Kompetanseprosjekt for næringslivet

Publisert 22 mai 2019

Oppdatert 10 jun 2021

Last ned

Publisert 22 mai 2019

Oppdatert 10 jun 2021

Last ned

Gjennomført

Se Resultat

SøknadstypeKompetanse- og samarbeidsprosjekt

Søknadsfrist4. september 2019, 13.00 CEST

Aktuelle temaområderMiljøvennlig energi og CO2-håndtering Hav Petroleum

MålgrupperForskningsorganisasjon

Antatt tilgjengelige midlerKr 460 000 000. Utlyst beløp er fordelt på fire programmer. Endelig tildeling vil sees i sammenheng med utlysningen av midler til Innovasjonsprosjekt med frist 25. september i de samme programmene.

Prosjektvarighet24-60 måneder

Utlysningskontakt

Inger-Lise RismarkPetroleumiri@forskningsradet.no

Formål

Kompetanseprosjekt for næringslivet skal bidra til næringsrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging innenfor temaer av stor betydning for næringslivet.

Viktige datoer

26 jun 2019

Åpen for søknad

04 sep 2019

Søknadsfrist

13 des 2019

Offentliggjøring av hvilke prosjekter som får bevilgning

01 jan 2020

Tidligste tillatte prosjektstart

01 jun 2020

Seneste tillatte prosjektstart

Prosjekter som ikke er startet opp innen denne datoen kan miste eventuell innvilget støtte.

31 mai 2025

Seneste tillatte prosjektslutt

Om utlysningen

Utlysningen av Kompetanseprosjekt for næringslivet i 2019 er en koordinert utlysning mellom flere programmer. Forskningsrådet vil kunne flytte søknader på tvers av Forskningsrådets programmer uten å innhente godkjennelse hos søker.

Dere kan søke om minimum 4 mill. kroner i støtte til et Kompetanseprosjekt for næringslivet.

Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.

Hvem kan søke?

Forskningsorganisasjoner i forpliktende samarbeid med aktuelle aktører i næringslivet kan søke.

Hvem kan delta i prosjektet?

Krav til prosjektansvarlig

Prosjektansvarlig må være en godkjent norsk forskningsorganisasjon. Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet.

Krav til prosjektleder

Prosjektleders faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet vil bli vurdert av fagfeller. Det er ingen formelle krav til prosjektleders kvalifikasjoner.

Krav til samarbeidspartnere

Prosjektet skal gjennomføres av en eller flere forskningsorganisasjoner i forpliktende samarbeid med aktuelle aktører i norsk næringsliv og eventuelt samarbeidspartnere fra andre sektorer.
Andre forskningsorganisasjoner enn prosjektansvarlig kan delta som samarbeidspartnere i prosjektet, gjennomføre prosjektaktiviteter og motta støtte på linje med prosjektansvarlig.
Det er krav om at alle samarbeidspartnere skal bidra aktivt i planlegging og oppfølging av prosjektet.
Samarbeidspartnere fra norsk næringsliv skal samlet kontantfinansiere en andel av prosjektansvarlig og samarbeidende forskningsorganisasjoners prosjektkostnader. Forskningsrådets finansiering beregnes med utgangspunkt i dette kontantbeløpet. Forskningsrådets støtte til prosjektet kan være inntil 4 ganger norske foretaks kontantbidrag.
Dersom en søknad har et lite antall samarbeidspartnere, må søknaden klart beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme større brukergrupper til nytte.
Utenlandske foretak kan delta i prosjektet med kontantfinansiering, men disse midlene vil ikke bli medregnet i kravet om kontantfinansiering. Midlene vil derfor komme i tillegg til støtten fra de norske næringslivspartnerne.

Søknaden skal være strategisk forankret hos prosjektansvarlig og alle samarbeidspartnere.

Hva kan du søke om støtte til?

Forskningsrådet kan i denne utlysningen finansiere inntil 80 % av de kostnadene deltakende forskningsorganisasjoner har som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. De resterende 20% av forskningsorganisasjonens kostnader skal dekkes av samarbeidspartnere fra næringslivet.

