Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv
Last ned utlysningen
Viktige datoer
29. jun 2020
Åpen for søknad
02. sep 2020
Søknadsfrist
01. jan 2021
Tidligste tillatte prosjektstart
01. jun 2021
Seneste tillatte prosjektstart
Prosjekter som ikke er startet opp innen denne datoen kan miste eventuell innvilget støtte.
31. mai 2025
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Formål
Formålet med søknadstypen er å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer. Prosjektene skal stimulere og støtte samarbeid mellom forskningsmiljøer og aktører utenfor forskningssektoren som representerer samfunnets og/eller næringslivets behov for kunnskap og forskningskompetanse.
Om utlysningen
Denne utlysningen er en fellesutlysning hvor flere av Forskningsrådets programmer deltar. Samlet lyses det ut anslagsvis 1,3 milliarder kroner til både grunnleggende og anvendt forskning. Temaene omtales separat i utlysningen. Du velger selv det temaet du ønsker å søke på i søknadsskjemaet. Vi gjør oppmerksom på at der søker åpenbart har valgt feil vil Forskningsrådet kunne flytte søknader på tvers av temaområdene, men da i samråd med søker.
I teksten for det enkelte temaet vil vi opplyse om hvorvidt det tildeles statsstøtte eller ikke.
Før du søker må du gjøre deg kjent med veiledningen som vil besvare flere spørsmål relatert til søknadstypen.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Godkjente norske forskningsorganisasjoner i forpliktende samarbeid med relevante aktører i offentlig sektor, frivillige organisasjoner, næringsliv og/eller andre private organisasjoner.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet. Søknaden skal være strategisk forankret hos prosjektansvarlig.
Krav til prosjektleder
Du må ha godkjent doktorgrad eller tilsvarende før søknadsfristen. Har du ikke godkjent doktorgrad, men førstestillingskompetanse eller ansettelse som forsker 1, forsker 2 eller seniorforsker, kan du også søke.
Prosjektleder kan ikke være både prosjektleder og administrativt ansvarlig for prosjektet.
Krav til samarbeidspartnere
- Prosjektet skal gjennomføres av en eller flere forskningsorganisasjoner i forpliktende samarbeid med relevante aktører i offentlig sektor, frivillige organisasjoner, norsk næringsliv og/eller andre private organisasjoner.
- Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne.
- Alle samarbeidspartnere skal bidra aktivt i planlegging, oppfølging og spredning av resultater fra prosjektet og sikre at ny kunnskap tas i bruk.
- Prosjektet skal ha to eller flere samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner.
- Søknaden skal beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kommer større brukergrupper til nytte. Prosjektet skal ikke være oppdragsforskning for enkeltbedrifter.
- Prosjektene skal ha en styringsgruppe eller en referansegruppe med representasjon fra samarbeidspartnerne.
- Temaet spesifiserer et minimumskrav for hvor stor andel av prosjektbudsjettet samarbeidspartnernes kostnader samlet skal utgjøre.
- Utenlandske foretak kan delta som samarbeidspartnere i prosjektet, men disse kostnadene skal ikke føres inn i budsjettabellene, og teller ikke inn i minimumskravet.
- I teksten til det enkelte tema spesifiserer vi hvorvidt samarbeidspartnerne kan få dekket sine kostnader i prosjektet gjennom Forskningsrådets bevilgning, eller om de må finansiere egne kostnader.
En og samme aktør kan ikke inneha to roller i prosjektet. Det betyr at en underleverandør til prosjektet ikke samtidig kan være prosjektansvarlig eller samarbeidspartner i prosjektet.
Hva kan du søke om støtte til?
Omfang av støtte
- Minstebeløpet du kan søke om er 4 mill. kroner.
- Du kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Du finner detaljert og viktig informasjon på Forskningsrådets nettsider om hva budsjettet skal inneholde.
- Innenfor temaer der det tillates statsstøtte til foretak, vil statsstøtteregelverket sette begrensninger.
- Kostnader hos samarbeidspartnere skal føres inn i budsjettabellene på lik linje med kostnader hos prosjektansvarlig.
- Eventuelle kostnader hos samarbeidende utenlandske foretak skal ikke tas med i budsjettabellene. Du får ikke støtte til å dekke kostnader hos utenlandske foretak. Kostnadene må imidlertid tallfestes og beskrives godt i søknaden.
- Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det allerede foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan midler til forskningsopphold i utlandet inngå i søknaden. Forskningsrådet har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan prosjektleder også søke om støtte til utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet dersom disse planene legges senere i prosjektperioden.
Forutsetninger for støtte
Forskningsrådets finansiering skal kun skal gå til forskningsorganisasjonenes ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning. Vi forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom den økonomiske og ikke-økonomiske aktiviteten til forskningsorganisasjonene er på plass.
Eventuell støtte til foretak utgjør statsstøtte. Med foretak menes i denne sammenheng enhver aktør som driver økonomisk aktivitet ved å tilby varer og/eller tjenester i et marked. Dersom et foretak skal få dekket deler av sine prosjektkostnader som samarbeidspartner i prosjektet, må dette skje i henhold til Gruppeunntaksforordningens art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014).
Statsstøtteregelverket setter klare begrensninger i støttegraden til disse foretakene avhengig av foretakets størrelse samt type aktivitet som utføres. Dersom søknaden innvilges vil det bli avkrevd ytterligere informasjon om både prosjektet og samarbeidspartnerne for å sikre at prosjektet opererer i tråd med regelverket.
Det forutsettes at forskningen gjennomføres i faktisk samarbeid slik dette er definert i statsstøtteregelverket:
"Samarbeid mellom minst to uavhengige parter for å utveksle kunnskap eller teknologi eller for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling, der partene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. En eller flere parter kan bære alle kostnadene for prosjektet og dermed frita andre parter for finansiell risiko. Oppdragsforskning og yting av forskningstjenester anses ikke som en form for samarbeid."
Dersom prosjektet blir tildelt midler skal prosjektansvarlig etablere samarbeidsavtaler med alle samarbeidspartnerne i prosjektet, både norske og utenlandske. Samarbeidsavtalene skal regulere gjensidige rettigheter og plikter og sikre forskningens integritet og uavhengighet. Samarbeidsavtalen skal sikre at ingen samarbeidende foretak mottar indirekte støtte fra forskningsorganisasjonen som er prosjektansvarlig eller samarbeidspartner. Samarbeidsavtalen skal derfor inneholde vilkår som sikrer at ESAs retningslinjer for offentlig støtte til FoUoI pkt. 28 er overholdt.
"Where collaboration projects are carried out jointly by undertakings and research organisations or research infrastructures, the Authority considers that no indirect State aid is awarded to the participating undertakings through those entities due to favorable conditions of the collaboration if one of the following conditions is fulfilled:
b) the results of the collaboration which do not give rise to IPR may be widely disseminated and any IPR resulting from the activities of research organisations or research infrastructures are fully allocated to those entities; or
c) any IPR resulting from the project, as well as related access rights are allocated to the different collaboration partners in a manner which adequately reflects their work packages, contributions and respective interests; or
d) the research organisations or research infrastructures receive compensation equivalent to the market price for the IPR which result from their activities and are assigned to the participating undertakings, or to which participating undertakings are allocated access rights. The absolute amount of the value of any contribution, both financial and non-financial, of the participating undertakings to the costs of the research organisations or research infrastructures' activities that resulted in the IPR concerned, may be deducted from that compensation."
Forskningsrådets forutsetninger for bevilgning og utbetaling av støtte for første år og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
Dersom søknaden innvilges er det krav om årlig prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte prosjektkostnader og finansieringen av disse.
Forskningsartikler og forskningsdata
Prosjektansvarlig FoU-organisasjon avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som oppstår i prosjektet. Prosjektansvarlig oppgir dette i forbindelse med revidering av søknad.
Om medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker
For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Temaene i denne utlysningen er gruppert i nedenstående temaområder. Temaene inneholder krav og føringer som vektlegges spesielt.
Antimikrobiell resistens
Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til samarbeid om diagnostikk, overvåkningsstrategier og smitteverntiltak på tvers av folkehelse, dyrehelse, matproduksjon og det ytre miljø for å forstå, håndtere og forebygge utvikling og spredning av antimikrobiell resistens i et én helse-perspektiv. Søknadene må være forankret i minst to sektorer for å oppfylle én helse- perspektivet.
Antimikrobiell resistens er en global helsetrussel som flytter seg over landegrenser gjennom handel, mat, mennesker, dyr og miljø og som krever en samlet innsats på tvers av fag, sektorer og teknologier for å løse kunnskapsutfordringene. Dette temaet er forankret i Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens (2015-2020) (pdf).
Forskningsrådet vil etterstrebe god spredning i tematikk i porteføljen av prosjekter som det investeres i.
Vi prioriterer:
- søknader som har samarbeid med flere sektorer (human helse, dyrehelse, matproduksjon og/eller det ytre miljø)
- tverrfaglige søknader
- søknader som benytter bioteknologi og muliggjørende teknologier
- søknader som utvikler kunnskap om patogene bakterier som står oppført på WHOs prioriteringsliste
- søknader som har internasjonalt forskningssamarbeid og posisjonerer seg mot internasjonale midler
- søknader som har en god plan for involvering og samarbeid med relevante samfunnsaktører
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 10 prosent av totalkostnadene i prosjektet.
- Forskningsrådet kan bidra med å dekke kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. For foretak vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater. Helseforetak regnes som forskningsorganisasjon.
Anbefalt budsjettramme per prosjekt er 8-16 millioner kroner.
BEDREHELSE programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
BIOTEK2021 programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
BIONÆR programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Kontaktpersoner
Arealer under press
Arealer under press - konsekvenser og løsninger for naturmangfold, klima, energi, jord- og skogbruk
Ifølge FNs vitenskapspaneler for natur og klima (IPBES og IPCC) er oppstykking av landarealer, endringer i arealbruk og intensivert bruk de viktigste globale årsakene til tap av natur og naturgoder på kloden. Viktige drivere er behov for produksjon av mat og fiber, og infrastruktur til energiproduksjon og transport. I tillegg bidrar klimaendringer i økende grad til endringer i artssammensetning og press på økosystemer.
Vi må ivareta naturens evne til å levere fornybare ressurser og naturgoder. Press og knapphet på arealer og ressurser skaper utfordringer for forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig. Samtidig krever overgangen til lavutslippssamfunnet satsing på fornybar energi og nye løsninger i jord- og skogbruk. Dette illustreres av økt konfliktnivå knyttet til arealendringer som omfatter klima, miljø, energi, landbruk og urbanisering, både nasjonalt og internasjonalt.
Målet for dette temaet er å gi nytt tverrfaglig, sektorovergripende kunnskapsgrunnlag og innovative løsninger for bærekraftig bruk og forvaltning av arealene i Norge, der miljø- og klimahensyn prioriteres.
Vi har behov for ny kunnskap og løsninger som kan implementeres raskt og/eller skaleres opp. Det åpnes for prosjekter med nyskapende problemstillinger og løsningsalternativer. Vi åpner for variasjon i prosjektstørrelse og varighet, avhengig av bredde, kompleksitet og hvilke problemstillinger prosjektsøknaden tar opp.
Dette temaet er primært rettet mot landbasert forskning inkludert ferskvann, men søknader kan inneha marine elementer hvis det er relevant for prosjektet.
Søknaden må svare på en eller flere av følgende tematiske prioriteringer:
- et bedre kunnskapsgrunnlag for å avveie ulike samfunnshensyn og treffe beslutninger som både muliggjør bærekraftig arealbruk og ivaretar naturmangfold i overgangen til et lavutslippssamfunn
- effekter av arealbruk og konsekvenser for klima og naturmangfold
- innovative arealbruksløsninger som ivaretar naturmangfold og klimahensyn
Føringer:
- Vi stiller krav om at søknaden skal inneholde en kommunikasjonsplan som demonstrerer hvordan resultatene skal komme til nytte.
Det vil bli lagt vekt på å få en balansert prosjektportefølje som dekker bredden i utlysningen og som har prosjekter av ulik størrelse og varighet.
