Last ned utlysningen
Formål
Et innovasjonsprosjekt i næringslivet er et bedriftsledet prosjekt med omfattende innhold av forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU). Innovasjonsprosjektet skal gi et betydelig bidrag til fornyelse og økt verdiskaping for bedriftene som deltar i prosjektet, og gi samfunnsøkonomiske gevinster ved at ny kunnskap og nye løsninger blir tilgjengelig.
Hensikten med Forskningsrådets prosjektstøtte er å stimulere bedrifter til merinvesteringer i FoU som kan bidra til innovasjon og derved muligheter for bærekraftig vekst og konkurransekraft for bedriftene.
Viktige datoer
17 jun 2019
Frist for å sende inn skisse
14 aug 2019
Åpen for søknad
25 sep 2019
Søknadsfrist
12 des 2019
Forventet svar på søknadene
01 jan 2020
Tidligste tillatte prosjektstart
01 mai 2020
Seneste tillatte prosjektstart
16 sep 2020
Søknadsfrist for Innovasjonsprosjekt 2020
30 apr 2024
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Om utlysningen
Norges forskningsråd lyser ut 1,25 milliarder kroner i FoU-støtte til innovasjonsprosjekter i næringslivet. Midlene skal stimulere bedrifter til å investere i FoU som kan gi økt konkurransekraft, vekstmuligheter og bærekraftig verdiskaping.
Utlysningen dekker bredden av norsk næringsliv, både etablert og ny næringsvirksomhet, og er rettet mot både store og små bedrifter og mot alle bransjer og sektorer. Innovasjonsprosjekter forventes også å gi samfunnsøkonomiske gevinster gjennom for eksempel deling av forskningsbasert kunnskap og bidrag til å løse samfunnsutfordringer.
Her kan du se opptak av webinar om prosjekter for innovasjon i næringslivet som ble holdt 27. mai i år, og her finner du en presentasjon fra august i år. Her finner du i tillegg ofte stilte spørsmål.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Statsstøtte
Denne utlysningen utgjør en støtteordning som meldes til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Støtte under ordningen tildeles i henhold til den såkalte gruppeunntaksforordningen (Kommisjonsforordning 651/2014 av 17. juni 2014) artikkel 25.
Ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Herunder skal vilkår og begreper tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.
Utlysningen er godkjent som støtteordning av EFTA Surveillance Authority (ESA) med referanse GBER 32/2019/R&D&I.
Hvem kan søke?
Søker må være en bedrift som er registrert i det norske foretaksregisteret og har økonomisk aktivitet i Norge. Offentlige foretak som driver virksomhet av industriell eller forretningsmessig karakter kan også stå som søker. Søker vil være prosjektansvarlig ved kontraktsinngåelse med Forskningsrådet.
Enkeltpersonforetak og forskningsorganisasjoner kan ikke være søker.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Prosjektansvarlig bedrift må ha som mål å gjennomføre et FoU-basert innovasjonsprosjekt som skal føre til bærekraftig vekst og konkurransekraft for bedriften. Prosjektansvarlig må ha evne til å sikre finansiering av prosjektet (utover Forskningsrådets støtte) og andre nødvendige tiltak for å utnytte prosjektresultatene i egen virksomhet.
Samarbeid og roller i prosjektet
- Prosjektansvarlig bedrift kan gjennomføre prosjektet i forpliktende samarbeid med andre bedrifter (bedriftspartnere). Også disse bedriftene vil da få dekket deler av sine prosjektkostnader gjennom Forskningsrådets støtte til prosjektet og vil bli mottakere av statsstøtte. Som en hovedregel må slike bedriftspartnere oppfylle kriteriene for å kunne være søker.
- Forsknings- og kompetansemiljøer, nasjonale og internasjonale, kan delta i prosjektet med ansvar for å utføre bestemte FoU-aktiviteter. Slike prosjektpartnere (leverandører av FoU-tjenester) kan bare ha en prosjektutførende rolle, og bedriftspartnerne i prosjektet vil ha ansvaret for å finansiere deres medvirkning i prosjektet. Det forutsettes at leverandører av FoU-tjenester ikke står i avhengighetsforhold til noen bedriftspartnere, dvs. at de må operere på armlengdes avstand fra disse. En bedriftspartner i prosjektet kan ikke være leverandør av FoU-tjenester i prosjektet – eller omvendt.
