Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor
Last ned utlysningen
26. juni: Økonomiske ramme for tema Helse er justert til 50 millioner. Mal for partneropplysninger er justert. Oppdatert med tidligste tillatte oppstart (1. mars) og siste tillatte oppstart (1. oktober)
Dere finner kontaktperson for de enkelte temaene lenger ned i utlysningen under det enkelte tema.
Vakttelefon for søknadsfrist 16. september 22 03 72 00 er betjent: mandag 14. september 8-15:00, tirsdag 15. september 8-15:45 og onsdag 16. september kl. 8-13:00.
Viktige datoer
05. aug 2020
Åpen for søknad
16. sep 2020
Søknadsfrist
Innen 4. januar 2021
Tilbakemelding på søknad
01. mar 2021
Tidligste tillatte prosjektstart
01. okt 2021
Seneste tillatte prosjektstart
Viktige datoer
Formål
Et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor skal bidra til at offentlig sektor innoverer tjenester, infrastruktur og forvaltning på en bærekraftig, systematisk og effektiv måte. Prosjektene skal ta utgangspunkt i behov og utfordringer og inngå i den offentlige virksomhetens planer for utvikling. Prosjektet skal gjennomføres i et faktisk samarbeid mellom den offentlige prosjekteieren, FoU-miljøer og andre relevante aktører.
Ved utvikling av prosjekter anbefaler vi at dere tar i bruk verktøy for prosjektutvikling.
Innovasjoner forstår vi her som nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjons- og styringsformer eller konsepter som tas i bruk for å oppnå verdiskaping og samfunnsnytte.
Om utlysningen
Forskningsrådet lyser ut inntil 200 millioner kroner i FoU-støtte til innovasjonsprosjekter i offentlig sektor. Midlene skal gå til prosjekter der offentlige virksomheter trenger forskning i sitt innovasjonsarbeid og prosjektene skal føre til bærekraftig verdiskaping. Det vil være mulig å søke støtte til prosjekter som er innenfor en rekke ulike temaer, og mange sektorer og tjenesteområder vil finne en inngang for sitt innovasjonsprosjekt. Det vil også være åpent for prosjekter som går på tvers av sektorer og tjenesteområder. Du kan lese mer om temaområdene lenger ned i utlysningen.
Midlene som lyses ut skal finansiere to forskjellige typer prosjekter som bidrar til innovasjon i offentlig sektor: Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor og Førkommersielle anskaffelser. Søknader til de to utlysningen vil konkurrere om de samme midlene.
Utlysningen er godkjent som støtteordning av EFTA Surveillance Authority (ESA) med referanse GBER31/2020/R&D&I.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Virksomheter i offentlig sektor, som definert i lenken, kan søke. For enkelte temaer i utlysningen er det flere krav til søkerne. Disse kravene ligger under beskrivelsen av de respektive temaområdene.
Foretak og forskningsorganisasjoner kan ikke søke.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Prosjektansvarlig må være en norsk offentlig virksomhet etter definisjon på offentlig sektor (se over). Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet.
Krav til samarbeidspartner
En eller flere godkjente forskningsorganisasjoner må delta i prosjektet. Se oversikten over godkjente forskningsorganisasjoner. Dersom det er krav til samarbeid utover dette, er dette oppgitt under de enkelte temaene i utlysningen.
Forventninger om annet samarbeid
Forskningsrådet oppfordrer også til samarbeid mellom offentlige virksomheter og mellom offentlige virksomheter og næringsliv, interesseorganisasjoner og andre aktører som er relevante for prosjektet.
Vi oppfordrer til brukermedvirkning
Brukermedvirkning og brukerkunnskap er i mange sammenhenger viktig for å lykkes i innovasjonsarbeidet. Med brukere mener vi i denne sammenhengen de som skal motta tjenesten, profesjonelle brukere/brukerorganisasjoner og/eller de som skal levere tjenesten (ansatte). I prosjekter der det er relevant, bør det legges opp til brukermedvirkning, og brukerperspektivet bør være tydelig.
