Kompetanseprosjekt for næringslivet
Formål
Kompetanseprosjekt for næringslivet skal bidra til næringsrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging innenfor temaer av stor betydning for næringslivet.
Viktige datoer
26 jun 2019
Åpen for søknad
04 sep 2019
Søknadsfrist
13 des 2019
Offentliggjøring av hvilke prosjekter som får bevilgning
01 jan 2020
Tidligste tillatte prosjektstart
01 jun 2020
Seneste tillatte prosjektstart
Prosjekter som ikke er startet opp innen denne datoen kan miste eventuell innvilget støtte.
31 mai 2025
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
26 jun 2019
Åpen for søknad
04 sep 2019
Søknadsfrist
13 des 2019
Offentliggjøring av hvilke prosjekter som får bevilgning
01 jan 2020
Tidligste tillatte prosjektstart
01 jun 2020
Seneste tillatte prosjektstart
31 mai 2025
Seneste tillatte prosjektslutt
Om utlysningen
Utlysningen av Kompetanseprosjekt for næringslivet i 2019 er en koordinert utlysning mellom flere programmer. Forskningsrådet vil kunne flytte søknader på tvers av Forskningsrådets programmer uten å innhente godkjennelse hos søker.
Dere kan søke om minimum 4 mill. kroner i støtte til et Kompetanseprosjekt for næringslivet.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Forskningsorganisasjoner i forpliktende samarbeid med aktuelle aktører i næringslivet kan søke.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
- Prosjektansvarlig må være en godkjent norsk forskningsorganisasjon. Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet.
Krav til prosjektleder
- Prosjektleders faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet vil bli vurdert av fagfeller. Det er ingen formelle krav til prosjektleders kvalifikasjoner.
Krav til samarbeidspartnere
- Prosjektet skal gjennomføres av en eller flere forskningsorganisasjoner i forpliktende samarbeid med aktuelle aktører i norsk næringsliv og eventuelt samarbeidspartnere fra andre sektorer.
- Andre forskningsorganisasjoner enn prosjektansvarlig kan delta som samarbeidspartnere i prosjektet, gjennomføre prosjektaktiviteter og motta støtte på linje med prosjektansvarlig.
- Det er krav om at alle samarbeidspartnere skal bidra aktivt i planlegging og oppfølging av prosjektet.
- Samarbeidspartnere fra norsk næringsliv skal samlet kontantfinansiere en andel av prosjektansvarlig og samarbeidende forskningsorganisasjoners prosjektkostnader. Forskningsrådets finansiering beregnes med utgangspunkt i dette kontantbeløpet. Forskningsrådets støtte til prosjektet kan være inntil 4 ganger norske foretaks kontantbidrag.
- Dersom en søknad har et lite antall samarbeidspartnere, må søknaden klart beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme større brukergrupper til nytte.
- Utenlandske foretak kan delta i prosjektet med kontantfinansiering, men disse midlene vil ikke bli medregnet i kravet om kontantfinansiering. Midlene vil derfor komme i tillegg til støtten fra de norske næringslivspartnerne.
Søknaden skal være strategisk forankret hos prosjektansvarlig og alle samarbeidspartnere.
Hva kan du søke om støtte til?
Forskningsrådet kan i denne utlysningen finansiere inntil 80 % av de kostnadene deltakende forskningsorganisasjoner har som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. De resterende 20% av forskningsorganisasjonens kostnader skal dekkes av samarbeidspartnere fra næringslivet.
For at Forskningsrådet kan beregne sin støtte må søknaden inneholde et samlet prosjektbudsjett basert på følgende godkjente prosjektkostnader:
- Personal- og indirekte kostnader knyttet til forskertid (inkludert stipendiatstillinger) ved forskningsinstitusjonene som deltar i prosjektet. Regler for beregning av personal- og indirekte kostnader i søknader til Forskningsrådet finner du her.
- Innkjøp av FoU-tjenester. Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere som er forskningsorganisasjoner, kan sammen eller hver for seg, kjøpe FoU-tjenester fra FoU-utførende foretak. Leverandører av FoU-tjenester i prosjektet kan ikke samtidig være samarbeidspartnere.