Øvrige internasjonale partnere og offentlige aktører kan delta i prosjektet, men deres kostnader vil ikke utløse støtte fra Forskningsrådet.
- Bedriftspartnere som står i avhengighetsforhold til hverandre, vil regnes som én og samme støttemottaker etter statsstøtteregelverket.
- Samarbeidskonstellasjonene i prosjektet forventes å bidra til nettverksbygging og gjensidig kunnskapsutvikling.
Krav og kjennetegn til prosjektet
- Prosjektet tar utgangspunkt i en unik idé hos en eller flere bedrifter som deltar i prosjektet. De forventede resultatene kan være verdiskapende i form av et nytt produkt, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, eller en ny måte å levere produkter og tjenester på. Innovasjon i denne sammenhengen kan også være i form av vesentlige forbedringer eller nye egenskaper ved eksisterende produkter, tjenester eller prosesser hos bedriftene.
- Bedriftene som deltar i prosjektet må ha behov for ny kunnskap eller ny teknologi for å kunne lykkes med innovasjonen. Kunnskapen og teknologien skal utvikles gjennom FoU-aktiviteter i prosjektet med bruk av anerkjent metodikk for forsknings- og utviklingsarbeid. FoU-aktivitetene kjennetegnes ved at de er førkommersielle og kan klassifiseres som enten industriell forskning eller eksperimentell utvikling, som definert i statsstøtteregelverket.
- Prosjektet må ha tilgang til den kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre FoU-aktivitetene på en kvalifisert måte. Prosjektansvarlig bedrift eller samarbeidende bedriftspartnere i prosjektet kan engasjere forskningsorganisasjoner (universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter) eller andre uavhengige leverandører av FoU-tjenester til å utføre FoU-oppdrag og bistå med kvalitetssikring. Prosjektet kan benytte organisasjoner utenfor Norge som FoU-leverandører når dette anses nødvendig og effektivt. Ph.d.-kandidater kan knyttes til prosjektet gjennom særskilt avtale med gradsgivende institusjon.
- Prosjektet skal ha et omfang og en faglig risikoprofil som tilsier at bedriftene ikke vil gjennomføre prosjektet uten offentlig støtte. Det vil si at støtten er nødvendig for å iverksette FoU-aktivitetene. Prosjektstøtten kan også være avgjørende for å utløse private investeringer i bedriften til videre utvikling og utnyttelse av resultatene.
- Prosjektet må inneholde klare mål og en konkret plan for gjennomføring av FoU-aktivitetene i prosjektet og for utnyttelse av disse prosjektresultatene. Prosjektresultater og kunnskap som ikke må beskyttes av hensyn til planlagt kommersiell utnyttelse hos bedriftspartnere i prosjektet, skal spres gjennom publisering og annen relevant formidling.
Hva kan du søke om støtte til?
Bare prosjektkostnader knyttet til FoU-aktiviteter kan støttes. Forskningsrådet kan ikke gi støtte til kostnader til andre aktiviteter og tiltak for å utnytte FoU-resultatene, slik som: patentering, markedsundersøkelser og markedsføring, uttesting og ferdigstilling av nye produkter og tjenester. Slike kostnader skal derfor ikke tas med i budsjettet for søknaden til Forskningsrådet.
Det kan søkes om støtte til delvis dekning av de kostnadene som bedriftspartnerne i prosjektet har til å få gjennomført prosjektets FoU-aktiviteter. Dette kan både være kostnader bedriftene vil ha ved selv å utføre FoU-aktiviteter, og kostnader de vil ha ved å engasjere kvalifiserte leverandører til å utføre FoU-oppgaver.
Graden av støtte er begrenset og avhengig av prosjektets FoU-innhold. Aktivitet av typen "industriell forskning" kan gis høyere støttegrad enn "eksperimentell utvikling". Se definisjoner av kategoriene på siden "Betingelser for tildeling av statsstøtte Arikkel 25: viktige definisjoner".
Prosjektkostnader er faktiske kostnader som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Det kan skilles mellom
- Direkte prosjektkostnader, som er kostnader til ressurser som er satt av spesielt for gjennomføringen av prosjektet, for eksempel personalkostnader for prosjektmedarbeidere
- Indirekte prosjektkostnader, som er knyttet til bruk av generelle ressurser som prosjektet drar nytte av. Indirekte prosjektkostnader inkluderer prosjektets andel av kostnader til husleie for kontor, IT/telefon og administrative fellestjenester knyttet til personal og økonomi.
