Forskerprosjekt for fornyelse

Forskningsrådets målrettede satsing på banebrytende forskning skal bidra til å styrke vår nasjonale kunnskapsberedskap. Dette gjøres gjennom å satse på de beste, innenfor både grunnleggende forskning og anvendt forskning. Midlene skal gå til å fremme vitenskapelig kvalitet i internasjonal forskningsfront og dristig og nyskapende forskning. Det er en nasjonal konkurranse­arena som favner alle fag og temaer. Du finner mer informasjon om satsingen til høyre på siden.

Prioritering mellom søknader
Kun søknader med karakter 6 eller 7 på samlet vurdering, samt karakter 6 eller 7 på vurderingskriteriet Excellence fra panelet kan få finansiering.

Når vi prioriterer mellom søknader med lik karakter på samlet vurdering fra panelet, tar vi følgende hensyn:

• Karakteren på kriteriet forskningskvalitet (excellence) vil vektlegges mer enn de andre kriteriene.
• Vi legger vekt på søknadenes rangering i panelene.
• Blant søknader som står tilnærmet likt etter at de er vurdert i lys av punktene over, prioriterer vi søknader med kvinnelig prosjektleder.

Behandlingsprosedyre
Midlene med spesielle føringer vil fordeles på Forskerprosjekt for fornyelse, Forskerprosjekt for unge talenter og Treårig Forskerprosjekt med internasjonal mobilitet. Søknader som er relevante for disse midlene, vil i første omgang bli vurdert på lik linje med de andre søknadene om støtte til banebrytende forskning, innenfor de 640–815 millionene beskrevet ovenfor. De som når opp i denne konkurransen, vil få tildelt midler derfra. Deretter er det porteføljestyrene som tildeler midlene med spesielle føringer til relevante prosjekter.

Mange av utviklingstrekkene knyttet til epidemier, klimaendringer, digitalisering, økt flyt av varer og tjenester, migrasjon, politisk uro og endringer i kriminalitetsbildet fører til økt kompleksitet og nye avhengighetsforhold i samfunnet. Koronapandemien viser tydelig behovet for et godt og kunnskapsbasert samfunnssikkerhetsarbeid med effektiv og god krisehåndtering på alle nivåer og blant alle aktører i samfunnet. Krisen viser hvordan lover og regler, beredskap og forsyningssikkerhet settes under press som følge av karantener, stengning av grenser og andre begrensninger i bruk av infrastruktur.

Vi har behov for kunnskap for å identifisere, forstå og håndtere risiko, trusler og sårbarhet i lys av samfunnsutviklingen. Vi har et særlig behov for kunnskap om hvordan samfunnet kan være forberedt på det usikre og ukjente i krisesituasjoner. Søknaden må være tydelig relatert til beskrivelser av perspektiver og temaområder i programplanen for SAMRISK, inkludert forhold som har blitt spesielt aktualisert i forbindelse med dagens krise.

Programplanen kan du laste ned til høyre på siden.

I søknaden må du dessuten inkludere problemstillinger knyttet til digitalisering og/eller IKT-sikkerhet innenfor minst én av disse tematiske prioriteringene:

• sosiale strukturer, verdier og tillit
• teknologi og samfunnssikkerhet
• nye aktører, organisasjonsformer og ansvarsforhold

Det vil i tillegg telle positivt dersom du i søknaden

• viser at prosjektet er tverrfaglig
• har en plan for å bidra til utnyttelse av resultater og innovasjon i praksisfeltet gjennom involvering av brukere
• beskriver konkrete planer for nasjonale og internasjonale samarbeid

Dersom kjønnsdimensjoner er relevant i forskningen, må du beskrive dette i søknaden.

Prioritering mellom søknader
Når vi prioriterer mellom søknader med lik relevans og samme karakter på samlet vurdering fra ekspertpanelene, tar vi følgende hensyn:

• Søknader som i stor grad overlapper med prosjekter som allerede har bevilgning fra SAMRISK, vil ikke bli prioritert.
• Vi vil tilstrebe balanse mellom de tre tematiske prioriteringene blant de søknadene som blir innstilt.
• Blant søknader med tilnærmet lik vurdering på punktene ovenfor, prioriterer vi søknader med kvinnelig prosjektleder.

Vi lyser ut midler til forskning som svarer på sentrale makroøkonomiske utfordringer og som utvikler relevant kunnskap om utformingen og implementeringen av økonomisk politikk.

Koronavirus-pandemien har allerede vidtrekkende konsekvenser for den globale økonomien. Samtidig er det et stort fall i oljeprisen som sammen med betydelig uro i valutamarkedene har stor påvirkning på norsk økonomi. Håndteringen av kriser har også i seg selv stor betydning for samfunnsøkonomien. De krisene vi ser nå, illustrerer behovet for å frembringe ny kunnskap og nye modeller. Det er også behov for å forstå hvilke muligheter som oppstår for omstilling, effektivisering og omfordeling. Vi har behov for kunnskap for å identifisere, forstå og håndtere årsakene til, og ringvirkningene av, de raske skiftene i den økonomiske utviklingen.

Midlene skal gå til forskning på de ekstraordinære forholdene omtalt over innenfor områdene:

• konjunkturer, formue og økonomisk politikk
• bærekraftig velferdsstat i en global økonomi
• vekst, produktivitet og omstilling

Søknaden må være relevant for minst én av disse tematiske prioriteringene: 

• drivere av makroøkonomiske konjunkturer og økonomisk politikk
• drivere, ringvirkninger og utfordringer i en ressursrik økonomi
• velferdsstatens finansiering
• økende ulikhet
• produktivitet
• omstilling

Du finner utdypende informasjon om prioriteringene i plandokumentet Forskning om makroøkonomiske utfordringer.

