Økonomiske og arbeidsmarkedsmessige konsekvenser av koronakrisen for norsk nærings- og arbeidsliv

Gjennomført

Denne utlysningen er en hasteutlysning på bakgrunn av koronakrisen og gjelder relativt kortvarige prosjekter som skal være avsluttet høsten 2022. Du kan opprette og sende inn en søknad nå og fram til fristen.

Formål

Med denne utlysningen skal vi finansiere forskning på de økonomiske konsekvensene for norsk nærings- og arbeidsliv av korona-pandemien og myndighetenes tiltak for å begrense smittespredningen og tilhørende økonomiske konsekvenser av disse.

Forskningen kan ha søkelys på pandemien og tiltakene hver for seg, eller samlet. Prosjektene kan også omhandle myndighetens tiltak/regelendringer innenfor arbeidsmarkeds- og velferdspolitikken og konsekvenser som følger av dette.

Vi ser allerede betydelig effekter på aktivitetsnivået i ulike næringer og samhandling i leveransekjedene, og endringer i reisemønstre og forbrukeratferd. Regjeringen har iverksatt tiltak som begrenser og stopper normal aktivitet, og de har innført ordninger for kompensasjoner i et omfang som savner sidestykke. Med prosjekter finansiert her, tar vi sikte på å høste erfaringer fra denne typen disruptive endringer i markeds- og rammevilkår i sanntid, og å framskaffe kunnskap om effektene som samfunnet senere kan ha nytte av og lære av.

For forskerprosjekter om makroøkonomiske utfordringer vises det til egen utlysning.

Viktige datoer

28 apr 2020

Åpen for søknad

27 mai 2020

Søknadsfrist

01 sep 2020

Offentliggjøring av hvilke prosjekter som får bevilgning vil skje senest innen denne datoen.

01 sep 2020

Tidligste tillatte prosjektstart

01 des 2020

Seneste tillatte prosjektstart

01 des 2022

Seneste tillatte prosjektslutt

Viktige datoer

Om utlysningen

Unik mulighet til å studere disruptive endringer i sanntid
Smitteverntiltakene som skal bremse og slå ned korona-pandemien innebærer et tidfestet brudd som har dramatiske konsekvenser for det norske samfunnet. Myndighetene har også implementert betydelige støttetiltak på rekordtid for å avhjelpe økonomiske problemer for næringslivet, arbeidsmarkedene og enkeltpersoner.

Dette gjør at vi i tiden framover har et vindu for, og en sanntidsmulighet til å følge betydelige, raske og uforutsigbare endringer for nærings-, arbeids- og samfunnsliv ved bruk av egnede forskningsmetoder. Slik sanntidsforskning vil ha relevans for den aktuelle korona-pandemien, og gi kunnskapsbygging for å håndtere liknede hendelser i framtiden.    

Problemstillinger
Innledningsvis har virkningene av korona-pandemien vært størst for transportnæringer, overnattings- og serveringsvirksomhet, kultur og underholdning og annen tjenesteyting, samt bedrifter som er avhengig av internasjonale leverandørnettverk. De sprer seg likevel raskt til andre deler av økonomien. 

Just-in-time-prinsippet medfører at bedrifter ikke har bufferlagre for produksjon. Vi har heller ikke nasjonale beredskapslagre for alle typer produkter, og dette påvirker nasjonal forsyningssituasjon, også på områder av betydning for liv og helse. Det er ikke bare bedriftene selv som berøres, det gjelder også deres ansatte som mister inntekt, og kunder får ikke tilgang til produkter de kan være avhengige av.

Gjennom pandemiens første fase er det introdusert nye arbeidsmetoder som kan vise seg å få betydning også på lengre sikt, slik som bruk av hjemmekontor og digitale møter. Det er også gjort nye vurderinger av hvilke arbeidsoppgaver som krever faktisk tilstedeværelse, og hvilke som har en kritisk funksjon for samfunnet.