For at Forskningsrådet kan beregne sin støtte må søknaden inneholde et samlet prosjektbudsjett basert på følgende godkjente prosjektkostnader:

Personal- og indirekte kostnader knyttet til forskertid (inkludert stipendiatstillinger) ved forskningsinstitusjonene som deltar i prosjektet. Regler for beregning av personal- og indirekte kostnader i søknader til Forskningsrådet finner du her.
Innkjøp av FoU-tjenester. Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere som er forskningsorganisasjoner, kan sammen eller hver for seg, kjøpe FoU-tjenester fra FoU-utførende foretak. Leverandører av FoU-tjenester i prosjektet kan ikke samtidig være samarbeidspartnere.
Kostnader knyttet til innkjøp og bruk av vitenskapelig utstyr. Les om Forskningsrådet retningslinjer for beregning av kostnader til utstyr her.
Andre driftskostnader, inkludert støtte til utenlandsopphold (utenlandsstipend) og reisekostnader, og andre prosjektrelaterte kostnader som ikke dekkes av kategoriene over. Dersom søknaden innvilges, er det også mulig i prosjektperioden å søke om utenlandsstipender for stipendiater. Les mer om ordningen med utenlandsstipend for stipendiater her.

Det er kun kostnader hos forskningsorganisasjoner som skal inngå i prosjektbudsjettet.

Forutsetninger for støtte

Det er en forutsetning at prosjektene ikke innebærer statsstøtte. Forskningsrådets finansiering skal gå til forskningsorganisasjonene, til deres ikke-økonomiske aktivitet. Samarbeidspartnere fra næringslivet har en finansierende rolle. Eventuelle egne aktiviteter hos samarbeidende foretak skal ikke være en del prosjektbudsjettet.

Forskningsrådets støtte til prosjektet kan maksimalt være fire ganger kontantfinansieringen fra norske samarbeidende foretak.

Dersom søknaden innvilges må prosjektansvarlig inngå avtale med alle samarbeidspartnerne. Samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, kan ikke motta eiendomsrett til resultater som oppstår i prosjektet.

Forskningsrådets forutsetninger for bevilgning og utbetaling av støtte for første år og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter. For denne utlysningen gjelder særlig følgende krav til prosjekter:

Årlig prosjektregnskapsrapport som dokumenter påløpte prosjektkostnader og finansiering av disse.

Om utviklingsplan for postdoktorer

Hvis prosjektet finansierer postdoktorstipendiater, skal dere utarbeide en utviklingsplan som dere sender inn til Forskningsrådet senest tre måneder etter tilsetting. Utviklingsplanen skal være signert av den ansatte og nærmeste leder, og dere må revidere planen ved vesentlige endringer i løpet av stipendperioden. Les mer om krav og føringer for utviklingsplanen i dokumentet Krav om utviklingsplan for postdoktorer (docx), og på nettsiden om personlig postdoktorstipend.

Forskningsartikler og forskningsdata

Prosjektansvarlig FoU-organisasjon avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som oppstår i prosjektet. Prosjektansvarlig FoU-organisasjon oppgir dette i forbindelse med revidering av søknad.

Aktuelle temaområder for denne utlysningen

Temaene i denne utlysningen er gruppert i følgende temaområder: Miljøvennlig energi og CO2-håndtering, hav, petroleum.

Innenfor noen temaer er det krav og føringer som vektlegges spesielt.

Miljøvennlig energi og CO2-håndtering

Fornybar energi (vind, vann, sol, bio, geo, annet), Energisystem (komponenter, systemteknologi, marked og organisering), Energibruk i bygg, områder og i industri, Energibruk i transport, Energipolitikk (økonomi, samfunnsspørsmål, miljøkonsekvenser og bærekraft), CO2-håndtering

Husk å merke av i søknadsskjemaet hvilke av undertemaene over som er mest relevante for søknaden.