Prioritering mellom søknader
Når vi prioriterer mellom søknader med lik relevans og samme karakter på samlet vurdering fra panelet, tar vi følgende hensyn:

• Karakteren på vurderingskriteriet forskningskvalitet (excellence) vil vektlegges mer enn de andre kriteriene.
• Det teller positivt om søknaden inkluderer internasjonalt samarbeid.
• Det teller positivt om søknaden inkluderer samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og -miljø i Norge.
• Vi vil tilstrebe balanse mellom de tematiske prioriteringene blant søknadene som blir innstilt.
• Det teller positivt om søknaden beskriver hvordan forskningsresultater skal kommuniseres til sentrale beslutningstakere, forvaltning og allmenhet.
• Blant søknader med tilnærmet lik vurdering på punktene ovenfor, prioriterer vi søknader med kvinnelig prosjektleder.

Midlene skal gå til forskningsprosjekter som kan bygge kunnskap om internasjonal utvikling og bidra til fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. Forskningen skal ha relevans for norsk utviklingspolitikk og bidra til å oppnå bærekraftsmålene (last ned dokumentet The 2030 Agenda for
Sustainable Development her).

Prosjektene skal være et samarbeid mellom flere forskningsorganisasjoner. Det er viktig at partnere er involvert i prosjektet fra utforming av søknadene.

Søknaden må være relevant for minst én av følgende tematiske prioriteringer. Prioritet gis til prosjekter som fokuserer på ett eller flere av de 16 partnerlandene i norsk utviklingspolitikk, definert i Meld.St.17 (2017–2018).

• utdanning
• humanitære spørsmål
• utvikling av næringsliv og jobbskaping, skatt
• konflikt, sikkerhet og sårbarhet
• klima, miljø, hav og fornybar energi

30 millioner er øremerket til prosjekter om "skatt og ulovlig kapitalflyt".

Mer informasjon om de tematiske prioriteringene finner du i programplanen for NORGLOBAL2, som du kan laste ned til høyre på siden.

Søknaden må dessuten oppfylle disse punktene:  

• Den må vise at dere har internasjonale partnere i prosjektet, hvorav minst én partner fra utviklingsland.
• Forskningen må være knyttet til et ODA-godkjente land og oppfylle kravene knyttet til forskning i OECDs DAC regelverk.
• Søknader om mer enn 6 millioner kroner må inkludere en ph.d.-kandidat ved en norsk forskningsorganisasjon.
• Søknader om mer enn 9 millioner kroner må inkludere både en ph.d.-kandidat og en postdoktor ved en norsk forskningsorganisasjon.
• I søknaden skal det være redegjort for etiske problemstillinger som kan oppstå i prosjektet.
• Søknader må være tydelig relatert til bærekraftsmålene.
• Særskilt for søknader rettet mot NORGLOBAL2 er at et støttebrev ("letter of intent") fra samarbeidspartnere må være vedlagt søknaden.

I tillegg teller det positivt dersom søknaden:

• har minst én norsk partner i tillegg til søkerinstitusjonen
• inkluderer flere utviklingsland
• inkluderer tverrfaglig forskning
• inkluderer en ph.d.-kandidat ved partnerinstitusjon i samarbeidende utviklingsland (For ph.d.-kandidater ved institusjon i utviklingsland, skal lokale satser benyttes.)

Prioritering mellom søknader

Når vi prioriterer mellom søknader vil vi vektlegge disse hensynene:

• karakter på samlet vurdering fra panelet
• karakter på søknadens relevans
• god tematisk balanse innenfor porteføljen av prosjekter med midler fra NORGLOBAL2. Vi vil derfor prioritere søknader innenfor "humanitære spørsmål" og "utdanning".
• søknader som relaterer seg tydelig til bærekraftsmålene
• søknader som svarer på flere av de tematiske prioriteringene nevnt ovenfor
• søknader som har med partnere fra flere av de 16 partnerlandene
• Det teller positivt om søknaden tydelig beskriver hvordan forskningsresultater skal kommuniseres til sentrale beslutningstakere, forvaltning og allmennhet i Norge og i samarbeidslandene.
• Blant søknader som står tilnærmet likt etter at de er vurdert i lys av punktene over, prioriterer vi søknader med kvinnelig prosjektleder.

Midlene skal  bidra til økt kunnskap om utenriks- og sikkerhetspolitikk og internasjonale forhold rettet mot Asia, Russland og Europa.

Du kan laste ned alle UTENRIKS' programdokumenter til høyre på siden.

Vi lyser ut 25 millioner kroner til forskerprosjekter innenfor hele den tematiske bredden av programplanen til UTENRIKS.

I tillegg til dette lyser vi ut øremerkede midler til følgende områder:

Asia i endring

• 15 millioner til utviklingsforskningen rettet mot Asia i endring
• 10 millioner til forskning innenfor utenriks- og sikkerhetsfeltet, jamfør faglige og tematiske prioriteringer i dokumentet "Asia i endring"

Utlysningen er forankret i programplanen for UTENRIKS. Søknader som faller inn under  de tematiske og faglige prioriteringene nedfelt i dokumentet "Asia i endring", er relevante.

Midlene som er øremerket utviklingsforskning rettet mot Asia i endring, er bevilget til Forskningsrådet over bistandsbudsjettet og søknadene må derfor oppfylle krav til bruk av Official Development Assistance-(ODA)midler. For å oppfylle kravene, må søknaden ha som mål å fremme økonomisk utvikling eller velferd i land listet av OECD Development Assistance Committee (DAC). Mer informasjon finner du her.