På lengre sikt kan konsekvensene bli større for andre næringer og andre typer bedrifter enn de som er berørt i første fase knyttet til fall i oljepris, den fortsatt eksisterende klimautfordringen, børsfall og inntektsbortfall i finansnæringene. Det er ønskelig å kunne skille effekter av tiltak for å begrense korona-pandemien fra virkninger av andre endringer som fall i oljeprisen, selv om disse ikke er helt uavhengig av hverandre.

Alt i alt kan de første erfaringene peke fram mot at det kan skje betydelige og muligens permanente endringer i hvordan næringslivet fungerer og er sammensatt, også som følge av vesentlig påvirkning på etterspørselssiden både forstått som etterspørsel fra bedrift-til-bedrift og fra kunde-til-bedrift Dette innebærer både utfordringer og muligheter som det er av interesse å få tydeliggjort og studert.

Internasjonalt næringslivs strategier gjør at land med stabil samfunnsstruktur, god infrastruktur, stabile politiske forhold, høy kompetanse, relativt stabile vær- og klimaforhold (uten ekstremvær som jordskjelv, tornadoer o.l.) er attraktive for produksjon av kritiske komponenter for bl.a. elektronikk- og farmasøytisk industri. Verdensomspennende pandemier aktualiserer dette og kan gjøre land som Norge mer attraktive for industrietableringer i framtiden. 

Krisen vil også kunne ha ulike konsekvenser i geografiske områder på grunn av forskjeller i næringsstruktur, befolkningsstruktur, kompetanse i arbeidsstyrken og andre forhold.

Hvilke typer prosjekter ønsker vi?
Vi ønsker prosjekter med vekt på økonomi, gjerne tverr- eller flerfaglige. Vi ønsker at prosjektene analyserer alternativer for politisk respons og tiltak og deres virkningsmekanismer og konsekvenser.

Mulige fokusområder er:

  • Fangst og deling av data i sanntid f.eks. mellom regioner og i samarbeid med andre land, for analyse og sikring av informasjon for framtidig arbeid
  • Beskrivelser og analyser av situasjonen og utviklingen
    • for næringer og verdikjeder
    • for regioner og enkeltsteder
    • for klynger/nettverk/den enkelte bedrift
    • for arbeidsmarkedet
    • for arbeidstakere, permitterte og ledige
    • for klimautfordringen
    • for etterspørselsmønster og kundeatferd i næringer
  • Dokumentasjon og analyse av
    • kjedeeffekter: konsekvenser av manglende leveranser for neste ledd i kjeden
    • strategier for bedrifter under press (omstilling, nedstenging, permitteringer, tilpasninger mm)
    • konsekvensene for arbeidstakere/ledige av endring i kompensasjon ved inntektsbortfall, fordelings- og effektivitetseffekter, mobiliteten i arbeidsmarkedene
    • strategier for nye forretningsmuligheter (på kort og lang sikt)
    • endringer i hvordan bedrifter oppfatter og ivaretar sitt samfunnsansvar
    • mekanismer for byrdefordeling og effekter av kompenserende tiltak

Utlysningen finnes både på norsk og engelsk (kommer snart). Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.

Kontaktpersoner

Hvem kan søke?

Godkjente norske forskningsorganisasjoner i forpliktende samarbeid med norske nærings-, bransje- eller arbeidstakerorganisasjoner, og offentlige etater eller virksomheter, kan søke.

Hvem kan delta i prosjektet?

Krav til prosjektansvarlig
Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet. Søknaden skal være strategisk forankret hos prosjektansvarlig.

Krav til prosjektleder
Du må ha godkjent doktorgrad eller tilsvarende før søknadsfristen. Har du ikke godkjent doktorgrad, men førstestillingskompetanse eller ansettelse som forsker 1, forsker 2 eller seniorforsker, kan du også søke.