Hva kan du søke om støtte til?
Forskningsrådets støtte til innovasjon i offentlig sektor gjelder kun FoU-aktiviteter. I prosjektbeskrivelsen skal du også beskrive andre aktiviteter og tiltak som er nødvendige for å realisere innovasjonen, men vi finansierer ikke kostnader til dette.. Relevante prosjektkostnader er personalkostnader, eventuelle stipend og direkte prosjektutgifter.
Alle prosjektkostnader skal budsjetteres etter Forskningsrådets retningslinjer. Du finner mer om budsjett her.
Vi krever at du i søknaden bryter prosjektbudsjettet ned i følgende kostnadstyper:
- personal- og indirekte kostnader, som er kostnader hos prosjektansvarlig institusjon og andre prosjektutførende samarbeidspartnere i offentlig sektor, i næringslivet og i forskningsorganisasjoner i Norge
- andre prosjektkostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektets FoU-aktiviteter. Alle kostnader ført som "andre driftskostnader" skal spesifiseres i søknaden og vil bli revidert dersom prosjektsøknaden innvilges
- innkjøp av FoU-tjenester, som er kostnader ved å engasjere FoU-leverandører til å utføre FoU-oppgaver i prosjektet
- utstyr, som er drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr som prosjektet er avhengig av å benytte
Når prosjektansvarlig er fra kommunal sektor, er maksimal støtte fra Forskningsrådet til prosjektet begrenset til 75 prosent av de totale godkjente prosjektkostnadene. For prosjekter med prosjektansvarlig fra statlige virksomheter, er maksimal støtte til prosjektet begrenset til 50 prosent av de totale godkjente prosjektkostnadene.
Forutsetning for tildeling av støtte
Våre forutsetninger for bevilgning finner du i Generelle vilkår for FoU-prosjekter. For prosjekter innvilget under denne utlysningen, omfatter dette blant annet krav om årlig prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte prosjektkostnader og finansiering av disse.
Dersom søknaden innvilges, må prosjektansvarlig utarbeide en revidert søknad i samsvar med bevilgningsvedtak. Revidert søknad vil omfatte oppdaterte og utfyllende opplysninger om prosjektet og partnere i prosjektet.
Støtte til forskningsorganisasjoner som er samarbeidspartnere i prosjektet, går til deres ikke-økonomiske aktivitet, idet FoU gjennomført i faktisk samarbeid med andre regnes som en del av forskningsorganisasjonens ikke-økonomiske aktivitet. Dette ifølge ESAs retningslinjer for offentlig støtte til forskning, utvikling og innovasjon. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet er på plass.
Støtte til "foretak" utgjør statsstøtte. Med foretak menes i denne sammenheng enhver aktør som driver økonomisk aktivitet ved å tilby varer og/eller tjenester i et marked. Når et foretak skal få dekket deler av sine prosjektkostnader, som samarbeidspartner i prosjektet, må dette skje i henhold til Gruppeunntaksforordningens art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014).
Statsstøtteregelverket setter klare begrensninger i støttegraden til foretakene avhengig av foretakets størrelse samt type aktivitet som utføres. Det forutsettes at forskningen gjennomføres i faktisk samarbeid mellom alle partnerne slik dette er definert i statsstøtteregelverket:
"Samarbeid mellom minst to uavhengige parter for å utveksle kunnskap eller teknologi eller for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling, der partene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. En eller flere parter kan bære alle kostnadene for prosjektet og dermed frita andre parter for finansiell risiko. Oppdragsforskning og yting av forskningstjenester anses ikke som en form for samarbeid."
Dersom søknaden innvilges, må prosjektansvarlig inngå avtale med alle samarbeidspartnerne.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Utlysningen dekker en rekke ulike temaer og mange sektorer og tjenesteområder vil finne en inngang for sitt innovasjonsprosjekt. Det vil også være åpent for prosjekter som går på tvers av sektorer og tjenesteområder.