Europa

• 50 millioner til Europa-forskning

Utlysningen er forankret i programplanen for UTENRIKS. Søknader som faller inn under de tematiske og faglige prioriteringene nedfelt i dokumentet "Europa i endring, fase 3", er relevante. For å gi bedre balanse i Europa-porteføljen ønsker vi spesielt  søknader knyttet til EU-direktivers og internasjonale avtalers virkning på norsk rett.

Russland

• 15 millioner til forskning på Russlands utenriks- og sikkerhetspolitikk, inklusive utenriksøkonomiske forhold 

Utlysningen er forankret både i programplanen for UTENRIKS og i NORRUSS Pluss programplan. Søknader som faller inn under de prioriteringer som er gitt kap. 3.2 i Scientific and thematic priorities for the High North, Russia and Eastern Europe er relevante. Vi ber spesielt om søknader som omhandler Russlands strategiske interesser og roller i Midtøsten og Nord-Afrika og hvordan påvirker dette Norsk utenrikspolitikk og handlingsrom.

Øst-Europa

• 12 millioner kroner til forskning på Øst-Europa

Utlysningen er forankret i programplanen for UTENRIKS og i Scientific and thematic priorities for the High North, Russia and Eastern Europe kap. 3.4. Forskning og samarbeid med Ukraina, Georgia og Hviterussland prioriteres.

Disse midlene er bevilget til Forskningsrådet over bistandsbudsjettet og søknadene må derfor oppfylle krav til bruk av Official Development Assistance (ODA) midler. For å oppfylle kravene må søknaden ha som mål å fremme økonomisk utvikling eller velferd i land listet av OECD Development Assistance Committee (DAC). Mer informasjon finner du her.

For søknader til alle områder gjelder dessuten at de må oppfylle disse punktene for å være relevante:

• Søknader om mer enn 6 millioner kroner må inkludere en ph.d.-kandidat ved en norsk forskningsorganisasjon.
• Søknader om mer enn 9 millioner kroner må inkludere både en ph.d.-kandidat og en postdoktor ved en norsk forskningsorganisasjon.

Prioritering mellom søknader

Når vi prioriterer mellom søknader vil vi vektlegge disse hensynene:

• karakter på samlet vurdering fra panelet
• karakter på søknadens relevans
• Det teller positivt om søknaden beskriver hvordan forskningsresultater skal kommuniseres til sentrale beslutningstakere, forvaltning og allmenhet.
• Det teller positivt om søknaden inkluderer internasjonalt samarbeid
• Vi vil tilstrebe balanse mellom de tematiske og faglige prioriteringene i programplanen for UTENRIKS både blant de innstilte søknadene og innenfor den totale porteføljen av prosjekter finansiert av UTENRIKS.
• Blant søknader som står tilnærmet likt etter at de er vurdert i lys av punktene over, vil søknader med kvinnelig prosjektleder prioriteres.

Vi lyser også ut 30 millioner til samarbeidsprosjekt innenfor dette temaet, med frist 2. september 2020.

Midlene skal bidra til ny kunnskap om hvordan vi kan oppnå universell helsedekning og bærekraftige helsesystemer i utviklingsland, avgrenset til global helsesystem- og helsetjenesteforskning. Hensikten er å fremme god helse og livskvalitet for mennesker i utviklingsland. 20 millioner av de tilgjengelige midlene er øremerket forskning som kan bidra til å dekke oppståtte kunnskapsbehov som følge av COVID-19.

Midlene skal gå til prosjekter som inkluderer utstrakt internasjonalt samarbeid og som  bidrar til kompetansestyrking i forskningsmiljøer i Norge og i utviklingsland.

Universell helsedekning innebærer at alle mennesker har tilgang til essensielle helsetjenester av høy kvalitet som svarer på de viktigste årsakene til sykdom og død, uten å måtte sette seg i økonomisk uføre.

Helsetjenesteforskning forstås her som et flerfaglig vitenskapelig felt hvor man studerer hvordan sosiale faktorer, finansieringssystemer, organisatoriske strukturer og prosesser, teknologi og personellatferd påvirker tilgang til tjenester, kvaliteten og kostnadene ved tjenestene, og til syvende og sist helse og livskvalitet for befolkningen.  Med utviklingsland mener vi her "least developed countries, other low income countries, and lower middle income countries and territories" slik de er definert i OECD DAC listen.

Søknader er kun relevante dersom de oppfyller en eller begge av disse tematiske prioriteringene:

• frembringer ny kunnskap om struktur, organisering, levering, økonomi og finansiering av helsetjenester, inkludert prioritering og fordeling mellom tjenestetilbud
• frembringer ny kunnskap om implementering og/eller levering av nye og/eller forbedrede helsetjenester

Søknader som frembringer ny kunnskap om hvordan helsesystemer og helsetjenester i utviklingsland kan innrettes til å håndtere sykdomsutbrudd med epidemisk potensiale, slik som COVID-19, er relevante. Søknadene kan inkludere et kjønnsperspektiv. Søknadene må være innenfor en eller begge av de ovennevnte tematiske prioriteringene.

For å være relevant må søknaden i tillegg:

• gjøre tydelig rede for hvordan prosjektet skal bidra til å nå bærekraftsmål 3, spesifikt delmål 3.8
• være begrunnet i, og beskrive, brukernes behov og medvirkning i alle deler av prosjektet. Brukere kan i denne sammenhengen være pasienter, klienter og pårørende, befolkningen, ansatte i helse- og velferdstjenestene og forvaltning og myndigheter.
• inkludere partnerskap med forskergrupper og forskningsinstitusjoner i utviklingsland

Særskilt for søknader rettet mot "Global helse", er at et støttebrev ("letter of intent") fra samarbeidspartnerne må være vedlagt søknaden. Prosjekter som søker finansiering kan ha prosjektleder fra utviklingsland.

