Innovasjonsprosjekt i næringslivet

Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter for kunnskap- og teknologiutvikling innenfor nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer.

Prosjektene må inkludere tiltak for å integrere RRI (Responsible Research & Innovation) i forskningspraksisen for å ivareta bærekraftig innovasjon og verdiskaping i næringslivet. Søknaden må være relevant for minst én av disse tematiske prioriteringene:

• fornybar energi
• miljø og klima
• bedre helse og medisinsk teknologi
• økt verdiskapning og innovasjon basert på nasjonale naturressurser
• økt kunnskap om effekter av nanomaterialer på mennesker og økosystemer

For mer informasjon om prioriteringer for dette temaområdet, se plandokumentet til budsjettformålet i margen til høyre.

Budsjett: Vi har satt av om lag 60 mill. kroner til "Nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer".

Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter som bidrar til økt verdiskaping for den maritime næringen. Innenfor bærekraftige rammer er målet økt konkurranseevne, styrket omstillingsevne og forbedret samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøene og næringen.

Vi åpner for søknader innenfor hele bredden av maritim virksomhet og offshore operasjoner:

• muligheter i havnæringene 
• autonome og fjernstyrte fartøy
• digitalisering av maritim næring
• klima- og miljøvennlig maritim virksomhet / grønn skipsfart
• sikkerhet til havs
• nordområdene

Regjeringen har i tiltakspakke 3 gitt en engangsbevilgning på 65 millioner kroner til grønn skipsfart. Tiltaket skal bidra til utslippsreduksjon fra sjøtransport og til grønn omstilling i maritim sektor. Nye teknologier og løsninger er viktig for å redusere utslipp i maritim sektor, og for å nå regjeringens ambisjon om å halvere klimagassutslippene fra innenriks sjøfart innen 2030. Midlene vil gå til innovasjonsprosjekter knyttet til grønn skipsfart.

For å gjennomføre fullskala testing av forsøksteknologi på skip/anlegg i kommersiell drift kan du søke om støtte til demonstrasjonsprosjekter der flere industriaktører samarbeider om å utstyre slike skip med nye teknologikonsepter for testing og videreutvikling. Støttegrad for slike demonstrasjonsprosjekter vil i utgangspunktet være begrenset til 25 prosent av prosjektkostnadene, da dette er FoU-aktivitet som klassifiseres som "Eksperimentell utvikling" i statsstøtteregelverket.

Innenfor dette temaområdet prioriterer vi søknader der forskningsoppgavene krever en samlet innsats fra flere ulike aktører for å nå målene, og der resultatene kommer til nytte for flere bedrifter i næringen.

For prosjekter med få deltakende bedrifter har vi større forventninger om høy kvalitet på "Forskning og innovasjon" eller vesentlig positive samfunnsmessige effekter.

For mer informasjon om prioriteringer for dette temaområdet, se plandokumentet i margen til høyre.

Budsjett: Vi har satt av om lag 165 mill. kroner til "Maritime næringer". Dette inkluderer 65 mill. kroner som inngår i tiltakspakken for grønn skipsfart.

Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter innenfor alle relevante områder for havbruksnæringen, inkludert foredling av havbruksprodukter. Både produsentbedrifter og leverandører til næringen kan søke. Innenfor dette temaområdet prioriterer vi søknader som bidrar til å nå formålene om bærekraftig vekst og utvikling av havbruksnæringen.

For mer informasjon om prioriteringer for dette temaområdet, se plandokumentet i margen til høyre.

Midlene skal dekke en prosjektperiode på inntil 36 måneder. Maksimal tillatte søknadssum for prosjekter er 6 mill. kroner.

Budsjett: Vi har satt av om lag 40 mill. kroner til "Havbruk".

Utvikling av fiskefôr basert på norsk råstoff
Tilgang på nye, bærekraftige fôrråvarer som dekker fiskens ernæringsbehov og har et lavt klimaavtrykk er en av havbruksnæringens største utfordringer framover. Regjeringen har i tiltakspakke 3 gitt en engangsbevilgning på 20 millioner kroner til forskning på utvikling av fiskefôr basert på norsk råstoff.

Midlene skal dekke en prosjektperiode på inntil 36 måneder. Maksimal tillatte søknadssum for prosjekter er 6 mill. kroner.

Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter som skal øke kunnskapen om økosystemene i hav- og kystområdene og hvordan menneskelig aktivitet påvirker havmiljøet. Prosjektene skal styrke grunnlaget for bærekraftig forvaltning og verdiskaping basert på marine ressurser og andre økosystemtjenester, og kan rette seg mot hele verdikjeden for ville organismer fra høsting via foredling til marked.