140–180 mill. kroner til forskning på miljøvennlig energi

ENERGIX lyser ut midler innenfor hele bredden av programplanen. Programplanen har følgende temaområder

fornybar energi (sol, vind, hav, bio, geo og vannkraft)
energisystem og marked
effektiv bruk av energi i bygg og industri
energi til transportformål
energipolitikk, økonomi og bærekraft

Programmet støtter langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet som fremmer et konkurransedyktig norsk næringsliv og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Strategiske føringer:

ENERGIX åpner også for kompetanseprosjekter der offentlig sektor og forvaltningen utgjør de viktigste brukerne av resultatene. For slike prosjekter er det et unntak fra bestemmelsene om finansiering, slik at forvaltning eller offentlige aktører kan bidra med egeninnsats i tillegg til, eller i stedet for, kontantfinansiering. Søknadsbehandling og andre føringer vil ellers være de samme som for Kompetanseprosjekt for næringslivet (dette gjelder kun temaet miljøvennlig energi).
For konsortier som gikk sammen om søknad til utlysningen av nye FME-samfunn i 2018, men som ikke nådde opp, vil det være mulighet til å omarbeide søknaden og søke om utvidet Kompetanseprosjekt for næringslivet (opp til anslagsvis 20-25 mill. kroner).

ENERGIX vil prioritere:

I relevansvurderingen og prioriteringen mellom søknader vil vi legge særlig vekt på hvordan søknaden svarer på prioriteringer i programplanen med vedlegg.
Ved den endelige prioriteringen vil det, i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad, legges vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Det vil derfor også tas hensyn til hvordan innkomne søknader og igangværende prosjekter fordeler seg på ENERGIX-programmet og Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) sine prioriterte temaer. I prosjektbanken.no kan du søke opp igangværende prosjekter og sentre.
I søknader med ellers lik vurdering vil prosjekter med kvinnelig prosjektleder bli prioritert.

10-30 mill. kroner til CO₂-håndtering

CLIMIT lyser ut midler innenfor hele bredden av programplanen. Utlysningen omfatter både teknologisk og samfunnsvitenskapelig forskning.

CLIMITs programplan og denne utlysningen inneholder en bred teknologisk beskrivelse av både fangst, transport og lagring av CO₂-håndtering. Programplanen og utlysningen inkluderer imidlertid ikke bruk av CO₂. Det er dermed kun åpent for søknader hvor CO₂ blir langtidslagret. Merk at det kan søkes om prosjekter innen bruk av CO₂ til EOR, forutsatt at CO₂ langtidslagres.

Parallelt med det norske fullskala-prosjektet innenfor CO₂-håndtering er det også behov for forskning og utvikling som på sikt kan lede frem til CO₂-håndteringsteknologi som er samfunnsmessig lønnsom, slik at CO₂-håndtering kan tas i bruk som et effektivt klimatiltak både nasjonalt og internasjonalt.

ENERGIX og CLIMIT samarbeider om søknadsbehandling av prosjekter innenfor temaet hydrogenproduksjon og anvendelse. Dersom en søknad omhandler hydrogen fra fornybar energi og fra naturgass med CO2-håndtering i samme prosjekt vil den ble behandlet av de to programmene i samarbeid.

Strategiske føringer:

Det kan søkes om kompetanseprosjekt der hele verdikjeden til hydrogen studeres. Det er av betydning å ha med industriaktører knyttet til prosjektet.
Det mangler gode virkemidler og forretningsmodeller for CO2-håndtering som klimatiltak, og i denne utlysningen oppfordres det til samfunnsvitenskapelig forskning som adresserer dette.
Søknader innen CO2-fangst og CO2-transport skal bringe teknologielementer til et høyere TRL-nivå (Technology Readiness Level). Søknader innen CO2-lagring kan gjerne også ha en TRL-vurdering dersom dette er mulig.
Hvis søknaden arbeider med fagområder der det ikke er velutviklet næringsliv i Norge, kan Forskningsrådet godta at kontantfinansiering fra internasjonale partnere inngår i kravet til kontantfinansiering fra norske bedrifter.
For å nå målsetningen om kommersialisering av CO2-håndtering er det av stor betydning at FoU-resultater kommuniseres til en bredere krets som også inkluderer beslutningstakere. Av denne grunn må alle søknader ha en kommunikasjonsplan i del 2.2 av prosjektbeskrivelsen som minst omfatter følgende elementer:
- Vitenskapelige publikasjoner.
- Målrettet kommunikasjon som retter seg mot beslutningstakere nasjonalt og internasjonalt. Dette kan gjerne være i form av deltagelse på relevante arenaer nasjonalt og internasjonalt.
- En plan for hvordan prosjektet kan bidra til å øke allmennhetens kunnskaper om CO2-håndtering som klimatiltak.

