Førkommersielle anskaffelser
Last ned utlysningen
29. juni: Økonomiske ramme for tema Helse er justert til 50 millioner. Mal for partneropplysninger er justert. Oppdatert med tidligste tillatte oppstart (1. februar) og siste tillatte oppstart (1. oktober)
Dere finner kontaktperson for de enkelte temaene lenger ned i utlysningen under det enkelte tema.
Vakttelefon for søknadsfrist 16. september 22 03 72 00 er betjent: mandag 14. september 8-15:00, tirsdag 15. september 8-15:45 og onsdag 16. september kl. 8-13:00.
Viktige datoer
16. jun 2020
Webinar om førkommersielle anskaffelser
05. aug 2020
Åpen for søknad
16. sep 2020
Søknadsfrist
Innen 4. januar 2021
Tilbakemelding på søknad
01. feb 2021
Tidligste tillatte prosjektstart
01. okt 2021
Seneste tillatte prosjektstart
Viktige datoer
Formål
En førkommersiell anskaffelse utfordrer næringslivet til å utvikle innovative løsninger som møter offentlig sektors behov.
Prosjektformen skal skape gevinst både for offentlig og privat part, og kan gi bedriftene deres første referansekunde og dermed et konkurransefortrinn.
Førkommersielle anskaffelser gir offentlige innkjøpere en mulighet til å sammenligne ulike forslag og velge de beste løsningene som markedet kan levere. På denne måten kan offentlige myndigheter modernisere offentlige tjenester raskere og gi bedriftene mulighet til å ta en ledende rolle i nye markeder.
Innovasjoner forstår vi her som nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjons- og styringsformer eller konsepter som tas i bruk for å oppnå verdiskaping og samfunnsnytte.
Om utlysningen
Forskningsrådet lyser ut inntil 200 millioner kroner i FoU-støtte til innovasjon i offentlig sektor.
Midlene som lyses ut skal finansiere to forskjellige typer prosjekter som bidrar til innovasjon i offentlig sektor: Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor og Førkommersielle anskaffelser.
Søknader til de to utlysningen vil konkurrere om de samme midlene.
Førkommersielle anskaffelser
Førkommersielle anskaffelser brukes når det er behov for å utvikle løsninger som ikke finnes i markedet i dag. Utviklingsprosessen organiseres som en innovasjonskonkurranse der både bedrifter og forskningsorganisasjoner inviteres til å løse en konkret utfordring. Flere utviklingsprosjekter settes i gang samtidig slik at det skapes konkurranse om å utvikle de beste løsningene.
Konkurransen foregår i tre faser:
- design- og konseptfase
- utviklingsfase
- testfase
Fase 1 og 2 avsluttes med en evaluering og eventuelt redusering av antall tilbydere slik at minst to leverandører er med i siste fase.
Metoden er unntatt fra vanlige regler for offentlige anskaffelser med henvisning til FoU-unntaket i anskaffelsesforskriften. Dermed må hoveddelen av kontraktene mellom leverandørene i den førkommersielle anskaffelse og den offentlige virksomheten være forsknings- og utviklingstjenester.
Du kan lese mer om FoU-unntaket her.
Du kan lese mer om førkommersielle anskaffelser og andre former for innovative anskaffelser hos våre samarbeidspartnere: Digdir og Leverandørutviklingsprogrammet.
Utlysningen finnes bare på norsk.
Hvem kan søke?
Virksomheter i offentlig sektor, som definert i lenken, kan søke. For enkelte temaer i utlysningen er det flere krav til søkerne. Disse kravene ligger under beskrivelsen av de respektive temaområdene.
Foretak og forskningsorganisasjoner kan ikke søke.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Prosjektansvarlig må være en norsk offentlig virksomhet etter definisjon på offentlig sektor. Organisasjonen som står som prosjektansvarlig må ha gjennomført behovsavklaring og markedsdialog. Resultatene skal fremgå av prosjektbeskrivelsen.
Vi oppfordrer til partnerskap
Vi oppfordrer prosjektansvarlig til å gjennomføre prosjektet i faktisk samarbeid med andre offentlige aktører med tilsvarende behov. Disse samarbeidspartnerne skal komme fram i søknaden.
Dersom det er føringer for samarbeid utover dette, er det oppgitt under de enkelte temaene i utlysningen.
Anskaffelsesgruppen
Prosjektansvarlig og samarbeidspartnerne utgjør en anskaffelsesgruppe som styrer anskaffelsen. Denne gruppen skal blant annet lyse ut konkurransegrunnlag og evaluere løsningene som utvikles. Det kan være nyttig å styrke denne gruppen med ekstern fagkompetanse. De som bidrar med slik fagkompetanse skal knyttes til prosjektet som underleverandører.
