Pilot-T: Nye løsninger i skjæringsfeltet mobilitet/IKT

Gjennomført

24. juni: Tekst om ønskede prosjekter etter regjeringens tiltakspakke 3 lagt til.

Vakttelefon for søknadsfrist 16. september 22 03 72 00 er betjent: mandag 14. september 8-15:00, tirsdag 15. september 8-15:45 og onsdag 16. september kl. 8-13:00.

Formål

Formålet med denne Pilot-T-utlysningen er å få nye, smarte mobilitetsløsninger raskere over i anvendelse gjennom å utvikle og teste/pilotere teknologier og forretningsmodeller med potensial til å påvirke fremtidens transportsystem slik at det blir mer sikkert, øker fremkommeligheten og/eller reduserer utslipp.

I et Pilot-T-prosjekt skal bedriften i samarbeid med andre aktører fremskaffe ny kunnskap eller benytte eksisterende kunnskap på nye måter eller områder. Pilot-T er et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet.

 

Viktige datoer

14 mai 2020

Informasjonsmøte Pilot-T

Forskningsrådet og Innovasjon Norge inviterer til et digitalt informasjonsmøte om årets Pilot-T-utlysning og søknadsprosessen.

20 mai 2020

Informasjonsmøte Pilot-T

Forskningsrådet, Innovasjon Norge og ITS Norge inviterer til et digitalt informasjonsmøte om årets Pilot-T-utlysning og søknadsprosessen.

19 jun 2020

Forskningsrådets prosjektverksted

Forskningsrådets prosjektverksted er et tilbud til aktører som vil lære mer om å strukturere og planlegge et forsknings- og innovasjonsprosjekt.

Meld deg på digitalt prosjektverksted, med mulighet for individuelle samtaler om ditt prosjekt.

05 aug 2020

Åpen for søknad

16 sep 2020

Søknadsfrist

01 jan 2021

Tidligste tillatte prosjektstart

01 mar 2021

Seneste tillatte prosjektstart

29 feb 2024

Seneste tillatte prosjektslutt

Viktige datoer

Om utlysningen

Et Pilot-T-prosjekt skal

  • være i skjæringsfeltet mobilitet/informasjons- og kommunikasjonsteknologier (IKT)
  • bidra til det transportpolitiske målet om et transportsystem med bedre fremkommelighet, sikkerhet og/eller reduserte utslipp
  • bidra til næringsutvikling og ny kunnskap i Norge, og at norsk næringsliv kan ta del i verdiskapingspotensialet knyttet til omstillingen i transportsektoren
  • være et samarbeid mellom flere aktører
  • ha behov for ny kunnskap for å kunne realiseres
  • ende opp i en pilot eller en fullskalaløsning som tas i bruk

Se definisjon av "eksperimentell utvikling" og "industriell forskning" på våre nettsiderpå våre nettsider for en beskrivelse av hvilke typer pilotering- og demonstrasjonsaktiviteter vi kan støtte. Mer informasjon om hvilke aktiviteter som kan inngå i prosjektet finner du under punktet "hva kan du søke om støtte til".

Vi stiller krav om egen forskning- og utviklingskompetanse (FoU-kompetanse) hos søker eller samarbeidspartner, eller at prosjektet kjøper inn forskningstjenester fra en godkjent FoU-organisasjon.

Forskningsrådet vil prioritere prosjekter som

  • har høy innovasjonsgrad
  • har en konkret og tydelig plan for realisering av innovasjonen
  • har vurdert regulatorisk risiko der det er relevant
  • har kvinnelig prosjektleder (når søknadene ellers vurderes likt)

Hvilke prosjekter vil kunne få støtte?
Forskningsrådet lyser i 2020 ut inntil 75 millioner kroner til nye Pilot-T-prosjekter.

Utlysningen retter seg mot både gods- og persontransport innenfor alle fire transportformene: vei, bane, sjø og luft.

Utlysningen gjelder ikke for offshore-operasjoner, fiskeri og teknologiutvikling knyttet til maritim sektor, som ikke er direkte koblet til gods- og/eller persontransport.

Prosjekter knyttet til utvikling av miljøvennlig energi i transport, som batteri, hydrogen og biodrivstoff, vil ikke få finansiering gjennom denne utlysningen. For denne type prosjekter viser vi til ENERGIX- og MAROFF-programmene i Forskningsrådet, Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge, eller til Enova.

Har du spørsmål om utlysningen? Se et opptak av informasjonsmøtet her.