Krav til samarbeidspartnere

  • Prosjektet skal gjennomføres av en eller flere forskningsorganisasjoner i forpliktende samarbeid med relevante nærings-, bransje- eller arbeidstakerorganisasjoner, og offentlige etater eller virksomheter. 
  • Prosjektet skal ha to eller flere samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner. Minst en av disse partnerne bør være enten en norsk nærings- eller bransjeorganisasjon, eller en arbeidstakerorganisasjon.
  • Offentlige etater kan være samarbeidspartnere og få dekket sine kostnader.
  • Bedrifter og foretak kan være samarbeidspartnere i prosjektet, men kan ikke motta støtte Forskningsrådet.
  • Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne. 
  • Det forutsettes at prosjektet gjennomføres i faktisk samarbeid: Det innebærer at alle samarbeidspartnere skal bidra aktivt i planlegging, oppfølging og spredning av resultater fra prosjektet og sikre at ny kunnskap tas i bruk. Prosjektene skal ha en styringsgruppe eller en referansegruppe med representasjon fra samarbeidspartnerne.
  • Det er også åpning for samarbeid med utenlandske forskningsorganisasjoner.
  • Søknaden skal beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kommer større brukergrupper til nytte. 

En og samme aktør kan ikke inneha to roller i prosjektet. Det betyr at en underleverandør til prosjektet ikke samtidig kan være prosjektansvarlig eller samarbeidspartner i prosjektet.

Hva kan du søke om støtte til?

Omfang av støtte

  • Minstebeløpet du kan søke om er 2 millioner kroner.
  • Du kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Du finner detaljert og viktig informasjon på Forskningsrådets nettsider om hva budsjettet skal inneholde.  
  • Kostnader hos samarbeidspartnere skal føres inn i budsjettabellene på lik linje med kostnader hos prosjektansvarlig.
  • Andre organisasjoner/virksomheter kan bistå i eller levere tjenester til prosjektet, for eksempel knyttet datatilgang. Eventuelle kostnader til slike bidrag, føres under andre driftskostnader hos prosjektansvarlig og/eller andre samarbeidspartnere.
  • Søkerorganisasjon og samarbeidspartnere som ikke er foretak, kan søke om å få dekket inntil 100 prosent av sine prosjektkostnader. Merk likevel at Forskningsrådets støtte til forskertid i UH-sektoren er begrenset til fastsatte satser.
  • Bedrifter og foretak som er samarbeidspartnere i prosjektet skal budsjettere kostnader, men kan ikke søke eller motta støtte fra Forskningsrådet for å dekke disse.
  • Det må påregnes en del tidsbruk, siden det forutsettes aktiv medvirkning i prosjektet. Samarbeidspartnernes andeler av budsjettet må spesifiseres i søknaden og samarbeidspartneres rolle i og bidrag til prosjektet må komme tydelig fram i prosjektbeskrivelsen.

Forutsetninger for tildeling av støtte
Når Forskningsrådets støtte går til for forskningsorganisasjoner skal denne kun gå til organisasjonenes ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning. Vi forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom den økonomiske og ikke-økonomiske aktiviteten til forskningsorganisasjonene er på plass.

Det forutsettes at prosjektet gjennomføres i faktisk samarbeid:

"Samarbeid mellom minst to uavhengige parter for å utveksle kunnskap eller teknologi eller for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling, der partene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. En eller flere parter kan bære alle kostnadene for prosjektet og dermed frita andre parter for finansiell risiko. Oppdragsforskning og yting av forskningstjenester anses ikke som en form for samarbeid."

Dersom prosjektet blir tildelt midler skal prosjektansvarlig etablere samarbeidsavtaler med alle samarbeidspartnerne i prosjektet, både norske og utenlandske. Samarbeidsavtalene skal regulere gjensidige rettigheter og plikter og sikre forskningens integritet og uavhengighet.

Publisering
Forskningsresultatene skal gjøres tilgjengelig ved deling og publisering i tråd med Forskningsrådets policy for åpen forskning.

Rapportering og utbetaling av støtte
Forskningsrådets forutsetninger for bevilgning og utbetaling av støtte for første år og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter. 