CLIMIT vil prioritere:

Prosjekter med internasjonalt samarbeid hvor det samarbeides med de beste miljøer internasjonalt. Utenlandske partnere bør ha en egen finansieringsplan som ikke inkluderer støtte fra CLIMIT.
Prosjekter som bruker FoU-infrastruktur gjennom ECCSEL
Prosjekter som inkluderer doktorgradsutdanning
Prosjekter som bidrar til gjennomføring av EUs implementeringsplan for CCS (pdf)
Prosjekter som adresserer FoU-utfordring identifisert av Mission Innovation
Prosjekter som har synergier med Horisont 2020- og ACT-prosjekter
Prosjekter som inneholder arbeidspakker av både teknisk og samfunnsvitenskapelig karakter
Prosjekter med kvinnelig prosjektleder når søknadene ellers vurderes likt
Ved den endelige prioriteringen vil vi i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad legge vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Vi vil derfor også ta hensyn til hvordan innkomne søknader og igangværende prosjekter fordeler seg på CLIMIT-programmets prioriterte områder og aktører.

Hav

Temaet er rettet mot maritim sektor.

Maritim

Husk å merke av i søknadsskjemaet hvilke av undertemaene over som er mest relevante for søknaden.

80–110 mill. kroner til maritim forskning

MAROFF lyser ut midler innenfor hele bredden av programplanen. Programplanen har følgende temaområder

muligheter i havnæringene
autonome og fjernstyrte fartøy
digitalisering av maritim næring
klima- og miljøvennlig maritim virksomhet
sikkerhet til havs
nordområdene

Strategiske føringer:

Inntil 30 millioner er øremerket prosjekter som tar opp problemstillinger med relevans innenfor temaet digitalisering av maritim næring. For disse øremerkede midlene vil vi prioritere prosjekter med nye samarbeidskonstellasjoner mellom forskning og næringsliv. Prosjektene må være på kvalitetsmessig på høyde med øvrige søknader som oppnår finansiering.

MAROFF vil prioritere:

Prosjekter som omfatter doktorgradsutdanning.
Prosjekter med kvinnelig prosjektleder når søknadene ellers vurderes likt.
Ved den endelige prioriteringen vil vi i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad legge vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Vi vil derfor også ta hensyn til hvordan innkomne søknader og igangværende prosjekter fordeler seg på MAROFF-programmets prioriterte områder og aktører.

Petroleum

Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø, Undergrunnsforståelse, Boring, komplettering og intervensjon, Produksjon, prosessering og transport, Storulykker og arbeidsmiljø

Husk å merke av i søknadsskjemaet hvilke av undertemaene over som er mest relevante for søknaden.

120-140 mill. kroner til petroleumsforskningen

PETROMAKS2 lyser ut midler innenfor hele bredden av programplanen. Programplanen har følgende temaområder:

1: Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
2: Leting og økt utvinning
3: Boring, komplettering og intervensjon
4: Produksjon, prosessering og transport
5: Storulykker og arbeidsmiljø

I tillegg er følgende tverrgående temaer prioritert:

Nordområdene
Reduksjon av klimagassutslipp og energieffektivisering
Digitalisering
Utfordringer ved implementering og bruk av ny teknologi

De tverrgående prioriteringene åpner ikke for generiske prosjekter løsrevet fra resten av temaområdene. Søkere som ønsker å svare på de tverrgående prioriteringene, må gjøre dette gjennom konkret kobling til ett eller flere av de tematiske områdene.

Strategiske føringer:

Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp
Det settes av minimum 25 millioner kroner samlet innenfor utlysningene av Kompetanseprosjekt i næringslivet og Innovasjonsprosjekt til prosjekter som har energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp på norsk sokkel som hovedformål.

Canadasamarbeid
PETROMAKS 2 oppfordrer til prosjekter med forpliktende prosjektsamarbeid mellom norske og canadiske forskningsorganisasjoner og/eller bedrifter der prosjektene har nytte for begge land. I tråd med programplanen til PETROMAKS 2 forutsetter vi at de canadiske partnerne dekker egne kostnader i prosjektene. Det er ikke øremerket midler til samarbeidet. Søknadstilfang og kvalitet er derfor styrende for hvor mange prosjekter som kan innvilges støtte.

