Kompensasjonsordning for deltagelse i Horisont Europa (Retur-EU)

Forskningsinstituttene står for en stor del av norsk deltakelse i Horisont Europa-prosjekter. Hensikten med Retur-EU er å sikre at norske institutter kan delta i flere slike prosjekter. Ordningen fungerer som en resultatbasert, indirekte styrking av grunnbevilgningen til forskningsinstitutter som i noen grad kompenserer for EUs manglende kostnadsdekning i HEU-prosjekter. 

Hvilke institusjoner Retur-EU gjelder for  

Retur-EU gjelder for alle institusjoner listet opp på Forskningsrådets liste over godkjente forskningsorganisasjoner, enten under overskriften "Organisasjoner omfattet av regjeringens Strategi for helhetlig instituttpolitikk, inkludert organisasjoner omfattet av Retningslinjer for statlig grunnbevilgning av forskningsinstitutter og forskningskonsern" eller under overskriften "Andre enheter i offentlig sektor som er pålagt å utføre forskning og andre godkjente forskningsorganisasjoner".

Støttegrad og utbetaling

Tildelt støtte fra Retur-EU skalerer med instituttenes bevilgninger fra Horisont Europa. Midlene for 2023 vil tildeles etter samme regler som midlene for 2022 og utbetales i tre like rater fordelt utover de påfølgende tre årene etter at EU-prosjektene ble etablert.   

• For forskningsinstitutter omfattet av Retningslinjer for statlig grunnbevilgning, utgjør Retur-EU mellom 33,3 og 50 % av samlet støtte fra EU. Se Utregning av differensiert andel nedenfor. 
• For andre godkjente forskningsorganisasjoner utgjør Retur-EU 33,3 % av samlet støtte fra EU. 

Tildeling fra Retur-EU kan ikke være høyere enn at instituttets samlede inntekter fra EU og Retur-EU ikke overskrider instituttets reelle, faktiske kostnader for å gjennomføre EU-prosjektene slik disse er definert av timesatser innmeldt til Forskningsrådet. 

Dersom instituttenes deltagelse i EU-prosjekter skulle bli så høy at det utløser årligere utbetalinger fra Retur-EU som i snitt overskrider det årlige budsjettnivået, som f.o.m. 2025 vil være på 500 millioner kroner, vil tildelinger for år f.o.m. 2024 kunne bli noe avkortet. Til orientering utløste instituttenes deltagelse i nye EU-prosjekter i 2022 støtte fra Retur-EU på 567 mill. kroner.

Føringer for bruk av midler tildelt fra Retur-EU og rapportering

Midler fra Retur-EU skal brukes i samsvar med Retningslinjer for statlige grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern, jfr. pkt. 5.3 Disponering av grunnbevilgningen. Dette gjelder også for "andre godkjente forskningsorganisasjoner", selv om de ikke er underlagt de nevnte retningslinjene. Institutter som er omfattet av disse retningslinjene vil motta Retur-EU-midler som et tillegg til grunnbevilgningen. "Andre godkjente forskningsorganisasjoner" vil motta midlene gjennom et eget tilskuddsbrev.  

Instituttene må rapportere på bruken av midlene innen en nærmere fastsatt frist.

Slike EU-prosjekter kvalifiserer til Retur-EU

Forskningsrådet beregner tildelingene fra Retur-EU for et gitt år av gangen basert på oppdaterte tall i EUs prosjektdatabase eCorda over EU-kommisjonens bidrag til godkjente prosjektkostnader.  

Hovedregelen er at alle prosjekttyper i Horisont Europa utløser Retur-EU, deriblant:  

• Research and Innovation Actions  
• Innovation Actions 
• Coordination and Support Actions 
• Marie Sklodowska-Curie Actions 
• European Research Council
• European Innovation Council 

Unntak kan forekomme. Forskningsrådets vurdering vil da basere seg på om instituttene har et reelt kostnadsdekningsbehov i prosjektene. Også for prosjekter som får delfinansiering fra partnerskap (European Partnerships) under Horisont Europa, kan EU-kommisjonens bidrag kvalifisere for støtte fra ordningen.  

Retur-EU utløses ikke for prosjekter finansiert av samfinansierte partnerskap (co-funded partnerships) eller av kostnader relatert til medlemskap i partnerskap (European Partnerships). Bevilgninger som dekker instituttenes reelle, faktiske kostnader, utløser heller ikke Retur-EU. 

Samarbeid med næringsliv og offentlig sektor, samt prosjektkoordinering, gir ekstra uttelling

Retur-EU inkluderer også midler for å stimulere til at institutter samarbeider med norsk næringsliv og offentlig sektor og til koordinering av EU-prosjekter. Årlig ramme utgjør 8 % av Retur-EU-beløpet utløst av nye prosjekter i et gitt år (jf. avsnittet over), da fordelt med 4, 2 og 2 prosentpoeng på henholdsvis samarbeid med norsk næringsliv, samarbeid med offentlig sektor og koordinatoransvar.   

Disse midlene kommer i tillegg til utbetalingene fra Retur-EU beskrevet ovenfor, forutsatt at instituttets samlede inntekter fra EU og Retur-EU ikke overskrider instituttets reelle, faktiske kostnader for å gjennomføre EU-prosjektene. De fordeles proporsjonalt med instituttenes EU-tildeling i de prosjektene som kvalifiserer. Utbetaling forutsetter at aktørene fra næringsliv og offentlig sektor er partner eller koordinator i EU-prosjektet.

Utregning av differensiert andel

Differensieringen gjelder kun institutter som er omfattet av Retningslinjer for statlig grunnbevilgning. Den er knyttet til instituttets kostnadsnivå (gjenspeilet i instituttets timesatser) og gjelder kun institutter der grunnbevilgningen utgjør mindre enn 17 % av netto FoU-driftsinntekter. (Netto FoU-driftsinntekter er driftsinntekter eksklusive inntekter overført til andre, fratrukket finansinntekter og øvrige inntekter.) Merk at Forskningsrådet beregner grunnbevilgningens andel av netto FoU-driftsinntekter som et gjennomsnitt av de siste 3 år, der det siste året teller dobbelt. 

Det enkelte institutts støttesats er lik produktet av to faktorer, kalt A og B (støttesats = A x B), begrenset oppad og nedad til henholdsvis 50 og 33,3 % (av samlet støtte fra EU).  

• Faktoren A er et forholdstall lik instituttets vektede timesats for forskere dividert med gjennomsnittlig vektet timesats for forskere i de femten instituttene med høyest vektet timesats for sine forskere, men er begrenses oppad til tallet 1. Faktoren A blir dermed lik 1 for institutter med relativt høyt kostnadsnivå, noe lavere enn 1 for institutter med relativt lavt kostnadsnivå. Vektet timesats for et institutts forskere blir beregnet ut fra instituttets innmeldte (og budsjetterte) timesats, antall årsverk og forventet antall fakturerte timer per forsker for instituttets ulike kategorier av forskere.  
• Faktoren B er lik 50 % for institutter der grunnbevilgningen utgjør mindre enn 13 % av netto driftsinntekter og lik 33,3 % for institutter der grunnbevilgningen utgjør mer enn 17 % av netto driftsinntekter. I intervallet der grunnbevilgningen er mellom 13 og 17 % varierer B lineært fra 50 % til 33,3 %. På denne måten får vi en glidende overgang omkring 15 % slik at institutter som et år ligger rett under (eller over) og det neste året rett over (eller under) denne grensen for grunnbevilgningens andel av netto driftsinntekter, ikke skal få en veldig stor endring i tildelt støttesatsen fra et år til det neste.