Forskningsinstitusjoner i høyinntektsland og høyere mellominntektsland kan også være samarbeidspartnere i prosjektet, men kan maksimalt få 30 prosent av Forskningsrådets totale finansiering til prosjektet.

Prioritering mellom søknader
Når vi prioriterer mellom søknader, tar vi følgende hensyn:

• Vi vektlegger søknadens relevans.
• Vi vektlegger samlet vurdering fra panelet.
• Vi vektlegger karakteren på vurderingskriteriet virkninger og effekter (impact) mer enn de andre kriteriene.

Blant søknader som står likt etter at punktene ovenfor er vurdert, vil vi prioritere

• søknader som inkluderer samarbeid og partnerskap med høyt kvalifiserte internasjonale forskergrupper, også utenfor utviklingsland
• søknader med minst én norsk partner i tillegg til søkerinstitusjonen
• søknader som inkluderer en ph.d.-kandidat og/eller en postdoktor ved en norsk forskningsorganisasjon og/eller ved en institusjon i et utviklingsland

Blant søknader som står tilnærmet likt etter at de er vurdert i lys av punktene over, prioriterer vi søknader med kvinnelig prosjektleder.

God kunnskap om økosystemene og kunnskap om forekomst og effekter av menneskelig påvirkning er viktig for å kunne forvalte norske kyst- og havområder på en langsiktig og bærekraftig måte. Vi trenger også slik kunnskap for å sikre forsvarlig miljøkvalitet og god mattrygghet.

Midlene skal gå til prosjekter som frembringer nødvendig kunnskap for bærekraftig forvaltning og bruk av marine ressurser. Dette er i tråd med Forskningsrådets bærekraftstrategi der "Rene, trygge og produktive hav" er ett av ti prioriterte kunnskapsområder med basis i FNs bærekraftmål.

Hovedproblemstillingen i søknaden må omhandle minst én av disse tematiske prioriteringene, og det må framkomme tydelig av relevansvedlegget til søknaden hvilken eller hvilke prioriteringer søknaden retter seg mot:

1. Økt kunnskap om hvordan individer, populasjoner og økosystemers respons på én påvirkning avhenger av en eller flere andre påvirkninger og hvordan flere påvirkninger (minst to) har effekter på marine økosystemer når de er tilstede samtidig. Aktuelle påvirkninger er klimaendringer, forurensning, forsøpling, fiskeri og akvakultur, men det kan også være andre.
2. Økt kunnskap om drivkreftene bak og konsekvenser av variasjoner og endringer i de marine økosystemenes struktur og funksjon. Dette kan gjerne ses i sammenheng med menneskeskapte påvirkningsfaktorer (jamfør punkt 1).
3. Utvikling og bruk av nye kostnadseffektive metoder og teknologi som kan gi økt forståelse av prosesser i marine økosystemer.

Polarforskningsprogrammet (POLARPROG) bidrar med inntil 12 millioner kroner som skal gå til forskningsprosjekter innenfor de tematiske prioriteringene ovenfor, men med relevans for polare områder. Se POLARPROGs programplan for definisjon av polare områder. Du kan laste den ned til høyre på siden.

Prioritering mellom søknader
Når vi prioriterer mellom søknader med lik relevans og samme karakter på samlet vurdering fra panelet, tar vi følgende hensyn:

• Vi vektlegger karakteren på vurderingskriteriet forskningskvalitet (excellence) mer enn de andre kriteriene.
• Vi vil tilstrebe å finansiere minst ett prosjekt innenfor hver av de tre tematiske prioriteringene beskrevet over.
• Vi har ønske om å finansiere minst ett prosjekt rettet mot kystnære forhold.
• Blant søknader som står tilnærmet likt etter at de er vurdert i lys av punktene over, prioriterer vi søknader med kvinnelig prosjektleder.

Vi lyser også ut 60 millioner til samarbeidsprosjekt innenfor dette temaet, med frist 2. september 2020.

Med unntak av forskning på helse- og velferdstjenester og global helse, lyser vi ut mesteparten av de målrettede midlene til helseforskning i 2020 med frist 2. september, cirka 260 millioner. Midlene skal gå til samarbeidsprosjekt. Kun forskningsorganisasjoner kan søke, men vi stiller krav om samarbeid med aktører utenfor forskningssektoren, slik som kommuner, bedrifter, interesseorganisasjoner eller andre. 

Vi lyser ut inntil 60 millioner til forskning om hvordan vi kan oppnå universell helsedekning og bærekraftige helsesystemer i utviklingsland. Fullstendig informasjon finner du under temaområdet "Global utvikling".

Forskningen skal bidra til god kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Den skal også sikre gode pasient- og brukerforløp med utgangspunkt i brukernes behov og bidra til å nå målene i HELSEVEL, se mer om HELSEVEL i lenken til høyre på siden.

Midlene skal gå til tjenesteforskning, slik det er beskrevet i programplanen for HELSEVEL (kap. 3.1), innenfor områdene:

• helse- og omsorgstjenester
• arbeids- og velferdstjenester
• barne- og familievernet

Søknadene må i tillegg falle inn under minst ett av de seks tverrgående kunnskapsområdene beskrevet i programplanen til HELSEVEL (kap. 3.3). Du kan laste ned programplanen til høyre på siden.

