Last ned utlysningen
Last ned maler
Formål
Et innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) er et bedriftsledet prosjekt med omfattende innhold av forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU). Innovasjonsprosjektet skal gi et betydelig bidrag til fornyelse og økt verdiskaping for bedriftene som deltar i prosjektet, og gi samfunnsøkonomiske gevinster ved at ny kunnskap og nye løsninger blir tilgjengelig.
Hensikten med Forskningsrådets prosjektstøtte er å stimulere bedrifter til merinvesteringer i FoU som kan bidra til innovasjon og derved muligheter for bærekraftig vekst og konkurransekraft for bedriftene.
Om utlysningen
Forskningsrådet lyser ut inntil 1,5 milliarder kroner i forskning- og utviklingsstøtte (FoU) til innovasjonsprosjekter i næringslivet. Støttemidlene skal stimulere bedrifter til å investere i FoU som kan gi økt konkurransekraft, omstilling og verdiskaping. Prosjektene skal bidra til bærekraftig utvikling innenfor FNs bærekraftsmål. Innovasjonsprosjekter skal også gi andre samfunnsøkonomiske gevinster, for eksempel gjennom deling av forskningsbasert kunnskap og bidrag til å løse samfunnsutfordringer.
Utlysningen dekker hele bredden av norsk næringsliv, geografisk og bransjemessig. Vi ønsker søknader innenfor alle fagområder, teknologier, problemområder, markeder og fra bedrifter av alle størrelser.
Dette er en utlysning uten fast søknadsfrist, og med løpende mottak av søknader. I motsetning til utlysninger med fast frist, kan en søknad ikke endres etter at den er sendt inn. Behandlingen av søknader vil skje puljevis med jevne mellomrom. Les mer under overskriften "Forventet svar på søknaden" (under Behandlingsprosedyre).
Denne utlysningen utgjør en støtteordning som meldes til EFTAs overvåkningsorgan (ESA).
Støtte under ordningen tildeles i henhold til den såkalte gruppeunntaksforordningen (Kommisjonsforordning 651/2014 av 17. juni 2014) artikkel 25. I tillegg må de generelle vilkårene i forordningen kapittel I være oppfylt. Reglene finner du her.
Ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Herunder skal vilkår og begreper tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.
Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.
Utlysningen er godkjent som støtteordning av EFTA Surveillance Authority (ESA) med referanse GBER15/2020/R&D&I.
Her kan du se opptak av webinar om prosjekter for innovasjon i næringslivet som ble holdt 27. mai i år, og her finner du ofte stilte spørsmål om utlysningen.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende. Dersom utlysningen endres vesentlig, vil vi gi tre måneders varsel.
Hvem kan søke?
Bedrifter som er registrert i det norske foretaksregisteret og har økonomisk aktivitet i Norge kan søke. Offentlige foretak som driver virksomhet av industriell eller forretningsmessig karakter kan også stå som søker.
Søkerbedriften vil være prosjektansvarlig ved kontraktsinngåelse med Forskningsrådet.
Enkeltpersonforetak og forskningsorganisasjoner kan ikke være søker.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig bedrift
- Prosjektansvarlig må være en bedrift eller et offentlig foretak som driver virksomhet av industriell eller forretningsmessig karakter, og som er registrert i det norske foretaksregisteret
- Prosjektansvarlig må sikre finansiering av prosjektet (utover Forskningsrådets støtte) og andre nødvendige tiltak for å utnytte prosjektresultatene til innovasjon i egen virksomhet.
Krav til samarbeid og roller i prosjektet
- Prosjektansvarlig bedrift må gjennomføre prosjektet sammen med minst en annen prosjektpartner. En prosjektpartner kan være en bedriftspartner eller en FoU-leverandør. Alle prosjektpartnere (utenom Prosjektansvarlig) må registreres under "Samarbeidspartnere og FoU-leverandører " i søknadsskjemaet. Du kan lese mer om samarbeidspartnere og FoU-leverandører her.
- Prosjektansvarlig bedrift kan utføre prosjektet i forpliktende samarbeid med andre bedrifter (bedriftspartnere) i Norge. Disse vil få dekket deler av sine prosjektkostnader gjennom Forskningsrådets støtte og vil bli mottakere av statsstøtte. Som en hovedregel må slike bedriftspartnere oppfylle kriteriene under "Hvem kan søke?" for å kunne motta støtte.
- Norske og utenlandske kompetansemiljøer og forskningsorganisasjoner kan delta i prosjektet som FoU-leverandører, med ansvar for å utføre FoU-aktiviteter på oppdrag fra bedriftene i prosjektet. FoU-leverandører i prosjektet vil ikke kunne kreve rettigheter til prosjektresultater.