Brasilsamarbeid
PETROMAKS 2 oppfordrer til prosjekter med forpliktende prosjektsamarbeid mellom norske og brasilianske forskningsorganisasjoner der prosjektene har nytte for begge land. I tråd med programplanen til PETROMAKS 2 forutsetter vi at de brasilianske forskningsorganisasjonene dekker egne kostnader i prosjektene, enten via offentlige eller private midler. Det er ikke øremerket midler til samarbeidet. Søknadstilfang og kvalitet er derfor styrende for hvor mange prosjekter som kan innvilges støtte.

PETROMAKS 2 vil prioritere:

Prosjekter med kvinnelig prosjektleder når søknadene ellers vurderes likt
Prosjekter som omfatter doktorgradsutdanning
Ved den endelige prioriteringen vil vi i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad legge vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Vi vil derfor også ta hensyn til hvordan innkomne søknader til alle årets utlysninger og løpende prosjekter fordeler seg på petroleumsporteføljens prioriterte områder og aktører.

Krav til utforming

Felles krav for alle programmene

Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.

Generelle krav:

Søknaden og alle vedlegg skal skrives på engelsk.
Alle vedlegg skal være i PDF-format og lastes opp som vedlegg i søknadsskjema.
Prosjektbeskrivelsen skal følge en fast mal som du finner nederst i utlysningen. Du må svare på alle punktene i malen.
I søknadsskjemaet må dere informere om samme eller nært tilgrensende søknader er sendt til andre programmer eller ordninger i Forskningsrådet.
Seneste tidspunkt for oppstart av prosjektet er 01.06.2020. Prosjekter som er vedtatt bevilget, men ikke startet innen dette tidspunktet vil kunne miste bevilgningen.

Krav til økonomi og budsjett:

Alle prosjektkostnader skal budsjetteres etter Forskningsrådets retningslinjer
Forskningsrådets bidrag til et prosjekt kan ikke overstige fire ganger kontantbidraget fra norsk næringsliv
Prosjektansvarlig og øvrige samarbeidspartnere kan ikke være FoU-leverandør eller underleverandør i samme prosjekt
Prosjektet kan ikke omfatte direkte eller indirekte statsstøtte til foretak

Krav til stipendiater:

Kandidater til doktorgradsstipend som skal ansettes i prosjektet vil ikke bli vurdert av Forskningsrådet. Søker skal derfor ikke oppgi navn eller sende inn CV-er for stipendiatene i søknaden. Les mer om doktorgradsstipend her.
Navn på kandidater til postdoktorstipend som vil ha en sentral rolle i gjennomføring av prosjektet kan oppgis. CV-er for disse skal i så fall leveres som vedlegg til søknaden. Les mer om postdoktorstillinger her.
Dere har ikke anledning til å ansette noen i mer enn én åremålsperiode i samme stillingskategori ved samme institusjon. Se forøvrig "Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat" fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

Obligatoriske vedlegg

Prosjektbeskrivelse på maksimalt 10 sider etter fastlagt mal for søknadstypen som du finner nederst i utlysningen.
CV for prosjektleder og de mest sentrale personene i prosjektet skal følge oppgitt mal som du finner nederst i utlysningen. Prosjektleders CV lastes opp som vedleggstype CV i søknadsskjema. Øvrige CV-er som vedleggstype Annet.
Det skal legges ved støttebrev (LOI) som dokumenterer de finansielle bidrag fra samarbeidspartnerne. Støttebrevene skal også inneholde en begrunnelse for hvorfor prosjektet er viktig for partnerne. Disse skal lastes opp som vedleggstype "Annet".
Prosjekter som omfatter doktorgradsutdanning skal inkludere støttebrev fra gradsgivende universitet/institusjon.

Søknader som ikke oppfyller kravene over vil bli avvist.

Valgfrie vedlegg

Forslag på inntil tre internasjonale fageksperter til å vurdere søknaden. Ekspertene kan ikke være inhabile. Dette lastes opp under vedleggstypen "Annet".

Vi vil ikke vurdere dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg enn dem som er spesifisert over.

Vurderingskriterier

I 2019 innfører Forskningsrådet nye vurderingskriterier. Kriteriene er tilpasset slik at de vil være egnet til å vurdere både grunnleggende og anvendt forskning.

