Vedtakene som styret til nå har vedtatt for å redusere underskuddet i Forskningsrådet vil over tid gi en innsparing på til sammen to milliarder kroner. Styret advarer mot ytterligere tiltak.
– Grepene som styret allerede har vedtatt vil få store konsekvenser for norsk forskning sier styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen. Dersom det skal gjennomføres ytterligere tiltak vil situasjonen bli svært alvorlig.
Styret ber om at det er den samlede innstrammingseffekten over år som vektlegges, ikke at negative avsetninger på hver enkelt post skal fjernes innen utgangen av 2023.
– Dersom ikke dagens fleksibilitet kan videreføres vil det bety at det må kuttes i et betydelig omfang i allerede pågående forskningsprosjekter. Det vil bety uferdige forskningsprosjekter, oppsigelser av ansatte i forskningsmiljøene og trolig rettsaker om mulig kontraktsbrudd. Vi i styret advarer sterkt mot en slik løsning, og ber derfor om at det er provenyeffekten av innsparingsforslagene som vektlegges, ikke en svært knapp frist for når alle negative avsetninger skal være avviklet, sier Halvorsen.
Innsparinger på 2 milliarder kroner
Underskuddet i Forskningsrådet er på til sammen 4,1 milliarder kroner og skyldes:
- Overbevilgninger fra tidligere styre – 1,8 milliarder kroner
- Omdisponeringer av avsetninger i 2020 og 2022 – 600 millioner kroner
- Engangskutt i budsjettårene 2017 – 2021 – 1,7 milliarder kroner
Overbevilginger og omdisponeringer (til sammen 2,4 milliarder kroner) har gått til forskningsformål. Engangskuttene fra tidligere regjering og Storting har finansiert andre formål i de årlige budsjettene.
Tiltakene som Forskningsrådets styre til nå har vedtatt (reduserte tildelinger i 2022 med inntil 20 prosent og ikke ny FRIPRO-tildeling med tilhørende utbetaling i 2023) for å redusere underskuddet vil over tid gi en innsparing på til sammen to milliarder kroner (1962 millioner) og dekker mer enn tidligere overbevilginger til forskningsformål. Dersom også tidligere omdisponeringer skal dekkes inn fullt ut må det kuttes ytterligere 430 millioner kroner. Styret har bedt Forskningsrådets administrasjon om å legge fram forslag til styremøtet i september med en samlet innstrammingseffekt på om lag 430 millioner kroner.
– Dersom styret innfører disse grepene vil vi ha vedtatt innsparinger på 2,4 milliarder kroner. Dette er inndekning for midler som tidligere har gått til økt aktivitet i forskningssektoren. Men innstramminger ut over 2,4 milliarder kroner er inndekning for kutt som har gått til andre ting. Dette er dermed reelle kutt i forskning, og det er viktig at både nåværende regjering og Stortinget gjøres oppmerksom på dette, sier styreleder Kristin Halvorsen.
Hvis det skal kuttes ytterligere på forskningsformål for å dekke inn tidligere engangskutt på til sammen 1,7 milliarder kroner må det gjennomføres svært drastiske tiltak. Slike kutt vil ha svært negative virkninger for norsk forskningsvirksomhet. Det vil ramme all forskning, og i særdeleshet grunnforskning og rekruttering av unge forskertalenter, sier Halvorsen.
Det kan dreie seg om enten å:
- Ikke lyse ut FRIPRO i ytterligere 2 år
- Gjennomføre kutt i allerede pågående prosjekter
- Redusere alle utlysninger med bidrag fra negative poster med i størrelsesorden 20 prosent i både 2023 og 2024
- Eller kombinasjoner av tiltakene nevnt over
– Styret viser til at forskningsvirksomhet er avhengig av forutsigbarhet i rammebetingelsene og det er ikke hensiktsmessig med store svingninger over kort tid. Dette tilsier innstramminger bør gjennomføres over år, at det ikke kuttes i pågående prosjekter og at det er kontinuitet i utlysninger og tildelinger de nærmeste årene, sier Kristin Halvorsen.