Midler til prosjektene kommer fra ulike budsjettposter i Forskningsrådet.
Disse formålene er sortert per temaområde i teksten under (bruk nedtrekkspilene). Temaområdene beskriver kortfattet formål, vektlegginger og prioriteringer for tildeling av støtte. For mer informasjon om prioriteringer under det enkelte temaområde, se de respektive plandokumentene til budsjettformålene i margen til høyre.
Vi oppfordrer deg som søker til å lese disse for å forstå grunnlaget for vår kvalitative vurdering og prioritering av søknader. Beløpene under hvert temaområde angir størrelsesorden på midlene som er avsatt fra den enkelte budsjettpost. Beløpene vil kunne bli endret i løpet av utlysningsperioden.
Alle temaområdene under er aktuelle for utlysingen. Innenfor noen temaområder er det krav og føringer som vektlegges spesielt.
Husk å merke av i søknadsskjemaet hvilke tema du mener er mest relevante for søknaden. Valgte tema er kun veiledende og til hjelp for Forskningsrådets planlegging av søknadsbehandlingen.
Energi, transport og lavutslipp
Offentlige enheter som driver forvaltning og/eller tjenesteyting innenfor transportsektoren kan søke om prosjekter som bidrar til fornyelse og innovasjon i norsk transportsektor. Midlene skal gå til prosjekter som vil gi effektiv, sikker og bærekraftig transport og mobilitet for fremtiden. Vi ønsker også prosjekter som vil bidra til mer effektiv ressursbruk i planlegging, bygging og vedlikehold av infrastruktur og transporttjenester.
Vi lyser ut midler innenfor hele bredden av programplanen til Transport 2025.
Programplanen har følgende temaområder:
- et innovativt transportsystem som tar i bruk ny teknologi og nye forretningsmodeller
- et bærekraftig transportsystem som bidrar til mindre utslipp av klimagasser og mindre forurensing av det lokale miljø
- et transportsystem for fremtidsrettet by- og regionalutvikling
Prosjekter innenfor både gods- og persontransport innenfor alle fire transportformene vei, bane, sjø og luft, kan søke. Prosjekter innenfor offshore-operasjoner, fiskeri og teknologiutvikling knyttet til maritim sektor som ikke er direkte koblet til gods- og persontransport, kan ikke søke. Prosjekter knyttet til utvikling av batteriteknologi, hydrogen og biodrivstoff, vil ikke få finansiering gjennom denne utlysningen.
Slik vil vi prioritere:
- i relevansvurderingen vil vi legge vekt på:
- prosjekter som vil bidra til økt fremkommelighet, sikkerhet og bærekraftig transport og mobilitet, samt prosjekter som vil bidra til mer effektiv ressursbruk i planlegging, bygging og vedlikehold av infrastruktur og transporttjenester
- Prosjekter med konkrete planer for realisering av innovasjonen
- for prosjekter med ellers lik kvalitet vil vi prioritere:
- prosjekter som inkluderer mastergradsstudenter. Søknaden må beskrive hvordan disse skal involveres og hvilken rolle de skal ha i prosjektet
- for søknader med ellers lik kvalitet vil vi prioritere søknader om Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor fremfor søknader om Førkommersielle anskaffelser
Ved den endelige prioriteringen vil vi i tillegg til kvalitetsvurderingen og relevansvurdering av hver enkelt søknad legge vekt på å få en tematisk og faglig balansert og bred prosjektportefølje innenfor programplanen til Transport 2025s prioriteringer.
TRANSPORT programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Kontaktpersoner:
Demokrati, styring og fornyelse
Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til innovasjon i kommuner eller fylkeskommuner. Prosjektene skal gi innovasjoner i kommunale tjenester, infrastruktur og/eller forvaltning og ta utgangspunkt i behov og utfordringer i kommunal sektor.