Økte bevilgninger fra Klima- og miljødepartementet i forbindelse med Regjeringens tredje krisepakke (Prop. 127 S (2019-2020)
Forskningsrådet styrker sine utlysninger i 2020 med 75 millioner kroner til prosjekter som fremmer forskningsdrevet innovasjon på lavutslippsløsninger og/eller forskning på næringsutvikling av nye løsninger og teknologi som reduserer utslipp av klimagasser samtidig som naturmangfold ivaretas. Prosjekter under dette temaet kan være relevant for å ivareta formålet med denne ekstrabevilgningen.
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 10% av totalkostnadene i prosjektet.
- Dette temaet vil kunne bidra til å dekke kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. For foretak vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater.
Kontaktpersoner
Demokrati, styring og fornyelse
Planforskning, Innovasjon i kommunesektoren, Kommune- og regionreformene, Samfunnssikkerhet og digitalisering
Forskningen skal bidra til å utvikle det kunnskapsgrunnlaget som må ligge til grunn for planlegging av en bærekraftig samfunnsutvikling etter plan- og bygningsloven. Prosjekter som kan bidra til å belyse betydningen av de juridiske virkemidlene i plandelen av loven er særlig etterspurt. Forskningen skal belyse og gi økt forståelse for hvordan ulike samfunnsinteresser, sektorlover og markedsmekanismer virker sammen og brytes mot hverandre, og hvordan de påvirker den fysiske planleggingen. Effektivitet og gjennomføringskraft i planleggingen er essensielt. Forskningen skal bidra til kunnskap som kan brukes av politikere, forvaltningen og andre samfunnsaktører.
Forskningen skal videre bidra til å bygge sterke fagmiljøer og styrke forskerutdanningen med varig og bred kompetanse av høy kvalitet. Den skal bygge videre på kunnskapen som er utviklet gjennom EVAPLAN-prosjektet som ble finansiert gjennom DEMOS og annen aktuell planforskning. Det er et mål at forskningen skal bidra til å styrke utdanningstilbudene og institusjonene innenfor planfeltet og at relevante utdanningsinstitusjoner involveres.
Vi ønsker prosjekter innenfor fire hovedtemaer. Det åpnes for at søkere kan foreslå ytterligere undertemaer som er relevante innenfor bredden av planfeltet. Det er ingen rangering mellom hovedtemaene eller underpunktene.
Plan- og bygningsloven - utvikling og bruk av det juridiske mulighetsrommet i loven og behov for nye virkemidler
- Juridiske virkemidler knyttet til plannivåene, arealformål, hensynssoner, planbestemmelser og retningslinjer
- Samspillet mellom virkemidler på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå
- Forutsetninger for transformasjon og fortetting med kvalitet. Samspill mellom og utvikling av virkemidler
- Plan- og bygningsloven som samordningslov og forholdet til relevante sektorlover
- Digitaliseringens påvirkning av viktige hensyn i plan- og bygningsloven og lovens påvirkning på mulighetene for digitalisering av planleggingen
Plan og marked - effektivitet og gjennomføringskraft i planleggingen
- Samspill mellom kommune og marked, næringsliv, eierinteresser og ulike samfunnsinteresser
- Forholdet mellom samfunnsplanleggingen,den fysiske planleggingen og den økonomiske planleggingen - konsekvenser på kort og lang sikt
- Samspill mellom kommunen og ulike aktører - betydningen av forhandlings- og avtalebaserte prosesser
- Betydningen av geodata, eiendomsinformasjon og digitale verktøy i planleggingen
FNs bærekraftsmål - planleggingens rolle i å bidra til oppfølging av relevante mål
- Hvordan miljø- og klimamessige, økonomiske og sosiale hensyn kan vektlegges og forenes
- Innovative måter å implementere bærekraftmålene på gjennom planlegging
- Kunnskapsgrunnlagets betydning for indikatorutvikling og måloppnåelse
Planleggingens kompetansegrunnlag - forhold som påvirker samfunns- og arealplanleggingen og krav til kompetanse hos ulike aktører
- Kompetanse- og kapasitetssituasjonen i offentlig sektor og i privat sektor, innenfor planlegging, kart og geodata
- Utvikling av relevant offentlig kompetanse i planlegging gjennom innovasjon, eksterne aktører eller samarbeidsordninger
- Digitaliseringens og automatiseringens betydning for kompetanseutvikling innenfor plan- og geodatafeltet
Vi forventer at søknadene inkluderer relevante nasjonale, nordiske og/eller andre internasjonale samarbeidspartnere fra forskningssektoren.
Vi prioriterer:
- Prosjekter som bidrar til å styrke utdanningstilbudene og institusjonene innenfor planfeltet og som involverer relevante utdanningsinstitusjoner
- Prosjekter som har doktorgradsstipendiater
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 20% av totalkostnadene i prosjektet.
- Vi kan bidra til å dekke kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. For foretak vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater.
- Det kan søkes maksimalt 10 millioner kroner fra Forskningsrådet.
DEMOS programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Kontaktpersoner
Forskningen skal belyse og gi økt forståelse for innovasjonsarbeid i kommuner og fylkeskommuner. Prosjektene skal fokusere på konkrete utfordringer og behov som kommer med innovasjonsarbeidet i kommuner og være tydelig forankret i erfaringer og utfordringer hos de kommunale partnerne i prosjektet.
Forskningen skal bidra til kunnskap som kan brukes av kommunene i deres innovasjonsarbeid og av politikere, sentralforvaltningen og andre samfunnsaktører. Forskningen skal videre bidra til å bygge sterke fagmiljøer og styrke forskerutdanningen med varig og bred kompetanse.
Vi ønsker prosjekter som utvikler kunnskap og bygger forskningskompetanse om innovasjonsprosesser i kommuner, realisering og verdiskaping av innovasjoner i kommuner og spredning av innovasjoner mellom kommuner. Se beskrivelse av de tre temaområdene nedenfor. Det vil være relevant å se på aktører, roller, kompetanseutfordringer og barrierer og drivere knyttet til disse tre temaområdene. Prosjektene skal som et minimum inkludere problemstillinger knyttet til ett av de tre temaområdene, men vi ønsker fortrinnsvis at flere av temaene inngår.
Innovasjonsprosesser i kommuner
Vi ønsker kunnskap og forskningskompetanse om innovasjonsprosesser i kommunene, fra innovasjonside til funnene tas i bruk og man henter ut gevinster, samt de underliggende elementene i denne prosessen. Relevante problemstillinger kan være knyttet til hvordan man gjennomfører hele prosessen på en best mulig måte, hvilke aktører og hvordan ulike aktører involveres, ledelseskompetanse, prosjektstyringskompetanse, innovasjonskompetanse og hvilke barrierer og drivere som avgjør om kommunen lykkes i sine innovasjonsprosesser.
Realisering av innovasjoner og gevinster
Vi ønsker kunnskap og forskningskompetanse om hvordan kommuner kan hente ut gevinster fra innovasjonsarbeid. Dette handler om hvordan kommunene får tatt i bruk ny kunnskap og nye løsninger. Det finnes mange gode verktøy for gjennomføring av prosjekter og realisering av gevinster i kommunene, men få av disse er tilpasset innovasjonsprosjekter. Relevante problemstillinger kan være knyttet til hvordan kommuner jobber med å realisere gevinster, hvordan de bruker relevante prosjekt- og innovasjonsverktøy, hvordan ulike aktører involveres, roller og ledelse i kommunen, forankring og hvem som har eierskap til innovasjoner og nye løsninger.
Prosjektene oppfordres til å komme med forslag til hvordan kommunene kan sikre at en større del av gevinstene fra innovasjonsprosjekter realiseres.
Spredning av innovasjoner
Vi ønsker kunnskap og forskningskompetanse om hvordan innovasjoner effektivt kan skaleres og spres mellom kommuner. Det kan være krevende for kommuner som gjennomfører et innovasjonsprosjekt å samtidig bruke ressurser på å sikre at også andre kommuner skal få nytte av innovasjonen. Det er også krevende for kommuner som vil gjenbruke andres innovasjoner å finne disse og få hjelp til å realisere tilsvarende gevinster i sin kommune. Det er trolig et stort uforløst potensial for spredning og deling av nye, innovative løsninger. Relevante problemstillinger kan være knyttet til hvilke metoder for spredning som kan gi stor effekt, hvordan kommunens kompetanse og læringsevne kan øke grad av spredning, barrierer og drivere for spredning, spreder- og mottakerrollen, og hvilken rolle digitale løsninger eventuelt kan spille.
Vi prioriterer:
- prosjekter med flere forskningsorganisasjoner som partnere
- prosjekter med fire eller flere kommuner/fylkeskommuner som samarbeidspartnere
- prosjekter med konkrete aktiviteter for formidling og spredning til kommuner utover de som deltar i prosjektet
- prosjekter med konkrete planer om dialog med kommuner som ikke er en del av partnerskapet
- prosjekter som har doktorgradsstipendiater
- prosjekter som har internasjonalt samarbeid
- prosjekter som bidrar til å styrke relevante utdanninger
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 20% av totalkostnadene i prosjektet.
- Dette temaet vil kunne bidra til å dekke kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. For foretak vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater.
- Prosjektene skal ha en styringsgruppe med representanter fra samarbeidspartnerne
- Prosjektet skal ha en referansegruppe fra andre kommuner for deling av kunnskap og dialog underveis.
Dere kan søke om minimum 7 millioner og maksimum 16 millioner kroner. Vi ser for oss prosjekter som søker mellom 7 og 9 millioner kroner.
I perioden 2014–2020 har det blitt gjennomført en kommune- og regionreform. Til sammen 119 kommuner har blitt til 47 nye kommuner, og 19 fylker har blitt til 11. Det har skjedd relativt store endringer i struktur og oppgavefordeling som følge av reformprosessene, blant annet ved at oppgaver er overført til både kommuner og fylkeskommuner. Det er behov for kunnskap om hvilke overordnede effekter reformene har hatt på lokal og regional forvaltningsstruktur og system. Det vil også være interessant å studere nærmere både generalistkommunesystemet i seg selv, og om og hvordan reformene eventuelt har påvirket dette.
Vi ønsker prosjektforslag som ser på de følgende to tematiske prioriteringene:
- overordnede effekter av kommune- og regionreformene
- generalistkommunesystemet
Effekter på hovedmålene med reformene på enkeltkommuner og fylkeskommuner vil måles på et senere tidspunkt på grunnlag av tidligere gjennomførte nullpunktsmålinger. Kommuneloven skal evalueres i en egen prosess.
Overordnede effekter av kommune- og regionreformene på
- organisering og lokalisering av tjenester, demokrati og samarbeid
- ansvarsfordeling og forholdet mellom lokalt og regionalt nivå og nivåenes rolle
- forholdet mellom byer, senterkommuner og omlandet rundt
- forholdet mellom fylkeskommuner og mellom fylkeskommunen og fylkesmannsembetene, særlig når det gjelder samfunnsutviklingsrollen
Eksempler på relevante problemstillinger:
- I hvilken grad endrer tjenestestrukturen seg som følge av sammenslåinger, og hvordan? Hvordan bruker nye sammenslåtte kommuner ny kommunelov i møte med utfordringene ved å bli større geografisk – dvs. i hvilken grad de "sprer" de fysisk lokalisering og benytter seg av fjernmøter (digitalisering) og kommunedelsutvalg?
- Hvordan har strukturreformene påvirket samarbeidsstrukturene mellom kommuner? Hvilke samarbeidsstrukturer er oppløst, hvilke nye er inngått og hvilke samarbeidsformer benyttes? Her er det også interessant å se på hvordan de nye modellene for samarbeid i kommuneloven blir tatt i bruk og fungerer.
- Hvordan har sammenslåingene påvirket rollene til og forholdet mellom lokalt og regionalt nivå?
- Hvordan har regionreformen påvirket forholdet mellom fylkeskommunene?
- Har reformene påvirket forholdet mellom fylkesmannsembetene og fylkeskommunene? Har den påvirket andre deler av regional stat?
- Hvordan har maktforholdene mellom senterkommuner, byer og omlandet rundt blitt påvirket av strukturendringene?
- Er det variasjoner i erfaringer og effekter mellom forskjellige deler av landet og mellom forskjellige typer kommuner, for eksempel når det gjelder sentralitet?
