Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet
Last ned utlysningen
Vi er klar over at koronasituasjonen kan gjøre det vanskelig å etablere fullgode konsortium og/eller skaffe til veie intensjoner om kontantfinansiering fra samarbeidspartnerne denne sommeren. Vi vil derfor behandle søknaden selv om prosjektet i oppstartsåret har en lavere kontantfinansiere enn kravet tilsier. Avviket må beskrives godt, og det må legges en plan for å møte utlysningens krav til samarbeid og finansiering i resten av prosjektperioden. I søknadsbehandlingen vil graden av forpliktelse og risiko forbundet med oppstart og gjennomføring bli evaluert. Dette vil som før påvirke søknadens karakter og behandling i porteføljestyrene.
25. juni: Tekst om ønskede prosjekter etter regjeringens tiltakspakke 3 lagt til i prioriteringen 140 millioner til forskning på miljøvennlig energi.
Viktige datoer
29. jun 2020
Åpen for søknad
02. sep 2020
Søknadsfrist
01. jan 2021
Tidligste tillatte prosjektstart
01. jun 2021
Seneste tillatte prosjektstart
31. mai 2026
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Formål
Formålet med søknadstypen er å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer. Prosjektene skal stimulere og støtte samarbeid mellom forskningsmiljøer og aktører utenfor forskningssektoren som representerer samfunnets og/eller næringslivets behov for kunnskap og forskningskompetanse.
Om utlysningen
Denne utlysningen er en fellesutlysning hvor flere av Forskningsrådets programmer deltar. Samlet lyses det ut anslagsvis 278 millioner kroner til både grunnleggende og anvendt forskning. Temaene omtales separat i utlysningen. Du velger selv det temaet du ønsker å søke på i søknadsskjemaet. Vi gjør oppmerksom på at der søker åpenbart har valg feil tema vil Forskningsrådet kunne flytte søknader på tvers av temaene, men da i samråd med søker.
Før du søker må du gjøre deg kjent med veiledningen som vil besvare flere spørsmål relatert til søknadstypen.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Godkjente norske forskningsorganisasjoner i forpliktende samarbeid med relevante aktører i næringslivet og eventuelt samarbeidspartnere fra andre sektorer kan søke.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet. Søknaden skal være strategisk forankret hos prosjektansvarlig.
Krav til prosjektleder
Prosjektleders faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet vil bli vurdert av fagfeller. Det er ingen formelle krav til prosjektleders kvalifikasjoner. Prosjektleder kan ikke være både prosjektleder og administrativt ansvarlig for prosjektet.
Krav til samarbeidspartnere
- Prosjektet skal gjennomføres av en eller flere forskningsorganisasjoner i forpliktende samarbeid med relevante aktører i norsk næringsliv og eventuelt samarbeidspartnere fra andre sektorer.
- Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne.
- Alle samarbeidspartnere skal bidra aktivt i planlegging, oppfølging og spredning av resultater fra prosjektet og sikre at ny kunnskap tas i bruk.
- Prosjektet skal ha to eller flere finansierende samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjon.
- Søknaden skal beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kommer større brukergrupper til nytte. Prosjektet skal ikke være oppdragsforskning for enkeltbedrifter.
- Prosjektet skal ha en styringsgruppe eller referansegruppe med representasjon fra samarbeidspartnerne.
- Det samlede kontantbidraget fra norske bedrifter danner grunnlaget for Forskningsrådets maksimale støtte til prosjektet. Utenlandske foretak kan delta som samarbeidspartnere i prosjektet og bidra med kontantfinansiering, men disse midlene vil ikke bli medregnet i kravet om kontantfinansiering.
En og samme aktør kan ikke inneha to roller i prosjektet. Det betyr at en underleverandør til prosjektet ikke samtidig kan være prosjektansvarlig eller samarbeidspartner i prosjektet.
Hva kan du søke om støtte til?