- Kostnader knyttet til innkjøp og bruk av vitenskapelig utstyr. Les om Forskningsrådet retningslinjer for beregning av kostnader til utstyr her.
- Andre driftskostnader, inkludert støtte til utenlandsopphold (utenlandsstipend) og reisekostnader, og andre prosjektrelaterte kostnader som ikke dekkes av kategoriene over. Dersom søknaden innvilges, er det også mulig i prosjektperioden å søke om utenlandsstipender for stipendiater. Les mer om ordningen med utenlandsstipend for stipendiater her.
Det er kun kostnader hos forskningsorganisasjoner som skal inngå i prosjektbudsjettet.
Forutsetninger for støtte
Det er en forutsetning at prosjektene ikke innebærer statsstøtte. Forskningsrådets finansiering skal gå til forskningsorganisasjonene, til deres ikke-økonomiske aktivitet. Samarbeidspartnere fra næringslivet har en finansierende rolle. Eventuelle egne aktiviteter hos samarbeidende foretak skal ikke være en del prosjektbudsjettet.
Forskningsrådets støtte til prosjektet kan maksimalt være fire ganger kontantfinansieringen fra norske samarbeidende foretak.
Dersom søknaden innvilges må prosjektansvarlig inngå avtale med alle samarbeidspartnerne. Samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, kan ikke motta eiendomsrett til resultater som oppstår i prosjektet.
Forskningsrådets forutsetninger for bevilgning og utbetaling av støtte for første år og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter. For denne utlysningen gjelder særlig følgende krav til prosjekter:
- Årlig prosjektregnskapsrapport som dokumenter påløpte prosjektkostnader og finansiering av disse.
Om utviklingsplan for postdoktorer
Hvis prosjektet finansierer postdoktorstipendiater, skal dere utarbeide en utviklingsplan som dere sender inn til Forskningsrådet senest tre måneder etter tilsetting. Utviklingsplanen skal være signert av den ansatte og nærmeste leder, og dere må revidere planen ved vesentlige endringer i løpet av stipendperioden. Les mer om krav og føringer for utviklingsplanen i dokumentet Krav om utviklingsplan for postdoktorer (docx), og på nettsiden om personlig postdoktorstipend.
Arkivering av forskningsdata
Prosjektansvarlig FoU-organisasjon avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som oppstår i prosjektet. Prosjektansvarlig FoU-organisasjon oppgir dette i forbindelse med revidering av søknad.
Aktuelle temaer for denne utlysningen
Temaene i denne utlysningen er gruppert i følgende temaområder: Miljøvennlig energi og CO2-håndtering, hav, petroleum.
Innenfor noen temaer er det krav og føringer som vektlegges spesielt.
Miljøvennlig energi og CO2-håndtering
Fornybar energi (vind, vann, sol, bio, geo, annet), Energisystem (komponenter, systemteknologi, marked og organisering), Energibruk i bygg, områder og i industri, Energibruk i transport, Energipolitikk (økonomi, samfunnsspørsmål, miljøkonsekvenser og bærekraft), CO2-håndtering
Husk å merke av i søknadsskjemaet hvilke av undertemaene over som er mest relevante for søknaden.
140–180 mill. kroner til forskning på miljøvennlig energi
ENERGIX lyser ut midler innenfor hele bredden av programplanen. Programplanen har følgende temaområder
- fornybar energi (sol, vind, hav, bio, geo og vannkraft)
- energisystem og marked
- effektiv bruk av energi i bygg og industri
- energi til transportformål
- energipolitikk, økonomi og bærekraft
Programmet støtter langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet som fremmer et konkurransedyktig norsk næringsliv og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.