Generalistkommunesystemet
Generalistkommunesystemet ligger til grunn for reformene som er gjennomført. Det innebærer at alle kommuner skal være en del av det nasjonale styringssystemet, og at alle
kommuner hver for seg skal kunne fungere som generalistkommune. Det innebærer også at alle kommuner er pålagt de samme oppgavene gjennom lov, det samme finansieringssystemet gjelder for alle og lovgivingen gir de samme rammene for organisering og styring av kommunene (jf. Meld. St. 12 2011-12, s. 22).
Fylkesmennenes tilrådninger i kommunereformperioden viste at mange kommuner har utfordringer med å oppfylle generalistkommuneprinsippet på egen hånd. Det vil derfor være interessant å se nærmere på effekten reformene har hatt på kommunesystemet. Det kan her være aktuelt å se nærmere på hvilke kompenserende tiltak som benyttes for å løse generalistkommuneansvaret (kjøp fra private, samarbeid, etc.) og å få mer kunnskap om hvordan systemet fungerer i praksis og hvordan det har utviklet seg over tid.
Det skal bevilges ett Kompetanse- og samarbeidsprosjekt som dekker begge de to tematiske prioriteringene og som har en budsjettramme på inntil 14 millioner kroner.
Det vil telle positivt om prosjektet:
- har nasjonalt og internasjonalt samarbeid
- har et tverrfaglig prosjektteam
- inkluderer et doktorgradsstipend
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 10% av totalkostnadene i prosjektet.
- Vi kan bidra til å dekke kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. For foretak vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater.
DEMOS programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Kontaktpersoner
Midlene skal gå til prosjekter som møter samfunnets behov for økt kunnskap og innovasjon innenfor samfunnssikkerhet. Forskningen skal spesielt se på de utfordringer og problemstillinger som digitaliseringen medfører, og de muligheter som ligger i å videreutvikle og anvende kunnskap om IKT og digital sikkerhet i arbeidet med samfunnssikkerhet.
Samfunnssikkerhet handler om samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere forventede og uventede hendelser som rammer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av epidemier, naturfenomener, ulykker, terrorhandlinger og kriminalitet. Globalisering, klimaendringer, befolkningsvekst, økt kompleksitet og avhengighet av digitale systemer bidrar til at hensynet til samfunnssikkerhet stadig møter nye utfordringer.
Samfunnssikkerhetsarbeidet er preget av et ønske om å redusere sårbarhet og bygge robuste og tilpasningsdyktige systemer og funksjoner på ulike nivåer i samfunnet. Samfunnsfunksjonene er avhengig av at samspill mellom menneske, teknologi og organisasjoner fungerer på alle nivå. Digitaliseringen har ført til at stadig flere viktige samfunnsfunksjoner er avhengige av IKT og at utfordringer innenfor samfunnssikkerhet må møtes med kunnskap om digital sikkerhet i konvergens med andre former for sikkerhet og samhørighet. Dette krever tverrfaglig samarbeid mellom forskjellige fagdisipliner og sluttbrukere for å utvikle gode løsninger for å forhindre uønskede hendelser, men også for å se muligheter for nytenking og innovasjon gjennom kriser som skulle inntreffe.
Samarbeid med relevante samfunnsaktører skal sikre at kunnskapen, kompetansen og løsninger som utvikles i prosjektet treffer behovene i samfunnet og at kunnskap og løsninger skal komme til anvendelse som er til nytte for individer, organisasjoner og samfunn.
Vi prioriterer:
- prosjekter med internasjonalt samarbeid
- prosjekter med rekrutteringsstillinger
- prosjekter som bygger på et reelt samarbeid mellom partnere og sluttbruker
- prosjekter som integrerer eller bygger på resultater fra nasjonale og internasjonale prosjekter
- prosjekter som bidrar til policyutvikling og adresserer FNs bærekraftsmål og Sendai-rammeverket
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 20% av totalkostnadene i prosjektet.
- Vi kan bidra til å dekke kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. For foretak vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater.
Vi ser for oss fireårige prosjekter som søker mellom 20 og 25 millioner kroner.
Energi, transport og lavutslipp
Energipolitikk, økonomi og bærekraft
Dette temaområdet gjelder forskning innenfor temaet "Energipolitikk, økonomi og bærekraft" slik det er definert i programplanen til ENERGIX. Vi ønsker prosjekter som vil bidra til langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet og til å akselerere omstillingen til nullutslippssamfunnet. Visjonen om et nullutslippssamfunn innebærer at menneskeskapte klimagassutslipp blir netto null slik at klima, miljø og økosystemer stabiliseres.
Vi lyser ut midler innenfor følgende temaer:
- Politikk og økonomi, inkludert virkemidler for å gjennomføre omstillingen til nullutslippssamfunnet
- Innovasjonsteori og spredning av teknologier
- Bærekraft og ressurseffektivitet
- Samfunn og adferd
Avgrensning for utlysningen:
Vi åpner ikke for søknader som faller innenfor temaet "Arealer under press – konsekvenser og løsninger for naturmangfold, klima, energi, jord- og skogbruk". "Arealer under press" er et eget temaområde i denne utlysningen, hvor det lyses ut 150 millioner (se temaområde "Arealer under press" over).
Prosjekter som har som formål å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse for å styrke norske næringsaktørers konkurransekraft og verdiskaping, herunder teknologiutviklingsprosjekter, kan søke utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet under temaområdet "Energi, transport og lavutslipp". Den utlysningen er åpen for alle temaer i ENERGIX sin programplan. Vi gjør oppmerksom på at alle som kan oppnå kravet om 20 prosent kontantfinansiering fra samarbeidspartnerne kan søke utlysningen, som for 2020 er på 120-160 millioner.
Ta kontakt med oss dersom du er i tvil om hvilket tema eller hvilken utlysning du skal søke på.
Vi prioriterer:
- prosjekter som bidrar med kunnskap og/eller løsninger som akselererer omstillingen til nullutslippssamfunnet
- prosjekter der offentlig sektor og forvaltningen er de viktigste brukerne av resultatene, og der disse bidrar vesentlig til medvirkningskravet. Andre prosjekter henvises til utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet
- tverrfaglig prosjekter
- prosjekter med bred involvering av relevante aktører som samarbeidspartnere. Dersom det kan begrunnes at det vil være uheldig for prosjektet at enkelte sentrale aktører deltar i konsortiet, for eksempel hvis dette kan påvirke troverdigheten til resultatene, vil ikke det at disse ikke er med som partnere trekke ned i vurderingen.
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 10% av totalkostnadene i prosjektet.
- Dette temaet tildeler ikke statsstøtte. Samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner må finansiere sine egne kostnader i prosjektet.
- Eventuell kontantfinansiering fra samarbeidspartnerne kan inkluderes i prosjektbudsjettet dersom dette er ønskelig, men teller ikke som del av kravet om 10% medvirkning.
ENERGIX programplan og vedlegg
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Kontaktpersoner
Global utvikling og internasjonale relasjoner
Helse, velferd og næringssamarbeid i Barentsregionen
Støtten fordeles som følger:
- 15 millioner er øremerket grensekryssende helse og velferdssamarbeid
- 15 millioner er øremerket grensekryssende næringssamarbeid
Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til å fremme utvikling og samarbeid innenfor helse- og velferdssektoren og til prosjekter som fremmer grensekryssende næringsutvikling og -samarbeid i nord.
Vi søker prosjekter som er med på å fornye, revitalisere, utvikle og engasjere lokalsamfunn bredt og på tvers av grenser for å skape gode bo- og levekår og bidra til økt næringsaktivitet.
Strategiske føringer:
Midler til denne utlysningen er øremerket Nordområdene/Barentsregionen og er forankret i Scientific and thematic priorities for the High North Russia and Eastern Europe, kapittel 3.1 C "Social and economic development, business activity", og programplanen for UTENRIKS, kap. 5.2.3 "Economic growth, technology and development models".
Vi prioriterer:
- prosjekter som omfatter internasjonalt samarbeid i Barentsregionen
- anvendt forskning med høy grad av brukermedvirkning
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet bidrag fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 20% av totalkostnadene i prosjektet.
- Forskningsrådet kan bidra til å dekke kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. For foretak vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater.
UTENRIKS programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Kontaktpersoner
Hav
Havbruksforskning, Maritim forskning, Marin forskning
Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til langsiktig og bærekraftig utvikling av havbruksnæringen.
Vi lyser ut midler innenfor fem forskningsområder i programplanen for HAVBRUK. Under hver av de tematiske prioriteringene er det anslått hvor mange prosjekter som forventes innvilget dersom de vurderes å ha god kvalitet, men porteføljestyret vil kunne fravike denne fordelingen.
Samfunnsperspektiver, forvaltning og marked
Bakgrunnen for dette temaet er utviklingen vi har sett de siste årene med bruk av nye produksjons¬systemer som landbasert matfiskproduksjon, flytende lukkede og semilukkede oppdrettsanlegg og anlegg som gjør det mulig å utnytte lokaliteter som er mer utsatt for vær og vind. Nye driftsformer stiller andre krav til organisering, kompetanse og arealbruk, og kan ha konsekvenser for sameksistens med andre brukere. Endringer i lokalisering og driftsform stiller også nye krav til regelverket og forvaltningen. Å belyse problemstillinger knyttet til dette er viktig for at næringen skal kunne utvikle seg videre og at andre samfunnsinteresser ivaretas. Vi lyser derfor ut midler til forskning på samfunnsvitenskapelige problemstillinger knyttet til økt bruk av nye konsepter for oppdrettsproduksjon.
Det forventes innvilget én søknad innenfor dette temaet.
Fiskehelse og fiskevelferd – Lakselus og skottelus
Både laksens og lakselusas genom er sekvensert og man har kommet langt i å kartlegge egenskaper relatert til genomene. Utnyttelse av denne kunnskapen til løsninger vil trolig kreve langsiktig og grunnleggende innsats for å forstå mekanismene for hvordan parasitten gjenkjenner laksen og hvorfor laksen lar seg gjenkjenne og utnytte.
Under dette temaet vil det gis støtte til prosjekter som utvikler og utnytter kunnskap om molekylære mekanismer for lus/vert-interaksjonen. Temaet inkluderer også prosjekter som utnytter laksens genetiske variasjon til seleksjon for motstandsdyktighet mot lus. Det kan også være interessant å inkludere skottelus som er generalist i sitt vertsvalg, både fordi skottelus er et økende problem i seg selv og fordi kunnskap om hvilke mekanismer som er ulike mellom luseartene kan bidra til forståelsen av lakselusas vertsspesifisitet.
Temaet er koordinert med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), og vi ber om at søkere oppgir om de har søkt FHF sin strategiske satsing på lakselus.
Det forventes innvilget to til fire søknader innenfor dette temaet.
Produksjonsbiologi – Robust smolt
Dødeligheten er for høy i norsk oppdrettsnæring i dag, blant annet på grunn av en for stor samlet belastning på fisken i sjøfasen. En mer robust settefisk forventes å kunne bedre velferden og redusere dødeligheten i matfiskproduksjonen av laks og regnbueørret i Norge. Timing av smoltifisering og utsett er særlig avgjørende og komplisert for store grupper fisk. De siste årenes ønske om produksjon av større settefisk har utfordret "etablerte sannheter" knyttet til smoltifisering og til at større settefisk ikke nødvendigvis er mer robuste. Vi lyser derfor ut midler til forskning for å øke forståelsen av prosessene rundt smoltifisering, sjøvannstoleranse og robusthet.
Det forventes innvilget én søknad innenfor dette temaet.
Havbruks- og foredlingsteknologi – Digitalisering
Utvikling og bruk av digitalisering representerer et stort potensial for sunn miljømessig vekst og økt verdiskaping i havbruksnæringen. Smarte algoritmer vil være nødvendig for å håndtere og utnytte de store datamengdene fra produksjons- og miljøparametere. Dette vil kunne gi bedre beslutningsgrunnlag på lokalitetsnivå, for bedriftene, for næringen generelt og for myndighetene. Digitaliseringen vil også gi forskerne bedre muligheter til å utnytte dataene fra næringen. Deling av data forutsetter at dataene er kompatible. Flere utfordringer er knyttet til standardisering av data og åpne vs. proprietære/lukka systemer. Store datamengder samles også inn om selskapenes produksjonsforhold som vil kunne gi gevinster for en samlet næring uten å gå på bekostning av konkurranseforhold mellom selskapene. Muligheter som ligger i økt digitalisering vil påvirke næringen de kommende årene. Vi lyser derfor ut midler til forskning som skal gi økt kunnskap om bruk av store datamengder og maskinlæring for økt produksjonskontroll.