Forskningsrådet krever at du i søknaden bryter prosjektbudsjettet ned i følgende kostnadstyper:
- Personal- og indirekte kostnader, som er kostnader ved innsats fra bedriftenes FoU-medarbeidere i prosjektets FoU-aktiviteter. Se Forskningsrådets retningslinjer for budsjettering av Personal og indirekte kostnader.
- Innkjøp av FoU-tjenester, som er kostnader ved å engasjere FoU-leverandører til å utføre FoU-oppgaver i prosjektet.
- Utstyr, som er drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr som prosjektet er avhengig av å benytte
- Andre prosjektkostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektets FoU-aktiviteter.
Omfang av støtte
Bedrifter kan søke om inntil 50 prosent støtte av sine budsjetterte prosjektkostnader. Prosjekter kan ha varighet mellom 2 og 4 år. Prosjekter må ha et omfang som gir grunnlag for å søke om minst 2 mill. kroner i støtte. Forskningsrådets støtte til et prosjekt vil maksimalt kunne være 16 mill. kroner.
Spesielle begrensninger kan gjelde for bestemte temaer i utlysningen.
Forutsetninger for tildeling av støtte
- Støtte til "foretak" utgjør statsstøtte. Med "foretak" menes i denne sammenheng enhver aktør som driver økonomisk aktivitet ved å tilby varer og/eller tjenester i et marked.
- Bedriftene i prosjektet må avgi egenerklæring som bekrefter at de er berettiget til å motta statsstøtte.
- Annen offentlig støtte til prosjektet, eller til aktiviteter som inngår i prosjektet, vil påvirke omfanget av Forskningsrådets støtte
- Tildelt statsstøtte på 500 000 euro eller mer vil bekjentgjøres i et offentlig register.
- Dersom søknaden innvilges, må prosjektansvarlig utarbeide en revidert søknad i samsvar med bevilgningsvedtak. Revidert søknad vil omfatte oppdaterte og utfyllende opplysninger om prosjektet og partnere i prosjektet.
- Seneste tidspunkt for oppstart av prosjektet vil være 01.05.2020. Prosjekter som er vedtatt bevilget, men ikke startet innen dette tidspunktet, vil kunne miste bevilgningen.
- Forskningsrådets forutsetninger for bevilgning er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter. For prosjekter innvilget under denne utlysningen, omfatter dette blant annet krav om årlig prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte prosjektkostnader og finansiering av disse.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Utlysningen dekker hele bredden av norsk næringsliv, og prosjektsøknader vil ikke være begrenset til bestemte fagområder, teknologier, problemområder eller markeder.
Midlene kommer fra relevante programmer eller budsjettposter i Forskningsrådet. Utlysningen viser dette gjennom omtale av fem brede temaområder.
For hvert av temaområdene er det gitt en mer utførlig beskrivelse (bruk nedtrekkspilene) for å gi søkere mulighet til å se hvilket temaområde som er relevant for et planlagt prosjekt. Det kan være egne krav og føringer innenfor de ulike temaområdene, men prosjekter fra hele bredden av omtalte temaer er aktuelle for støtte.
Industri og tjenester
Dette temaområdet retter seg mot store deler av norsk næringsliv og er åpent for prosjekter innenfor en lang rekke fagfelt, teknologi- og næringssektorer.
Miljøteknologi, Lavutslipp, Sirkulær økonomi, Bærekraftig produksjon og forbruk, Digitalisering, Forretningsmodeller, Organisasjon og ledelse, Reiseliv, Helse, Avanserte produksjonsprosesser, IKT, Bioteknologi, Materialteknologi, Nanoteknologi, Mikro- og nanoelektronikk, Havteknologi
Husk å merke av i søknadsskjemaet hvilke temaer over som er aktuelle for prosjektsøknaden.
Under temaområdet "Industri og tjenester" er det øremerkede midler til tre områder:
625 mill. kroner til "Bærekraftig verdiskaping i norsk næringsliv"
Midlene skal gå til å støtte de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene innenfor bredden av norsk næringsliv, i tråd med mål og prioriteringer i programplanen for BIA.