Relevante utfordringer og behov for denne delen av utlysningen kan være knyttet til vann- og avløp, klima og miljø, planlegging og bygg- og anlegg, avfallshåndtering og samfunnssikkerhet og beredskap. Vi vil også støtte innovasjonsprosjekter knyttet til styring og organisering innenfor alle kommunale sektorer. Innenfor utdanningssektoren støtter vi kun prosjekter som går på styring og organisering, og ikke innovasjoner i mål, innhold, metode og praksis for undervisning og læring.
Krav til medvirkning og finansiering i prosjektene
Vi krever at prosjektet har med minst en annen kommune som samarbeidspartner.
Vi prioriterer
- prosjekter med tre eller flere kommuner med som samarbeidspartner
- prosjekter der partnerskapet med andre kommuner fremstår som forpliktende
- prosjekter som har andre kommuner i målgruppe for kommunikasjon og formidling
- prosjekter som har konkrete tiltak for formidling og spredning til kommuner utover de som deltar i prosjektet
For dette temaet velges " Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor" i søknadsskjemaet.
Byer og byregionene gir muligheter og er løsningsarenaer for omstilling til et bærekraftig samfunn. Byregioner forstås her som et funksjonelt sammenhengende geografisk område, omkring et eller flere bysentre, og kan omfatte store områder, også tettsteder. Byer er viktige for økonomisk utvikling og vekst, ny kunnskap, kreativitet og innovasjon.
Samtidig står byene overfor en rekke utfordringer i en stadig mer kompleks og globalisert verden og de må takle behov for omstilling på tvers av sektorer og nivåer. Omstilling i byene kan gi større interessemotsetninger og økt konflikt. Økt kompleksitet gir styringsutfordringer og byvekst og fortetting gir press på infrastruktur. Byene skal også være et godt sted å bo for alle basert på verdier som medborgerskap, inkludering og mangfold.
Byer har potensial for å utvikle og iverksette nye løsninger. Urbanisering og fremvekst av byregioner representerer viktige utfordringer og gir gode muligheter for å utvikle innovative løsninger for samfunnet som helhet. Håndtering av disse utfordringene fordrer samordning og mer helhetlige beslutninger og løsninger med hensyn til styring, demokrati og samfunnssikkerhet.
Innovasjonsprosjektene skal ta utgangspunkt i behov og utfordringer byene står overfor og skape innovasjoner innenfor ett eller begge områdene nedenfor:
- Byplanlegging: innovasjoner med betydning for hvordan byplanlegging kan bidra til å utvikle inkluderende, attraktive og levende byer og byregioner.
- Trygge byer: innovasjoner med betydning for hvordan planlegging og samfunnssikkerhetsarbeid, herunder beredskap og håndtering av risiko og sårbarhet, kan bidra til å skape trygge byer.
Søker må være en norsk bykommune.
Krav til medvirkning og finansiering i prosjektene
Vi krever at prosjektet har med minst en annen by som samarbeidspartner.
Vi prioriterer
- prosjekter med to eller flere byer med som samarbeidspartner
- prosjekter der partnerskapet med andre byer fremstår som forpliktende
- prosjekter som har andre byer utover samarbeidspartnerne i målgruppen for kommunikasjon og formidling
- prosjekter som har konkrete tiltak for formidling og spredning til byer utover de som deltar i prosjektet
DEMOS programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Kontaktpersoner:
Helse
Med helse- og velferdstjenester mener vi i denne sammenhengen helse- og omsorgstjenestene, arbeids- og velferdstjenestene og barne- og familievernet.
Prosjektene skal ta utgangspunkt i behov og utfordringer i helse- og velferdstjenestene, inngå i virksomhetenes planer og strategier for utvikling av tjenestene og bygge på et reelt samarbeid mellom virksomhetene og FoU-miljøene. Enheter i offentlig sektor som driver forvaltning og/eller tjenesteyting innenfor helse- og velferdstjenestene, kan søke om støtte.