Dersom søknaden innvilges er det krav om årlig regnskapsrapport som dokumenterer påløpte prosjektkostnader og finansieringen av disse.

Arkivering av forskningsdata

Prosjektansvarlig forskningsorganisasjon avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som oppstår i prosjektet. Prosjektansvarlig oppgir dette i forbindelse med revidering av søknad.

Aktuelle temaområder for denne utlysningen

Industri og tjenestenæringer

Velferd, kultur og samfunn

Krav til utforming

Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som blir behandlet.

  • Søknaden og alle vedleggene skal skrives på engelsk. 
  • Alle vedleggene skal lastes opp i PDF-format.
  • Obligatoriske vedlegg må være ved.
  • Prosjektbeskrivelsen skal følge en fast mal som du finner nederst i utlysningen og må være fullstendig utfylt. 
  • Krav til prosjektansvarlig forskningsorganisasjon må være oppfylt.
  • Krav til samarbeidspartnerne må være oppfylt.

Obligatoriske vedlegg

  • Prosjektbeskrivelse på maksimalt 11 sider etter fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen.
  • CV for prosjektleder i standard mal (se nederst)
  • CV for sentrale personer i prosjektet i standard mal (se nederst)
  • Intensjonbrev fra alle registrerte samarbeidspartnere. Intensjonsbrevet skal inneholde en begrunnelse for hvorfor prosjektet er viktig samt beskrive planlagt bidrag inn i prosjektet.

Søknader som ikke oppfyller kravene over vil bli avvist.

Valgfritt vedlegg

  • Dersom du ønsker kan du legge ved forslag på inntil tre fageksperter som du mener vil egne seg til å vurdere din søknad, basert på faglig kompetanse og habilitet. Forskningsrådet plikter ikke å bruke forslagene, men kan benytte dem ved behov.

Vi vil ikke vurdere dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg enn dem som er spesifisert over. Det er ikke teknisk validering på innhold i vedleggene du laster opp, så pass på å laste opp korrekt fil på riktig vedleggtype.

Vurderingskriterier

Søknaden vil bli behandlet ut fra disse kriteriene:

Forskningskvalitet | KSP

I hvilken grad prosjektet er ambisiøst, nyskapende og flytter forskningsfronten
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.

Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad prosjektet tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad prosjektet forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.

Virkninger og effekter | KSP

Potensielle virkninger og effekter av den foreslåtte forskningen
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og prosjektets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.

Kommunikasjon og utnyttelse
• Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk prosjektets resultater.

Gjennomføring | KSP

Kvalitet på prosjektleder og prosjektgruppe
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (sett i forhold til hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.

Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelig og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av prosjektet.

Relevans for utlysningen | KSP

I hvilken grad søknaden treffer temaets føringer og prioriteringer. I tillegg, i hvilken grad søknaden tilfredsstiller utlysningens øvrige krav og kjennetegn.

Under ellers like forhold vil vi prioritere tematisk bredde i prosjektporteføljen, i tillegg til prosjekter med kvinnelig prosjektleder.

Behandlingsprosedyre

Når søknadene er mottatt vil vi først gjøre en forvurdering for å sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene vil bli avvist.

Godkjente søknader fordeles i paneler sammensatt av habile fageksperter på aktuelle temaer og fagområder.

Etter panelbehandlingen gjør Forskningsrådet en vurdering av søknadens relevans. Søknader som får en gjennomsnittskarakter fra ekspertpanelet på 4 eller lavere, vil ikke være aktuelle for finansiering og vil ikke bli relevansvurdert.

Relevansvurderingen og panelets vurderinger inngår i søknadens hovedkarakter. Hovedkarakteren er et beregnet gjennomsnitt av de fire kriteriene uten vekting.

Vi legger i tillegg en helhetlig porteføljevurdering til grunn for vedtakene i porteføljestyrene. Porteføljestyret for Industri og tjenestenæringer er bevilgende organ.