Omfang av støtte
- Forskningsrådets støtte til prosjektet kan være inntil 4 ganger norske foretaks kontantbidrag.
- Minstebeløpet du kan søke om er 4 mill. kroner.
- Vær oppmerksom på at Forskningsrådet ikke tildeler statsstøtte til foretak gjennom denne utlysningen. Les mer om dette nedenfor.
- Du kan søke om støtte til å dekke de faktiske kostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Du finner detaljert og viktig informasjon på Forskningsrådets nettsider om hva budsjettet skal inneholde.
- Kostnader hos samarbeidspartnerne i næringslivet skal tallfestes og beskrives i prosjektbeskrivelsen. Kostnadene skal ikke føres inn i budsjettabellene. Dette gjelder både norske og utenlandske partnere.
- Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det allerede foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan midler til forskningsopphold i utlandet inngå i søknaden. Forskningsrådet har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan prosjektleder også søke om støtte om utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet dersom disse planene legges senere i prosjektperioden.
Forutsetninger for støtte
Forskningsrådet tildeler ikke statsstøtte gjennom denne utlysningen. Dette innebærer at Forskningsrådets finansiering kun skal gå til forskningsorganisasjonenes ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning. Vi forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom den økonomiske og ikke-økonomiske aktiviteten til forskningsorganisasjonene er på plass. Foretak kan ikke motta støtte til å dekke prosjektkostnader eller motta indirekte støtte ved å få rettigheter til prosjektresultater til gunstige betingelser.
Det forutsettes at forskningen gjennomføres i faktisk samarbeid slik dette er definert i statsstøtteregelverket:
"Samarbeid mellom minst to uavhengige parter for å utveksle kunnskap eller teknologi eller for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling, der partene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. En eller flere parter kan bære alle kostnadene for prosjektet og dermed frita andre parter for finansiell risiko. Oppdragsforskning og yting av forskningstjenester anses ikke som en form for samarbeid."
Dersom prosjektet blir tildelt midler skal prosjektansvarlig etablere samarbeidsavtaler med alle samarbeidspartnerne i prosjektet, både norske og utenlandske. Samarbeidsavtalen skal regulere gjensidige rettigheter og plikter og sikre forskningens integritet og uavhengighet. Samarbeidsavtalen skal sikre at ingen samarbeidende foretak mottar indirekte støtte fra forskningsorganisasjonen som er prosjektansvarlig eller samarbeidspartner. Samarbeidsavtalen skal derfor inneholde vilkår som sikrer at ESAs retningslinjer for offentlig støtte til FoUoI pkt. 28 er overholdt.
"Where collaboration projects are carried out jointly by undertakings and research organisations or research infrastructures, the Authority considers that no indirect State aid is awarded to the participating undertakings through those entities due to favorable conditions of the collaboration if one of the following conditions is fulfilled:
b) the results of the collaboration which do not give rise to IPR may be widely disseminated and any IPR resulting from the activities of research organisations or research infrastructures are fully allocated to those entities; or
c) any IPR resulting from the project, as well as related access rights are allocated to the different collaboration partners in a manner which adequately reflects their work packages, contributions and respective interests; or
d) the research organisations or research infrastructures receive compensation equivalent to the market price for the IPR which result from their activities and are assigned to the participating undertakings, or to which participating undertakings are allocated access rights. The absolute amount of the value of any contribution, both financial and non-financial, of the participating undertakings to the costs of the research organisations or research infrastructures' activities that resulted in the IPR concerned, may be deducted from that compensation."
Forskningsrådets forutsetninger for bevilgning og utbetaling av støtte for første år og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
Dersom søknaden innvilges er det krav om årlig prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte prosjektkostnader og finansieringen av disse.
Forskningsartikler og forskningsdata
Prosjektansvarlig FoU-organisasjon avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som oppstår i prosjektet. Prosjektansvarlig oppgir dette i forbindelse med revidering av søknad.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Temaene i denne utlysningen er gruppert i nedenstående temaområder. Temaene inneholder krav og føringer som vektlegges spesielt.
