Føring av personalkostnader og indirekte kostnader i UH-sektoren

Satser for forskertid i UH-sektoren og for helseforetakene

For organisasjoner i universitets- og høgskolesektoren vil Forskningsrådet kun finansiere en andel av kostnadsførte personal- og indirekte kostnader. Satsene skal også brukes av helseforetakene når ansatte deltar som forskere i prosjekter.

"Forskertid" er arbeidstiden vitenskapelig ansatte bruker til å gjennomføre FoU-aktiviteter. Den består av planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og dokumentasjon av FoU-aktivitetene. Faglig veiledning til eventuelle stipendiater som finansieres av prosjektet regnes også som forskertid. 

Forskningsrådets støtte til forskertid gis som en rundsumsbevilgning til organisasjonen hvor forskeren er ansatt. Støtten skal bidra til å dekke lønn, sosiale kostnader og indirekte kostnader. Satsene for årsverk kan deles på 12 månedsverk eller 1628 timeverk.

Sats for 2023 og 2024

Satsen for 2023 er kroner 1.244.000 og for 2024 er den kroner 1.312.000. For støtte til prosjekter med mer enn ett års varighet kan du bruke de samme satsene som for stipendiater (se satser for finansiering av stipendiatstillinger). Satser for finansiering kan avvike fra de budsjetterte kostnadene organisasjonen har knyttet til forskertid.

For både UH-sektoren og helseforetakene skal en eventuell differanse mellom budsjetterte kostnader til forskertid og Forskningsrådets satser for finansiering av forskertid, dekkes gjennom egen eller annen finansiering. Dette avklares i hver enkelt utlysning.

Et regneeksempel for et typisk forskerprosjekt

En vitenskapelig ansatt jobber syv månedsverk i prosjektet per år. TDI-årsverkkost blir beregnet til å være 1 600 000 kroner. Budsjettert årlig personal- og indirekte kostnader for vedkommende i prosjektet blir da: 1 600 000/12*7 = 933 333 kroner. Rundsum årssats for finansiering av forskertid fra Forskningsrådet for 2020 er 1 125 000 kroner eller 93 750 kroner per måned. Du kan maksimalt søke om støtte fra Forskningsrådet for den tiden forskeren jobber på prosjektet, dvs. 7 måneder per år = 656 250 kroner i dette eksemplet. Dette gir en differanse på 277 083 kroner mellom budsjettert kostnader til forskertid og finansiering fra Forskningsrådet. Differansen må dekkes av egen finansiering ved organisasjonen forskeren jobber eller av annen finansiering.

Legg også merke til at dersom vi har særskilte forutsetninger og føringer, framkommer det av utlysningen.

For teknisk personale og vitenskapelige assistenter som ikke inngår i TDI-modellens beregningsgrunnlag, skal det budsjetteres med de faktiske personal- og indirekte kostnadene. Støtten fra Forskningsrådet kan ikke overstige rundsumsatsen for vitenskapelig ansatte. En eventuell differanse mellom faktiske kostnader og Forskningsrådets satser må dekkes gjennom egen eller annen finansiering. Dette avklares i hver enkelt utlysning.

Satser og føring av eventuelle differanser i budsjettet gjelder også for helseforetakene når forskertid for vitenskapelig ansatte ved slike organisasjoner inngår i prosjektet. 

Kostnader til veiledning av stipendiater

Når prosjektleder eller andre prosjektdeltakere er veileder for stipendiater som finansieres av prosjektet, kan kostnader til faglig veiledning av disse stipendiatene føres som prosjektkostnader. Kostnader til veiledning skal baseres på veileders timesats/årsverkskost og føres sammen med annen forskertid veileder har i prosjektet.

Når forskningsopphold inngår i søknaden

Dere skal budsjettere kostnader til forskningsopphold i utlandet (utenlandsopphold) eller gjesteforskeropphold for utenlandske forskere i Norge (gjesteforskerstipend) etter egne satser. Disse skal dere føre under Andre driftskostnader i Kostnadsplan i søknadskjema. Disse satsene angir også beregningsgrunnlaget for finansiering fra Forskningsrådet. Faktiske kostnader knyttet til forskningsopphold skal dokumenteres i sluttregnskapet.