Det forventes innvilget én søknad innenfor dette temaet.
Bærekraftige fôrråvarer
Tilgang på nye, bærekraftige fôrråvarer med et lavt klimaavtrykk som dekker fiskens ernæringsbehov er en av havbruksnæringens største utfordringer framover. Vi lyser ut midler til prosjekter som vil undersøke potensialet for storskala produksjon og/eller anvendelse av én eller flere nye protein- og/eller fettråvarer. Temaet åpner for alle typer råvarer, men råvaren må ha potensial til å bidra med en betydelig andel av fiskens behov for protein og/eller fett. Studier av fôrråvarenes fysiske og ernæringsmessige egnethet bør inngå i prosjektene der anvendelse i fôr studeres. Temaet er åpent for fôrråvarer både til etablerte og nye oppdrettsarter. Undersøkelser av miljø- og klimaaspekter ved fôrråvarene vil bli vektlagt i vurderingen av søknadene.
Det forventes innvilget to til fire søknader innenfor dette temaet.
Vi prioriterer:
- prosjekter med bred involvering av relevante aktører som samarbeidspartnere
- prosjekter som omfatter internasjonalt samarbeid
- prosjekter med rekrutteringsstillinger (ph.d. eller postdoktor)
- Prosjekter som viser hvordan ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) skal etterstrebes og som tydelig beskriver hvilke tiltak som skal gjøres for å sikre RRI (se RRI-rammeverket).
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 10% av totalkostnadene i prosjektet.
- Dette tema vil kunne bidra til å dekke kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. For foretak vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater.
- Prosjekter kan søke om maksimalt 12 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet og med en maksimal varighet på 4 år.
Midlene skal gå til prosjekter som gjennom samarbeid mellom industri og forskningsmiljø vil være med å utvikle kunnskap og bygge kompetanse som bidrar til økt konkuranseevne i den maritime næringen.
Vi lyser ut midler innenfor hele bredden av MAROFFs programplan. Programplanen har følgende temaområder:
- muligheter i havnæringene
- autonome og fjernstyrte fartøy
- digitalisering av maritim næring
- klima- og miljøvennlig maritim virksomhet
- sikkerhet til havs
- nordområdene
Vi prioriterer:
- prosjekter som tar for seg problemstillinger som er viktige for større deler av næringen og som krever at mange bedrifter og flere forskingsmiljø arbeider sammen
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som er norske maritime bedrifter (foretak) skal utgjøre minimum 10% av totalkostnadene i prosjektet.
- Samarbeidspartnere som er norske bedrifter, kan få støtte til å dekke en andel av de kostnader som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. Andelen vil være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater. Samarbeidspartnere fra offentlig sektor, vil ikke få dekket noen andel av sine kostander, men må finansiere sine egne kostnader i prosjektet.
MAROFF programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Kontaktperson
Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til langsiktig og bærekraftig utnyttelse og forvaltning av viltlevende marine ressurser. Midlene skal gå til forskning som svarer på forskningsbehov slik de er beskrevet i temaområdene 4.3. Bærekraftig høsting og verdiskaping (VERDISKAPING) og 4.4. Forvaltning og samfunnsperspektiver (SAMFUNN) i MARINFORSK sin programplan.
Midlene fordeles som følger:
- Anslagsvis 25 millioner øremerkes forskningsbehovet "Utvikle teknologi og metoder for en mer effektiv og risikobasert ressurskontroll" under forskningstemaet "Overvåkingsmetodikk og ressurskontroll" (VERDISKAPING). Dette inkluderer blant annet forskning på utvikling og bruk av teknologi, metoder og verifiserbare data, sosioøkonomiske, juridiske og andre forhold som bidrar til en mer effektiv ressurskontroll.
Det forventes innvilget to til fire søknader innenfor dette temaet.
- Anslagsvis 35 millioner lyses ut til forskning innenfor andre forskningsbehov slik de er definert under de to temaområdene 4.3. Bærekraftig høsting og verdiskaping (VERDISKAPING) og 4.4. Forvaltning og samfunnsperspektiver (SAMFUNN) i MARINFORSK sin programplan.
Det forventes innvilget tre til fem søknader innenfor disse temaene.
Vi prioriterer
- prosjekter som omfatter internasjonalt samarbeid
- prosjekter med rekrutteringsstillinger (ph.d. eller postdoktor)
- prosjekter som gir tematisk og faglig bredde innenfor den utlyste tematikken
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 10% av totalkostnadene i prosjektet.
- Denne utlysningen vil kunne bidra til å dekke kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. For foretak vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater.
Prosjekter kan søke om maksimalt 12 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.
MARINFORSK programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Helse
Oral helse, multimorbiditet og pasientsikkerhet, Folkehelse, behandling og tjenester i kommunene, Kvinners helse og kjønnsperspektiver
Midlene skal gå til prosjekter innenfor oral helse, multimorbiditet og pasientsikkerhet.
Oral helse
Det er behov for å styrke forskning på diagnostiske og behandlingsmessige aspekter av oral helse. Det offentlige har behov for kunnskap om hva som er egnet behandling gitt den enkeltes generelle sykdoms- og livssituasjon, og om hvordan tjenestene best kan organiseres for å nå frem med tilbud til målgruppene. Det er behov for å utforske grenseflatene mellom odontologi, biologi og medisin og å styrke forståelsen av at oral helse er en del av den generelle helsen. For mer, se Regjeringens forsknings- og innovasjonsstrategi for tannhelsefeltet (2017-2027).
Multimorbiditet
Økende alder i befolkningen og forlenget levetid hos kronisk syke bidrar til at flere pasienter har mer enn én kronisk sykdom, såkalt multimorbiditet eller multisyke. Det er viktig å få bedre kunnskap om hvordan slike pasienters enkeltsykdommer skal behandles, og om hvordan de best behandles når man tar hensyn til at de har flere sykdommer som kan være samvirkende.
Pasientsikkerhet
Pasientene skal kunne stole på at diagnostikken, behandlingen og rehabiliteringen er god, treffsikker og trygg. Det skal være kvalitet og kontinuitet i hele forløpet når pasienten er avhengig av helsehjelp fra flere instanser, så som kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Uønskede hendelser og komplikasjoner skal forekomme sjelden, og må kunne fanges opp raskt hvis de forekommer. Det er behov for og viktig å få mer kunnskap om hvordan sikkerheten til pasienten er ivaretatt gjennom diagnostikk, behandling og rehabilitering og hvordan den kan forbedres gjennom hele pasientforløpet i og mellom de ulike tjenestenivåene. Kost-nytteanalyser av forebyggende tiltak og/eller relevante tiltakspakker i Pasientsikkerhetsprogrammet knyttet til diagnostikk, behandling og rehabilitering av pasienter kan være en del av prosjektet.
I tillegg til kravet om at søknaden må ha minst to samarbeidspartnere som representerer brukere, er det også et krav at sluttbrukere skal inkluderes . I søknaden ber vi dere beskrive hvordan samarbeidspartnere og eventuelle andre brukere som innbyggere, pårørende, pasienter eller frivillige organisasjoner er involvert i planlegging, gjennomføring og utnyttelse av resultatene.
En samarbeidende organisasjon som kan ha flere roller (godkjent norsk forskningsorganisasjon og aktør i offentlig sektor) må beskrive klart i prosjektbeskrivelsen hvilken rolle den skal ha i prosjektet. En og samme aktør kan ikke ha to ulike roller i samme prosjekt.
Vi legger vekt på at prosjektets forventede nytteverdi er begrunnet i brukernes behov og i dokumenterte kunnskapshull. Virkninger av forskningen på kort og/eller mellomlang sikt skal beskrives i søknaden. Potensialet for implementering i klinisk praksis skal beskrives.
Helseøkonomiske perspektiver skal ivaretas der det er relevant.
Vi forventer at søknadene har relevante nasjonale, nordiske og/eller andre internasjonale samarbeidspartnere fra forskningssektoren.
Vi prioriterer:
- søknader om pasientnære kliniske studier
- søknader som er tverrfaglige og inkluderer samfunnsvitenskapelig og/eller humanistisk forskning
- søknader som bruker eksisterende helse- og persondata (alle typer data uavhengig av innsamlingsmetode), der det er relevant
- søknader der samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner finansierer egen deltakelse i størst mulig grad
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 10 % av totalkostnadene i prosjektet.
- Forskningsrådet kan bidra til å dekke kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendig for gjennomføring av prosjektet. For foretak (næringsliv) vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater.
Anbefalt budsjettramme per prosjekt er 8–16 millioner kroner.
BEHANDLING programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Dette temaet omfatter programmene BEDREHELSE, BEHANDLING og HELSEVEL. Søknaden må være relevant for minst ett av programmene eller dekke temaer på tvers av to eller alle tre.
Midlene skal gå til prosjekter som kan bidra til å møte helse- og samfunnsutfordringer innenfor helsefremmende og forebyggende tiltak, behandling og/eller kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Søknaden må være forankret i kommunale kunnskapsbehov og tjenester, og minst en samarbeidspartner må være fra kommunal sektor. Fylkeskommunene er inkludert. Potensialet for overføring av resultater og kunnskap mellom kommuner eller kommuneklynger må beskrives.
I tillegg til kravet om at søknaden må ha minst to samarbeidspartnere som representerer brukere, er det et krav også å inkludere sluttbrukere. I søknaden ber vi dere beskrive hvordan samarbeidspartnere og eventuelle andre brukere, som innbyggere, pårørende, pasienter eller frivillige organisasjoner, er involvert i planlegging, gjennomføring og utnyttelse av resultatene.
En samarbeidende organisasjon som kan ha flere roller (godkjent norsk forskningsorganisasjon og aktør i offentlig sektor) må beskrive klart i prosjektbeskrivelsen hvilken rolle de skal ha i prosjektet. En og samme aktør kan ikke ha to roller i samme prosjekt.
Vi legger vekt på at prosjektets forventede nytteverdi er begrunnet i brukernes behov og i dokumenterte kunnskapshull. Virkninger av forskningen på kort eller mellomlang sikt skal beskrives i søknaden. Potensialet for implementering i kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid, behandling og/eller kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenester skal beskrives.
Helseøkonomiske perspektiver skal ivaretas der det er relevant.
Vi forventer at søknadene har relevante nasjonale, nordiske og/eller andre internasjonale samarbeidspartnere fra forskningssektoren.
Vi prioriterer:
- søknader som er tverrfaglige og inkluderer samfunnsvitenskapelig og/eller humanistisk forskning
- søknader som bruker eksisterende helse- og persondata (alle typer data uavhengig av innsamlingsmetode), der det er relevant
- søknader der samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner finansierer egen deltakelse i størst mulig grad
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 10 % av totalkostnadene i prosjektet.
- Forskningsrådet kan bidra til å dekke kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendig for gjennomføring av prosjektet. For foretak (næringsliv) vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater.
Anbefalt budsjettramme per prosjekt er 8–16 millioner kroner.
BEDREHELSE programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
BEHANDLING programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
HELSEVEL programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Temaet finansieres med akkumulerte midler fra KVINNEHELSE-satsingen og er supplert med mindre beløp fra programmene BEDREHELSE, BEHANDLING og HELSEVEL.