- Øvrige internasjonale og offentlige aktører kan delta i prosjektet, men uten støtte fra Forskningsrådet.
- En prosjektpartner må defineres som enten 'finansierende og utførende' (bedriftspartner som går inn med egeninnsats) eller 'utførende' (fullfinansiert FoU-institusjon eller bedrift som er FoU-leverandør inn i prosjektet)..
- Prosjektansvarlig eller en samarbeidspartner kan ikke stå i avhengighetsforhold, for eksempel en konsernrelasjon, til en FoU-leverandør i prosjektet. De må operere på armlengdes avstand fra disse.
- Bedrifter (prosjektansvarlig og samarbeidspartnere) i prosjektet som står i avhengighetsforhold til hverandre, vil regnes som én og samme støttemottaker etter statsstøtteregelverket.
- Samarbeidskonstellasjonen i prosjektet forventes å gi grunnlag for langsiktig samarbeid, utvikling og spredning av kunnskap og effektiv gjensidig utnyttelse av resultatene.
Kjennetegn til prosjektet
- Prosjektet tar utgangspunkt i en unik innovasjonsidé hos en eller flere bedrifter som samarbeider i prosjektet. De forventede resultatene kan være verdiskapende i form av et nytt produkt, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, eller en ny måte å levere produkter og tjenester på. Innovasjon i denne sammenhengen kan også være i form av vesentlige forbedringer eller nye egenskaper ved eksisterende produkter, tjenester eller prosesser hos bedriftene.
- Bedriftene som samarbeider i prosjektet har behov for ny kunnskap eller ny teknologi for å kunne lykkes med innovasjonen i prosjektet. Kunnskapen og teknologien utvikles gjennom FoU-aktiviteter med bruk av anerkjent metodikk. FoU-aktivitetene må være industriell forskning eller eksperimentell utvikling som definert i statsstøtteregelverket.
- Prosjektet har tilgang til kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre FoU-aktivitetene. Prosjektansvarlig bedrift eller bedrifter som er samarbeidspartnere i prosjektet, kan engasjere FoU-leverandører til å gjennomføre FoU-aktiviteter. FoU-leverandører kan være forskningsorganisasjoner (universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, helseforetak) eller andre uavhengige leverandører av FoU-tjenester. Prosjektet kan benytte FoU-leverandører utenfor Norge når dette anses nødvendig og effektivt. Ph.d.-kandidater kan knyttes til prosjektet gjennom særskilt avtale med gradsgivende institusjon.
- Prosjektet har et omfang og en faglig risikoprofil som tilsier at bedriftene i prosjektet ikke vil kunne ha gjennomført prosjektet uten Forskningsrådets støtte. Det vil si at støtten er utløsende for å iverksette FoU-aktivitetene. Prosjektstøtten kan også være avgjørende for å utløse ytterligere private investeringer i bedriftene til videreutvikling og utnyttelse av resultatene.
- Prosjektet inneholder klare mål og en konkret plan for FoU-aktivitetene og for utnyttelse av FoU-resultatene. Resultater og kunnskap som ikke må beskyttes av hensyn til planlagt kommersiell utnyttelse hos bedriftene i prosjektet, skal spres gjennom publisering og annen relevant formidling.
Hva kan du søke om støtte til?
Vi kan gi støtte til prosjektkostnader knyttet til FoU-aktiviteter i prosjektet. Vi gir ikke støtte til aktiviteter av driftsmessig karakter og til tiltak for å utnytte FoU-resultatene, slik som beskyttelse av immaterielle rettigheter, markedsundersøkelser og markedsføring, uttesting og ferdigstilling av nye produkter og tjenester. Du skal derfor ikke ta med slike kostnader i prosjektbudsjettet.
Vi kan gi støtte til en andel av bedriftenes kostnader ved FoU-aktiviteter i prosjektet. Dette gjelder støtte til kostnader forbundet med egenutførte FoU-aktiviteter, og kostnader dere har gjennom kjøp av FoU-tjenester fra FoU-leverandører.
Prosjektkostnader er faktiske kostnader i prosjektet og kan være:
- Direkte prosjektkostnader, som er kostnader forbundet med gjennomføringen av prosjektet, for eksempel personalkostnader for prosjektmedarbeidere
- Indirekte prosjektkostnader, som er kostnader forbundet med prosjektets andel av husleie for kontor, IT/telefon og administrative fellestjenester for personal og økonomi.
I søknaden må prosjektbudsjettet brytes ned på følgende kostnadstyper:
- Personal- og indirekte kostnader, som er kostnader forbundet med bedriftens egenutførte FoU i prosjektet. Se retningslinjene våre for budsjettering av Personal og indirekte kostnader.