Vi har fem tematiske prioriteringer, spesielt relevante er søknader som

• vil frembringe ny kunnskap om hvordan ulike modeller for samarbeid på tvers av tjenesteområder kan bidra til høyere kvalitet og mer bærekraftige tjenester
• vil frembringe ny kunnskap om strukturelle, organisatoriske og økonomiske forhold med betydning for samhandling og integrerte tjenestetilbud
• legger spesiell vekt på overganger for personer med komplekse og sammensatte behov
• vil frembringe ny kunnskap om digitaliseringens muligheter/konsekvenser for økt samhandling og bedre kvalitet på helse-, velferds og omsorgstjenestene
• inneholder et kvantitativ og/eller komparativt perspektiv og design på disse tematiske prioriteringene

For å være relevant må søknaden i tillegg være begrunnet i brukernes behov. Brukere kan i denne sammenhengen være pasienter, klienter og pårørende, befolkningen, ansatte i helse- og velferdstjenestene og forvaltning og myndigheter. Du må beskrive hvem brukerne er, og hvordan de er involvert i planleggingen, gjennomføringen av prosjektet og i utnyttelsen av resultatene.

Prioritering mellom søknader
Ved prioritering mellom søknader vektlegger vi følgende, i den rekkefølgen punktene er satt opp:

1. karakter på søknadens relevans
2. at minst ett prosjekt innenfor hvert av tjenesteområdene inngår blant de innstilte søknadene, forutsatt at søknaden har karakter 5 eller høyere på kriteriet forskningskvalitet (excellence) fra panelet
3. tematisk og faglig balanse i HELSEVEL-porteføljen som helhet
4. karakter på samlet vurdering fra fagpanelet
5. tverr- og flerfaglighet i de innstilte søknadene
6. søknaden inkluderer internasjonalt samarbeid som også kan styrke muligheten for framtidig deltagelse i EU-finansierte prosjekter
7. søknaden bidrar til å styrke samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og -miljø i Norge
8. dersom kjønnsperspektivet i forskningen er relevant, at dette er beskrevet i søknaden
9. Blant søknader som står tilnærmet likt etter at de er vurdert i lys av punktene over, vil søknader med kvinnelig prosjektleder prioriteres.

Midlene skal gå til prosjekter som har som mål å øke forståelsen av effekter av klimaendringer på natur og konsekvenser for samfunnet, og hvordan disse best kan håndteres.

Klimaendringene påvirker fysisk naturmiljø, naturmangfold og økosystemer. Dette griper inn i samfunnet gjennom å påvirke naturgoder og økosystemtjenester og som belastning og risiko fra naturfarer. Dermed møter samfunnet et bredt spekter av konsekvenser, som belastninger på naturmangfold, fysisk infrastruktur, matproduksjon og matsikkerhet, helseeffekter, ressurskonflikter, migrasjon, og investeringsrisiko.

For å forstå og forutsi slike konsekvenser, er forskning på effekter av klimaendringer en forutsetning. Forskningen er et nødvendig grunnlag for samfunnets klimatilpasning og en viktig motivasjonsfaktor for politikkutforming og handling i arbeidet med omstilling til lavutslippssamfunnet.

Søknadene må passe inn under de tematiske og faglige prioriteringene omtalt i punkt 4.2 i programplanen til KLIMAFORSK, men de må også være avgrenset til landarealer og kystsonen. For at søknaden skal være relevant, må hovedproblemstillingen omhandle en av disse tematiske prioriteringene:

• effekter av klimaendringer på økosystemer og økosystemtjenester/naturgoder. Eventuelle artsspesifikke problemstillinger må være knyttet til sentrale økosystemer eller være relatert til sentrale økosystemstrukturer eller -funksjoner
• fysiske effekter av klimaendringer på natur med konsekvenser for næringer, samfunnssektorer, og menneskers helse og levekår
• samfunnsutfordringer forårsaket av effekter av klimaendringer globalt

Søknaden kan inkludere forskning på de andre tematiske og faglige prioriteringene i programplanen til KLIMAFORSK i den grad det er relevant for prioriteringene ovenfor.

Prosjektene skal ha relevans for

• forvaltningens og samfunnets behov for kunnskap
• viktige pågående nasjonale og internasjonale kunnskapsprosesser knyttet til nasjonale klima- og miljømål, som for eksempel FNs Klimapanel (IPCC), Naturpanelet (IPBES) og relevante bærekraftsmål (SDG-er)

Prioritering mellom søknader
Når vi prioriterer mellom søknader med lik relevans og samme karakter på samlet vurdering fra panelet, tar vi følgende hensyn:

• Karakteren på vurderingskriteriet forskningskvalitet (excellence) vil vektlegges mer enn de andre kriteriene.
• Brukermedvirkning i prosjektene, gjennom for eksempel referansegrupper, vil telle positivt der dette er relevant.
• Kvaliteten på plan for kommunikasjon av forskningsresultater til sentrale beslutningstakere, forvaltning og allmennhet vil bli vektlagt.
• Det vil telle positivt å inkludere rekrutteringsstillinger og/eller unge forskere er i søknaden.
• Tverrfaglighet i prosjektet vil telle positivt der dette er relevant.
• Det vil telle positivt dersom internasjonalt samarbeid er inkludert i søknaden.
• Blant søknader som står tilnærmet likt etter at de er vurdert i lys av punktene over, vil vi prioritere søknader med kvinnelig prosjektleder.

Midlene skal gå til prosjekter som har som mål å øke forståelsen av hvordan de pågående og sannsynlige fremtidige endringene i Arktis påvirker samfunn, politikk og ressurs- og miljøforvaltning.