Krav til leverandørene i den førkommersielle anskaffelsen
Leverandørene i den førkommersielle anskaffelse kan være enkeltaktører eller konsortier av aktører.
For at alle potensielle leverandører skal kunne konkurrere på like vilkår (også "start-ups",) skal det hverken legges vekt på deres referanser eller finansielle soliditet når tilbudene deres vurderes.
Leverandørene beholder rettigheter til det de utvikler i prosjektet. De skal forplikte seg til å gjøre innovasjonene de utvikler tilgjengelig på markedet.
De som er med å levere tilbud om å være leverandør i den førkommersielle anskaffelsen kan ikke være en del av anskaffelsesgruppen.
Hva kan du søke om støtte til?
Forskningsrådets støtte skal i hovedsak brukes til å betale leverandørene i den førkommersielle anskaffelsen for FoU-aktiviteter som kreves for å lage nye innovative løsninger.
En mindre andel av midlene kan brukes til å dekke nødvendig utstyr eller andre driftskostnader knyttet til prosjektet. Dette inkluderer utgifter til ekstern fagkompetanse i anskaffelsesgruppen.
Midlene skal ikke brukes til å dekke personalkostnader hos prosjektansvarlig eller prosjektpartnere.
Forskningsrådets støtte skal ikke brukes til å betale for kjøp av de utviklede løsningene.
Søknaden skal ha et totalbudsjett.
Alle prosjektkostnader skal budsjetteres etter Forskningsrådets retningslinjer.
Du finner mer om budsjett her.
Forskningsrådet krever at søknaden bryter prosjektbudsjettet ned i følgende kostnadstyper:
- personal- og indirekte kostnader, som er kostnader hos prosjektansvarlig institusjon og andre prosjektutførende samarbeidspartnere i offentlig sektor, i næringslivet og i forskningsorganisasjoner i Norge
- andre prosjektkostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektets FoU-aktiviteter. Alle kostnader ført som "andre driftskostnader" skal spesifiseres i søknaden og vil bli revidert dersom prosjektsøknaden innvilges.
- innkjøp av FoU-tjenester, som er kostnader ved å engasjere FoU-leverandører til å utføre FoU-oppgaver i prosjektet.
- utstyr, som er drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr som prosjektet er avhengig av å benytte
Forutsetning for tildeling av støtte
Forskningsrådets forutsetninger for bevilgning og utbetaling av støtte for første år og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
Prosjekter som tildeles støtte må levere årlige prosjektregnskapsrapporter.
Dersom søknaden innvilges, må prosjektansvarlig utarbeide en revidert søknad i samsvar med bevilgningsvedtak. Revidert søknad vil omfatte oppdaterte og utfyllende opplysninger om prosjektet og partnere i prosjektet.
Prosjektet skal gjennomføres i tråd med EUs metode for førkommersielle anskaffelser slik denne kommer til uttrykk i "European assistance for innovation procurement toolkit Modul 2 og 3."
For å unngå at kontrakter med leverandørene i den førkommersielle anskaffelsen utgjør statsstøtte skal prosjektet overholde vilkårene i ESAs retningslinjer for støtte til forskning, utvikling og innovasjon paragraf 33d andre alternativ.
- les dokumentet: ESAs retningslinjer og metodebeskrivelse førkommeriselle anskaffelser_eafip utdrag modul 2 og 3.pdf
Dersom vi innvilger søknaden må prosjektansvarlig inngå avtale med alle samarbeidspartnerne.
Søker er ansvarlig for at støtten som mottas anvendes i tråd med dette regelverket.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Utlysningen dekker en rekke ulike temaer og mange sektorer og tjenesteområder vil finne en inngang for sitt innovasjonsprosjekt. Det vil også være åpent for prosjekter som går på tvers av sektorer og tjenesteområder.
Midler til prosjektene kommer fra ulike budsjettposter i Forskningsrådet. Disse formålene er sortert per temaområde i teksten under (bruk nedtrekkspilene). Temaområdene beskriver kortfattet formål, vektlegginger og prioriteringer for tildeling av støtte. For mer informasjon om prioriteringer under det enkelte temaområde, se de respektive plandokumentene til budsjettformålene i margen til høyre.
Vi oppfordrer deg som søker til å lese disse for å forstå grunnlaget for vår kvalitative vurdering og prioritering av søknader. Beløpene under hvert temaområde angir størrelsesorden på midlene som er avsatt fra den enkelte budsjettpost. Beløpene vil kunne bli endret i løpet av utlysningsperioden.