Energi, transport og lavutslipp
Miljøvennlig energi
Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet, som fremmer norsk konkurransedyktig næringsliv og som akselererer omstillingen til nullutslippssamfunnet. Visjonen om et nullutslippssamfunn innebærer at menneskeskapte klimagassutslipp blir netto null slik at klima, miljø og økosystemer stabiliseres.
ENERGIX lyser ut midler innenfor hele bredden av ENERGIX' programplan. Programplanen har følgende temaområder:
- fornybar energi (sol, vind, hav, bio, geo og vannkraft)
- energisystem og marked
- effektiv bruk av energi i bygg, industri og transport
- energipolitikk, økonomi og bærekraft
Vi forventer å finansiere 10-14 prosjekter totalt, og vi åpner for både små og store prosjekter. Prosjektene bør normalt ha gradsutdanning, men mindre prosjekter uten gradsutdanning kan også nå opp i konkurransen forutsatt at det gjøres rede for hvorfor dette er hensiktsmessig. Store prosjekter må begrunne behovet for omfanget og bør synliggjøre hvordan resultater fra prosjektet kan leveres fortløpende.
Vi prioriterer:
- prosjekter som svarer på prioriteringene i ENERGIX' programplan
- prosjekter med to eller flere finansierende partnere, hvor flere av partnerne bidrar med betydelige deler av finansieringen, og hvor alle partnerne er godt integrert i prosjektet
Økte bevilgninger fra Klima- og miljødepartementet i forbindelse med Regjeringens tredje krisepakke (Prop. 127 S (2019-2020)
Forskningsrådet styrker sine utlysninger i 2020 med 75 millioner kroner til prosjekter som fremmer forskningsdrevet innovasjon på lavutslippsløsninger og/eller forskning på næringsutvikling av nye løsninger og teknologi som reduserer utslipp av klimagasser samtidig som naturmangfold ivaretas. Prosjekter under dette temaet kan være relevant for å ivareta formålet med denne ekstrabevilgningen.
Ved den endelige prioriteringen vil det, i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad, legges vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Det vil derfor også tas hensyn til hvordan innkomne søknader og pågående prosjekter fordeler seg innenfor ENERGIX-programmet og forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) sine prioriterte temaer. I prosjektbanken.no kan du søke opp pågående prosjekter og sentre.
Kontaktpersoner
Generelle forespørsler | |
Vind/vannkraft | Harald Rikheim Tlf: +47 22037193 Mob: +47 48228636 |
Energibruk i bygg og industri | Mari Lyseid Authen Tlf: +47 22037508 Mob: +47 45466328 |
Energibruk i transport/batterier/hydrogen/materialer | Andreas Bratland Tlf: +47 22037496 Mob: +47 48005999 |
Kraftnett/energisystemet/digitalisering | Khanh Tuan Le Tel: +47 22037046 Mob: +47 97688824 |
Bio- og geoenergi | Per Arne Karlsen Tel: +47 22037265 Mob: +47 91727669 |
Energipolitikk/økonomi | Benjamin Donald Smith Tel: +47 22037036 Mob: +47 90406203 |
Bærekraft |
Marte Qvenild Tlf: +47 22037412 Mob: +47 93032818 |
ENERGIX programplan og vedlegg
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Hav
Maritim forskning
Vi lyser ut midler innenfor hele bredden av MAROFFs programplan. Programplanen har følgende temaområder:
- muligheter i havnæringene
- autonome og fjernstyrte fartøy
- digitalisering av maritim næring
- klima- og miljøvennlig maritim virksomhet
- sikkerhet til havs
- nordområdene
Vi prioriterer:
- prosjekter som omfatter doktorgradsutdanning
MAROFF programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Kontaktperson
Petroleum
Petroleumsforskning
PETROMAKS 2 lyser ut midler innenfor alle programmets temaområder og tverrgående prioriteringer. Søkere som ønsker å svare på de tverrgående prioriteringene, må gjøre dette gjennom konkret kobling til ett eller flere av de tematiske områdene. Programplanen har følgende temaområder:
- Tema 1: Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
- Tema 2: Undergrunnsforståelse
- Tema 3: Boring, komplettering og intervensjon
- Tema 4: Produksjon, prosessering og transport
- Tema 5: Storulykker og arbeidsmiljø
Søknader knyttet til CO2 for Enhanced Oil Recovery (EOR) faller inn under "Tema 2: Undergrunnsforståelse". Prosjekter som fokuserer på karbonfangst og lagring (CCS) bes om å rette sin søknad mot årets utlysning ved ordningen ERA-Net ACT. Mer informasjon finnes på denne lenken.