- Innkjøp av FoU-tjenester, som er kostnader forbundet med å engasjere FoU-leverandører.
- Utstyr, som er drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr som prosjektet er avhengig av å benytte.
- Andre prosjektkostnader, som er forbundet med øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektets FoU-aktiviteter.
De budsjetterte prosjektkostnadene må være i henhold til beskrivelsen i Gruppeunntaksforordningens art. 25 (3).
Omfang av støtte
Prosjekter må ha et omfang som tilsvarer samlede prosjektkostnader på minst 4 mill. kroner for en prosjektperiode på mellom 2 og 4 år. Maksimal støtte fra Forskningsrådet til et prosjekt er 16 mill. kroner. Enkelte temaer under utlysningen vil ha lavere maksimumsstøtte enn dette.
Graden av støtte til bedriftens prosjektkostnader er avhengig av prosjektets innhold og type FoU-aktiviteter slik disse er definert i statsstøtteregelverket. Herunder bedriftens størrelse, prosjektets forskningsaktiviteter og samarbeidskonstellasjoner. Støttegraden vil dermed kunne variere fra 25 til 80 prosent for innvilgede søknader. For innvilgede søknader vil støtten bli endelig fastlagt i forbindelse med kontraktsinngåelse.
Forutsetninger for tildeling av støtte
Støtte til "foretak" utgjør statsstøtte. Med foretak menes i denne sammenheng enhver aktør som driver økonomisk aktivitet ved å tilby varer og/eller tjenester i et marked. Når et foretak skal få dekket deler av sine prosjektkostnader, enten som prosjektansvarlig eller som samarbeidspartner i prosjektet, må dette skje i henhold til Gruppeunntaksforordningens art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014).
Ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Herunder skal vilkår og begreper tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.
- Bedriftene i prosjektet må avgi egenerklæring som bekrefter at de er berettiget til å motta statsstøtte.
- Annen offentlig støtte til prosjektet, eller til aktiviteter som inngår i prosjektet, vil påvirke omfanget av Forskningsrådets støtte.
- Tildelt statsstøtte på 500 000 euro eller mer vil bekjentgjøres i et offentlig register.
- Dersom søknaden innvilges, må prosjektansvarlig utarbeide en revidert søknad i samsvar med bevilgningsvedtak. Revidert søknad vil omfatte oppdaterte og utfyllende opplysninger om prosjektet og partnere i prosjektet.
- Seneste tidspunkt for oppstart av prosjektet vil være 4 måneder etter melding om bevilgning. Prosjekter som er vedtatt bevilget, men ikke startet innen dette tidspunktet, vil kunne miste bevilgningen.
|
Søknad innsendt innen |
Normal svardato |
Første mulige oppstart |
Siste mulige oppstart (cirka) |
|
Midten av mai |
30. juni |
1. juli |
1. november |
|
Midten av august |
30. september |
1. oktober |
1. februar 2021 |
|
Midten av oktober |
15. desember |
16. desember |
16. april 2021 |
|
15. desember |
15. februar 2021 |
16. februar 2021 |
16. juni 2021 |
Forskningsrådets forutsetninger for bevilgning er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter. For prosjekter innvilget under denne utlysningen, omfatter dette blant annet krav om årlig prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte prosjektkostnader og finansiering av disse.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Utlysningen dekker hele bredden av norsk næringsliv, geografisk og bransjemessig. Prosjektsøknader vil ikke være begrenset til bestemte fagområder, teknologier, problemområder, markeder eller til bedrifter av en viss størrelse.
Midler til prosjektene kommer fra ulike budsjettposter i Forskningsrådet for FoU-støttemidler med næringsrettede formål. Disse formålene er sortert per temaområde i teksten under (bruk nedtrekkspilene). Temaområdene beskriver kortfattet formål, vektlegginger og prioriteringer for tildeling av støtte. For mer informasjon om prioriteringer under det enkelte temaområde, se de respektive plandokumentene til budsjettformålene i margen til høyre. Vi oppfordrer deg som søker til å lese disse for å forstå grunnlaget for vår kvalitative vurdering og prioritering av søknader.
Beløpene under hvert temaområde angir størrelsesorden på midlene som er avsatt fra den enkelte budsjettpost. Beløpene vil kunne bli endret i løpet av utlysningsperioden.
Vi legger vekt på å oppnå en balansert portefølje av støttede prosjekter både innenfor temaområdene og med innslag av prosjekter på tvers av sektorer og fagområder.
Industri og tjenestenæringer
Dette temaområdet retter seg mot store deler av norsk næringsliv og er åpent for prosjekter innenfor en lang rekke fagfelt, teknologi- og næringssektorer.