Nå kan du søke om støtte til å jobbe med Pilot-T-søknaden og søke etter partner. Du finner utlysningen av Pilot-T-prosjektetableringsstøtte her.

Økte bevilgninger fra Klima- og miljødepartementet i forbindelse med Regjeringens tredje krisepakke (Prop. 127 S (2019-2020))
Forskningsrådet styrker sine utlysninger i 2020 med 75 millioner kroner til prosjekter som fremmer forskningsdrevet innovasjon på lavutslippsløsninger og/eller forskning på næringsutvikling av nye løsninger og teknologi som reduserer utslipp av klimagasser samtidig som naturmangfold ivaretas. Prosjekter under denne utlysningen kan være relevant for å ivareta formålet med denne ekstrabevilgningen.

Hvem kan søke?

Bedrifter med norsk organisasjonsnummer og næringsvirksomhet i Norge kan søke. Der flere bedrifter søker sammen må én bedrift stå som søker på vegne at konsortiet.

Bedriftssammenslutninger (som for eksempel bransjeorganisasjoner), enkeltpersonsforetak, forskningsorganisasjoner og andre organisasjoner, kan ikke søke.

Hvem kan delta i prosjektet?

Krav til prosjektansvarlig (søker)
Prosjektansvarlig bedrift må ha som mål å gjennomføre et FoU-basert innovasjonsprosjekt som skal føre til bærekraftig vekst og konkurransekraft for bedriften. Prosjektansvarlig må ha evne til å sikre finansiering av prosjektet (utover støtte fra Pilot-T) og andre nødvendige tiltak for å utnytte prosjektresultatene i egen virksomhet.

Krav til samarbeid
Vi krever at prosjektet enten gjennomføres i samarbeid med andre aktører fra enten næringslivet eller offentlig sektor, og/eller at prosjektet kjøper forskningstjenester fra en godkjent FoU-organisasjon. I søknaden ber vi dere beskrive hvem dere skal samarbeide med, og hvordan de er involvert i planlegging og gjennomføring av prosjektet, og i eventuelt kjøp, utnyttelse av og rettigheter til resultatene. Mulige samarbeidsformer:

  • Søker kan gjennomføre prosjektet i samarbeid med andre bedrifter, der disse bedriftene enten dekker egne kostnader, eller drar nytte av Pilot-T-prosjektstøtte. Dersom samarbeidspartnerne også skal dra nytte av Pilot-T-prosjektstøtte, må de oppfylle de samme foretakskriterier og krav som prosjektansvarlig søker. Søker kan også kjøpe inn forsknings- eller utviklingstjenester fra en underleverandør.
  • Søker kan gjennomføre prosjektet i faktisk samarbeid med enheter i offentlig sektor. Faktisk samarbeid er definert slik: samarbeid mellom minst to uavhengige parter for å utveksle kunnskap eller teknologi eller for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling, der partene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. En eller flere parter kan bære alle kostnadene for prosjektet og dermed frita andre parter for finansiell risiko. Oppdragsforskning og yting av forskningstjenester anses ikke som en form for samarbeid. Merk at selv om definisjonen åpner for at en part kan fritas for finansiell risiko, så krever vi i denne utlysningen at enheter i offentlig sektor dekker egne prosjektkostnader fullt ut.
  • Norske forskningsmiljøer kan delta i prosjektet med ansvar for å utføre bestemte FoU-aktiviteter. Slike prosjektpartnere (leverandører av FoU-tjenester) kan bare ha en prosjektutførende rolle, og bedriftene som samarbeider i prosjektet vil ha ansvaret for å dekke kostandene ved å kjøpe inn FoU-tjenester fra forskningsorganisasjoner. Det forutsettes at FoU-leverandører ikke står i et avhengighetsforhold til noen bedriftspartnere, dvs. at de må operere på armlengdes avstand fra disse. En bedriftspartner i prosjekt kan ikke være leverandør av FoU-tjenester i prosjektet – og omvendt.

Prosjektet kan også kjøpe inn forskningstjenester fra internasjonale forskningsmiljøer, men dette er i seg selv ikke nok til å oppfylle kravet om samarbeid. Øvrige internasjonale partnere kan delta i prosjektet dersom det fremmer verdiskaping i Norge, men deres kostnader vil ikke utløse støtte fra Pilot-T, og den utenlandske partneren må dekke egne kostnader fullt ut.

Hva kan du søke om støtte til?