Midlene skal gå til forskning som følger opp forskningsambisjonene i regjeringspartienes seks løfter for bedre kvinnehelse. Vi etterspør:
- forskning som vil gi bedre kunnskap om årsaker til og tiltak mot uønskede forskjeller i helse- og tjenestetilbud mellom kvinner og menn i et livsløpsperspektiv
- forskning som vil gi bedre kunnskap om forebygging, diagnostikk, behandling og mestring av sykdommer som fører til langvarige sykemeldinger og uførhet blant kvinner
- forskning som vil gi bedre kunnskap om livssituasjonen til kvinner med stor omsorgsbyrde og om tiltak for å ivareta disse kvinnenes helse, livskvalitet og yrkesdeltakelse
I tillegg til kravet om at prosjektet må ha minst to samarbeidspartnere som representerer brukere, er det et krav også å inkludere sluttbrukere. I søknaden ber vi dere beskrive hvordan samarbeidspartnere og eventuelle andre brukere, som innbyggere, pårørende, pasienter eller frivillige organisasjoner, er involvert i planlegging, gjennomføring og utnyttelse av resultatene.
En samarbeidende organisasjon som kan ha flere roller (godkjent norsk forskningsorganisasjon og aktør i offentlig sektor) må beskrive klart i prosjektbeskrivelsen hvilken rolle de skal ha i prosjektet. En og samme aktør kan ikke ha to ulike roller i samme prosjekt.
Vi legger vekt på at prosjektets forventede nytteverdi er begrunnet i brukernes behov og i dokumenterte kunnskapshull. Virkninger av forskningen på kort eller mellomlang sikt skal beskrives i søknaden.
Helseøkonomiske perspektiver skal ivaretas der det er relevant.
Vi forventer at prosjektet har relevante nasjonale, nordiske og/eller andre internasjonale samarbeidspartnere fra forskningssektoren.
Vi prioriterer:
- søknader som er tverrfaglige og inkluderer samfunnsvitenskapelig og/eller humanistisk forskning
- søknader som bruker eksisterende helse- og persondata (alle typer data uavhengig av innsamlingsmetode), der det er relevant
- søknader der samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner finansierer egen deltakelse i størst mulig grad
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 10 % av totalkostnadene i prosjektet.
- Forskningsrådet kan bidra til å dekke kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendig for gjennomføring av prosjektet. For foretak (næringsliv) vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater.
Anbefalt budsjettramme per prosjekt er 8–16 millioner kroner.
Klima- og polarforskning
Kulturmiljøer
Kulturminner og kulturmiljøer er møteplasser mellom fortid, nåtid og fremtid. De er høyt verdsatte miljøgoder i en verden i rask endring. Det er viktig å bevare disse kulturhistoriske verdiene i et langsiktig perspektiv. De gir tilhørighet og muligheter for verdiskapning og vekst innenfor ulike sektorer. Kulturminner og -miljøer er ofte nært knyttet til forvaltning av naturarv og naturmangfold, og samlet er de viktige for å sikre en miljømessig bærekraftig utvikling. Samtidig står kulturminner og kulturmiljøer overfor alvorlige og økende trusler. Dette handler særlig om klimaendringer og arealbruksendringer som press på arealer og konsekvenser av urbanisering og turisme. Forskning på kulturminner og kulturmiljøer er viktig for å møte store samfunns-utfordringer og styrke kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig utvikling og en grønn omstilling av samfunnet.
Relevante prosjekter, innenfor minst ett av følgende tematiske prioriteringer, skal bidra til ny kunnskap om bærekraftig bruk og forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer:
- hvordan forebygge negative konsekvenser av endringer i klima, arealbruk og demografi, samt skape kunnskapsgrunnlag for å møte de endringer vi står overfor
- ny bruk som kan bidra til bevaring, i nært samarbeid med eiere og andre brukere
- urfolks og lokalbefolknings kunnskap om bruk og ivaretakelse av kulturmiljøer i møte med klima-, miljø- og samfunnsendringer
Strategiske føringer:
Vi ønsker ny kunnskap om bærekraftig bruk og forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer i møte med klima-, miljø- og samfunnsendringer. Det bør legges vekt på flere- og tverrfaglige tilnærminger. Forskningen skal bidra til kunnskapsoppbygging om norske forhold.
Faglige rammer:
Dette temaet gjelder forskning både på fastlands-Norge og i polare områder (se definisjon av polare områder i Polarprogrammets programplan side 6-7). For fastlands-Norge gis det primært støtte til terrestrisk forskning, men marine problemstillinger kan inkluderes. I polare områder kan det gis støtte til både marine og terrestriske problemstillinger. Vi åpner for prosjekter i polare områder, på fastlands-Norge, eller som inkludere både fastlands-Norge og polar områder. Vi vil ikke finansiere prosjekter der hovedtemaet er forskning og utvikling av teknologier eller teknikker for restaurering/bevaring.
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 10 % av totalkostnadene i prosjektet.
- Vi kan bidra til å dekke kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. For foretak vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater.
Vi vil tentativt finansiere fire til seks prosjekter. Det vil bli lagt vekt på å få en balansert prosjektportefølje som besvarer bredden i de temaene som her lyses ut.
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
POLARPROG programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Kontaktpersoner
Landbasert mat, miljø og bioressurser
Matsystemer, Farlig avfall, Kulturmiljøer, Jordbruk og matindustri, Sirkulære verdikjeder for plast
Vi lyser ut midler til store transfaglige, grenseoverskridende prosjekter som utvikler nye former for samspill hvor brukere og øvrige interessenter går sammen som partnere med forskningsmiljøene. Prosjektene skal ha en helhetlig tilnærming til landbaserte matsystemer.
En av samfunnsutfordringene er å produsere nok og riktig mat til en voksende befolkning samtidig som klimagassutslippene fra de ulike matsystemene må reduseres og biologisk mangfold ivaretas. Bærekraftige matsystemer bidrar til å sikre et økonomisk, sosialt og miljømessig fundament for fremtiden. De skal sørge for matsikkerhet og sunn ernæring, også til kommende generasjoner. Kunnskapen som genereres vil kunne ha overføringsverdi til det internasjonale fellesskapet. Bærekraftige matsystemer der produksjon, prosessering, distribusjon og konsum ses under ett, slik at samlede effekter av disse kan vurderes, er sentralt. Det er behov for kunnskap for bedre å forstå hva som kan endres og hvordan.
Prosjektene skal gi kunnskap om hvordan de ulike leddene i matsystemene virker sammen, og hvilke deler av systemet som kan og bør transformeres. Disse endringene skal kunne bidra til mer bærekraftig ressursforvaltning i Norge og/eller endringer i nasjonale kostholdsvaner for å oppnå bedre folkehelse. Vi ønsker prosjekter som skal ta for seg samspillet mellom ulike ledd i ett matsystem og/eller samspillet mellom ulike matsystemer. Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til langsiktige og bærekraftige matsystemer, som fremmer et konkurransedyktig norsk næringsliv og er med på å omstille Norge og verden.
Matsystemer forstås som verdikjeden fra jord til bord og tilbake til jord. Den inkluderer alle materialer og prosesser, lover, regelverk og rammebetingelser, og all infrastruktur som er knyttet til landbruk, foredling, transport, markedsføring, distribusjon og salg, forbruk av matvarer, matsvinn, samt sosioøkonomiske og miljømessige konsekvenser.
Vi lyser ut midler til store prosjekter i størrelsesorden 20-30 millioner kroner. Deler av prosjektet kan ha høy risiko og undersøke muligheter for radikale endringer. Vi oppfordrer til internasjonalt samarbeid dersom det er hensiktsmessig for prosjektet. Bruk av bioteknologisk kompetanse og metodikk kan være nyskapende. Det er derfor ønskelig med prosjekter som tar i bruk og utvikler den bioteknologiske verktøykassa der det er relevant.
Det vil etterstrebes en god spredning i tematikk i porteføljen av prosjekter som det investeres i innenfor dette temaet.
Krav til prosjektene:
- Prosjektet skal omfatte minst ett av de tre omkringliggende temaene klima, miljø og helse, men kan gjerne inkludere flere.
- Prosjektene skal være transdisiplinære* og ha en helhetlig tilnærming.
- Prosjektet skal inneholde minimum ett case fra det eksisterende landbaserte matsystemet i Norge.
- Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) skal etterstrebes og tiltak for hvordan det gjøres skal omtales i prosjektbeskrivelsen.
- Prosjektene skal ha minimum én rekrutteringsstilling.
Økte bevilgninger fra Klima- og miljødepartementet i forbindelse med Regjeringens tredje krisepakke (Prop. 127 S (2019-2020)
Forskningsrådet styrker sine utlysninger i 2020 med 75 millioner kroner til prosjekter som fremmer forskningsdrevet innovasjon på lavutslippsløsninger og/eller forskning på næringsutvikling av nye løsninger og teknologi som reduserer utslipp av klimagasser samtidig som naturmangfold ivaretas. Prosjekter under dette temaet kan være relevant for å ivareta formålet med denne ekstrabevilgningen.
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 10% av totalkostnadene i prosjektet.
- Dette temaet vil kunne bidra til å dekke kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. For foretak vil dette være begrenset til det statsstøtteregelverket tillater.
*Transdisiplinærforskning er tverrfaglig forskning som utvides til å inkludere mennesker utenfor akademia, i den hensikt å løse viktige samfunnsproblemer. Dette oppnår man gjennom å krysse faggrensene og gjennom å koble ulike typer kunnskap: Vitenskapelig kunnskap, leg-kunnskap og kunnskap fra praksisfeltet. Transdisiplinæritet engasjerer en bred gruppe av interessenter, inklusive policyutviklere. Den tar også hensyn til borgernes meninger. Deltakerne blir samskapere (co-creators og co-producers) av kunnskap (Lemos, 2005).
BIONÆR programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Kontaktpersoner
I en sirkulær økonomi vil ressurser utnyttes på en slik måte at de gir samfunnet høyest mulig verdi og er til nytte lengst mulig. Dette innebærer å holde produkter, materialer og ressurser i omløp så lenge som mulig. Enhver form for avfall regnes som ressurser på avveie. For å øke gjenvinningsgraden er det behov for å videreutvikle ressurseffektive løsninger for gjenvinning som sikrer høy oppslutning og høy kvalitet på ressurser fra avfall.
Avfall som kan føre til alvorlig forurensning og/eller skader på helse og miljø regnes som farlig avfall, og det er særskilte krav til hvordan slikt avfall skal behandles. Det meste av det farlige avfallet går i dag til deponering eller forbrenning, noe som betyr at verdifulle materialressurser i det farlige avfallet går tapt. Med forbedret teknologi og økt kunnskap kan større deler av avfallet som inneholder miljøgifter behandles slik at miljøgiftkomponentene kan skilles ut mens resten kan materialgjenvinnes.
Søknaden må svare på ett eller flere av de prioriterte forskningsbehovene:
- Hvordan ser fremtidens løsninger for ressurseffektiv avfallshåndtering ut? Eksempler på problemstillinger er hva som kan øke gjenbruksgraden og resirkuleringen av ulike produkter og materialer, inkludert farlig avfall.
- Hva kan stimulere til forebygging av farlig avfall? For eksempel gjennom å erstatte farlige komponenter i produkter.
- Hvordan kan materialgjenvinningsgraden av farlig avfall økes uten at miljøgifter blir med videre i kretsløpet? For eksempel, hvordan kan vi skille ut miljøgifter før produkter gjenbrukes eller resirkuleres?
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 10% av totalkostnadene i prosjektet.
- Dette temaet vil kunne bidra til å dekke kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. For foretak vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater.
Kontaktperson
Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til langsiktig og bærekraftig utvikling av landbruket i hele landet, økt verdiskaping og et landbruk med lavere utslipp av klimagasser. I tillegg ønsker vi å støtte et prosjekt om fangvekster som klimatiltak, jf. føringer i årets jordbruksoppgjør.
I henhold til Meld. St. 11 (2016-2017) og Prop 1 S (2019-2020) har norsk landbrukspolitikk fire overordnede målområder som er knyttet til jordbruk og matproduksjon: matsikkerhet og beredskap, landbruk i hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Forskningen skal bidra til å nå de landbrukspolitiske målene. Søknader må vise til eksisterende utfordringer, problemstillinger og kunnskapshull og hvordan prosjektet konkret vil svare på disse og medvirke til at målene i landbrukspolitikken kan nås.
Det vises spesielt til utfordringer og kunnskapsbehov som pekes på i kunnskapsnotatene om mattrygghet, dyrevelferd og dyrehelse og plantehelse som ble utarbeidet i 2019 på oppdrag fra Forskningsrådet.