Alle temaområdene under er aktuelle for utlysingen. Innenfor noen temaområder er det krav og føringer som vektlegges spesielt.
Husk å merke av i søknadsskjemaet hvilke tema du mener er mest relevante for søknaden. Valgte tema er kun veiledende og til hjelp for Forskningsrådets planlegging av søknadsbehandlingen.
Energi, transport og lavutslipp
- et innovativt transportsystem som tar i bruk ny teknologi og nye forretningsmodeller
- et bærekraftig transportsystem som bidrar til mindre utslipp av klimagasser og mindre forurensing av det lokale miljø
- et transportsystem for fremtidsrettet by- og regionalutvikling
- i relevansvurderingen vil vi legge vekt på:
- prosjekter som vil bidra til økt fremkommelighet, sikkerhet og bærekraftig transport og mobilitet, samt prosjekter som vil bidra til mer effektiv ressursbruk i planlegging, bygging og vedlikehold av infrastruktur og transporttjenester
- Prosjekter med konkrete planer for realisering av innovasjonen
- for prosjekter med ellers lik kvalitet vil vi prioritere:
- prosjekter som inkluderer mastergradsstudenter. Søknaden må beskrive hvordan disse skal involveres og hvilken rolle de skal ha i prosjektet
- for søknader med ellers lik kvalitet vil vi prioritere søknader om Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor fremfor søknader om Førkommersielle anskaffelser
TRANSPORT programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Kontaktpersoner:
Demokrati, styring og fornyelse
Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til innovasjon i kommuner eller fylkeskommuner. Prosjektene skal gi innovasjoner i kommunale tjenester, infrastruktur og/eller forvaltning og ta utgangspunkt i behov og utfordringer i kommunal sektor.
Relevante utfordringer og behov for denne delen av utlysningen kan være knyttet til vann- og avløp, klima og miljø, planlegging og bygg- og anlegg, avfallshåndtering og samfunnssikkerhet og beredskap. Vi vil også støtte innovasjonsprosjekter knyttet til styring og organisering innenfor alle kommunale sektorer. Innenfor utdanningssektoren støtter vi kun prosjekter som går på styring og organisering, og ikke innovasjoner i mål, innhold, metode og praksis for undervisning og læring.
Krav til medvirkning og finansiering i prosjektene
Vi krever at prosjektet har med minst en annen kommune som samarbeidspartner.
Vi prioriterer
- prosjekter med tre eller flere kommuner med som samarbeidspartner · prosjekter der partnerskapet med andre kommuner fremstår som forpliktende
- prosjekter som har andre kommuner i målgruppe for kommunikasjon og formidling
- prosjekter som har konkrete tiltak for formidling og spredning til kommuner utover de som deltar i prosjektet
For dette temaet velges " Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor" i søknadsskjemaet.
Byer og byregionene gir muligheter og er løsningsarenaer for omstilling til et bærekraftig samfunn. Byregioner forstås her som et funksjonelt sammenhengende geografisk område, omkring et eller flere bysentre, og kan omfatte store områder, også tettsteder. Byer er viktige for økonomisk utvikling og vekst, ny kunnskap, kreativitet og innovasjon.
Samtidig står byene overfor en rekke utfordringer i en stadig mer kompleks og globalisert verden og de må takle behov for omstilling på tvers av sektorer og nivåer. Omstilling i byene kan gi større interessemotsetninger og økt konflikt. Økt kompleksitet gir styringsutfordringer og byvekst og fortetting gir press på infrastruktur. Byene skal også være et godt sted å bo for alle basert på verdier som medborgerskap, inkludering og mangfold.
Byer har potensial for å utvikle og iverksette nye løsninger. Urbanisering og fremvekst av byregioner representerer viktige utfordringer og gir gode muligheter for å utvikle innovative løsninger for samfunnet som helhet. Håndtering av disse utfordringene fordrer samordning og mer helhetlige beslutninger og løsninger med hensyn til styring, demokrati og samfunnssikkerhet.
Innovasjonsprosjektene skal ta utgangspunkt i behov og utfordringer byene står overfor og skape innovasjoner innenfor ett eller begge områdene nedenfor:
- Byplanlegging: innovasjoner med betydning for hvordan byplanlegging kan bidra til å utvikle inkluderende, attraktive og levende byer og byregioner.
- Trygge byer: innovasjoner med betydning for hvordan planlegging og samfunnssikkerhetsarbeid, herunder beredskap og håndtering av risiko og sårbarhet, kan bidra til å skape trygge byer.
Søker må være en norsk bykommune.
Krav til medvirkning og finansiering i prosjektene
Vi krever at prosjektet har med minst en annen by som samarbeidspartner.