Flere land viser nå økt interesse for Arktis. Klimaendringene skjer raskere i polare områder enn andre steder på jorda og de økte temperaturene medfører store endringer i fysisk, biotisk og kjemisk miljø. Dette påvirker økosystemene og de høstbare ressursene. Mindre havis gjør at store havområder blir tilgjengelige for økonomisk aktivitet med transportveier, turisme og maritime næringer. Arktis gjennomgår store endringer blant annet som følge av næringsutvikling og innovasjon, demografi, urbanisering, migrasjon, utvikling av infrastruktur og teknologi. Samlet gir dette både muligheter og utfordringer for arktiske samfunn og andre som har interesser i næringer og samfunnsutvikling i regionen. Dette stiller store krav til bærekraftig utvikling, planlegging og økosystembasert forvaltning.

Endringene er ikke like over hele Arktis og ulike geografiske områder, lokalsamfunn og samfunnsstrukturer påvirkes og tilpasser seg forskjellig. Dette kan medføre behov for ulike politiske og forvaltningsmessige tiltak, på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå – og på tvers av disse nivåene.

Søknader er relevante dersom prosjektet vil bidra til samfunnsvitenskapelige aspekter ved å ha søkelys på ett eller begge av disse forskningsspørsmålene:

1. hvordan endringer i Arktis påvirker ulike lokalsamfunn og samfunnsstrukturer, inkludert hvordan menneskelig aktivitet forsterker endringene
2. om og hvordan nasjonal og internasjonal politikkutforming, samfunnsplanlegging og ressurs- og miljøforvaltning responderer på disse endringene

Prioriteringene er utdypet i programplanene for Polarforskningsprogrammet (kap. 4.1 og 4.3) og i de tematiske og faglige prioriteringene for The High North, Russia and Eastern Europe (kap. 3.1), som du kan laste ned til høyre på siden.

Det geografiske området for utlysningen er Arktis slik det er definert på side 6 i POLARPROGs programplan. Sirkumpolare studier der en større del av de norske nordområdene inkluderes, er relevante dersom det styrker det polare elementet i prosjektet.

Antarktis omfattes ikke av denne utlysningen.

Søknaden må i tillegg være relevant for minst én av disse tematiske prioriteringene:

• nasjonalt lovverk og folkerettslige problemstillinger
• geopolitikk og geoøkonomiske forhold
• samfunnsutvikling, -planlegging og -økonomi
• naturgoder og økosystemtjenester, naturfarer og påfølgende samfunnsmessige effekter

Prosjektene skal være relevante for norske forhold og for forvaltningens, næringslivets og/eller samfunnets behov for kunnskap. I søknaden skal du beskrive hvordan prosjektet vil oppnå dette.

Prioritering mellom søknader
Når vi prioriterer mellom søknader med lik relevans og samme karakter på samlet vurdering fra ekspertpanelene, tar vi følgende hensyn:

• Karakteren på vurderingskriteriet forskningskvalitet (excellence) vil vektlegges mer enn de andre kriteriene.
• Vi vil tilstrebe balanse mellom de tematiske prioriteringene blant prosjektene som blir innstilt.
• Vi legger vekt på en god og realistisk kommunikasjonsplan med beskrivelse av konkrete tiltak og aktiviteter rettet mot relevante brukergrupper.
• Brukermedvirkning gjennom for eksempel referansegrupper, vil telle positivt der dette er relevant.
• Søknader som inkluderer rekrutteringsstillinger og/eller unge forskere, vil telle positivt.
• Blant søknader som står tilnærmet likt etter at de er vurdert i lys av punktene over, prioriterer vi søknader med kvinnelig prosjektleder.

Midlene skal gå til å bygge kunnskap om nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer, med betydelig relevans for fremtidige anvendelser.

Prosjektene må være på såkalt TRL-nivå 2 eller høyere og inkludere tiltak for å integrere RRI i forskningspraksisen.

Søknaden må være relevant for minst én av disse tematiske prioriteringene:

• fornybar energi
• miljø og klima
• bedre helse og medisinsk teknologi
• økt verdiskapning og innovasjon basert på nasjonale naturressurser
• økt kunnskap om effekter av nanomaterialer på mennesker og økosystemer

I søknaden må du beskrive hvordan dere planlegger å knytte kontakt med aktører/interessenter – nasjonale og/eller internasjonale – som har interesse for resultatene fra forskningen. Disse kan komme fra næringslivet, offentlig sektor eller andre grupperinger. Kontakten med aktører/interessenter kan organiseres i rådgivende grupper, planlagte konferanser eller via andre tiltak.

Søknaden må beskrive hvordan dere planlegger å anvende nasjonalt finansiert forskningsinfrastruktur.

Du finner utdypende informasjon om TRL, RRI og prioriteringene i programplanen for NANO2021 til høyre på siden.

Prioritering mellom søknader
Når vi prioriterer mellom søknader med lik karakter på samlet vurdering fra panelet, tar vi følgende hensyn:

1. Vi vektlegger gjennomgående høye karakterer for alle vurderingskriteriene.
2. Karakteren for vurderingskriteriet forskningskvalitet (excellence), vil bli prioritert.
3. Vi prioriterer karakteren for relevans.
4. Vi vil tilstrebe balanse mellom de tematiske prioriteringene blant prosjektene som blir innstilt.
5. Blant søknader som står tilnærmet likt etter at de er vurdert i lys av punktene over, prioriterer vi søknader med kvinnelig prosjektleder.

Midlene skal gå til å bygge kunnskap som kan bidra til reduserte klimagassutslipp, energieffektivisering og redusert fotavtrykket i miljøet og til reduksjon av risikoen for storulykker og forbedret arbeidsmiljø knyttet til petroleumsindustrien på norsk sokkel.

Relevanskarakteren vil ta hensyn til både strukturelle og tematiske prioriteringer.