Innenfor dette temaområdet prioriterer vi søknader som bidrar til utvikling av løsninger og teknologi, inkludert digitale løsninger, for utvikling innenfor fiskerinæring, marin foredlingsindustri og bedrifter som bruker marine ressurser til energiformål eller andre nye marine produkter. Samarbeid mellom aktører på tvers av de havbaserte næringene, vil telle positivt i vurderingen av søknadene.

For mer informasjon om prioriteringer for dette temaområdet, se plandokumentene i margen til høyre.

Midlene skal dekke en prosjektperiode på inntil 36 måneder. Maksimal tillatte søknadssum for prosjekter er 2 mill. kroner per år, totalt 6 mill. kroner.

Budsjett: Vi har satt av om lag 20 mill. kroner til "Fiskeri og andre marine næringer inkludert foredling av fangstet sjømat".

Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter innenfor følgende hovedtemaer:

• Tema 1: Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
• Tema 2: Undergrunnsforståelse, inklusive CO₂ for økt utvinning (EOR)
• Tema 3: Boring, komplettering og intervensjon
• Tema 4: Produksjon, prosessering og transport
• Tema 5: Storulykker og arbeidsmiljø

I tillegg prioriterer vi følgende tverrgående temaer: digitalisering, reduksjon av klimagassutslipp og energieffektivisering, nordområdene og utfordringer ved implementering og bruk av ny teknologi. De tverrgående temaene åpner ikke for generiske prosjekter løsrevet fra hovedtemaene. Søkere som ønsker å svare på tverrgående temaer, må gjøre dette gjennom konkret kobling til ett eller flere av hovedtemaene (Tema 1–5) ovenfor.

Innenfor dette temaområdet vil søknader som retter seg mot hovedtemaene over, og eventuelt de de tverrgående temaene, være relevant. I tillegg ønsker vi å støtte flere prosjekter som også adresserer de strategiske prioriteringene nedenfor:

Samarbeid med Canada

Norsk-canadisk bedriftssamarbeid gjennom felles forsknings- og teknologiprosjekter med utgangspunkt i problemstillinger på norsk sokkel og offshore Canada. Det er en forutsetning at de canadiske partnerne dekker egne timer og direkte kostnader, men vi kan dekke relevante prosjektkostnader knyttet til selve samarbeidet (workshops, reiser osv.)

Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel

Av midlene til de petroleumsrelevante utlysningene i 2020 øremerkes minimum 35 mill. kroner til prosjekter som er målrettet mot "Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel". Øremerkingen gjelder på tvers av  utlysningene Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet, Innovasjonsprosjekt i næringslivet (denne utlysningen) og Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet. Minst 10 mill. kroner skal gå til å teste og demonstrere teknologi hos leverandørindustrien (Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet).

Eksempler der det er behov for forskning, teknologiutvikling og pilotering:

• Varme- og kraftproduksjon med høyere virkningsgrad og lavere klimagassutslipp enn dagens løsninger, som for eksempel; gassturbiner med høyere effektivitet, videreutvikling av kombikraftanlegg, alternative drivstoff for gassturbiner, hybridløsninger for kraftforsyning (f.eks. vindturbiner kombinert med energilagring e.l.) og elektrifisering med strøm fra land.
• Offshore energisystem og -ledelse, som for eksempel; økt grad av samdrift og fjernstyring, digitale løsninger som bidrar til optimal energibruk, subsealøsninger som reduserer energibehovet utover dagens beste praksis, optimaliserte produksjonsstrategier i sammenheng med klimagassutslipp, teknologi og prosesstyring som reduserer behovet for fakling og teknologi og prosesser som reduserer ikke-kvotepliktige utslipp (dette er i hovedsak utslipp av metan og nmVOC ved kaldventilering av naturgass, fra punktutslipp på landanleggene, og fra lasting av råolje og petroleumsprodukter, og utslipp av CO₂ fra flyttbare innretninger som benyttes til leteboring).
• Samfunnsøkonomisk forskning, nye konsepter, idéer og teknologi som kan belyse eller muliggjøre integrerte energisystem som fremmer lavutslipp, inkludert løsninger som inkluderer nye verdikjeder midtstrøms.                                          

Som søker må du redegjøre for hva dere ser for dere av totale utslippsreduksjoner for teknologien(e) som prosjektet retter seg mot å utvikle. Tidsperspektivet og rammebetingelser for implementering av kunnskapen/teknologien, sett i sammenheng med bransjens nye klimamål for 2030 og 2050, må du også beskrive i søknaden.

For mer informasjon om prioriteringer for dette temaområdet, se plandokumentet i margen til høyre.

Budsjett: Vi har satt av om lag 75 mill. kroner til "Petroleum".

Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter som vil bidra til langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet, som fremmer norsk konkurransedyktig næringsliv og som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp.