Strategiske føringer:
Prosjekter som retter seg mot programmets temaområder, og eventuelt de tverrgående temaene, vil være tematisk relevante for utlysningen. I tillegg er det ønskelig å igangsette flere prosjekter som også adresserer den strategiske føringen gitt nedenfor.
Av midlene til de petroleumsrelevante utlysningene med søknadsfrist høsten 2020 øremerkes minimum 35 millioner kroner til prosjekter som er målrettet mot "Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel". Øremerkingen gjelder på tvers av utlysningene Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet (denne utlysningen), Innovasjonsprosjekt i næringslivet og Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet. Minst 10 millioner kroner skal gå til å teste og demonstrere teknologi hos leverandørindustrien (se Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet).
Eksempler på hvor det er behov for forskning, teknologiutvikling og pilotering:
- varme- og kraftproduksjon med høyere virkningsgrad og lavere klimagassutslipp enn dagens løsninger, som for eksempel
- gassturbiner med høyere effektivitet
- videreutvikling av kombikraftanlegg
- alternative drivstoff for gassturbiner
- hybridløsninger for kraftforsyning (f.eks. vindturbiner kombinert med energilagring e.l.)
- elektrifisering med strøm fra land
- offshore energisystem og –ledelse, som for eksempel
- økt grad av samdrift og fjernstyring
- digitale løsninger som bidrar til optimal energibruk
- subsealøsninger som reduserer energibehovet utover dagens beste praksis
- optimaliserte produksjonsstrategier i sammenheng med klimagassutslipp
- teknologi og prosesstyring som reduserer behovet for fakling
- teknologi og prosesser som reduserer ikke-kvotepliktige utslipp (dette er i hovedsak utslipp av metan og nmVOC ved kaldventilering av naturgass, fra punktutslipp på landanleggene, og fra lasting av råolje og petroleumsprodukter, samt utslipp av CO2 fra flyttbare innretninger som benyttes til leteboring)
- samfunnsøkonomisk forskning, nye konsepter, idéer og teknologi som kan belyse eller muliggjøre integrerte energisystem som fremmer lavutslipp, inkl. løsninger som inkluderer nye verdikjeder midtstrøms
Søker må redegjøre for hva man ser for seg av totale utslippsreduksjoner for teknologien(e) som prosjektet retter seg mot å utvikle. Tidsperspektivet og rammebetingelser for implementering av kunnskapen/teknologien, sett i sammenheng med bransjens nye klimamål for 2030 og 2050, må også beskrives i søknaden.
Vi prioriterer:
- prosjekter med kvinnelig prosjektleder når søknadene ellers vurderes likt
Ved den endelige prioriteringen vil vi i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad legge vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Vi vil derfor også ta hensyn til hvordan innkomne søknader til alle årets utlysninger og løpende prosjekter fordeler seg på petroleumsporteføljens prioriterte områder og aktører.
PETROMAKS2 programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Se: PETROMAKS2 programplan (pdf).
Kontaktperson
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som blir behandlet.
- Søknaden og alle vedlegg skal skrives på engelsk.