DEMOS programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Kontaktpersoner:
Helse
- prosjekter som gir bedre utnyttelse av ressurser i helse- og velferdstjenestene
- prosjekter som bidrar til bedre synergi i tjenesteutøvelsen, og gir mer effektiv utnyttelse av eksisterende systemer
- å dekke alle de tre tjenesteområdene beskrevet over, forutsatt at søknadene får hovedkarakter 5 eller høyere
- prosjekter med innovasjoner som bidrar til å styrke samarbeid på tvers av tjenesteområder
- prosjekter som har overføringsverdi til andre enheter i sektoren
- teknologiske innovasjoner som bygger på effektstudier av digitale løsninger
- innovasjoner som har klare skaleringsmuligheter på nasjonalt/nordisk nivå
HELSEVEL programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Kontaktperson
Muliggjørende teknologier
- Prosjekter som inkluderer forskning på en eller flere av temaene stordata, kunstig intelligens, digital sikkerhet, robotikk og tingenes internett.
- Prosjekter som tar utgangspunkt i behovene til brukerne av offentlig sektors tjenester og forvaltning og/eller som skal sørge for høyere kvalitet og effektivitet i forvaltningen.
IKTPLUSS programplan
Planen gir oversikt over
- utfordringer, mål og prioriteringer
- forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter
- tilgjengelige ressurser og budsjett
Kontaktperson
Landbasert mat, miljø og bioressurser
En sirkulær biobasert økonomi – bioøkonomien - skal lede til grønn vekst og et lavutslippssamfunn som bruker og gjenbruker ressurser effektivt. Regjeringens bioøkonomistrategi (2016): Kjente ressurser – uante muligheter gir overordnede føringer for en nasjonal innsats for å styrke det biobaserte næringslivet. Offentlig sektor - sammen med næringslivet – spiller en viktig rolle i arbeidet med å omstille samfunnet i en bærekraftig retning. For eksempel gjennom styring og organisering, innovative anskaffelser, tjenesteutvikling og forvaltningsoppgaver
Innovasjonsprosjektene som finansieres skal bidra til å realisere ett eller flere de tre hovedmålene som er beskrevet i regjeringens bioøkonomistrategi:
- fremme økt verdiskaping og sysselsetting
- redusere klimagassutslipp
- bidra til en mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene.
Videre er samarbeid på tvers av sektorer, næringer og fagområder viktig for å sikre en mer sirkulær og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene. Midlene skal derfor også kunne bidra til å utnytte synergier på tvers av etablerte sektorer, strukturer og samhandlingsmønstre. Dette inkluderer sosioøkonomiske, kulturelle, teknologiske og juridiske forhold. Midlene skal også kunne bidra til at ny teknologi og at tilgrensende ikke-biobaserte næringsområder utvikles gjennom tettere samarbeid med de biobaserte næringene.
Vi vil prioritere:
- prosjekter som bidrar til å realisere ett eller flere av de tre hovedmålene slik de er beskrevet i regjeringens bioøkonomistrategi
- Ved den endelige prioriteringen vil det legges vekt på å tildele midler til prosjekter som samlet sett dekker bredden i tematikken beskrevet ovenfor med tanke på ulike problemstillinger og aktører.
Kontaktperson
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Søknaden og alle vedlegg skal skrives på norsk. CV kan skrives på norsk eller engelsk. Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut behandles den versjonen som ble sendt inn sist.
- Alle vedlegg skal være i PDF-format og lastes opp som vedlegg i søknadsskjema. Du finner alle søknadsmalene nederst i utlysningen.
- Prosjektbeskrivelsen skal følge en fast mal og alle punktene må bevares.
- I søknadsskjemaet må du informere om samme søknad eller nært tilgrensende søknader er sendt til andre utlysninger i Forskningsrådet.
- Tidligste tidspunkt for oppstart er 1.2.2021
- Seneste tidspunkt for oppstart av prosjektet er 01.10.2021. Prosjekter som er vedtatt bevilget, men ikke startet innen dette tidspunktet, vil kunne miste bevilgningen.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 10 sider. Bruk standard mal. Alle punktene i malen skal besvares.
- CV for prosjektleder og andre sentrale prosjektmedarbeidere (for eksempel ansvarlige for prosjektets arbeidspakker). Bruk standard maler. CV lastes opp som vedleggtype CV.
- Partneropplysninger for alle samarbeidspartnere, inkludert prosjektansvarlig må gis i henhold til mal for partneropplysninger som du finner nederst i utlysningen. Vedlegget lastes opp som vedleggtype "Partneropplysninger".