Forskningskvalitet | KSP

I hvilken grad prosjektet er ambisiøst, nyskapende og utvider forskningsfronten
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og forskningsspørsmål er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som utvider forskningsfronten, inkludert ny kunnskap av teoretisk, metodologisk, eksperimentell eller empirisk art.

Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på forskningsspørsmålene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og interdisiplinære innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• Hvis relevant, i hvilken grad prosjektet forholder seg til etiske problemstillinger, sikkerhetsspørsmål og kjønnsdimensjonen i forskningen på en god måte. I hvilken grad brukeres/interessenters kunnskap tas i bruk på en egnet måte.

Virkninger og effekter | KSP

Potensielle virkninger og effekter av den foreslåtte forskningen
I hvilken grad:
• de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
• prosjektets resultater kan svare på viktige vitenskapelige utfordringer, både i et nåtids- og et framtidsperspektiv.
• prosjektets resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både i et nåtids- og et framtidsperspektiv.
• kompetanseutviklingen og prosjektets forventede resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• de planlagte resultatene vil svare på FNs bærekraftsmål.
• prosjektet vil bli gjennomført på en ansvarlig måte, med bruk av relevante metoder som kan bidra til dette.

Formidling og kommunikasjon og utnyttelse
• Kvaliteten og graden av formidling og kommunikasjon og engasjerende aktiviteter rettet mot forskjellige målgrupper, inkludert relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad interessenter/brukere involveres i formidling og i arbeidet med å ta i bruk resultater fra prosjektet.

Gjennomføring | KSP

Kvalitet på prosjektleder og prosjektgruppe
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kunnskap og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (tilpasset hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne har gjensidig utfyllende ekspertise, og i hvilken grad prosjektgruppen som helhet innehar den nødvendige ekspertisen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte og skape merverdi.

Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad arbeidsplanen er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelig og i tråd med den enkelte arbeidspakkes mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
• I hvilken grad interessenter og brukeres medvirkning bidrar til gjennomføringen og styringen av prosjektet.

Samlet vurdering fra fageksperten/panelet | KSP

Karakteren er beregnet på bakgrunn av panelets vurderinger av kriteriene Forskningskvalitet, Virkninger og effekter og Gjennomføring.

Relevans for utlysningen

I hvilken grad søknaden svarer på utlysningens formål og føringer.

Søknaden vil bli vurdert etter de generelle kriteriene av internasjonale eksperter. Forskningsrådet vurderer i tillegg søknadens relevans opp mot utlysningens tema. Denne vurderingen vil inngå i hovedkarakteren for søknaden.

Behandlingsprosedyre

Når søknadene er mottatt vil Forskningsrådet gjøre en forvurdering for å sjekke at alle formelle krav til vedlegg og lignende er fulgt. Søknader som ikke tilfredsstiller disse kravene vil bli avvist.

Godkjente søknader fordeles i paneler sammensatt av internasjonale eksperter på aktuelle tema og fagområder. Etter panelbehandling vil de beste søknadene bli vurdert opp mot relevans for de aktuelle temaene i utlysningen.

Forskningsrådet vil legge en helhetlig porteføljevurdering til grunn for de endelige vedtakene i porteføljestyrene. Porteføljevurderingen vil ta hensyn til følgende:

Søknadenes hoved- og delkarakterer
Tematisk fordeling av søknadene til hvert program innenfor denne utlysningen
Sammenheng med søknadstilfanget og kvaliteten på søknadene i hvert av programmenes øvrige utlysninger i 2019
Programmenes overordnede målbilde
Føringer i tildelingsbrev fra departementene, eller endringer i de økonomiske eller faglige forutsetningene for programmene

Utfallet av søknadsbehandlingen kunngjøres i midten av desember.

Du finner mer søkerinformasjon (pdf) her.

Last ned maler

Last ned alle maler

Om søknadsresultatene

Søkt beløp: Kr 1 082 300 000
Tildelte midler: Kr 442 200 000
Mottatte søknader: 87
Innvilgede søknader: 34

Innvilgede søknader

Prosjekttittel:

Implementing network codes

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

PCM-STORE - PCM-based low-temperature Thermal Energy Storage for a more sustainable food industry

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Offshore worker heliport database cohort and new studies on exposure-related health

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Improving Performance in Real Sea

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Distributed fibre optic sensing for production optimization

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Upscale - Building knowledge on the future generation of floating substructures for very large wind turbines.