Spesielt relevante er
- prosjekter som gir bedre utnyttelse av ressurser i helse- og velferdstjenestene
- prosjekter som bidrar til bedre synergi i tjenesteutøvelsen, og gir mer effektiv utnyttelse av eksisterende systemer
Krav til medvirkning og finansiering i prosjektene
Vi krever at brukermedvirkningen beskrives tydelig og at brukernes perspektiver er ivaretatt.
Vi vil prioritere (i denne rekkefølgen):
- å dekke alle de tre tjenesteområdene beskrevet over, forutsatt at søknadene får hovedkarakter 5 eller høyere
- prosjekter med innovasjoner som bidrar til å styrke samarbeid på tvers av tjenesteområder
- prosjekter som har overføringsverdi til andre enheter i sektoren
- teknologiske innovasjoner som bygger på effektstudier av digitale løsninger
- innovasjoner som har klare skaleringsmuligheter på nasjonalt/nordisk nivå
HELSEVEL programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Kontaktperson
Muliggjørende teknologier
IKT kan i dag betraktes som grunnlaget for et innovativt og gjennomgripende system som transformerer arbeidsinnhold og dynamikk i industri, offentlige sektor og samfunnet for øvrig. Digitalisering er vår tids største samfunnstransformerende prosess og endrer i raskt tempo funksjoner, arbeid, produksjon og tjenester i både privat og offentlig sektor.
Satsingen skal sørge for forskning på prioriterte områder innenfor IKT og at resultater fra forskningen kommer til anvendelse og gir grunnlag for hensiktsmessig effektivisering og innovasjon i offentlig sektor og/eller for offentlig sektors brukere.
Vi vil prioritere
- Prosjekter som inkluderer forskning på en eller flere av temaene stordata, kunstig intelligens, digital sikkerhet, robotikk og tingenes internett.
- Prosjekter som tar utgangspunkt i behovene til brukerne av offentlig sektors tjenester og forvaltning og/eller som skal sørge for høyere kvalitet og effektivitet i forvaltningen.
IKTPLUSS programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Landbasert mat, miljø og bioressurser
En sirkulær biobasert økonomi – bioøkonomien - skal lede til grønn vekst og et lavutslippssamfunn som bruker og gjenbruker ressurser effektivt. Regjeringens bioøkonomistrategi (2016): Kjente ressurser – uante muligheter gir overordnede føringer for en nasjonal innsats for å styrke det biobaserte næringslivet. Offentlig sektor - sammen med næringslivet – spiller en viktig rolle i arbeidet med å omstille samfunnet i en bærekraftig retning. For eksempel gjennom styring og organisering, innovative anskaffelser, tjenesteutvikling og forvaltningsoppgaver
Innovasjonsprosjektene som finansieres skal bidra til å realisere ett eller flere de tre hovedmålene som er beskrevet i regjeringens bioøkonomistrategi:
- fremme økt verdiskaping og sysselsetting
- redusere klimagassutslipp
- bidra til en mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene.
Videre er samarbeid på tvers av sektorer, næringer og fagområder viktig for å sikre en mer sirkulær og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene. Midlene skal derfor også kunne bidra til å utnytte synergier på tvers av etablerte sektorer, strukturer og samhandlingsmønstre. Dette inkluderer sosioøkonomiske, kulturelle, teknologiske og juridiske forhold. Midlene skal også kunne bidra til at ny teknologi og at tilgrensende ikke-biobaserte næringsområder utvikles gjennom tettere samarbeid med de biobaserte næringene.
Vi vil prioritere:
- prosjekter som bidrar til å realisere ett eller flere av de tre hovedmålene slik de er beskrevet i regjeringens bioøkonomistrategi
- Ved den endelige prioriteringen vil det legges vekt på å tildele midler til prosjekter som samlet sett dekker bredden i tematikken beskrevet ovenfor med tanke på ulike problemstillinger og aktører.