Strukturelle prioriteringer
Søknader som tar for seg problemstillinger der samarbeid med industrien er særskilt krevende å få etablert eller ikke er hensiktsmessig, er relevante. Søknaden må derfor gi et konkret og tydelige svar på hvordan prosjektet faller inn under ett av eller begge disse punktene:

• områder hvor det er interesse-konflikt, og hvor uavhengig forskning uten industrideltagelse vil være en styrke for forskningen
• områder der industrien ikke har stor egeninteresse av forskningen, men der samfunnseffektene er store og viktigere enn effektene for verdiskaping og nytte direkte hos industrien

Prosjekter der det er hensiktsmessig og en styrke å etablere samarbeid med industrien, skal søke på utlysningen Kompetansebyggende prosjekter for næringslivet med søknadsfrist 02.09.2020.

Tematiske prioriteringer
Søknaden må være relevant for minst én av disse tematiske prioriteringene: 

• reduksjon av klimagassutslipp, energieffektivisering og miljø
• storulykker og arbeidsmiljø

Alle søkere må lese programplanen til PETROMAKS 2. De tematiske prioriteringene er utfyllende beskrevet i kap. 4.2.1 og 4.2.5. Du kan laste ned programplanen til høyre på siden.

Prioritering mellom søknader
Når vi prioriterer mellom søknader med lik relevans og samme karakter på samlet vurdering fra panelet, tar vi følgende hensyn:

• Vi vil se søknader om Forskerprosjekt for fornyelse i sammenheng med søknader innenfor de samme tematiske prioriteringene i de andre utlysningene som behandles i Porteføljestyret for petroleum i 2020. Dette gjelder Kompetanseprosjekt, Innovasjonsprosjekt og Demonstrasjonsprosjekt for næringslivet.
• Porteføljestyret vil gjøre en samlet vurdering på tvers av utlysningene med hensyn til de tverrgående prioriteringene i programplanen:
  • nordområdene
  • reduksjon av klimagassutslipp og energieffektivisering
  • digitalisering
  • utfordringer ved implementering og bruk av ny teknolog
• Blant søknader som står tilnærmet likt etter at de er vurdert i lys av punktene over, prioriterer vi søknader med kvinnelig prosjektleder.

Midlene skal gå til forskning om og for utdanningssektoren. Målet er å bygge kunnskap av høy kvalitet og relevans for politikkutforming, forvaltning og praksisfelt, og bidra til kunnskapsbasert utvikling.

Søknaden må være relevant for minst ett av de fire områdene i programplanen for FINNUT. Det er også åpent for prosjekter som ser på flere av områdene i sammenheng.

De fire områdene er:

• læringsprosesser, vurderingsformer og læringsutbytte
• praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling
• styring, ledelse, organisering og resultatoppnåelse
• utdanning, samfunn og arbeidsliv

Du finner utdypende informasjon på side 15–16 i programplanen, som du kan laste ned til høyre på siden.

Vi etterspør forskning for og om hele utdanningssektoren og alle utdanningsnivåer, fra barnehage og skole til høyere utdanning og læring i arbeidslivet. Også prosjekter som ser på overgangene mellom nivåene i utdanningsløpet og overgangen fra utdanning til arbeidsliv er relevante.

I tillegg vil det telle positivt dersom søknaden:

• har et aktivt samarbeid med minst en annen nasjonal forskningsinstitusjon
• beskriver konkrete planer for internasjonalt samarbeid, for eksempel sampublisering eller mobilitet
• inkluderer rekrutteringsstillinger
• er tverr - eller flerfaglig, for eksempel samarbeid mellom to eller flere fag

Prioritering mellom søknader
Når vi prioriterer mellom søknader, tar vi følgende hensyn:

• karakter på samlet vurdering fra panelet
• karakter på søknadens relevans
• Vi tilstreber balanse mellom de fire områdene beskrevet over blant søknadene som blir innstilt.
• Vi vil vektlegge at de innstilte søknadene dekker ulike deler og nivåer av utdanningssektoren.
• Blant søknader som står tilnærmet likt etter at de er vurdert i lys av punktene over, prioriterer vi søknader med kvinnelig prosjektleder.

Vi lyser også ut 125 millioner til samarbeidsprosjekt innenfor dette temaet, med frist 2. september 2020.

Vi lyser også ut 30 millioner til Forskerprosjekt for unge talenter innenfor dette temaet, med frist 20. mai 2020.

Vi lyser ut 85 millioner til tjenesteforskning innenfor disse områdene:

• helse- og omsorgstjenester
• arbeids- og velferdstjenester
• barne- og familievernet

Fullstendig informasjon finner du under temaområdet "Helse".

Vi lyser ut midler til forskning på alle temaområdene i programplanen til velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM). Forskningen skal gi kunnskap av høy kvalitet som bidrar til at samfunnet får bedre evne, virkemidler og kapasitet til å håndtere og løse aktuelle samfunnsutfordringer.

Midlene skal gå til prosjekter som gir kunnskap om, og bidrar til å løse, samfunnsutfordringer innenfor ett eller flere av områdene i VAMs programplan (som du kan laste ned til høyre på siden):

• velferd, levekår og ulikhet         
• omstillingsdyktig, inkluderende og helsefremmende arbeidsliv
• aktivt medborgerskap, migrasjon og institusjonenes rolle

Søknaden skal ta utgangspunkt i nasjonal og internasjonal kunnskapsstatus på disse områdene.