Strategiske føringer:
- ENERGIX åpner også for kompetanseprosjekter der offentlig sektor og forvaltningen utgjør de viktigste brukerne av resultatene. For slike prosjekter er det et unntak fra bestemmelsene om finansiering, slik at forvaltning eller offentlige aktører kan bidra med egeninnsats i tillegg til, eller i stedet for, kontantfinansiering. Søknadsbehandling og andre føringer vil ellers være de samme som for Kompetanseprosjekt for næringslivet (dette gjelder kun temaet miljøvennlig energi).
- For konsortier som gikk sammen om søknad til utlysningen av nye FME-samfunn i 2018, men som ikke nådde opp, vil det være mulighet til å omarbeide søknaden og søke om utvidet Kompetanseprosjekt for næringslivet (opp til anslagsvis 20-25 mill. kroner).
ENERGIX vil prioritere:
- I relevansvurderingen og prioriteringen mellom søknader vil vi legge særlig vekt på hvordan søknaden svarer på prioriteringer i programplanen med vedlegg.
- Ved den endelige prioriteringen vil det, i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad, legges vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Det vil derfor også tas hensyn til hvordan innkomne søknader og igangværende prosjekter fordeler seg på ENERGIX-programmet og Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) sine prioriterte temaer. I prosjektbanken.no kan du søke opp igangværende prosjekter og sentre.
- I søknader med ellers lik vurdering vil prosjekter med kvinnelig prosjektleder bli prioritert.
10-30 mill. kroner til CO₂-håndtering
CLIMIT lyser ut midler innenfor hele bredden av programplanen. Utlysningen omfatter både teknologisk og samfunnsvitenskapelig forskning.
CLIMITs programplan og denne utlysningen inneholder en bred teknologisk beskrivelse av både fangst, transport og lagring av CO₂-håndtering. Programplanen og utlysningen inkluderer imidlertid ikke bruk av CO₂. Det er dermed kun åpent for søknader hvor CO₂ blir langtidslagret. Merk at det kan søkes om prosjekter innen bruk av CO₂ til EOR, forutsatt at CO₂ langtidslagres.
Parallelt med det norske fullskala-prosjektet innenfor CO₂-håndtering er det også behov for forskning og utvikling som på sikt kan lede frem til CO₂-håndteringsteknologi som er samfunnsmessig lønnsom, slik at CO₂-håndtering kan tas i bruk som et effektivt klimatiltak både nasjonalt og internasjonalt.
ENERGIX og CLIMIT samarbeider om søknadsbehandling av prosjekter innenfor temaet hydrogenproduksjon og anvendelse. Dersom en søknad omhandler hydrogen fra fornybar energi og fra naturgass med CO2-håndtering i samme prosjekt vil den ble behandlet av de to programmene i samarbeid.
Strategiske føringer:
- Det kan søkes om kompetanseprosjekt der hele verdikjeden til hydrogen studeres. Det er av betydning å ha med industriaktører knyttet til prosjektet.
- Det mangler gode virkemidler og forretningsmodeller for CO2-håndtering som klimatiltak, og i denne utlysningen oppfordres det til samfunnsvitenskapelig forskning som adresserer dette.
- Søknader innen CO2-fangst og CO2-transport skal bringe teknologielementer til et høyere TRL-nivå (Technology Readiness Level). Søknader innen CO2-lagring kan gjerne også ha en TRL-vurdering dersom dette er mulig.
- Hvis søknaden arbeider med fagområder der det ikke er velutviklet næringsliv i Norge, kan Forskningsrådet godta at kontantfinansiering fra internasjonale partnere inngår i kravet til kontantfinansiering fra norske bedrifter.
- For å nå målsetningen om kommersialisering av CO2-håndtering er det av stor betydning at FoU-resultater kommuniseres til en bredere krets som også inkluderer beslutningstakere. Av denne grunn må alle søknader ha en kommunikasjonsplan i del 2.2 av prosjektbeskrivelsen som minst omfatter følgende elementer:
- Vitenskapelige publikasjoner.
- Målrettet kommunikasjon som retter seg mot beslutningstakere nasjonalt og internasjonalt. Dette kan gjerne være i form av deltagelse på relevante arenaer nasjonalt og internasjonalt.