Matsikkerhet og beredskap
Hovedmålene knyttet til matsikkerhet og beredskap er å sikre forbrukerne trygg mat og styrke matvareberedskapen. Gjennom satsing på avl, forskning og utdanning skal utnyttelsen av de biologiske ressursene økes. God dyre- og plantehelse og god dyrevelferd er grunnlaget for nok og trygg mat.
Følgende områder er særlig relevante:
- norsk landbruks forsyningsevne i krisesituasjoner
- økt produksjon og utnyttelse av norske fôrressurser
- forhold som påvirker matjordas produksjonsevne (jordhelse)
- antiresistensstrategier mot planteskadegjørere i jord- og hagebruk og mot sykdomsfremmende organismer i husdyrholdet
- sammenheng mellom redusert matsvinn og mattrygghet
- vurderinger av matsikkerhet ved endringer i kosthold, ernæring og forbruk, nye krav til emballasje, samt nye omsetningsformer og distribusjonskanaler
Landbruk i hele landet
Landbruk i hele landet kan oppnås ved å legge til rette for et mangfoldig landbruk med en variert bruksstruktur og geografisk produksjonsdeling som gir muligheter for bosetting i hele landet. Tiltak for økt bruk av jord- og beiteressursene og tiltak som sørger for rekruttering til næringa i hele landet kan bidra til dette.
Følgende områder er særlig relevante:
- økt beitebruk i utmarka
- kunnskap som kan bidra til å styrke utdanningstilbudet og øke rekrutteringa til landbruket og matindustrien
- kunnskap om muligheten for å nå de landbrukspolitiske målene gjennom effektiv innretning av markedsordningene og landbrukspolitiske virkemidler rettet mot marked, verdikjeden, produksjon, miljø og klima
Økt verdiskaping
Landbrukspolitikken skal legge til rette for bonden sine inntektsmuligheter og evne til å investere i gården og bidra til en effektiv og lønnsom utnytting av gården sine samla ressurser. Markedsbaserte produksjonsmuligheter må utnyttes og verdikjeden for mat må være kostnadseffektiv og konkurransedyktig. Norge som matnasjon må videreutvikles.
Følgende områder er særlig relevante:
- utvikle kunnskap og metoder for økt utnyttelse av restråstoffer i verdikjeden for mat og drikke til utvikling av nye og lønnsomme produkter.
- kartlegge muligheter for økt norsk matproduksjon og konkurransedyktighet for de landbruksbaserte mat- og drikkenæringene i et marked i endring.
- hvordan videreutvikle Norge som matnasjon
- utvikling av ny teknologi og nye metoder som bidrar til effektivisering i alle ledd i verdikjeden, eksempelvis automatisering, robotisering, informasjonsteknologi og sensorteknologi
- videreutvikling av metoder og samarbeidsløsninger for innsamling, analyse og bruk av store datamengder.
Bærekraftig landbruk med reduserte klimagassutslipp
Et bærekraftig landbruk innebærer bærekraftig bruk og et sterkt vern av landbruket sitt areal- og ressursgrunnlag. Kulturlandskapet og naturmangfoldet må ivaretas og forurensing og klimagassutslipp fra landbruket må reduseres. CO2-opptaket må økes og gode klimatilpasninger må gjennomføres.
Følgende områder er særlig relevante:
- ny kunnskap og metoder som bidrar til reduserte klimagassutslipp og økt karbonbinding i landbrukets verdikjeder
- framskaffelse av ny kunnskap om klimatilpasset produksjon og utvikling av tilpasningsstrategier for økt norsk matproduksjon og matsikkerhet i møte med nye klimatiske forhold og utfordringer
- framskaffelse av kunnskapsgrunnlag om ulike produksjoners klimapåvirkning
- kartlegging og å løse miljøutfordringer som følge av jordbrukets påvirkning på økosystem, vannmiljø og naturmangfold
- bidra til løsninger på plantevernutfordringer knyttet til utvikling av resistens, import av skadegjørere og fremmede invaderende arter, og plantevernmidlers påvirkning på miljø og jordkvalitet
Fangvekster som klimatiltak
I årets jordbruksoppgjør var det enighet om å prioritere forskning på fangvekster, som er et aktuelt klimatiltak. Tiltaket bokføres per nå ikke i klimagassregnskapet fordi det ikke er gjort tilstrekkelige med forsøk i Norge som dokumenterer klimaeffekten av tiltaket. Det trengs målinger under norske forhold for å kunne forbedre kunnskapsgrunnlaget når det gjelder fangvekstenes karbonlagringseffekt og virkning på lystgassutslipp. Det er også behov for å vurdere aktuelle arter, såtider og dyrkingsmetoder som gir sikker dyrking og ønsket klima-effekt under norske forhold. Det er ønskelig å innvilge ett prosjekt på dette temaet.
Følgende føringer vil inngå i relevansvurderingen:
- Forskningen skal være tilpasset norske forhold.
- Søknader med tverrfaglig samarbeid vurderes positivt.
- Søknadene bør inkludere økonomiske og samfunnsmessige perspektiver der dette er aktuelt, eksempelvis kost-nytteanalyser og risikovurderinger.
- Resultatene fra forskningen skal komme næringa til nytte så raskt som mulig. Nyskapende og brukervennlige formidlingstiltak vurderes positivt.
- Aktører fra landbruks- og matnæringa må være betydelig involvert i prosjektet for å sikre nærings- og samfunnsmessig relevans.
- Samarbeid mellom aktører fra havbruksnæringen og landbruket vil kunne telle positivt der det er aktuelt, såfremt næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden fortsatt er betydelig involvert i prosjektet.
Prosjektene finansieres av næringa selv ved innbetaling av forskningsavgift på landbruksprodukter og overføringer over jordbruksavtalen. Porteføljevurderingen vil vektlegge næringas kunnskapsbehov, balansen mellom de fire angitte målområdene, pågående forskning og bransjefordeling.
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere fra næringslivet (bedrifter, næringsorganisasjoner m.m.) skal utgjøre minimum 20% av totalkostnadene i prosjektet.
- Medvirkning fra offentlige aktører vil ikke inngå i kravet om 20 % medvirkning, men vil kunne telle positivt der det er relevant.
- Dette temaet tildeler ikke statsstøtte. Samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner må finansiere sine egne kostnader i prosjektet.
- Unntaksvis kan kravet til medvirkning fra næringslivet modereres. Dette gjelder prosjekter som ivaretar viktige kollektive kunnskapsbehov for hele næringen, særlig innenfor miljø, klima og dyrevelferd, hvor deltakelse ikke kan forventes fra enkeltaktører. Brukerforankring og -medvirkning må fortsatt være god i prosjektet, og årsaken til at 20 %-kravet ikke er innfridd må begrunnes godt.
Vi vil anslagsvis finansiere åtte til tolv prosjekter. Det vil bli lagt vekt på å få en balansert prosjektportefølje som besvarer bredden i de temaene som her lyses ut.
Forbruket av plast har økt jevnt de siste 50 årene, noe som har bidratt til at samfunnet vårt er fullt av plast. Midlene skal gå til prosjekter som er med på å utvikle sirkulære verdikjeder for å øke plastens ressurseffektivitet. Dette innebærer å ta hensyn til materialets verdi gjennom hele kretsløpet, og å utvikle verdikjedene slik at ressursene utnyttes best mulig. Løsninger kan for eksempel ha elementer av design for gjenvinning og bruk av resirkulert materiale og kan også innebære utvikling av verdikjedene, herunder nye forretningsmodeller, innsamling, sortering og gjenvinning.
Nye sirkulære verdikjeder krever både bedre design av produkter og utvikling av ny gjenvinningsteknologi og markeder. Det er avgjørende at forskere i samarbeid med produsenter og resten av verdikjeden utvikler morgendagens verdikjeder. Det selges for eksempel rundt 80 000 tonn tekstiler hvert år i Norge, hvorav en stor andel er lagd av plast. Tekstiler som inneholder plast kan utgjøre så mye som 5 % av de årlige mengdene plastavfall i Norge. Tekstilprodukter med plast er ikke nødvendigvis designet for å kunne materialgjenvinnes på en effektiv måte når de byttes eller (i beste fall) slites ut. En stor andel av tekstilene går til forbrenning og ut av kretsløpet.
Tekstiler som inneholder plast er med andre ord en viktig produktgruppe, men det er tilsvarende utfordringer når det gjelder for eksempel plastmøbler, kunstgressbaner og fiskeredskaper.
Vi ønsker søknader med potensial for å redusere mengdene plast som i dag går til energiutnyttelse, deponi eller havner på avveie. Prosjektets forventede effekt skal kvantifiseres så fremt dette er relevant/mulig.
Forskningsbehov
Søknaden må svare på ett eller flere av følgende forskningsbehov, og det må framkomme tydelig i prosjektbeskrivelsens innledning (Relevance to the call) hvilken eller hvilke av forskningsbehovene søknaden retter seg mot:
- Hvordan kan nye sirkulære forretningsmodeller for produkter av plast og/eller reguleringer gi langsiktig verdiskaping og positive miljøeffekter? Hvordan kan for eksempel utvidet produsentansvar eller produkteierskap (product ownership) bidra til dette?
- Hvilke løsninger og/eller forbedrede prosesser kan bidra til økt ressursutnyttelse av forskjellige typer plastprodukter, for eksempel tekstiler av plast, plastmøbler og plastkomponentene i kunstgressbaner?
Vi prioriterer:
- prosjekter med partnere fra ulike deler av verdikjeden blir prioritert, og særlig vektlegges involvering av designere/produsenter
Det vil bli lagt vekt på å få en balansert portefølje som gjenspeiler bredden i de prioriterte forskningsbehovene.
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 10% av totalkostnadene i prosjektet.
- Dette temaet vil kunne bidra til å dekke kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. For foretak vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater.
Utlysningen er samfinansiert med Handelens Miljøfond som dermed også har en rådgivende rolle i innstillingen av de beste søknadene. Handlenes Miljøfond vil derfor få innsyn i søknadene som er aktuelle for finansiering.
Kontaktperson
Muliggjørende teknologier
Bioteknologi, Samfunnssikkerhet og digitalisering
Formålet med temaet er å styrke bioteknologiens rolle i å utvikle bioøkonomien. Midlene skal finansiere nyskapende prosjekter ved universiteter og institutter som utvikler og anvender bioteknologisk kunnskap og metodikk. Prosjekter under andre bioøkonomirelevante temaområder i denne utlysningen, og som oppfyller de strategiske føringene gitt her, vil kunne bevilges under dette temaområdet.
Strategiske føringer:
- Prosjektet skal utvikle bioteknologisk kunnskap og metodikk som er avgjørende for å nå prosjektets målsetninger.
- Prosjektet må støtte opp under ett eller flere aspekter som er relevant for utvikling av bioøkonomien som beskrevet i Regjeringens bioøkonomistrategi "Kjente ressurser – uante muligheter" (pdf).
- Prosjekter som retter seg mot utfordringer innenfor temaene "Hav" og "Landbasert mat, miljø og bioressurser" vil bli prioritert.
- Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) skal etterstrebes og tiltak for hvordan det gjøres skal omtales i prosjektbeskrivelsen (se RRI-rammeverket).
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 10% av totalkostnadene i prosjektet.
- Dette temaet vil kunne bidra til å dekke kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. For foretak vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater.
Utdanning og kompetanse
Grunnskolelærerutdanningene, Effekter av tiltak
Universiteter og høyskoler som utdanner grunnskolelærere (GLU 1-10) kan søke. Det kan søkes om inntil 12 millioner kroner.
Formålet med utlysningen er å styrke forskningen og samspillet mellom lærerutdanningene, forskningsmiljøene og praksisfeltet, og forskningen skal ha base i grunnskolelærerutdanningenes fagmiljøer. Vi finansierer prosjekter i didaktikk som kan bidra til å spisse relevant kunnskapsproduksjon, samtidig som den bygger forskningsbase og veiledningskompetanse i lærerutdanningene.