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Electrification of Oil and Gas Installation by Offshore Wind

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Flexible Integration of Local Energy Communities into the Norwegian Electricity Distribution System

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

PRAI: Predicting Riser-response by Artificial Intelligence

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

6n Degrees of Freedom Transient Torque & Drag

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

KPN Hole Cleaning Monitoring in drilling with distributed sensors and hybrid methods

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Healthy Energy-efficient Urban Home Ventilation

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Digital wells for optimal production and drainage

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Planning Clean Energy Export from Norway to Europe

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Biomass to Aviation Fuel

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Rift and rifted margin deep-water depositional systems: Application to Late Jurassic – Early Cretaceous rifting on the NCS

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Analysis and prediction of floating PV power plant performance

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

A management tool for coastal aquaculture based on knowledge on nearshore ocean circulation dynamics

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Freight Logistics in Smart Cities

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Enabling the green transition in Norway

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Microstructure of sea spray ice. Prediction of icing on marine structures.

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Risk and vulnerability prognosis for power system development and asset management

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Cruising towards Zero Emissions - Development of innovative and integrated cooling and heating concepts onboard cruise ships

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Development of a novel model for prediction of aggressive top-of-line corrosion with organic acids (ModTLC)

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Role of energy behaviour in the low-carbon transition

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

PredictCUI: Prediction of water liquid and vapour migration for mitigating corrosion under insulation

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Fluid Migration Modelling and Treatment

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Characterization and prediction of the CO2 effect on polymeric materials within the CO2 transport chain

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

A new technological solution for preventing environmental effects of air supersaturation downstream hydropower plants

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Reduction of ship emissions using innovative surface structures to reduce friction

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Efficiency increase and emissions reduction in offshore O&G platforms by wind integration, storage deployment and cooperative control

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Simulation of governing processes in superheated and supercritical geothermal systems: mathematical models, numerical methods and field data

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Norwegian Giga Battery Factories

Søkt om:

Publisert:

Prosjekttittel:

Chalk influx and solids production mitigation in the North Sea

Søkt om:

Publisert:

Kompetanseprosjekt for næringslivet

Last ned utlysningen

Last ned maler

Formål

Viktige datoer

26 jun 2019

Åpen for søknad

04 sep 2019

Søknadsfrist

13 des 2019

Offentliggjøring av hvilke prosjekter som får bevilgning

01 jan 2020

Tidligste tillatte prosjektstart

01 jun 2020

Seneste tillatte prosjektstart

31 mai 2025

Seneste tillatte prosjektslutt

Viktige datoer

140–180 mill. kroner til forskning på miljøvennlig energi

Strategiske føringer:

ENERGIX vil prioritere:

10-30 mill. kroner til CO₂-håndtering

Strategiske føringer:

CLIMIT vil prioritere:

80–110 mill. kroner til maritim forskning

Strategiske føringer:

MAROFF vil prioritere:

120-140 mill. kroner til petroleumsforskningen

Strategiske føringer:

PETROMAKS 2 vil prioritere:

Om søknadsresultatene

Innvilgede søknader

FRIDTJOF NANSEN STIFTELSEN PÅ POLHØGDA

SINTEF ENERGI AS

Kreftregisteret / Cancer Registry of Norway

SINTEF OCEAN AS

NORCE NORWEGIAN RESEARCH CENTRE AS

INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK

INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK

SINTEF ENERGI AS

SINTEF OCEAN AS

NORCE NORWEGIAN RESEARCH CENTRE AS

SINTEF AS

SINTEF AS

UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE

SINTEF ENERGI AS

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NTNU

UNIVERSITETET I BERGEN

INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK

AKVAPLAN NIVA AS

NHH Norwegian School of Economics

CICERO SENTER FOR KLIMAFORSKNING

NTNU FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP

SINTEF ENERGI AS

SINTEF ENERGI AS

INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK

INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK

SINTEF ENERGI AS

NORCE NORWEGIAN RESEARCH CENTRE AS

SINTEF AS

NTNU, Faculty of Engineering, Department of Energy and Process Engineering

SINTEF OCEAN AS

Institutt for elkraftteknikk

Matematisk institutt

NTNU, Faculty of Engineering, Department of Energy and Process Engineering

SINTEF AS