Bygg, anlegg og eiendom, Finans og bank, Helsenæringen, IKT-næringen, Prosess- og foredlingsindustri, Reiseliv, Media og kultur, Varehandel, Vareproduserende industri, Annen tjenesteyting
Husk å merke av i søknadsskjemaet hvilke tema du mener er mest relevante for søknaden. Valgte tema er kun veiledende og til hjelp for Forskningsrådets planlegging av søknadsbehandlingen.
Bærekraftig verdiskaping i norsk næringsliv
Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter innenfor bredden av norsk næringsliv. Prosjektene skal være forankret i bedriftenes egne strategier og utfordringer.
Støtten skal bidra til økt verdiskaping både gjennom oppbygging av nytt, kunnskapsbasert næringsliv og fornyelse og omstilling av etablert næringsliv. Det er åpent for prosjekter fra alle sektorer, fag- og teknologiområder som ikke dekkes av utlysningens øvrige temaområder.
Vi vil prioritere prosjekter som særskilt kan bidra til det grønne skiftet, for eksempel innenfor sirkulær økonomi, bærekraftig produksjon og forbruk eller nye forretningsmodeller.
Vi legger vekt på om prosjektet har et bredt samarbeid, for eksempel mellom aktører langs en verdikjede eller på tvers av sektorer og temaer/fag, som tillater deling og spredning av kunnskap slik at resultatene fra prosjektene kommer flere bedrifter og miljøer i Norge til gode. Den utløsende effekten støtten vil ha for gjennomføring av prosjektet, anser vi også som viktig.
Vi ønsker å oppnå en balansert portefølje av støttede prosjekter i hele bredden av industri- og tjenesteområder, også på tvers av bransjer, sektorer, fagområder, og langs verdikjeder. Videre ønsker vi å få med bedrifter eller bedriftskonstellasjoner og regioner som er svakt representert i porteføljen.
For mer informasjon om prioriteringer for dette temaområdet, se plandokumentet til budsjettformålet i margen til høyre.
Budsjett: Vi har satt av om lag 630 mill. kroner til "Bærekraftig verdiskaping i norsk næringsliv".
Kontaktpersoner
|
Generelle forespørsler |
|
|
Bygg, anlegg og eiendom |
|
|
Finans og bank |
|
|
Helsenæringen |
|
|
IKT-næringen |
|
|
Prosess- og foredlingsindustri |
|
|
Vareproduserende industri |
|
Muliggjørende teknologier
Dette temaområdet er rettet mot nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer.
Nanoteknologi/avanserte materialer
Nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer
Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter for kunnskap- og teknologiutvikling innenfor nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer.
Prosjektene må inkludere tiltak for å integrere RRI (Responsible Research & Innovation) i forskningspraksisen for å ivareta bærekraftig innovasjon og verdiskaping i næringslivet. Søknaden må være relevant for minst én av disse tematiske prioriteringene:
- fornybar energi
- miljø og klima
- bedre helse og medisinsk teknologi
- økt verdiskapning og innovasjon basert på nasjonale naturressurser
- økt kunnskap om effekter av nanomaterialer på mennesker og økosystemer
For mer informasjon om prioriteringer for dette temaområdet, se plandokumentet til budsjettformålet i margen til høyre.
Budsjett: Vi har satt av om lag 60 mill. kroner til "Nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer".
Hav
Dette temaområdet er rettet mot maritime næringer, havbruk, fiskeri, sjømatindustri og havteknologi på tvers av havbaserte næringer.
Havbruk, Fiskeri, Marin, Maritim, Havteknologi på tvers
Husk å merke av i søknadsskjemaet hvilke tema du mener er mest relevante for søknaden. Valgte tema er kun veiledende og til hjelp for Forskningsrådets planlegging av søknadsbehandlingen.
Maritime næringer
Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter som bidrar til økt verdiskaping for den maritime næringen. Innenfor bærekraftige rammer er målet økt konkurranseevne, styrket omstillingsevne og forbedret samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøene og næringen.
Vi åpner for søknader innenfor hele bredden av maritim virksomhet og offshore operasjoner:
- muligheter i havnæringene
- autonome og fjernstyrte fartøy
- digitalisering av maritim næring
- klima- og miljøvennlig maritim virksomhet / grønn skipsfart
- sikkerhet til havs
- nordområdene
For å gjennomføre fullskala testing av forsøksteknologi på skip/anlegg i kommersiell drift kan du søke om støtte til demonstrasjonsprosjekter der flere industriaktører samarbeider om å utstyre slike skip med nye teknologikonsepter for testing og videreutvikling. Støttegrad for slike demonstrasjonsprosjekter vil i utgangspunktet være begrenset til 25 prosent av prosjektkostnadene, da dette er FoU-aktivitet som klassifiseres som "Eksperimentell utvikling" i statsstøtteregelverket.