- Obligatoriske vedlegg må være med.
- Prosjektbeskrivelsen skal følge en fast mal som du finner nederst i utlysningen.
- Krav til prosjektansvarlig forskningsorganisasjon må være oppfylt.
- Krav til samarbeidspartnerne må være oppfylt.
- Prosjektet må starte mellom 01.01.2021 og 01.06.2021. Prosjekter som er vedtatt bevilget men som ikke starter i løpet av denne perioden vil kunne miste bevilgningen.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 11 sider etter fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen.
- CV for prosjektleder og for de mest sentrale personene/arbeidspakkelederne i prosjektet, hver på maksimalt 4 sider, etter fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen.
- Intensjonsbrev fra alle registrerte samarbeidspartnere. Intensjonsbrevet skal inneholde en begrunnelse for hvorfor prosjektet er viktig samt beskrive planlagt bidrag inn i prosjektet.
- Prosjekter som omfatter doktorgradsutdanning skal inkludere et bekreftelsesbrev fra gradsgivende universitet/institusjon. Dette gjelder ikke dersom prosjektansvarlig selv er gradsgivende universitet/institusjon.
Søknader som ikke oppfyller kravene over vil bli avvist.
Valgfrie vedlegg
- Dersom du ønsker kan du legge ved forslag på inntil tre fageksperter som du mener vil egne seg til å vurdere din søknad, basert på faglig kompetanse og habilitet. Forskningsrådet plikter ikke å bruke forslagene, men kan benytte dem ved behov.
Andre vedlegg enn de som er nevnt her som obligatoriske, samt eventuelle nettsider som du lenker til i søknaden, blir ikke tatt med i vurderingen av søknaden.
Vurderingskriterier
Søknaden vil bli behandlet ut fra disse kriteriene:
Forskningskvalitet | KSP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad prosjektet tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad prosjektet forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | KSP
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og prosjektets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Kommunikasjon og utnyttelse
• Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk prosjektets resultater.
Gjennomføring | KSP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (sett i forhold til hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelig og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av prosjektet.
Relevans for utlysningen | KSP
Behandlingsprosedyre
Når søknadene er mottatt vil Forskningsrådet først gjøre en forvurdering for å sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene vil bli avvist.
Godkjente søknader fordeles i paneler sammensatt av habile fageksperter på aktuelle tema og fagområder. For hver enkelt søknad sjekker vi at panelet er habilt og har tilstrekkelig kompetanse på søknadens forskningstema. For enkelte søknader innhentes det i tillegg eksterne ekspertvurderinger til støtte for panelets omforente vurdering. Ekspertpanelet gjør sine vurderinger av kriteriene forskningskvalitet, virkninger og effekter og gjennomføring. Det gis en omforent karakter for hvert av disse kriteriene.
Etter panelbehandlingen gjør Forskningsrådet en vurdering av søknadens relevans. Søknader som får en gjennomsnittskarakter fra ekspertpanelet på 4 eller lavere vil ikke være aktuelle for finansiering, og vil ikke bli relevansvurdert.
Relevansvurderingen og panelets vurderinger inngår i søknadens hovedkarakter. Hovedkarakteren er et beregnet gjennomsnitt av de fire kriteriene uten vekting. Forskningsrådet legger videre en helhetlig porteføljevurdering til grunn for innstillingen som legger grunnlag for vedtakene i porteføljestyrene.
Porteføljevurderingen vil ta hensyn til følgende:
- Søknadenes hoved- og delkarakterer
- Prosjekter med kvinnelig prosjektleder når søknadene ellers vurderes likt
- Fordeling innenfor temaet. Det vil si hvordan innkomne søknader og pågående prosjekter fordeler seg på temaets prioriterte områder
- Sammenhengen mellom søknadstilfang og kvaliteten på søknadene i hvert av temaets øvrige utlysninger i 2020
- Eventuelle endringer i departementenes økonomiske eller faglige føringer for bevilgningen
Porteføljestyrenes møter vil bli avholdt i midten av desember. Utfallet av søknadsbehandlingen kunngjøres i etterkant av disse møtene.