Forskningsrådet og Innovasjons Norges støtte til Pilot-T-prosjekter gis med hjemmel i Statsstøtteregelverket for EØS-området. Dette innebærer blant annet at:

  • bare prosjektkostnader knyttet til FoU-aktiviteter kan støttes. Aktiviteter som kan støttes er inkludert, men ikke begrenset til, anvendt forskning, utforming av prototyper, demonstrasjoner og pilotering.
  • kostnader ved andre aktiviteter og tiltak for å utnytte FoU-resultatene, slik som patentering, markedsundersøkelser og markedsføring, uttesting og ferdigstilling av nye produkter og tjenester, kan ikke støttes
  • graden av støtte er begrenset og avhengig av prosjektets FoU-innhold. Prosjektaktivitet av typen "industriell forskning" kan gis høyere støttegrad enn "eksperimentell utvikling".
  • annen offentlig støtte til prosjektet, eller til aktiviteter som inngår i prosjektet, vil påvirke omfanget av Pilot-T-støtte
  • all tildelt statsstøtte vil bli offentliggjort på våre nettsider, og tildelt støtte på 500 000 euro eller mer vil bekjentgjøres i et offentlig register.

Vi kan gi støtte til en andel av bedriftenes kostnader ved FoU-aktiviteter i prosjektet. Dette gjelder støtte til kostnader forbundet med egenutførte FoU-aktiviteter, og kostnader dere har gjennom kjøp av FoU-tjenester fra FoU-leverandører.

Prosjektkostnader er faktiske kostnader som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Vi skiller mellom

  • direkte prosjektkostnader, som er kostnader til ressurser som er satt av spesielt for gjennomføringen av prosjektet, for eksempel personalkostnader for prosjektmedarbeidere
  • indirekte prosjektkostnader, som er knyttet til bruk av generelle ressurser som prosjektet drar nytte av. Indirekte prosjektkostnader inkluderer prosjektets andel av kostnader til husleie for kontor, IT/telefon og andre administrative fellestjenester knyttet til personal og økonomi.

I søknaden må du bryte prosjektbudsjettet ned i følgende kostnadstyper:

  • personal- og indirekte kostnader, som er kostnader ved bedriftenes FoU-medarbeideres innsats i prosjektets FoU-aktiviteter
  • innkjøp av FoU-tjenester, som er kostnader ved å engasjere FoU-leverandører til å utføre FoU-oppgaver i prosjektet
  • utstyr, som er drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr som prosjektet er avhengig av å benytte
  • andre prosjektkostnader til gjennomføring av prosjektets FoU-aktiviteter

Du finner detaljert og viktig informasjon på nettsiden om hva budsjettet skal inneholde.

De budsjetterte prosjektkostnadene må være i henhold til beskrivelsen i Gruppeunntaksforordningens art. 25 (3).

Beregning av støtte
Graden av støtte til bedriftens prosjektkostnader er avhengig av prosjektets innhold og type FoU-aktiviteter slik disse er definert i statsstøtteregelverket. Herunder bedriftens størrelse, prosjektets forskningsaktiviteter og samarbeidskonstellasjoner. Støttegraden vil dermed kunne variere fra 25 til 80 prosent for innvilgede søknader. For innvilgede søknader vil støtten bli endelig fastlagt i forbindelse med kontraktsinngåelse. Søkt beløp er begrenset til minimum 2 millioner kroner eller maksimum 16 millioner kroner. Prosjekter må ha et omfang som tilsvarer samlede prosjektkostnader på minst 4 millioner kroner for en prosjektperiode på mellom 1 og 3 år. Partnere fra offentlig sektor må dekke egne kostnader fullt ut.

Forutsetning for tildeling av støtte
Denne utlysningen utgjør en støtteordning som meldes til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Støtte under ordningen tildeles i henhold til den såkalte gruppeunntaksforordningen (Kommisjonsforordning 651/2014 av 17. juni 2014) artikkel 25.

Ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Herunder skal vilkår og begreper tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.

Støtte til "foretak" utgjør statsstøtte. Med foretak menes i denne sammenheng enhver aktør som driver økonomisk aktivitet ved å tilby varer og/eller tjenester i et marked. Når et foretak skal få dekket deler av sine prosjektkostnader, enten som prosjektansvarlig eller som samarbeidspartner i prosjektet, må dette skje i henhold til Gruppeunntaksforordningens art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014).

Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.

Se også: Forskningsrådets informasjonsside om statsstøtte.

Hver støttemottaker blir vurdert for seg, og støtten vil være avhengig av om den enkelte støttemottakers prosjektkostnader består av kostnader ved "industriell forskning" eller "eksperimentell utvikling".