Innenfor dette temaområdet prioriterer vi søknader der forskningsoppgavene krever en samlet innsats fra flere ulike aktører for å nå målene, og der resultatene kommer til nytte for flere bedrifter i næringen.
For prosjekter med få deltakende bedrifter har vi større forventninger om høy kvalitet på "Forskning og innovasjon" eller vesentlig positive samfunnsmessige effekter.
For mer informasjon om prioriteringer for dette temaområdet, se plandokumentet i margen til høyre.
Budsjett: Vi har satt av om lag 100 mill. kroner til "Maritime næringer".
Havbruk
Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter innenfor alle relevante områder for havbruksnæringen, inkludert foredling av havbruksprodukter. Både produsentbedrifter og leverandører til næringen kan søke. Innenfor dette temaområdet prioriterer vi søknader som bidrar til å nå formålene om bærekraftig vekst og utvikling av havbruksnæringen.
For mer informasjon om prioriteringer for dette temaområdet, se plandokumentet i margen til høyre.
Midlene skal dekke en prosjektperiode på inntil 36 måneder. Maksimal tillatte søknadssum for prosjekter er 6 mill. kroner.
Budsjett: Vi har satt av om lag 40 mill. kroner til "Havbruk".
Fiskeri og andre marine næringer, inkludert foredling av fangstet sjømat
Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter som skal øke kunnskapen om økosystemene i hav- og kystområdene og hvordan menneskelig aktivitet påvirker havmiljøet. Prosjektene skal styrke grunnlaget for bærekraftig forvaltning og verdiskaping basert på marine ressurser og andre økosystemtjenester, og kan rette seg mot hele verdikjeden for ville organismer fra høsting via foredling til marked.
Innenfor dette temaområdet prioriterer vi søknader som bidrar til utvikling av løsninger og teknologi, inkludert digitale løsninger, for utvikling innenfor fiskerinæring, marin foredlingsindustri og bedrifter som bruker marine ressurser til energiformål eller andre nye marine produkter. Samarbeid mellom aktører på tvers av de havbaserte næringene, vil telle positivt i vurderingen av søknadene.
For mer informasjon om prioriteringer for dette temaområdet, se plandokumentene i margen til høyre.
Midlene skal dekke en prosjektperiode på inntil 36 måneder. Maksimal tillatte søknadssum for prosjekter er 2 mill. kroner per år, totalt 6 mill. kroner.
Budsjett: Vi har satt av om lag 20 mill. kroner til "Fiskeri og andre marine næringer inkludert foredling av fangstet sjømat".
Havteknologi på tvers av havbaserte næringer
Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter som omfatter utvikling og utveksling av kompetanse og teknologi på tvers av havnæringene, dvs. maritim næring, havbruk, fiskeri, offshore olje, gass og fornybar energi, og nye havbaserte næringer.
I søknaden må du beskrive hva slags utvikling og/eller utveksling av kompetanse/teknologi mellom havnæringene prosjektet vil bidra til og hvilke havnæringer kompetansen eller teknologiutviklingen er relevant for. Prosjektsamarbeid mellom aktører på tvers av de ulike havnæringene er forventet, og vi oppfordrer spesielt til å inkludere sluttbrukere i samarbeidet.
Ved prioritering mellom søknader vil det i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad, også legges vekt på prioriteringer gitt for de relevante budsjettformålene for havnæringene.
Budsjett: Vi har satt av om lag 16,6 mill. kroner til "Havteknologi på tvers av havbaserte næringer".
Petroleum
Dette temaområdet er rettet mot oppstrøms olje- og gassvirksomhet.
Petroleumsforskning
Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter innenfor følgende hovedtemaer:
- Tema 1: Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
- Tema 2: Undergrunnsforståelse, inklusive CO2 for økt utvinning (EOR)
- Tema 3: Boring, komplettering og intervensjon
- Tema 4: Produksjon, prosessering og transport
- Tema 5: Storulykker og arbeidsmiljø
I tillegg prioriterer vi følgende tverrgående temaer: digitalisering, reduksjon av klimagassutslipp og energieffektivisering, nordområdene og utfordringer ved implementering og bruk av ny teknologi. De tverrgående temaene åpner ikke for generiske prosjekter løsrevet fra hovedtemaene. Søkere som ønsker å svare på tverrgående temaer, må gjøre dette gjennom konkret kobling til ett eller flere av hovedtemaene (Tema 1–5) ovenfor.