Økte bevilgninger fra Klima- og miljødepartementet i forbindelse med Regjeringens tredje krisepakke (Prop. 127 S (2019-2020)
Forskningsrådet styrker sine utlysninger i 2020 med 75 millioner kroner til prosjekter som fremmer forskningsdrevet innovasjon på lavutslippsløsninger og/eller forskning på næringsutvikling av nye løsninger og teknologi som reduserer utslipp av klimagasser samtidig som naturmangfold ivaretas. Prosjekter under dette temaet kan være relevant for å ivareta formålet med denne ekstrabevilgningen.
Kontaktperson
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Søknaden og alle vedlegg skal skrives på norsk eller engelsk. Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, behandles den versjonen som ble sendt inn sist.
- Alle vedlegg skal være i PDF-format og lastes opp som vedlegg i søknadsskjema. Du finner alle søknadsmalene nederst i utlysningen.
- Prosjektbeskrivelsen skal følge en fast mal og alle punktene må bevares.
- I søknadsskjemaet må du informere om samme søknad eller nært tilgrensende søknader er sendt til andre utlysninger i Forskningsrådet.
- Tidligste tidspunkt for oppstart er 1.3.2021
- Seneste tidspunkt for oppstart av prosjektet er 01.10.2021. Prosjekter som er vedtatt bevilget, men ikke startet innen dette tidspunktet, vil kunne miste bevilgningen.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 10 sider. Alle punktene i malen skal besvares
- CV for prosjektleder og andre sentrale prosjektmedarbeidere (for eksempel ansvarlige for prosjektets arbeidspakker). Bruk standard maler. CV lastes opp som vedleggtype CV.
- Partneropplysninger for alle samarbeidspartnere, inkludert prosjektansvarlig må gis i henhold til mal for partneropplysninger som du finner nederst i utlysningen. Vedlegg lastes opp som vedleggtype "Partneropplysninger".
Alle krav i utlysningen må være oppfylt. Søknader som ikke oppfyller kravene til utforming eller krav til prosjektansvarlig og krav til samarbeid og roller i prosjektet vil ikke bli behandlet.
Vi vil ikke vurdere dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg enn dem som er spesifisert over. Det er ikke teknisk validering på innhold i vedleggene du laster opp, så pass på å laste opp korrekt fil på riktig vedleggtype.
Valgfrie vedlegg
- Dersom du ønsker kan du legge ved forslag på inntil tre fageksperter som du mener vil egne seg til å vurdere din søknad, basert på faglig kompetanse og habilitet. Forskningsrådet plikter ikke å bruke forslagene, men kan benytte dem ved behov.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene etter disse kriteriene:
Forskning og innovasjon | IP-Offentlig sektor
• I hvilken grad representerer innovasjonen noe nytt?
• I hvilken grad vil innovasjonen bidra til å løse en utfordring og/eller møte et erkjent behov?
• I hvilken grad har prosjektet potensial for å frembringe ny kunnskap som gir grunnlag for innovasjon?
• I hvilken grad er FoU-aktivitetene nødvendige for å lykkes med innovasjonen?
• I hvilken grad bygger prosjektet på relevant og oppdatert kunnskap?
• I hvilken grad benytter prosjektet relevante og anerkjente FoU-metoder?
Virkninger og effekter | IP-Offentlig sektor
Verdiskaping og utnyttelse av resultater
• I hvilken grad er potensielle virkninger og effekter tydelig formulert og troverdige?
• I hvilken grad vil prosjektets resultater gi grunnlag for verdiskaping hos søker og partnere i offentlig sektor?
• I hvilken grad er plan for realisering av innovasjonen relevant og dekkende, herunder risikovurderinger, planer og ressursbehov, partnere, forankring og roller?
Formidling, deling, spredning og andre samfunnseffekter
• I hvilken grad er formidling og kommunikasjonsaktiviteter tydelig formulert og rettet mot relevante målgrupper?