Vi lyser ut midler innenfor temaområde A og B i programplanen til FINNUT:
A: Læringsprosesser, vurderingsformer og læringsutbytte
B: Praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling
Vi ønsker prosjekter om undervisning og læring i alle skolefag og etterspør forskning innenfor didaktikk. Vi etterspør spesielt prosjekter innenfor engelsk og matematikk. Prosjektene kan også være fagoverskridende og belyse problemstillinger på tvers av skolefag og mellom skolefag. Prosjekter innenfor område B i programplanen må ses i sammenheng med programplanens temaområde A.
Strategiske føringer:
For å sikre god forankring i profesjonsfeltet bør aktører i skolen være involverte. Vi ønsker samarbeid mellom flere læresteder/institusjoner for å sikre god spredning av resultater. Andre relevante fagmiljøer trekkes inn dersom det bidrar til måloppnåelse.
Prosjektet skal ha base i grunnskolelærerutdanningenes fagmiljøer og skal ha nytteverdi for lærerutdanningen og profesjonsutøvelsen.
Forskningen skal styrke strategisk viktige forskningsområder for lærerutdanningen, samt møte faktiske og framtidige kompetansebehov.
Vi prioriterer:
- prosjekter som har nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid
- prosjekter som involverer lærerstudenter
- prosjekter som har doktorgradsstipendiater
- prosjekter som har intensjon om samarbeid med relevante doktorgradsstipendiater med midler fra Offentlig sektor ph.d.-ordningen
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 10 % av totalkostnadene i prosjektet. Samarbeidspartnere kan for eksempel være skoler og/eller skoleeier.
- Vi dekker kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. For foretak vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater.
FINNUT programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Kontaktperson
Det kan søkes om inntil 20 millioner kroner til prosjekter som skal måle effekter av tiltak for økt kvalitet i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Tiltaket skal utformes på en måte som gjør at effekten kan undersøkes gjennom effektevalueringer, fortrinnsvis randomiserte, kontrollerte studier (RCT) eller ved kvasi-eksperimentelle design. Vi finansierer både prosjekter som ønsker å prøve ut nye tiltak gjennom en piloteringsfase for så å prøve ut tiltaket i større skala og prosjekter som har vært gjennom en piloteringsfase.
Vi lyser ut midler innenfor temaområde A, B og C i programplanen til FINNUT:
A. Læringsprosesser, vurderingsformer og læringsutbytte
B. Praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling
C. Styring, ledelse, organisering og resultatoppnåelse
Også prosjekter som ser på overgangene mellom nivåene i utdanningsløpet er relevante.
Strategiske føringer:
Vi finansierer prosjekter der forskere og lokale barnehage og/eller skoleeiere sammen prøver ut og evaluerer effekter av tiltak for økt kvalitet. Det er opp til forskere og barnehage/skoleeiere å utforme innholdet i prosjektet. Det må være klart definert hva innholdet i tiltaket er, hvem målgruppen er, hva som skal måles og hvordan det skal forankres og implementeres, før tiltaket prøves ut.
Prosjektene skal:
- gi kunnskap gjennom en implementerings- og prosessevaluering som forklarer hvorfor tiltaket har effekt
- gi kunnskap om hvordan tiltaket(ene) ble forankret og implementert i barnehagen og/eller skolen
- gi informasjon om kostnadseffektiviteten av tiltak
Vi prioriterer:
- prosjekter der intervensjonen omfatter flere barnehager/skoler
- prosjekter med rekrutteringsstillinger
- prosjekter med internasjonalt samarbeid
- prosjekter som inngår samarbeid med relevante doktorgradsstipendiater med midler fra Offentlig sektor ph.d.-ordningen
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 10% av totalkostnadene i prosjektet.
- Vi dekker kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. For foretak vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater.
- Vi dekker kostnader knyttet til gjennomføringen og iverksettelsen av tiltaket/intervensjonen.
- Vi dekker kostnader knyttet til en medarbeider fra barnehage/skoleeier som koordinerer deres arbeid i prosjektet.
Velferd, kultur og samfunn
Velferd- og arbeidsforskning
Vi lyser ut midler til prosjekter som bidrar til å løse samfunnsutfordringer innenfor ett eller flere av områdene i programplanen til VAM (velferd, arbeidsliv og migrasjon):
- Velferd, levekår og ulikhet
- Omstillingsdyktig, inkluderende og helsefremmende arbeidsliv
- Aktivt medborgerskap, migrasjon og institusjonenes rolle
Migrasjonsforskning må knyttes til integrering, velferd og arbeid for å være relevant.
Spesielt relevant er:
- tverrfaglig forskning om effekt av forebyggende arbeid, tiltak og tjenester for barn, unge og familier
- forskning på effekter og tiltak, se programplan punkt 5.1., eksempelvis, men ikke begrenset til, tiltak for å redusere ulikhet, boligsosiale tiltak, øke inkludering av utsatte grupper på arbeidsmarkedet eller i samfunnet, eller bidra til helsefremmende arbeidsplasser
I tillegg teller det positivt dersom søknaden
- inkluderer aktivt internasjonalt samarbeid
- er fler- og tverrfaglig
Vi prioriterer:
- Ved ellers lik vurdering, vil vi tilstrebe balanse mellom prosjektledere tidlig i karrieren og de med lenger erfaring
Krav til medvirkning (faktisk samarbeid) og finansiering i prosjektene:
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner skal utgjøre minimum 10% av totalkostnadene i prosjektet.
- Vi vil kunne bidra til å dekke kostnader hos samarbeidspartnere som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. For foretak vil dette være begrenset av det statsstøtteregelverket tillater.
Det kan søkes mellom 4 og 12 millioner kroner fra Forskningsrådet.
VAM programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Kontaktperson
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som blir behandlet.
- Søknaden og alle vedlegg skal skrives på engelsk.
- Obligatoriske vedlegg må være med.
- Prosjektbeskrivelsen skal følge en fast mal som du finner nederst i utlysningen.
- Krav til prosjektansvarlig forskningsorganisasjon må være oppfylt.
- Krav til samarbeidspartnerne må være oppfylt.
- Prosjektet må starte mellom 01.01.2021 og 01.06.2021. Prosjekter som er vedtatt bevilget, men ikke startet innen dette tidspunktet vil kunne miste bevilgningen.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 11 sider etter fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen.
- CV for prosjektleder og for de mest sentrale personene/arbeidspakkelederne i prosjektet, hver på maksimalt 4 sider, etter fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen.
- Intensjonsbrev fra alle registrerte samarbeidspartnere. Intensjonsbrevet skal inneholde en begrunnelse for hvorfor prosjektet er viktig samt beskrive planlagt bidrag inn i prosjektet.
- Prosjekter som omfatter doktorgradsutdanning skal inkludere et bekreftelsesbrev fra gradsgivende universitet/institusjon. Dette gjelder ikke dersom prosjektansvarlig selv er gradsgivende universitet/institusjon.Lastes opp under Attachments/Other items.
Søknader som ikke oppfyller kravene over vil bli avvist.
Valgfrie vedlegg
- Dersom du ønsker kan du legge ved forslag på inntil tre fageksperter som du mener vil egne seg til å vurdere din søknad, basert på faglig kompetanse og habilitet. Forskningsrådet plikter ikke å bruke forslagene, men kan benytte dem ved behov.
Andre vedlegg enn de som er nevnt her som obligatoriske, samt eventuelle nettsider som du lenker til i søknaden, blir ikke tatt med i vurderingen av søknaden.
Vurderingskriterier
Søknaden vil bli behandlet ut fra disse kriteriene:
Forskningskvalitet | KSP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad prosjektet tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad prosjektet forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | KSP
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og prosjektets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Kommunikasjon og utnyttelse
• Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk prosjektets resultater.
Gjennomføring | KSP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (sett i forhold til hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelig og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av prosjektet.
Relevans for utlysningen | KSP
Behandlingsprosedyre
Når søknadene er mottatt vil Forskningsrådet først gjøre en forvurdering for å sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene vil bli avvist.
Godkjente søknader fordeles i paneler sammensatt av habile fageksperter på aktuelle tema og fagområder. For hver enkelt søknad sjekker vi at panelet er habilt og har tilstrekkelig kompetanse på søknadens forskningstema. For enkelte søknader innhentes det i tillegg eksterne ekspertvurderinger, til støtte for panelets omforente vurdering. Ekspertpanelet gjør sine vurderinger av kriteriene forskningskvalitet, virkninger og effekter og gjennomføring. Det gis en omforent karakter for hvert av disse kriteriene.
Etter panelbehandlingen gjør Forskningsrådet en vurdering av søknadens relevans. Søknader som får en gjennomsnittskarakter fra ekspertpanelet på 4 eller lavere vil ikke være aktuelle for finansiering, og vil ikke bli relevansvurdert.
Relevansvurderingen og panelets vurderinger inngår i søknadens hovedkarakter. Hovedkarakteren er et beregnet gjennomsnitt av de fire kriteriene uten vekting. Forskningsrådet legger videre en helhetlig porteføljevurdering til grunn for innstillingen som legger grunnlag for vedtakene i porteføljestyrene.
Porteføljevurderingen vil ta hensyn til følgende:
- Søknadenes hoved- og delkarakterer
- Prosjekter med kvinnelig prosjektleder når søknadene ellers vurderes likt
- Fordeling innenfor temaet, det vil si hvordan innkomne søknader og pågående prosjekter fordeler seg på temaets prioriterte områder
- Sammenhengen mellom søknadstilfang og kvaliteten på søknadene i hvert av temaets øvrige utlysninger i 2020
- Eventuelle endringer i departementenes økonomiske eller faglige føringer for bevilgningen
Porteføljestyrenes møter vil bli avholdt i midten av desember. Utfallet av søknadsbehandlingen kunngjøres i etterkant av disse møtene.
Statsstøtte
Denne utlysningen utgjør en støtteordning som meldes til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Støtte under ordningen tildeles i henhold til den såkalte gruppeunntaksforordningen (Kommisjonsforordning 651/2014 av 17. juni 2014) artikkel 25. Ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Herunder skal vilkår og begreper tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert. Utlysningen er godkjent som støtteordning av EFTA Surveillance Authority (ESA) med referanse GBER 32/2019/R&D&I.
