirke fremtidens transportsystem slik at det blir effektivt, miljøvennlig og trygt.
  • Ordningen skal samtidig bidra til å utnytte potensialet for næringsutvikling og innovasjon knyttet til nye mobilitetsløsninger.

Overordnet politikk 

Hurdalsplattformen, Transport: Grønne veivalg som binder hele landet sammen

  • Redusere klimagassutslippene fra transportsektoren, og bidra til at vi når våre internasjonale klimaforpliktelser.
  • Intensivere arbeidet for å nå visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken.
  • Bekjempe sosial dumping i transportsektoren.
  • Sørge for at samferdselsinvesteringer styrker norske bedrifter med norske lønns- og arbeidsvilkår.

Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022-2033 har et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050 som det overordnede og langsiktige målet for transportsektoren. Planen har fem likestilte mål som gir retningen for ressursbruken i planperioden.

  • Mer for pengene
  • Effektiv bruk av ny teknologi
  • Bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål
  • Nullvisjon for drepte og hardt skadde
  • Enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet

NTP varsler en kunnskapsstrategi som kan gi et samlet utfordringsbilde og strategisk retning for forskningsinnsatsen i transportsektoren.

Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021 – 2030. Halvering av utslippene fra transportsektoren innen 2030 blant annet gjennom økt CO2-avgift, klimakrav i offentlige anbud, innfasing av nullutslippsteknologi for ulike kjøretøyer, samordnet areal og transportplanlegging og nullutslippssoner.

Transport 21 

Transport 21 foreslår tre missions:

  • Zero: null drepte og hardt skadde, null utslipp og null støy.
  • Bevegelsesfrihet: frihet til å leve det livet man ønsker, fleksibilitet for varetransport, by og land.
  • Verdiskaping og konkurransekraft, effektivitet, norske fortrinn og næringsutvikling.

For å oppnå disse peker strategigruppen på fire tilretteleggere (enablers); teknologi og digitalisering, regulering, fysisk og digital infrastruktur og nye forretningsmodeller

EU 

I Horisont Europa klynge 5 Klima, energi og transport. Det er stort samsvar mellom områder som dekkes gjennom Horisont Europa og norske prioriteringer. Det er EUs mobilitetsstrategi for fremtidens transport, Fit for 55 og Green deal som ligger til grunn for prioriteringer i utlysningene. Det er partnerskap innenfor alle transportformene herunder Europes rail, Clean Aviation, Sesar, CCAM, 2zero og Driving Urban transision samt waterborn. EUs mission Climate-Neutral and Smart Cities er også svært relevant for transport og mobilitet.

Marked 

/teknologi 

Det er omstillingsvilje og innovasjon i sektoren, men tradisjonelt lite forskingsbasert innovasjon. Smarte transportløsninger kan bidra til utviklingen av nye næringsmuligheter, men markedet er under utvikling og det mangler harmonisering og standardisering av løsninger. Klima, topografi og distrikter er eksempler på områder der Norge skiller seg ut, som kan være relevante i utviklingen av nisjer.

Kunnskap for politikk og forvaltning 

Transport er et viktig forvaltningsområde i Norge. Kartlegging av transportmønster, nye transportmodeller, kunnskap om teknologiske muligheter og barrierer, virkninger av politiske tiltak og hva som påvirker trafikantenes atferd er noen områder som trekkes frem. Ekspertutvalget for teknologi og fremtidens transportinfrastruktur peker på behovet for digital kompetanse i sektoren, ikke bare for å være konkurransedyktige, men for at vi skal kunne anvende nye teknologier og løsninger som blir utviklet.

Kompetanse 

  • Norge har sterke miljøer innen trafikksikkerhet, simulering og optimering.
  • Vi ligger særlig langt fremme innenfor maritim sektor med batterielektriske og autonome fartøy.
  • Vi er et viktig marked/testområde for elektriske biler og fly.
  • Befolkning og næringsliv tar raskt i bruk og utnytter ny teknologi.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 19. april 2024, kl. 00:50 CEST

Viktig informasjon

Til utlysingane med søknadsfrist 24. april betener vi vakttelefonen +47 22 03 72 00 måndag 22. april og tysdag 23. april kl. 08.00–15.45 og onsdag 24. april kl. 08.00–13.00.