Om søknadsresultatene
- Søkt beløp
- Kr 900 000 000
- Tildelte midler
- Kr 312 000 000
- Mottatte søknader
- 67
- Innvilgede søknader
- 24
Prosjektnr. | Organisasjon | Prosjekttittel | Tema | Søkt beløp | Publisert |
---|---|---|---|---|---|
320825 | Universitetsbiblioteket NMBU | Grid support from multiple assets | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320794 | SINTEF ENERGI AS | HydroConnect - Impacts of connecting Norwegian hydropower to continental Europe and the UK | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320789 | Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse | Digitalization of short-term resource allocation in power markets | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320760 | INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK | 2ND LIFE - The value of second life batteries in the future energy system | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320750 | INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK | SUn in Norway: POtential and INTegration of the solar energy resource | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320726 | NORCE NORWEGIAN RESEARCH CENTRE AS | Influence of Hydropower on Lake Ecology of Atlantic Salmon in a Changing Environment (LakES) | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320700 | Stiftelsen Norsk institutt for naturforskning, Akvatisk naturmangfold | Turbulent eddies to create paths for safe downstream migration for salmonids and eel past hydropower intakes | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320654 | SINTEF AS | Norwegian in-situ Rock Stress for Sustainable Development of Hydroelectric Power | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320260 | SINTEF ENERGI AS | CCShip - Deploying Carbon Capture and Storage for ships to enable maritime CO2 emission mitigation | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320257 | INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK | Monitoring of glycol quality to Reduce operational risks | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320240 | CICERO SENTER FOR KLIMAFORSKNING | HYDROGEN: Climate and environmental impacts of hydrogen emissions | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320233 | SINTEF ENERGI AS | LH2 Pioneer - Ultra-insulated seaborne containment system for global LH2 ship transport | N/A | N/A | 22.06.2021 |
320100 | UNIVERSITETET I TROMSØ - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET | Environmental impact of Methane seepage and sub-seabed characterization at LoVe - Node 7 | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319951 | NORSK REGNESENTRAL | GEOPARD - Geostatistical Event-based Object-model Predicted from Analogue Reservoir Deposits | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319930 | SINTEF ENERGI AS | New gases for GIS - long-term reliability and fundamental understanding of insulation properties | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319885 | NORCE Miljø/Klima VESTLAND | MetaBridge: Metabarcode data in marine environmental monitoring - bridging the gap between science and management | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319849 | Norwegian Geological Survey | BASE - Basement weathering and fracturing on- and offshore Norway | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319795 | SINTEF ENERGI AS | Waste-to-Energy and Municipal Solid Waste management systems in Circular Economy | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319723 | SINTEF Energy Research | Next generation Biogas production through the Synergetic Integration of Gasification | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319600 | SINTEF ENERGI AS | Sustainable wood stoves through stove, building integration and value chain optimisation | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319289 | SINTEF ENERGI AS | Dynamic loading of transformer insulation | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319158 | SINTEF ENERGI AS | Offshore energy system optimisation considering load and storage flexibility | N/A | N/A | 22.06.2021 |
319014 | UNIVERSITETET I STAVANGER | New Cementitious Material for Oil Well Cementing Applications - SafeRock | N/A | N/A | 22.06.2021 |
318899 | SINTEF ENERGI AS | Digital Twin for Optimal Design and Operation of Compact Combined Cycles in Offshore Oil and Gas Installations | N/A | N/A | 22.06.2021 |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 1. juni 2023, 16:52 CEST
IT-feil Skattefunn
Har du fått e-post om at prosjektet ditt til SkatteFUNN er trukket? Dette skyldes en IT-feil. Vi beklager dette og jobber med å rette opp i feilen.