Vi lyser ut midler innenfor hele temaområdet miljøvennlig energi og lavutslipp slik dette er definert i plandokumentet som du finner i margen til høyre. Dette omfatter følgende temaer:

• fornybar energi (blant annet sol, vind, bio og vannkraft)
• energisystem (energidistribusjon, kraftinfrastruktur og marked)
• effektiv bruk av energi i bygg og industri
• energiteknologier for transport (blant annet biodrivstoff, hydrogen og batterielektrisk)
• energipolitikk, økonomi og bærekraft

Vedlegget til plandokumentet går i dybden på temaene. Her kan du finne mer informasjon om hva vi vil prioritere innenfor de ulike temaene, og du oppfordres til å lese disse dokumentene.

I tillegg vil vi prioritere prosjekter som har en troverdig og ambisiøs plan for utvikling, industrialisering og skalering, og prosjekter med sterke konsortier.

Budsjett: Vi har satt av om lag 170 mill. kroner til "Energi, transport og lavutslipp".

Økte bevilgninger fra Olje- og energidepartementet i forbindelse med Regjeringens tredje krisepakke (Prop. 127 S (2019-2020)
Forskningsrådet styrker sin utlysning av innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) i 2020 med inntil 100 millioner kroner. Tiltaket skal bidra til oppstart av flere innovasjonsprosjekter for utvikling av nye energiløsninger og omstilling av norsk næringsliv for grønn konkurransekraft. Prosjekter innrettet mot hydrogen vil bli prioritert.

Økte bevilgninger fra Klima- og miljødepartementet i forbindelse med Regjeringens tredje krisepakke (Prop. 127 S (2019-2020)
Forskningsrådet styrker sine utlysninger i 2020 med 75 millioner kroner til prosjekter som fremmer forskningsdrevet innovasjon på lavutslippsløsninger og/eller forskning på næringsutvikling av nye løsninger og teknologi som reduserer utslipp av klimagasser samtidig som naturmangfold ivaretas. Prosjekter under dette temaet kan være relevant for å ivareta formålet med denne ekstrabevilgningen.

For å ivareta engangsbevilging fra KLD gjennom tiltakspakke 3 til forskningsdrevet innovasjon på lavutslippsløsninger, ønskes prosjekter som bidrar til utvikling av løsninger for reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslipp/- eller nullutslippsamfunnet, samt prosjekter som bidrar til løsninger for å hensynta naturmangfold.

Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter knyttet til landbasert mat og andre landbaserte bioressurser.

Hvis vi skal lykkes med å begrense global oppvarming, bevare naturmangfoldet og sikre god matforsyning, trenger vi å tenke nytt om produksjon, verdikjeder og forbruk av mat og andre landbaserte bioressurser. Her har næringslivet en nøkkelrolle.

Prosjektene skal bidra til det grønne skiftet, og til å nå ett eller flere av FNs bærekraftsmål. Midlene kan gå til prosjekter som legger grunnlag for nytt kunnskapsbasert næringsliv, nye arbeidsplasser og nye verdikjeder, eller til prosjekter som fremmer fornyelse og omstilling av etablerte næringer.

For mer utfyllende informasjon om prioriteringer for dette temaområdet, se plandokumentet i margen til høyre.

Budsjett: Vi har satt av om lag 40 mill. kroner til "Landbasert mat, miljø og bioressurser".

Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til langsiktig og bærekraftig utvikling av landbruket i hele landet, økt verdiskaping og et landbruk med lavere utslipp av klimagasser. I henhold til Meld. St. 11 (2016-2017) og Prop 1 S (2019-2020) har norsk landbrukspolitikk fire overordnede målområder som er knyttet til jordbruk og matproduksjon: matsikkerhet og beredskap, landbruk i hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Forskning og innovasjon skal bidra til å nå de landbrukspolitiske målene. Søknader må derfor vise til eksisterende utfordringer og problemstillinger, samt beskrive hvordan prosjektet konkret vil svare på disse og slik medvirke til at målene i landbrukspolitikken kan nås. Det vises spesielt til utfordringer og kunnskapsbehov som det pekes på i kunnskapsnotatene om mattrygghet, plantehelse, dyrevelferd og dyrehelse som ble utarbeidet i 2019 på oppdrag fra Forskningsrådet.

Matsikkerhet og beredskap
Hovedmålene knyttet til matsikkerhet og beredskap er å sikre forbrukerne trygg mat og styrke matvareberedskapen. Gjennom satsing på avl, forskning og utdanning skal utnyttelsen av de biologiske ressursene økes. God dyre- og plantehelse og god dyrevelferd er grunnlaget for nok og trygg mat.