Innenfor dette temaområdet vil søknader som retter seg mot hovedtemaene over, og eventuelt de de tverrgående temaene, være relevant. I tillegg ønsker vi å støtte flere prosjekter som også adresserer de strategiske prioriteringene nedenfor:
Samarbeid med Canada
Norsk-canadisk bedriftssamarbeid gjennom felles forsknings- og teknologiprosjekter med utgangspunkt i problemstillinger på norsk sokkel og offshore Canada. Det er en forutsetning at de canadiske partnerne dekker egne timer og direkte kostnader, men vi kan dekke relevante prosjektkostnader knyttet til selve samarbeidet (workshops, reiser osv.)
Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel
Av midlene til de petroleumsrelevante utlysningene i 2020 øremerkes minimum 35 mill. kroner til prosjekter som er målrettet mot "Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel". Øremerkingen gjelder på tvers av utlysningene Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet, Innovasjonsprosjekt i næringslivet (denne utlysningen) og Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet. Minst 10 mill. kroner skal gå til å teste og demonstrere teknologi hos leverandørindustrien (Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet).
Eksempler der det er behov for forskning, teknologiutvikling og pilotering:
- Varme- og kraftproduksjon med høyere virkningsgrad og lavere klimagassutslipp enn dagens løsninger, som for eksempel; gassturbiner med høyere effektivitet, videreutvikling av kombikraftanlegg, alternative drivstoff for gassturbiner, hybridløsninger for kraftforsyning (f.eks. vindturbiner kombinert med energilagring e.l.) og elektrifisering med strøm fra land.
- Offshore energisystem og -ledelse, som for eksempel; økt grad av samdrift og fjernstyring, digitale løsninger som bidrar til optimal energibruk, subsealøsninger som reduserer energibehovet utover dagens beste praksis, optimaliserte produksjonsstrategier i sammenheng med klimagassutslipp, teknologi og prosesstyring som reduserer behovet for fakling og teknologi og prosesser som reduserer ikke-kvotepliktige utslipp (dette er i hovedsak utslipp av metan og nmVOC ved kaldventilering av naturgass, fra punktutslipp på landanleggene, og fra lasting av råolje og petroleumsprodukter, og utslipp av CO2 fra flyttbare innretninger som benyttes til leteboring).
- Samfunnsøkonomisk forskning, nye konsepter, idéer og teknologi som kan belyse eller muliggjøre integrerte energisystem som fremmer lavutslipp, inkludert løsninger som inkluderer nye verdikjeder midtstrøms.
Som søker må du redegjøre for hva dere ser for dere av totale utslippsreduksjoner for teknologien(e) som prosjektet retter seg mot å utvikle. Tidsperspektivet og rammebetingelser for implementering av kunnskapen/teknologien, sett i sammenheng med bransjens nye klimamål for 2030 og 2050, må du også beskrive i søknaden.
For mer informasjon om prioriteringer for dette temaområdet, se plandokumentet i margen til høyre.
Budsjett: Vi har satt av om lag 75 mill. kroner til "Petroleum".
Energi, transport og lavutslipp
Dette temaområdet er rettet mot en bærekraftig utnyttelse og bruk av fornybare energiressurser, utvikling av energisystemet og reduksjon av klimagassutslipp.
Miljøvennlig energi
Miljøvennlig energi og lavutslipp
Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter som vil bidra til langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet, som fremmer norsk konkurransedyktig næringsliv og som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp.
Vi lyser ut midler innenfor hele temaområdet miljøvennlig energi og lavutslipp slik dette er definert i plandokumentet som du finner i margen til høyre. Dette omfatter følgende temaer:
- fornybar energi (blant annet sol, vind, bio og vannkraft)
- energisystem (energidistribusjon, kraftinfrastruktur og marked)
- effektiv bruk av energi i bygg og industri
- energiteknologier for transport (blant annet biodrivstoff, hydrogen og batterielektrisk)
- energipolitikk, økonomi og bærekraft
Vedlegget til plandokumentet går i dybden på temaene. Her kan du finne mer informasjon om hva vi vil prioritere innenfor de ulike temaene, og du oppfordres til å lese disse dokumentene.
I tillegg vil vi prioritere prosjekter som har en troverdig og ambisiøs plan for utvikling, industrialisering og skalering, og prosjekter med sterke konsortier.
Budsjett: Vi har satt av om lag 170 mill. kroner til "Energi, transport og lavutslipp".
Landbasert mat, miljø og bioressurser
Dette temaområdet er rettet mot landbasert mat og andre landbaserte bioressurser.
Realisering av det grønne skiftet innenfor landbasert mat og bioressurser
Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter knyttet til landbasert mat og andre landbaserte bioressurser.