• I hvilken grad er potensialet for deling og spredning gjennom formidling, samarbeid og nettverk tydelig formulert og sannsynliggjort?
• I hvilken grad kan prosjektet gi andre positive samfunnseffekter, for eksempel
– i form av utnyttelse av resultater hos andre deler av offentlig sektor, næringsliv og andre aktører
– ved at innovasjonen bidrar til FNs bærekraftmål eller til å løse andre viktige samfunnsutfordringer?
Gjennomføring | IP-Offentlig sektor
Kvalitet på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad er arbeidsplanen velegnet, inkludert om ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelig og i tråd med den enkelte arbeidspakkes mål, tidsplan og leveranser?
• I hvilken grad er samarbeidspartnerne de rette til å gjennomføre FoU-aktivitetene og med en tydelig og relevant fordeling av budsjett, roller og ansvar?
• I hvilken grad er ledelse og styring i prosjektet organisert på en egnet måte?
Kvalitet på prosjektleder og prosjektgruppe
• I hvilken grad har prosjektleder relevant kompetanse og erfaring for å lede et FoU-prosjekt rettet mot innovasjon og verdiskaping i offentlig sektor?
• I hvilken grad har prosjektgruppen den nødvendige kompetansen og ekspertisen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte?
Relevans for utlysningen | IP-Offentlig sektor
Behandlingsprosedyre
Når søknadene er mottatt vil vi først gjøre en forvurdering for å sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, vil bli avvist.
Godkjente søknader fordeles i paneler hvor det sitter eksperter med kompetanse på aktuelle temaområder og fagområder.
For hver enkelt søknad sjekker vi at ekspertene er habile og har tilstrekkelig kompetanse på søknadens temaområde. Fagekspertene vurderer kriteriene "Forskning og innovasjon", "Virkninger og effekter" og "Gjennomføring". Det blir gitt en omforent karakter for hvert av disse kriteriene.
Vurderingen fra disse ekspertene har avgjørende betydning for om prosjektet kan tildeles støtte.
Dersom fagpanelet har bedømt samtlige kriterier til karakter 4 eller høyere i en skala med 7 som høyeste karakter, vil søknaden bli vurdert også ut fra kriteriet "relevans for utlysningen" av saksbehandlere i Forskningsrådet. Resultatet av vurderingen av de fire ovennevnte kriteriene oppsummeres i en "hovedkarakter" som et samlet uttrykk for prosjektsøknadens kvalitet.
Administrasjonen legger så søknadene og karaktersettingen fram for vedtak i relevante porteføljestyrer i Forskningsrådet. Porteføljestyret vil legge vekt på å oppnå en balansert portefølje av prosjekter innenfor sine ansvarsområder, også sett i lys av pågående prosjekter og eventuelle søknader fra andre utlysninger. Disse vurderingene vil være basert på budsjettrammer, utlysningsteksten og dokumenter det er henvist til i beskrivelsen av temaområder i denne utlysningen.
Porteføljestyret vil også legge Forskningsrådets generelle policy for tildeling av midler til grunn, det vil si at vi vurderer søknadene ut fra:
- forskningsetiske krav
- prioritering av prosjekter med kvinnelige prosjektleder blant søknader med lik kvalitetsvurdering
Prioritering av prosjekter ut fra effekt på bærekraft og miljø blant søknader med lik kvalitetsvurdering. Utfallet av søknadsbehandlingen kunngjøres innen første uke i januar 2021.
Statsstøtte
Denne utlysningen utgjør en støtteordning som meldes til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Støtte under ordningen tildeles i henhold til den såkalte gruppeunntaksforordningen (Kommisjonsforordning 651/2014 av 17. juni 2014) artikkel 25. Ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Herunder skal vilkår og begreper tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert. Utlysningen er godkjent som støtteordning av EFTA Surveillance Authority (ESA) med referanse GBER xx/R&D&I (riktig referanse kommer snart).