- En plan for hvordan prosjektet kan bidra til å øke allmennhetens kunnskaper om CO2-håndtering som klimatiltak.
CLIMIT vil prioritere:
- Prosjekter med internasjonalt samarbeid hvor det samarbeides med de beste miljøer internasjonalt. Utenlandske partnere bør ha en egen finansieringsplan som ikke inkluderer støtte fra CLIMIT.
- Prosjekter som bruker FoU-infrastruktur gjennom ECCSEL
- Prosjekter som inkluderer doktorgradsutdanning
- Prosjekter som bidrar til gjennomføring av EUs implementeringsplan for CCS (pdf)
- Prosjekter som adresserer FoU-utfordring identifisert av Mission Innovation
- Prosjekter som har synergier med Horisont 2020- og ACT-prosjekter
- Prosjekter som inneholder arbeidspakker av både teknisk og samfunnsvitenskapelig karakter
- Prosjekter med kvinnelig prosjektleder når søknadene ellers vurderes likt
- Ved den endelige prioriteringen vil vi i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad legge vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Vi vil derfor også ta hensyn til hvordan innkomne søknader og igangværende prosjekter fordeler seg på CLIMIT-programmets prioriterte områder og aktører.
Hav
Temaet er rettet mot maritim sektor.
Maritim
Husk å merke av i søknadsskjemaet hvilke av undertemaene over som er mest relevante for søknaden.
80–110 mill. kroner til maritim forskning
MAROFF lyser ut midler innenfor hele bredden av programplanen. Programplanen har følgende temaområder
- muligheter i havnæringene
- autonome og fjernstyrte fartøy
- digitalisering av maritim næring
- klima- og miljøvennlig maritim virksomhet
- sikkerhet til havs
- nordområdene
Strategiske føringer:
Inntil 30 millioner er øremerket prosjekter som tar opp problemstillinger med relevans innenfor temaet digitalisering av maritim næring. For disse øremerkede midlene vil vi prioritere prosjekter med nye samarbeidskonstellasjoner mellom forskning og næringsliv. Prosjektene må være på kvalitetsmessig på høyde med øvrige søknader som oppnår finansiering.
MAROFF vil prioritere:
- Prosjekter som omfatter doktorgradsutdanning.
- Prosjekter med kvinnelig prosjektleder når søknadene ellers vurderes likt.
- Ved den endelige prioriteringen vil vi i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad legge vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Vi vil derfor også ta hensyn til hvordan innkomne søknader og igangværende prosjekter fordeler seg på MAROFF-programmets prioriterte områder og aktører.
Petroleum
Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø, Leting og økt utvinning, Boring, komplettering og intervensjon, Produksjon, prosessering og transport, Storulykker og arbeidsmiljø
Husk å merke av i søknadsskjemaet hvilke av undertemaene over som er mest relevante for søknaden.
120-140 mill. kroner til petroleumsforskningen
PETROMAKS2 lyser ut midler innenfor hele bredden av programplanen. Programplanen har følgende temaområder:
- 1: Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
- 2: Leting og økt utvinning
- 3: Boring, komplettering og intervensjon
- 4: Produksjon, prosessering og transport
- 5: Storulykker og arbeidsmiljø
I tillegg er følgende tverrgående temaer prioritert:
- Nordområdene
- Reduksjon av klimagassutslipp og energieffektivisering
- Digitalisering
- Utfordringer ved implementering og bruk av ny teknologi
De tverrgående prioriteringene åpner ikke for generiske prosjekter løsrevet fra resten av temaområdene. Søkere som ønsker å svare på de tverrgående prioriteringene, må gjøre dette gjennom konkret kobling til ett eller flere av de tematiske områdene.
Strategiske føringer:
Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp
Det settes av minimum 25 millioner kroner samlet innenfor utlysningene av Kompetanseprosjekt i næringslivet og Innovasjonsprosjekt til prosjekter som har energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp på norsk sokkel som hovedformål.