Forskningsrådet og Innovasjon Norge støtter aktiviteter som faller inn under definisjonen av "industriell forskning" og "eksperimentell utvikling". Se lenken over for en uttømmende opplisting av støtteberettiget kostnader i gruppeunntaksforordningens artikkel 25.

Arkivering av forskningsdata

Prosjektansvarlig bedrift avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som oppstår i prosjektet. Prosjektansvarlig bedrift oppgir dette i forbindelse med revidering av søknad.

Hvor skal du søke?

Innovasjon Norge:
Støtter markedsnære innovasjonsprosjekter som gir verdiskaping i Norge. Dette kan være å ta i bruk kjent kunnskap på en ny måte, og hvor prosjektet består av utvikling, demonstrasjon og/eller uttesting av løsningen i markedet. Innovasjonen må ha en høy nyhetsgrad, dvs. innovasjonen må minst være ny i Norge. Innovasjon Norges utlysning finner du her

Forskningsrådet:
Forskningsrådet støtter prosjekter hvor det er behov for ny kunnskap og testing/pilotering for å realisere innovasjonsideen i prosjektet, det vil si at FoU-aktivitetene og -resultatene i prosjektet er nødvendige for å lykkes med innovasjonen. Pilot-T-prosjekter finansiert av Forskningsrådet omfatter vanligvis samarbeid med norske FoU-organisasjoner, men dette er ikke et krav.

Er du i tvil om hvor du bør søke, kontakt oss for informasjon og rådgivning.

Kontaktpersoner Forskningsrådet

Kontaktpersoner Innovasjon Norge

Legg merke til at søknadene vil bli behandlet der de er sendt inn, hos Forskningsrådet eller Innovasjon Norge, men kan bli gjort tilgjengelig for saksbehandlere i begge organisasjonene der det er hensiktsmessig, og i dialog med søker. Skulle samme bedrift levere søknad til begge utlysningene vil vi kontrollere hvorvidt det dreier seg om likelydende søknad.

Aktuelle temaområder for denne utlysningen

Energi, transport og lavutslipp

Krav til utforming

Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.

  • Søknaden og alle vedleggene skal skrives på norsk eller engelsk.
  • Alle vedleggene skal være i PDF-format.
  • Tidligste tillatte prosjektstart er 1.1.2021
  • Seneste tillatte prosjektstart er 1.3.2021
  • I søknadsskjemaet må du legge inn minst en samarbeidspartner, se avsnitt om krav til samarbeid
  • Du finner søknadsmaler til nedlasting nederst i utlysningen.

Obligatoriske vedlegg

  • Prosjektbeskrivelse etter mal, på maksimalt 10 sider. Bruk standard mal.
  • Partneropplysningsskjema for søkerbedrift og hver av de samarbeidende bedriftene. Bruk standard mal.
  • CV for prosjektleder. Bruk standard mal.
  • CV for sentrale prosjektmedarbeidere, som skal utføre sentrale FoU-oppgaver i prosjektet. Bruk standard mal.

Søknader som ikke oppfyller kravene over vil bli avvist.

Valgfritt vedlegg
Forslag på inntil tre fageksperter som antas å være habile til å vurdere søknaden.

Det er ikke teknisk validering på innhold i vedleggene du laster opp, så pass på å laste opp korrekt fil på riktig vedleggtype.

Vurderingskriterier

Søknadene blir vurdert etter disse kriteriene:

Forskning og innovasjon | IP-Pilot-T

I hvilken grad representerer prosjektet en ambisiøs innovasjon som understøttes av relevante FoU-aktiviteter av god kvalitet?

• I hvilken grad representerer innovasjonen noe nytt?
• I hvilken grad retter innovasjonen seg mot tydelige behov eller nye markedsmuligheter for bedriftspartnerne i prosjektet?
• I hvilken grad bygger prosjektet på relevant og oppdatert kunnskap?
• I hvilken grad benytter prosjektet relevante og anerkjente FoU-metoder?
• I hvilken grad er FoU-aktivitetene nødvendige for å lykkes med innovasjonen?

Virkninger og effekter | IP-Pilot-T

I hvilken grad legger prosjektet til rette for betydelige gevinster for bedriftspartnerne, og også grunnlag for øvrige positive samfunnsmessige effekter?