Om søknadsresultatene
- Søkt beløp
- Kr 410 000 000
- Tildelte midler
- Kr 167 000 000
- Mottatte søknader
- 66
- Innvilgede søknader
- 27
Prosjektnr. | Organisasjon | Prosjekttittel | Tema | Søkt beløp | Publisert |
---|---|---|---|---|---|
321033 | OSLO KOMMUNE VANN- OG AVLØPSETATEN | Lekkasjereduksjon i Norges drikkevannsnett | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321099 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | BRAVENT - Efficient smoke ventilation of small fires | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321020 | SENJA KOMMUNE | DRIVKRAFT. Ungdom og næringsliv i klima-, miljø- og energiplanlegging for bærekraftige distriktskommuner. | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321009 | OMSORGSBYGG OSLO KF | Nye anskaffelser for dokumentert avfallsreduksjon (NADA) | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321112 | RUTER AS | Autonomous Mobility as a Service | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321056 | STATENS VEGVESEN | Optimalt bruvedlikehold for reduserte levetidskostnader | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321042 | STATENS VEGVESEN VEGDIREKTORATET | Klimatilpasning og veitransport | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321114 | TRONDHEIM KOMMUNE | Veikart for grønn konkurransekraft i norske kommuner og regioner | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321102 | BÆRUM KOMMUNE | Datadrevet samskaping - metoder og verktøy for bærekraftig innovasjon og samfunnsutvikling | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321000 | INNLANDET FYLKESKOMMUNE SAMFERDSEL | Automatisert tilstandsregistrering av fylkesveger | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321094 | STRANDA KOMMUNE | GRØNN KAI - Ny infrastruktur for utslippsfrie fartøy | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321078 | BANE NOR SF | Real-time condition and collision risk monitoring for railway infrastructure using fibre optic networks | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321016 | SJØFARTSDIREKTORATET | Fritidsbåtplattformen - en digitalt støttet plattform for tverrsektorielt samarbeid mot fritidsbåtulykker | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321118 | OSLO KOMMUNE BYMILJØETATEN | Innovative sensor networks and citizen empowerment for urban sustainable mobility and clean air - URBANITY | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321098 | MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF | Hunting the humpback salmon | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321097 | VIKEN FYLKESKOMMUNE | Jordhelse og karbonfangst DNA kartlegging av jordliv og kretsløpsøkonomi | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321081 | OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF | Hvordan kommunisere medisinske registerdata til innbyggere på en forståelig måte? | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321071 | MÆRE LANDBRUKSSKOLE | Resource harvesting from agriculture and forestry residues for CO2 storage and agricultural use | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321059 | RÆLINGEN KOMMUNE | Simuleringsbasert trening for samhandling i og mellom helsetjenestene | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321050 | OSLO KOMMUNE BYMILJØETATEN | Makroperspektiv for delt mikromobilitet:Offentlig regulering for effektiv, sikker og bærekraftig mikromobilitet | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321047 | OSLO KOMMUNE UTDANNINGSETATEN | Gameplay prediction of reading difficulties (GAMEPLAY). A machine learning approach based on school starters' serious gameplay | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321044 | HELFO | Lærende kontrollvirksomhet for å sikre riktig refusjon fra helserefusjonsordningene | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321043 | OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF | Automation of clinical genetic variant interpretation | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321038 | BRØNNØY KOMMUNE | Helserom Helgeland - Lokal helsehjelp med avstandsoppfølging | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321035 | STATENS VEGVESEN | Geohazard Survey from Air – remote decision support with focus on avalanche applications | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321027 | Lillestrøm kommune/avlastning barn og unge | Forebygging av mentale vansker blant søken til barn med kronisk sykdom i kommuner og spesialisthelsetjenesten med innovasjonen "SIBS" | N/A | N/A | 22.06.2021 |
321002 | VESTLAND FYLKESKOMMUNE | Medvirkningsmetoder for klimatilpasning | N/A | N/A | 22.06.2021 |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 2. oktober 2023, 17:34 CEST