Canadasamarbeid
PETROMAKS 2 oppfordrer til prosjekter med forpliktende prosjektsamarbeid mellom norske og canadiske forskningsorganisasjoner og/eller bedrifter der prosjektene har nytte for begge land. I tråd med programplanen til PETROMAKS 2 forutsetter vi at de canadiske partnerne dekker egne kostnader i prosjektene. Det er ikke øremerket midler til samarbeidet. Søknadstilfang og kvalitet er derfor styrende for hvor mange prosjekter som kan innvilges støtte.
Brasilsamarbeid
PETROMAKS 2 oppfordrer til prosjekter med forpliktende prosjektsamarbeid mellom norske og brasilianske forskningsorganisasjoner der prosjektene har nytte for begge land. I tråd med programplanen til PETROMAKS 2 forutsetter vi at de brasilianske forskningsorganisasjonene dekker egne kostnader i prosjektene, enten via offentlige eller private midler. Det er ikke øremerket midler til samarbeidet. Søknadstilfang og kvalitet er derfor styrende for hvor mange prosjekter som kan innvilges støtte.
PETROMAKS 2 vil prioritere:
- Prosjekter med kvinnelig prosjektleder når søknadene ellers vurderes likt
- Prosjekter som omfatter doktorgradsutdanning
- Ved den endelige prioriteringen vil vi i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad legge vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Vi vil derfor også ta hensyn til hvordan innkomne søknader til alle årets utlysninger og løpende prosjekter fordeler seg på petroleumsporteføljens prioriterte områder og aktører.
Krav til utforming
Felles krav for alle programmene
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.
Generelle krav:
- Søknaden og alle vedlegg skal skrives på engelsk.
- Alle vedlegg skal være i PDF-format og lastes opp som vedlegg i søknadsskjema.
- Prosjektbeskrivelsen skal følge en fast mal som du finner nederst i utlysningen. Du må svare på alle punktene i malen.
- I søknadsskjemaet må dere informere om samme eller nært tilgrensende søknader er sendt til andre programmer eller ordninger i Forskningsrådet.
- Seneste tidspunkt for oppstart av prosjektet er 01.06.2020. Prosjekter som er vedtatt bevilget, men ikke startet innen dette tidspunktet vil kunne miste bevilgningen.
Krav til økonomi og budsjett:
- Alle prosjektkostnader skal budsjetteres etter Forskningsrådets retningslinjer
- Forskningsrådets bidrag til et prosjekt kan ikke overstige fire ganger kontantbidraget fra norsk næringsliv
- Prosjektansvarlig og øvrige samarbeidspartnere kan ikke være FoU-leverandør eller underleverandør i samme prosjekt
- Prosjektet kan ikke omfatte direkte eller indirekte statsstøtte til foretak
Krav til stipendiater:
- Kandidater til doktorgradsstipend som skal ansettes i prosjektet vil ikke bli vurdert av Forskningsrådet. Søker skal derfor ikke oppgi navn eller sende inn CV-er for stipendiatene i søknaden. Les mer om doktorgradsstipend her.
- Navn på kandidater til postdoktorstipend som vil ha en sentral rolle i gjennomføring av prosjektet kan oppgis. CV-er for disse skal i så fall leveres som vedlegg til søknaden. Les mer om postdoktorstillinger her.
- Dere har ikke anledning til å ansette noen i mer enn én åremålsperiode i samme stillingskategori ved samme institusjon. Se forøvrig "Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat" fastsatt av Kunnskapsdepartementet.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 10 sider etter fastlagt mal for søknadstypen som du finner nederst i utlysningen.
- CV for prosjektleder og de mest sentrale personene i prosjektet skal følge oppgitt mal som du finner nederst i utlysningen. Prosjektleders CV lastes opp som vedleggstype CV i søknadsskjema. Øvrige CV-er som vedleggstype Annet.
- Det skal legges ved støttebrev (LOI) som dokumenterer de finansielle bidrag fra samarbeidspartnerne. Støttebrevene skal også inneholde en begrunnelse for hvorfor prosjektet er viktig for partnerne. Disse skal lastes opp som vedleggstype "Annet".