Hvis vi skal lykkes med å begrense global oppvarming, bevare naturmangfoldet og sikre god matforsyning, trenger vi å tenke nytt om produksjon, verdikjeder og forbruk av mat og andre landbaserte bioressurser. Her har næringslivet en nøkkelrolle.
Prosjektene skal bidra til det grønne skiftet, og til å nå ett eller flere av FNs bærekraftsmål. Midlene kan gå til prosjekter som legger grunnlag for nytt kunnskapsbasert næringsliv, nye arbeidsplasser og nye verdikjeder, eller til prosjekter som fremmer fornyelse og omstilling av etablerte næringer.
For mer utfyllende informasjon om prioriteringer for dette temaområdet, se plandokumentet i margen til høyre.
Budsjett: Vi har satt av om lag 40 mill. kroner til "Landbasert mat, miljø og bioressurser".
Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA)
FFL/JA lyser i august ut midler til innovasjonsprosjekter med oppstart i 2021. Informasjon om prioriteringer legges ut på FFL/JA sin nettside (se lenke til høyre) i august. Midlene vil være knyttet til de fire overordnede landbrukspolitiske målene:
- Matsikkerhet og beredskap
- Landbruk i hele landet
- Økt verdiskaping
- Bærekraftig landbruk med reduserte klimagassutslipp
Søknadene vil bli behandlet av styrene for FFL/JA i desember 2020.
Budsjett: Det er satt av om lag 50 mill. kroner fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).
Krav til utforming
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Søknaden og alle vedlegg skal skrives på norsk eller engelsk. Dette er en løpende utlysning og en søknad kan kun sendes inn én gang (i motsetning til utlysninger med faste søknadsfrister der søknad kan sendes inn mange ganger fram til fristen). Det er denne søknaden som blir behandlet.
- Alle vedlegg skal være i PDF-format og lastes opp som vedlegg i søknadsskjema. Du finner alle søknadsmalene nederst i utlysningen.
- Prosjektbeskrivelsen skal følge en fast mal og alle punktene må bevares.
- I søknadsskjemaet må du informere om samme søknad eller nært tilgrensende søknader er sendt til andre utlysninger i Forskningsrådet.
- I søknadsskjemaet må du legge inn minst en prosjektpartner i tillegg til prosjektansvarlig, enten en samarbeidende bedrift eller en FoU-leverandør.
- Alle prosjektkostnader skal budsjetteres etter Forskningsrådets retningslinjer.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 10 sider. Bruk standard mal. Merk at det er ny mal for 2020.
- Partneropplysninger for søkerbedrift (prosjektansvarlig) og for hver av de samarbeidende bedriftene (bedriftspartnerne). Bruk standard mal. Merk at det er ny mal for 2020.
- CV for prosjektleder og andre sentrale prosjektmedarbeidere (for eksempel ansvarlige for prosjektets arbeidspakker). Bruk standard maler.
Alle krav i utlysningen må være oppfylt. Søknader som ikke oppfyller kravene til utforming eller krav til prosjektansvarlig og krav til samarbeid og roller i prosjektet vil ikke bli behandlet.
Vi vil ikke vurdere dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg enn dem som er spesifisert over. Det er ikke teknisk validering på innhold i vedleggene du laster opp, så pass på å laste opp korrekt fil på riktig vedleggtype.
Vurderingskriterier
Søknaden blir vurdert etter fire kriterier:
Forskning og innovasjon | IP-Næringsliv
• I hvilken grad representerer innovasjonen noe nytt?
• I hvilken grad retter innovasjonen seg mot tydelige behov eller nye markedsmuligheter for bedriftspartnerne i prosjektet?
• I hvilken grad bygger prosjektet på relevant og oppdatert kunnskap?
• I hvilken grad benytter prosjektet relevante og anerkjente FoU-metoder?
• I hvilken grad er FoU-aktivitetene nødvendige for å lykkes med innovasjonen?
Virkninger og effekter | IP-Næringsliv
• I hvilken grad vil prosjektet ha potensial for bærekraftig verdiskaping i Norge med betydelige bedriftsøkonomiske gevinster for bedriftspartnerne?
• I hvilken grad kan prosjektet gi positive eksterne effekter, for eksempel
– i form av kunnskapsspredning gjennom nettverk og publisering
– ved at resultater kan utnyttes i annet næringsliv, offentlig sektor eller samfunnet generelt
– ved at innovasjonen kan bidra til FNs bærekraftmål eller til å løse andre viktige samfunnsutfordringer?
• I hvilken grad er de potensielle virkningene og effektene av prosjektet tydelig formulert og godt sannsynliggjort?
Gjennomføring | IP-Næringsliv
• I hvilken grad har FoU-prosjektplanen solide og gjennomarbeidede mål, arbeidspakker, milepæler, ressursinnsats og relevante risikovurderinger?