Alle krav i utlysningen må være oppfylt. Søknader som ikke oppfyller kravene til utforming eller krav til prosjektansvarlig og krav til samarbeid og roller i prosjektet vil ikke bli behandlet.
Vi vil ikke vurdere dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg enn dem som er spesifisert over. Det er ikke teknisk validering på innhold i vedleggene du laster opp, så pass på å laste opp korrekt fil på riktig vedleggtype.
Valgfritt vedlegg
- Forslag på inntil tre fageksperter som antas å være egnede til å vurdere søknaden kan legges ved.
Vurderingskriterier
Søknaden blir vurdert etter fire kriterier:
Forskning og innovasjon | IOA
• Hvor nytt er dette i forhold til eksisterende løsninger?
Virkninger og effekter | IOA
• Hvor stort er gevinstpotensialet for interessenter og brukere?
• Hvor store er andre positive samfunnseffekter?
• Hvor stort er markedspotensialet i både offentlig og privat sektor?
• I hvilken grad er plan for realisering av innovasjonen relevant og dekkende?
• I hvilken grad er formidling og kommunikasjonsaktiviteter tydelig formulert og rettet mot relevante målgrupper?
Gjennomføring | IOA
• Nødvendig kompetanse i prosjektgruppen
• Forankring internt i egen organisasjon
• Plan for gjennomføring
• Ressurser/Budsjett
Relevans for utlysningen | IOA
Behandlingsprosedyre
Når søknadene er mottatt vil vi først gjøre en forvurdering for å sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene vil bli avvist.
Godkjente søknader fordeles i paneler hvor det sitter eksperter med kompetanse på aktuelle tema og fagområder.
For hver enkelt søknad sjekker vi at ekspertene er habile og har tilstrekkelig kompetanse på søknadens temaområde. Fagekspertene vurderer kriteriene "Forskning og innovasjon", "Virkninger og effekter" og "Gjennomføring". Det blir gitt en omforent karakter for hvert av disse kriteriene.
Vurderingen fra disse ekspertene har avgjørende betydning for om prosjektet kan tildeles støtte.
Dersom fagpanelet har bedømt samtlige kriterier til karakter 4 eller høyere i en skala med 7 som høyeste karakter, vil søknaden bli vurdert også ut fra kriteriet "relevans for utlysningen" av saksbehandlere i Forskningsrådet. Resultatet av vurderingen av de fire ovennevnte kriteriene oppsummeres i en "hovedkarakter" som et samlet uttrykk for prosjektsøknadens kvalitet.
Administrasjonen legger så søknadene og karaktersettingen fra utlysningene om "Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor" og "Førkommersielle anskaffelser" fram for vedtak i relevante porteføljestyrer i Forskningsrådet.
Porteføljestyret vil legge vekt på å oppnå en balansert portefølje av prosjekter innenfor sine ansvarsområder, også sett i lys av pågående prosjekter og eventuelle søknader fra andre utlysninger. Disse vurderingene vil være basert på budsjettrammer, utlysningsteksten og dokumenter det er henvist til i beskrivelsen av temaområder i denne utlysningen.
Porteføljestyret vil også legge Forskningsrådets generelle policy for tildeling av midler til grunn, herunder:
- forskningsetiske krav
- prioritering av prosjekter med kvinnelige prosjektleder blant søknader med lik kvalitetsvurdering
- prioritering av prosjekter ut fra effekt på bærekraft og miljø blant søknader med lik kvalitetsvurdering
Utfallet av søknadsbehandlingen kunngjøres innen første uke i januar 2021
Om søknadsresultatene
- Søkt beløp
- Kr 30 000 000
- Tildelte midler
- Kr 10 000 000
- Mottatte søknader
- 3
- Innvilgede søknader
- 1
Prosjektnr. | Organisasjon | Prosjekttittel | Tema | Søkt beløp | Publisert |
|---|---|---|---|---|---|
| 321061 | STATSBYGG | Modulbasert innerveggsystem i tre som erstatning for gipsvegger i Prosjekt nytt regjeringskvartal | N/A | N/A | 22.06.2021 |
| 321025 | TRONDHEIM KOMMUNE BYUTVIKLING | Før-kommersiell anskaffelse for utvikling av nye løsninger for håndtering av forurenset brøytesnø - hovedprosjekt | N/A | N/A | 22.06.2021 |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 5. februar 2023, 05.39 CET
Viktig informasjon
Til utlysingane med søknadsfrist 8. februar betener vi vakttelefonen +47 22 03 72 00 torsdag 2. februar til tysdag 7. februar kl. 08.00–15.45 og onsdag 8. februar kl. 08.00–13.00.