- Prosjekter som omfatter doktorgradsutdanning skal inkludere støttebrev fra gradsgivende universitet/institusjon.
Søknader som ikke oppfyller kravene over vil bli avvist.
Valgfrie vedlegg
- Forslag på inntil tre internasjonale fageksperter til å vurdere søknaden. Ekspertene kan ikke være inhabile. Dette lastes opp under vedleggstypen "Annet".
Vi vil ikke vurdere dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg enn dem som er spesifisert over.
Vurderingskriterier
I 2019 innfører Forskningsrådet nye vurderingskriterier. Kriteriene er tilpasset slik at de vil være egnet til å vurdere både grunnleggende og anvendt forskning.
Forskningskvalitet | KSP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og forskningsspørsmål er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som utvider forskningsfronten, inkludert ny kunnskap av teoretisk, metodologisk, eksperimentell eller empirisk art.
Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på forskningsspørsmålene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og interdisiplinære innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• Hvis relevant, i hvilken grad prosjektet forholder seg til etiske problemstillinger, sikkerhetsspørsmål og kjønnsdimensjonen i forskningen på en god måte. I hvilken grad brukeres/interessenters kunnskap tas i bruk på en egnet måte.
Virkninger og effekter | KSP
I hvilken grad:
• de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
• prosjektets resultater kan svare på viktige vitenskapelige utfordringer, både i et nåtids- og et framtidsperspektiv.
• prosjektets resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både i et nåtids- og et framtidsperspektiv.
• kompetanseutviklingen og prosjektets forventede resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• de planlagte resultatene vil svare på FNs bærekraftsmål.
• prosjektet vil bli gjennomført på en ansvarlig måte, med bruk av relevante metoder som kan bidra til dette.
Formidling og kommunikasjon og utnyttelse
• Kvaliteten og graden av formidling og kommunikasjon og engasjerende aktiviteter rettet mot forskjellige målgrupper, inkludert relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad interessenter/brukere involveres i formidling og i arbeidet med å ta i bruk resultater fra prosjektet.
Gjennomføring | KSP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kunnskap og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (tilpasset hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne har gjensidig utfyllende ekspertise, og i hvilken grad prosjektgruppen som helhet innehar den nødvendige ekspertisen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte og skape merverdi.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad arbeidsplanen er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelig og i tråd med den enkelte arbeidspakkes mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
• I hvilken grad interessenter og brukeres medvirkning bidrar til gjennomføringen og styringen av prosjektet.
Samlet vurdering fra fageksperten/panelet | KSP
Relevans for utlysningen
Søknaden vil bli vurdert etter de generelle kriteriene av internasjonale eksperter. Forskningsrådet vurderer i tillegg søknadens relevans opp mot utlysningens tema. Denne vurderingen vil inngå i hovedkarakteren for søknaden.
Behandlingsprosedyre
Når søknadene er mottatt vil Forskningsrådet gjøre en forvurdering for å sjekke at alle formelle krav til vedlegg og lignende er fulgt. Søknader som ikke tilfredsstiller disse kravene vil bli avvist.
Godkjente søknader fordeles i paneler sammensatt av internasjonale eksperter på aktuelle tema og fagområder. Etter panelbehandling vil de beste søknadene bli vurdert opp mot relevans for de aktuelle temaene i utlysningen.
Forskningsrådet vil legge en helhetlig porteføljevurdering til grunn for de endelige vedtakene i porteføljestyrene. Porteføljevurderingen vil ta hensyn til følgende:
- Søknadenes hoved- og delkarakterer
- Tematisk fordeling av søknadene til hvert program innenfor denne utlysningen
- Sammenheng med søknadstilfanget og kvaliteten på søknadene i hvert av programmenes øvrige utlysninger i 2019
- Programmenes overordnede målbilde
- Føringer i tildelingsbrev fra departementene, eller endringer i de økonomiske eller faglige forutsetningene for programmene
Utfallet av søknadsbehandlingen kunngjøres i midten av desember.
Du finner mer søkerinformasjon (pdf) her.