Verdiskapingspotensial for bedriftspartnere er et uttrykk for de forventede økonomiske gevinstene for bedriftspartnerne etter gjennomført industrialisering og kommersialisering. Potensialet skal vurderes opp mot de samlede kostnadene for hele denne perioden (dvs. også utover FoU-prosjektets varighet og kostnader). Det skal forutsettes at realiseringen blir vellykket.
Verdiskapingspotensialet kan fremkomme som:
- Ny omsetning
- Reduserte kostnader
- Opprettholdelse av konkurranseevne

Samfunnsøkonomisk nytteverdi er et uttrykk for hvilken betydning prosjektet vil ha for samfunnet utover nytteverdien/gevinstpotensialet for partnerne i prosjektet. Søker bør sørge for at potensialet i størst mulig grad er kvantifisert. Det skal forutsettes at prosjektet og realiseringen blir vellykket.
Eksterne effekter kan være:
- Sysselsettingseffekt
- Nytte for offentlig sektor
- Nytte for det sivile samfunn
- Ved at innovasjonen kan bidra til FNs bærekraftmål

Gjennomføring | IP-Pilot-T

I hvilken grad gir prosjektplanen et godt grunnlag for å få gjennomført FoU-aktivitetene og for å få realisert verdiskapingspotensialet?

Gjennomføring av FoU- prosjektet:
• I hvilken grad har FoU-prosjektplanen solide og gjennomarbeidede mål, arbeidspakker, milepæler, ressursinnsats og relevante risikovurderinger?
• I hvilken grad vil prosjektet ha tilgang til nødvendig FoU-kompetanse og tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre FoU-oppgavene?
• I hvilken grad fremtrer prosjektet som strategisk forankret hos bedriftspartnerne og med en egnet prosjektorganisering?
• I hvilken grad har prosjektleder egnet kompetanse og erfaring for å lede et FoU-prosjekt rettet mot innovasjon og bærekraftig verdiskaping for bedrifter?

Realisering av innovasjonen:
I hvilken grad er planen for implementering av FoU-resultatene og realisering av innovasjonen relevant og dekkende, for eksempel når det gjelder spørsmål som:
- Plan for risikohåndtering
- Vurderinger av konkurranseforhold og markedsrisiko
- Behov og planer for investeringer
- Behov og planer for partnerskap for kommersialisering eller industrialisering
- Behov for utvikling av forretningsmodeller
- Håndtering av IPR

Relevans for utlysningen | IP-Pilot-T

I hvilken grad er prosjektet i samsvar med krav og føringer i utlysningen?

• I hvilken grad støtter prosjektet opp om Pilot-Ts formål?
• I hvilken grad oppfyller prosjektet krav og føringer gitt under "Et Pilot-T-prosjekt skal" i utlysningsteksten?

Behandlingsprosedyre

Søknaden vil bli vurdert utfra innholdet i søknadsskjemaet og obligatoriske vedlegg. Dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg, vil ikke bli vurdert under søknadsbehandlingen.

Søknaden og obligatoriske vedlegg vil bli gjort tilgjengelig i en digital nettportal for fagpersoner som skal foreta vurdering av kriteriene "Forskning og innovasjon", Virkninger og effekter" og "Gjennomføring". Fagpersonene samles i et panelmøte for å komme frem til en omforent vurdering av søknaden for hvert av disse tre kriteriene.

Dersom fagpanelet har bedømt samtlige kriterier til karakter 4 eller høyere i en skala med 7 som høyeste karakter, vil søknaden bli vurdert også ut fra kriteriet "relevans for utlysningen" av saksbehandlere i Forskningsrådet. I vurderingen av dette kriteriet vektlegger vi prosjektets bidrag til å gjøre fremtidens transportsystem mer sikkert, fremkommelig og med reduserte utslipp, ved å få gode løsninger raskere over i anvendelse.

Resultatet av vurderingen av de fire ovennevnte kriteriene oppsummeres i en "hovedkarakter" som et samlet uttrykk for prosjektsøknadens kvalitet.

Forskningsrådet legger videre en helhetlig porteføljevurdering til grunn for innstillingen som danner grunnlag for vedtakene i porteføljestyret. Porteføljestyret vil legge vekt på å oppnå en balansert portefølje av prosjekter innenfor sitt ansvarsområde, også sett i lys av pågående prosjekter og eventuelle søknader fra andre utlysninger som bidrar til Pilot-T eller Transport 2025s formål.

Porteføljestyrets møte vil bli avholdt i midten av desember. Utfallet av søknadsbehandlingen kunngjøres i etterkant av dette møtet.

For prosjekter som innstilles til finansiering, vil vi kreve ytterligere informasjon både om prosjektet og om prosjektpartnerne.