Spesielt relevant er:

• søknader som svarer på programplanens kap. 4.2 "Omstillingsdyktig, inkluderende og helsefremmende arbeidsliv"
• forskning på effekter og tiltak, se omtale i programplanens kap. 5.1 "Forskning i VAM"

I tillegg teller det positivt dersom søknaden

• er fler- og tverrfaglige
• inkluderer rettsvitenskapelige perspektiver
• inkluderer aktivt nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Prioritering mellom søknader
Når vi prioriterer mellom søknader med lik relevans og samme karakter på samlet vurdering fra panelet, tar vi følgende hensyn:

• Blant prosjektlederne, vil vi tilstrebe en balanse mellom erfarne forskere og forskere som er tidligere i karrieren.
• Blant søknader som står tilnærmet likt etter at de er vurdert i lys av punktene over, prioriterer vi søknader med kvinnelig prosjektleder.

Vi lyser også ut 72 millioner til samarbeidsprosjekt innenfor dette temaet, med frist 2. september 2020.

Forskningen skal utfordre og utvide eksisterende kunnskapsgrunnlag for samfunnsmessige veivalg, og bidra med nye perspektiver og ny kunnskap på særlig samfunnsrelevante områder.

Søknadene må være relevante for disse prioriteringene
Midlene skal gå til prosjekter som viser hvordan ny kunnskap om kulturelle fenomener kan bidra til å belyse og håndtere aktuelle samfunnsutfordringer på området "Kunnskap, velferd og mangfold", slik det er beskrevet i SAMKULs programplan kapittel 4.2.3. Søknadene må også reflektere SAMKUL-perspektivet generelt (kapittel 4.1 og 4.2). Du kan laste ned programplanen til høyre på siden.

Prosjektene må ta opp aktuelle samfunnsutfordringer i kunnskapssamfunnet og velferdssamfunnet. Gjennom analyser av historiske, språklige og kommunikative, religiøse, normative og estetiske dimensjoner, skal prosjektene gi ny innsikt i disse utfordringene, og i hvordan de kan håndteres.

Skal søknaden nå opp i konkurransen, må den i tillegg oppfylle minst én av følgende prioriteringer:

• humanistiske perspektiver
• fler- og tverrfaglighet
• internasjonalt og nasjonalt samarbeid

Prioritering mellom søknader
Når vi prioriterer mellom søknader med lik relevans og samme karakter på samlet vurdering fra panelet, tar vi følgende hensyn:

• Søknader med prosjektleder som allerede har et pågående prosjekt innenfor SAMKUL, vil ikke bli prioritert.
• Søknader som overlapper med pågående prosjekter finansiert av Forskningsrådet, vil ikke bli prioritert.
• Søknader som bringer inn rettsvitenskapelige perspektiver, vil bli prioritert.
• Innenfor den overordnede tematiske prioriteringen, vil vi tilstrebe balanse mellom forskningstemaene for de prosjektene som blir innstilt.
• Blant prosjektlederne, vil vi tilstrebe en balanse mellom erfarne forskere og forskere som er tidligere i karrieren.
• Blant søknader som står tilnærmet likt etter at de er vurdert i lys av punktene over, prioriterer vi søknader med kvinnelig prosjektleder.

Forskningen vi støtter skal gi kunnskap om utfordringer og muligheter knyttet til endringer i teknologiske og økonomiske rammebetingelser i kultur- og mediesektoren, og om kultur- og mediepolitikk.

Søknaden må være relevant for minst én av disse tematiske prioriteringene: 

• digitalisering
• økonomiske endringstrekk
• kultur- og mediepolitikk

I søknaden må du forholde deg til programplanen for KULMEDIA, den beskriver utfordringer og prioriteringer. Du kan laste ned programplanen til høyre på siden.

I tillegg teller det positivt dersom søknaden:

• bidrar til kompetansebygging
• er fler- og/eller tverrfaglig
• inkluderer internasjonalt og nasjonalt samarbeid

Prioritering mellom søknader
Når vi prioriterer mellom søknader vil vi vektlegge disse hensynene:

• karakter på samlet vurdering fra panelet
• karakter på søknadens relevans
• Søknader som tematisk overlapper med prosjekter som allerede har/har hatt bevilgning i KULMEDIA, vil ikke bli prioritert.
• Vi vil tilstrebe balanse i KULMEDIAs prosjektportefølje som helhet, mellom de ulike temaområdene i programplanen.
• Blant prosjektlederne vil vi tilstrebe en balanse mellom erfarne forskere og forskere som er tidligere i karrieren.
• Blant søknader som står tilnærmet likt etter at de er vurdert i lys av punktene over, prioriterer vi søknader med kvinnelig prosjektleder.

Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til ny forskningsbasert kunnskap for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnet sitt.

Søknader innenfor hele programplanen er relevante, men vi ønsker spesielt å styrke forskning som faller inn under kapittel 3.6 i programplanen til SAMISK III: "Levekår og befolkningsutvikling". I tillegg ønsker vi at minst ett av disse områdene er inkludert i prosjektet:

• levekår og helse
• demografi og bosettingsmønster
• kulturell resiliens

I tillegg teller det positivt dersom du i søknaden:  

• inkluderer samarbeid mellom institusjoner og/eller lokale eller regionale forskningsmiljøer
• inkluderer postdoktorstipend og/eller doktorgradsstipend
• ser på internasjonale komparative problemstillinger med utgangspunkt i samiske forhold

Du finner utdypende informasjon i programplanen for SAMISK III, som du kan laste ned til høyre på siden.

Prioritering mellom søknader
Når vi prioriterer mellom søknader vil vi vektlegge disse hensynene:

• karakter på samlet vurdering fra panelet
• karakter på søknadens relevans
• Vi vil også tilstrebe en god balanse innenfor SAMISKs prosjektportefølje som helhet. Det betyr at nye prosjekter vil bli vurdert opp mot våre pågående og avsluttede prosjekter.
• Blant søknader som står tilnærmet likt etter at de er vurdert i lys av punktene over, prioriterer vi søknader med kvinnelig prosjektleder.