Om søknadsresultatene
- Søkt beløp
- Kr 4 757 000 000
- Tildelte midler
- Kr 1 387 000 000
- Mottatte søknader
- 345
- Innvilgede søknader
- 101
Prosjektnr. | Organisasjon | Prosjekttittel | Tema | Søkt beløp | Publisert |
---|---|---|---|---|---|
320769 | SINTEF AS | Polar Climate and Cultural Heritage – Preservation and Restoration Management | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320507 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | Deterioration and decay of wooden cultural heritage in Arctic and Alpine environments | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320821 | VETERINÆRINSTITUTTET | Navigating the threat of azole resistance development in human, plant and animal pathogens in Norway | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320715 | STIFTELSEN RURALIS INSTITUTT FOR RURAL- OG REGIONALFORSKNING | LIMBO: Evaluating emerging AMR threats and future capacity for action in Norwegian livestock agriculture | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320666 | STIFTELSEN SINTEF | Disinfectants in food production: efficacy towards foodborne bacteria and potential cross-resistance to antibiotics | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320349 | NMBU Veterinærhøgskolen | Antimicrobial Resistance in One Health Interfaces | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319918 | Lesesenteret | Shared Reading Practices in Early Childhood Education and families for Language Learning and Literature experiences | N/A | N/A | 22.06.2021 |
318626 | Læringsmiljøsenteret | Social and Emotional Learning and Life Mastery in Early Childhood Education and Care | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320851 | NTNU SENTRALADMINISTRASJONEN | The COVID 19 pandemic - risk factors, severity, and the consequences of nationwide control measures on public health | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320848 | Administrasjon UIT | FUGLAN VEIT - safeguarding diversity in times of climate change and biodiversity loss | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320843 | FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI | Multidisciplinary approach for spray icing modelling and decision support in the Norwegian maritime sector | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320834 | FAKULTET FOR KJEMI, BIOTEKNOLOGI OG MATVITENSKAP | High somatic cell numbers in goat milk – influence on product quality | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320822 | SINTEF OCEAN AS | Technology for effective and sustainable resource control. | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320816 | TANNHELSETJENESTENS KOMPETANSE- SENTER ØST TKØ | OrChid -Oral health care services for Children victims of violence and sexual abuse -Focusing on the clinical forensic dental examinations | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320815 | Administrasjon UIT | The contested nature of Allemannsretten: Renegotiating local customs and small-scale farming in periphery landscapes | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320812 | STIFTELSEN RURALIS INSTITUTT FOR RURAL- OG REGIONALFORSKNING | CIVIC Renewables: Development of collaborative approaches to civic renewable energy for sustainable rural development and land use | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320810 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | Sustainable growth of the Norwegian Horticulture Food System | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320800 | NOFIMA AS AVD ÅS | Consumers in a sustainable Norwegian food system | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320798 | SINTEF OCEAN AS | Automated safety solutions for passenger ferries | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320785 | Institutt for privatrett | Societal security and digital identities | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320783 | NTNU IIK | Responsible AI for Citizen Safety in Future Smart Cities | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320742 | STIFTELSEN NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING NINA | Realizing landscape restoration: Enabling transformative change of land-use | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320741 | Arbeidsforskningsinstituttet AFI – OsloMet - Oslo Metropolitan University | To compress or not compress? A mixed-method longitudinal study of compressed work schedules within the health, care and welfare services | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320740 | NOFIMA AS | Bio-farming for bioactive compounds | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320724 | FAKULTET FOR BIOVITENSKAP | Cataloging and utilizing structural variants to improve sustainability of Norwegian livestock production | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320722 | Institutt for biovitenskap | Forestry effects on biodiversity, carbon stocks and ecological processes in mature boreal forests | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320717 | Nofima | The balancing act: Biologically driven rapid-response automation of production conditions in recirculating aquaculture systems (RAS) | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320709 | Psykologisk institutt | Motherhood and Quality of Life: The causal processes of caregiving burden, illness coping, work-life, genetics and social relations. | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320702 | INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING | Inclusion of Children and Youth in Organized Leisure in Local Communities in Norway (ICYVOL) | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320699 | NMBU Faculty of Biosciences, Dept. of Animal Science and Aquaculture | Animal health and pasture carbon dynamics in sustainability assessment of ruminant production systems | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320697 | NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING | Governing, producing, and negotiating reindeer landscapes – towards fair and sustainable use of land | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320694 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | Climate resilient and market adapted Norwegian winter wheat production | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320680 | UNIVERSITETET I BERGEN | Activating local resources: cultivating regional cooperation for sustainable land-use | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320669 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | Assessment of cover cropping as climate action in cereal production in Norway | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320659 | TRANSPORTØKONOMISK INSTITUTT Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning | ZEVS: enabling Zero Emission passenger Vessel Services | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320656 | FOLKEHELSEINSTITUTTET | Women’s fertility – an essential component of health and well-being | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320655 | TRANSPORTØKONOMISK INSTITUTT Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning | Rural vitalization through various adaptations of cultural heritage and landscapes | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320648 | Senter for omsorgsforskning Vest | From Knowledge to Action (K2A): Developing interventions to improve older adult care transitions between nursing homes and emergency wards | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320645 | NORCE Samfunn/Helse VESTLAND | Pathways to Active Citizenship | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320640 | STIFTELSEN NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING NINA | Assessment of Pollination Provisioning in agricultural Landscapes and the roles of Environment and Climate on Resilience | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320637 | Institutt for klinisk og molekylær medisin | Early intervention after rape to prevent post-traumatic stress disorder – a multicenter randomized control trial | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320627 | Institutt for internasjonal forretningsdrift | A participatory planning support system for sustainable area management using digital twin technology | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320622 | Institutt for sykepleie- og helsevitenskap | More good days at home: Advancing health promoting practices in municipal healthcare services for older recipients of home care | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320619 | NOFIMA AS | Novel tools and knowledge for a future with no lice infestations in Norwegian aquaculture | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320612 | HANDELSHØGSKOLEN VED UIS | A unified framework for regulation of multi-technology salmon aquaculture | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320602 | UNIVERSITETET I BERGEN | Modelling Ecological state and Condition Maps to support knowledge-based decision-making in Area management and spatial Planning (ECoMAP) | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320566 | UNIVERSITETET I BERGEN | Improve Atlantic salmon robustness in freshwater phase through training and feeding to a successfully timed sea transfer | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320536 | SINTEF OCEAN AS | Enhancing the potential of Calanus as raw material for sustainable aquaculture feed ingredients | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320521 | UNIVERSITETET I AGDER | Scaling up evidence based early-life nutrition interventions for community resilience and lifecourse health (Nutrition Now) | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320481 | Fridtjof Nansen Institute | Land-use change and changing windpower governance: Process, practices and pressure | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320475 | HELSE BERGEN HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS | Implementation of Patients' Safety Checklist (PASC) in Surgery, a Stepped Wedge Cluster RCT - Effects on Patient and Implementation Outcomes | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320461 | Norner Research AS | Recycled Plastics for Food Contact Packaging | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320362 | SINTEF DIGITAL | #Care4YoungTeeth<3 | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320360 | Institutt for klinisk medisin | Preventing an Opioid Epidemic In Norway: Focusing on Treatment of Chronic pain (POINT) | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320322 | OSLOMET - STORBYUNIVERSITETET | Mathematics, Science and Computational Thinking (MASCOT) | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320308 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | Increased SUStainability through a higher use of barley and oats in BROILer production | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320273 | Universitetet i Sørøst- Norge, Campus Notodden | Partnership for Sustainable Transition from Teacher Education to the Profession (STEP): Becoming a professional teacher | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320270 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | Improving conditions for agricultural management of drained peatlands while reducing GHG emissions (PEATIMPROVE) | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320266 | HANDELSHØGSKOLEN | Development of Arctic maritime logistics and intermodal sea-land transport connections: Implications for the Barents Euro-Arctic Region | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320258 | Department of Education, University of Oslo | OEES: The Oslo Early Education Study. A Collaborative and Knowledge-building Project | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320247 | ARKITEKTUR OG DESIGNHØGSKOLEN I OSLO AHO | OpenAR – Framework for augmented reality advanced maritime operations | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320243 | FAKULTET FOR LÆRARUTDANNING, KULTUR OG IDRETT (FLKI) | Rehearsing Teaching Professionally (ReTPro) – Building Purposeful Teaching Repertoires to Bridge Theory and Practice in Teacher Education | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320218 | NTNU FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP | Ship operational performance in following seas | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320181 | FOLKEHELSEINSTITUTTET | Obstetric Care in Norway - A Collaborative and Knowledge-building project | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320176 | Norwegian Institute for Water Research (NIVA) | SAfeguard BIodiversity and improve Climate Adaptation in catchment areas under pressure: tools and Solutions (SABICAS) | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320149 | UNIVERSITETET I BERGEN | Children's Right to Participation | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320141 | Faggruppe Kunst- og kulturfag | Outcomes of Instrumental Tuition and Playing in an Ensemble - Teaching Music in Cooperation Between Primary and Music Schools (OutMus) | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320097 | STIFTELSEN PILAR: KOMPETANSETJENESTEN FOR PSYKISK HELSE OG BARNEVERN | Guideline evaluation and implementation mechanisms in school health services | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320090 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | Phenotyping for healthier and more productive wheat crops | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320086 | NOFIMA AS | Sensor-guided enzymatic protein hydrolysis and separation technologies for tailored biomanufacturing of bioactive peptides | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320080 | OSLOMET - STORBYUNIVERSITETET | Family Partner - Co-development, Implementation and Evaluation of a Child Maltreatment Prevention Intervention | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320079 | NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING | Cost-effective algae technology to promote circular economy development of Norwegian wastewater treatment plant | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320076 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | On-site monitoring of aquaculture impact on the environment by open-source nanopore eDNA analyses | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320052 | UNIVERSITETET I OSLO | Depressive disorder in primary care – an integrated solution for improving treatment and preventing severe outcome | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320042 | OSLOMET - STORBYUNIVERSITETET SENTER FOR VELFERDS- OG ARBEIDSLIVSFORSKNING - NIBR | Mind the gap: Bridging knowledge and decision-making across sectoral silos and levels of governance in ecosystem based management | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319987 | NOFIMA AS | Millennial Salmon | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319925 | STIFTELSEN NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING NINA | Footprint and Impacts of Renewable Energy: Pressure on Lands Under Growth | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319917 | Forskningsavdelingen SSB | LandValUse: Integrated welfare assessment of climate and biodiversity impacts of land use: From promise to policy solutions | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319892 | CICERO SENTER FOR KLIMAFORSKNING | VOM – insentiver til Virkemidler for Omstilling av Matsystemet / Incentives for Measures for Food system Transition | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319878 | CHR MICHELSENS INSTITUTT FOR VIDENSKAP OG ÅNDSFRIHET | The Invisible Ceiling: Muslim Immigrant Entrepreneurs Navigate Norway’s Financial Environment | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319845 | FOLKEHELSEINSTITUTTET | Mental health and well-being in adolescence. Exploring the role of social media. | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319820 | LOVISENBERG DIAKONALE SYKEHUS AS | Implementation of tailored interventions to treat harmful alcohol and drug use in Norwegian hospitals and municipality services (AlcoTail) | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319766 | NORD UNIVERSITET | FarmMERGE: The relationship between farmer health and work environment, and the health, welfare and productivity of their animals | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319756 | NMBU Veterinærhøgskolen | Physiology, pharmacology and immunology of ion-channels in Atlantic salmon and the salmon louse, Lepeophtheirus salmonis | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319705 | FOLKEHELSEINSTITUTTET | A life-course approach to prevent noncommunicable diseases in an ageing population - NCDNOR | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319647 | SINTEF OCEAN AS | Opportunities and challenges with innovations in aquaculture production systems | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319588 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | SOLUTIONS: New solutions for potato canopy desiccation, control of weeds and runners in field strawberries & weed control in apple orchards | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319473 | NOFIMA AS | JustFish: Understanding and Preventing Fisheries Crime in Norway | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319464 | NORCE Samfunn/Helse NORD | Waste Management in High North - new cross-border business opportunities | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319437 | OSLOMET - STORBYUNIVERSITETET SENTER FOR VELFERDS- OG ARBEIDSLIVSFORSKNING - SIFO | FoodLessons: Culinary Heritage as a Resource in Developing "Food Nation Norway 2030" | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319396 | NIBIO TINGVOLL | #Amazing grazing - sustainable food and fiber from Norwegian sheep rangeland grazing systems | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319123 | Nofima AS avd Tromsø | Fishery at 78° - Small scale fishery for local value creation on Svalbard | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319068 | SINTEF AS | Accelerating Energy- and Sustainability Transitions in Ports: from national visions to co-constructed transition | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319050 | UNIVERSITETET I TROMSØ - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET UIT CAMPUS TROMSØ | HealthIntro - a study to increase the successful participation of refugees with health problems in the integration program | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319049 | NOFIMA AS | Green technology for plant-based food | N/A | N/A | 22.06.2021 |
318862 | OSLOMET - STORBYUNIVERSITETET SENTER FOR VELFERDS- OG ARBEIDSLIVSFORSKNING - SIFO | Wasted Textiles: Reduced synthetic textile waste through the development of resource-efficient value chains | N/A | N/A | 22.06.2021 |
318730 | SINTEF OCEAN AS | PLASTICENE - Development of tools for increased resource utilisation, circularity and regulatory support of plastic use in Norway | N/A | N/A | 22.06.2021 |
318697 | UNIVERSITETET I STAVANGER | INTERACT: Enhancing upper secondary students’ engagement and learning through video-based professional development on teaching interactions | N/A | N/A | 22.06.2021 |
318575 | Institutt for biovitenskap | Damage and beyond: role of farmland for red deer populations | N/A | N/A | 22.06.2021 |
318565 | OSLOMET - STORBYUNIVERSITETET SENTER FOR VELFERDS- OG ARBEIDSLIVSFORSKNING - NIBR | Replay or renew? Learning from 20+ years of Norwegian-Russian collaboration on health and social welfare in the Barents region (RE:BARENTS) | N/A | N/A | 22.06.2021 |
318443 | Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vestland | Oral health in adults: predictors, social gradients and correlation with cardiovascular health in women and men | N/A | N/A | 22.06.2021 |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 4. desember 2023, 04:03 CET