Følgende områder er særlig relevante:

• norsk landbruks forsyningsevne i krisesituasjoner
• økt produksjon og utnyttelse av norske fôrressurser
• forhold som påvirker matjordas produksjonsevne (jordhelse)
• antiresistensstrategier mot planteskadegjørere innen jord- og hagebruk og mot sykdomsfremmende organismer i husdyrholdet
• sammenheng mellom redusert matsvinn og mattrygghet
• vurderinger av matsikkerhet ved endringer i kosthold, ernæring og forbruk, nye krav til emballasje, samt nye omsetningsformer og distribusjonskanaler

Landbruk i hele landet
Landbruk i hele landet kan oppnås ved å legge til rette for et mangfoldig landbruk med en variert bruksstruktur og geografisk produksjonsdeling som gir muligheter for bosetting i hele landet. Tiltak for økt bruk av jord- og beiteressursene og tiltak som sørger for rekruttering til næringa i hele landet kan bidra til dette.

Følgende områder er særlig relevante:

• økt beitebruk i utmarka
• prosjekter som kan bidra til å styrke utdanningstilbudet og øke rekrutteringa til landbruket og matindustrien
• hvordan nå de landbrukspolitiske målene gjennom effektiv innretning av markedsordningene og landbrukspolitiske virkemidler rettet mot marked, verdikjeden, produksjon, miljø og klima

Økt verdiskaping
Landbrukspolitikken skal legge til rette for bonden sine inntektsmuligheter og evne til å investere i gården og bidra til en effektiv og lønnsom utnytting av gården sine samla ressurser. Markedsbaserte produksjonsmuligheter må utnyttes og verdikjeden for mat må være kostnadseffektiv og konkurransedyktig. Norge som matnasjon må videreutvikles.

Følgende områder er særlig relevante:

• metoder for økt utnyttelse av restråstoffer i verdikjeden for mat og drikke til utvikling av nye og lønnsomme produkter
• prosjekter som bidrar til økt norsk matproduksjon og konkurransedyktighet for de landbruksbaserte mat- og drikkenæringene i et marked i endring
• prosjekter som kan bidra til videreutvikling av Norge som matnasjon
• utvikling av ny teknologi og nye metoder som bidrar til effektivisering i alle ledd i verdikjeden, eksempelvis automatisering, robotisering, informasjonsteknologi og sensorteknologi
• videreutvikling av metoder og samarbeidsløsninger for innsamling, analyse og bruk av store datamengder

Bærekraftig landbruk med reduserte klimagassutslipp
Et bærekraftig landbruk innebærer bærekraftig bruk og et sterkt vern av landbruket sitt areal- og ressursgrunnlag. Kulturlandskapet og naturmangfoldet må ivaretas og forurensing og klimagassutslipp fra landbruket må reduseres. CO2-opptaket må økes og gode klimatilpasninger må gjennomføres.

Følgende områder er særlig relevante:

• nye metoder for reduserte klimagassutslipp og økt karbonbinding i landbrukets verdikjeder
• prosjekter som bidrar til klimatilpasset produksjon og utvikling av tilpasningsstrategier for økt norsk matproduksjon og matsikkerhet i møte med nye klimatiske forhold og utfordringer
• om ulike produksjoners klimapåvirkning
• prosjekter som kan bidra til å løse miljøutfordringer som følge av jordbrukets påvirkning på økosystem, vannmiljø og naturmangfold
• løsninger på plantevernutfordringer knyttet til utvikling av resistens, import av skadegjørere og fremmede invaderende arter, og plantevernmidlers påvirkning på miljø og jordkvalitet

Hvilke prioriteringer gjøres ved innvilgning av søknader?
Styrene for FFL/JA prioriterer søknader ut fra kvalitet, relevans til utlysningen og nytteverdi for landbruks- og matnæringa. Videre prioriteres søknadene ut fra næringas FoU-behov, pågående forskning og bransjefordeling. Dette med bakgrunn i at forskningsprosjektene finansieres av næringa selv ved innbetaling av forskningsavgift på landbruksprodukter og overføringer over jordbruksavtalen. Bidraget fra de ulike bransjene skal derfor gjenspeiles i prosjektporteføljen.

Forskningen skal være tilpasset norske forhold og søknader med tverrfaglig samarbeid vurderes positivt. Styrene legger vekt på at resultatene fra forskningen skal komme næringa til nytte så raskt som mulig. Nyskapende og brukervennlige formidlingstiltak vurderes positivt. Samarbeid mellom aktører fra havbruksnæringen og landbruket vil kunne telle positivt der det er aktuelt. Det er likevel et krav at næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden er betydelig involvert i prosjektet.

Søknader som blir sendt inn i perioden 15. august til 15. oktober med relevans til FFL/JA sin del av utlysningen vil bli behandlet av styrene for FFL/JA i desember 2020, i samarbeid med porteføljestyret for landbasert mat, miljø og bioressurser.

Budsjett: Det er satt av om lag 50 mill. kroner fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).