• I hvilken grad vil prosjektet ha tilgang til nødvendig FoU-kompetanse og tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre FoU-oppgavene?
• I hvilken grad fremtrer prosjektet som strategisk forankret hos bedriftspartnerne og med en egnet prosjektorganisering?
• I hvilken grad har prosjektleder egnet kompetanse og erfaring for å lede et FoU- prosjekt rettet mot innovasjon og bærekraftig verdiskaping for bedrifter?
• I hvilken grad er planen for implementering av FoU-resultatene og realisering av gevinster relevant og dekkende, for eksempel når det gjelder spørsmål som:
– håndtering av IPR
– vurderinger av konkurranseforhold og markedsrisiko
– behov og planer for investeringer
– behov og planer for partnerskap for kommersialisering eller industrialisering
– behov for utvikling av forretningsmodeller?
Relevans for utlysningen | IP-Næringsliv
• I hvilken grad oppfyller prosjektets bedriftspartner(e) utlysningens krav og forventninger til prosjektansvarlig og samarbeidspartnere?
• I hvilken grad er utlysningens betingelser knyttet til samarbeid og rolleavklaring oppfylt?
• I hvilken grad kan støtte fra Forskningsrådet forventes å utløse økt FoU-satsing hos bedriftspartnerne i prosjektet og tilføre prosjektet merverdi utover den finansielle støtten?
• I hvilken grad samsvarer prosjektet med tematiske eller budsjettmessige føringer i utlysningen, der dette er relevant ut fra prosjektets innhold?
Behandlingsprosedyre
Søknaden med obligatoriske vedlegg vil bli gjort tilgjengelig digitalt i en nettportal for fagpersoner som skal foreta vurdering av kriteriene "forskning og innovasjon", "virkninger og effekter" og "gjennomføring". Hver søknad vurderes av et fagpanel som vanligvis består av tre fagpersoner. Fagpanelet leverer en omforent vurdering av søknaden for hvert av disse tre kriteriene.
Dersom fagpanelet har bedømt samtlige kriterier til karakter 4 eller høyere i en skala med 7 som høyeste karakter, vil søknaden bli vurdert også ut fra kriteriet "relevans for utlysningen" av saksbehandlere i Forskningsrådet. Resultatet av vurderingen av de fire ovennevnte kriteriene oppsummeres i en "hovedkarakter" som et samlet uttrykk for prosjektsøknadens kvalitet.
Administrasjonen fremlegger så søknadene og karaktersettingen for vedtak i relevante porteføljestyrer i Forskningsrådet. Porteføljestyret vil legge vekt på å oppnå en balansert portefølje av prosjekter innenfor sine ansvarsområder, også sett i lys av pågående prosjekter og eventuelle søknader fra andre utlysninger. Disse vurderingene vil være basert på budsjettrammer, utlysningsteksten og dokumenter det er henvist til i beskrivelsen av temaområder i denne utlysningen. Du kan se hvilke prosjekter som pågår i prosjektbanken.no.
Porteføljestyret vil også legge Forskningsrådets generelle policy for tildeling av midler til grunn, herunder:
- forskningsetiske krav
- prioritering av prosjekter med kvinnelige prosjektleder blant søknader med lik kvalitetsvurdering
- prioritering av prosjekter ut fra effekt på bærekraft og miljø blant søknader med lik kvalitetsvurdering
Forventet svar på søknaden
Behandlingen av søknader vil skje puljevis. Søknader som sendes inn innen midten av mai, vil normalt få svar i slutten av juni. Søknader som sendes inn innen midten av august, vil normalt få svar i slutten av september, og søknader som sendes inn innen midten av oktober, vil normalt få svar senest i midten av desember. Søknader som sendes inn mellom midten av oktober og 15. desember, vil kunne få svar innen midten av februar 2021.
Merk at dersom en avslått søknad sendes inn på nytt, uten vesentlige endringer i prosjektet og prosjektsøknaden, vil den beholde den opprinnelige faglige vurderingen i innstillingen i porteføljestyret. Dersom en avslått søknad sendes inn på nytt, men med vesentlige endringer i prosjektet og prosjektsøknad, kan denne søknaden bli vurdert av et fagpanel som består helt eller delvis av de samme fagekspertene som vurderte den tidligere versjonen av søknaden. Om du sender inn søknad på nytt etter avslag, må du redegjøre for endringene og hvor vesentlige de er i prosjektbeskrivelsens del 4, punkt 15.
For prosjekter som innstilles til finansiering, vil det bli avkrevd mer informasjon både om prosjektet og om prosjektpartnerne.