Den åpne innretningen skal sikre god konkurranse om midler, legge til rette for innovasjon også på tvers av bransjer og temaer, og bidra til økt verdiskaping både gjennom oppbygging av nytt, kunnskapsbasert næringsliv og fornyelse og omstilling av etablert næringsliv. Det er åpent for prosjekter fra alle sektorer, fag- og teknologiområder som ikke dekkes av utlysningens øvrige temaområder:
- Bygg, anlegg og eiendom
- Finansnæringen
- Helsenæring
- IKT
- Prosessindustri
- Reiseliv og kulturnæringene
- Varehandel
- Vareproduserende industri
- Annen industri og andre tjenester som ikke dekkes av utlysningens øvrige temaområder
Prioritering mellom søknader
Det er ingen øremerking av midler til spesielle områder. Generelt prioriteres prosjekter med et stort potensial for bærekraftig verdiskaping i Norge. Ved relevansvurdering vil det bli tatt hensyn til særtrekk ved prosjektet, slik som bedriftspartnernes størrelse, markedsposisjon og FoU-erfaring; om innovasjonen er rettet mot videreutvikling av produkter/prosesser/tjenester innenfor etablert forretningsområde eller mot et nytt forretningsområde.
Ved den endelige prioriteringen vil det i tillegg til kvalitetsvurdering av hver enkelt søknad legges vekt på å få en balansert portefølje av prosjekter som dekker bredden av industri- og tjenesteområder, også med innslag av prosjekter på tvers av sektorer og fagområder, for eksempel langs verdikjeder. Det vil også bli lagt vekt på å få med prosjekter fra bedrifter eller bedriftskonstellasjoner som ikke tidligere har mottatt støtte til innovasjonsprosjekter.
20 mill. kroner til "Reiseliv og kulturturisme"
Midlene skal gå til prosjekter som skal gi bærekraftig verdiskaping for bedriftene som deltar i prosjektet, og bidra til økt kunnskapsnivå, innovasjon og samarbeid i reiselivsnæringen, og mellom reiselivsnæringen og andre aktører.
I tillegg til å konkurrere om midler avsatt til "Bærekraftig verdiskaping i norsk næringsliv", er det øremerket 20 mill. kroner til søknader innenfor deltemaene:
- Reiseliv
- Kultur, reiseliv og kulturturisme
Prioritering mellom søknader
Forskningsrådet prioriterer de øremerkede midlene for prosjekter:
- der flere bedrifter samarbeider og vil gå sammen om å implementere resultatene
- der reiselivsbedrifter samarbeider med kulturinstitusjoner og/eller bedrifter i kultursektoren
60 mill. kroner til "Nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer"
Midlene skal gå til kunnskap- og teknologiutvikling som møter samfunnsutfordringer, hovedsakelig innenfor fornybar energi, reduserte negative effekter på miljø og klima og bedre helse og medisinsk teknologi.
Forskning som bidrar til økt verdiskapning og innovasjon basert på nasjonale naturressurser, og økt kunnskap om effekter av nanomaterialer på mennesker og økosystemer er også prioritert.
Ansvarlig forskning og innovasjon (Responsible Research and Innovation, RRI) skal integreres som forskningspraksis for å ivareta bærekraftig innovasjon og verdiskaping i næringslivet.
Det er åpent for søknader innenfor alle tema i programplanen til NANO2021.
Prioritering mellom søknader
Ved den endelige prioriteringen vil det i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad legges vekt på å få en tematisk og faglig balansert og bred prosjektportefølje innenfor programplanen til NANO2021 sine prioriteringer.
Programplanen til NANO2021 prioriterer prosjekter hvor FoU-innsats innenfor nanoteknologi, mikroteknologi eller avanserte materialer har en betydelig utløsende effekt på målsettingene i prosjektet.
Hav
Dette temaområdet er rettet mot maritime næringer, havbruk, fiskeri, sjømatindustri og havteknologi på tvers av havbaserte næringer.
Havbruk, Fiskeri, Mat - Blå sektor, Marin, Maritim, Havteknologi
Husk å merke av i søknadsskjemaet hvilke av temaene over som er aktuelle for prosjektsøknaden.
Under temaområdet "Hav" er det øremerkede midler til fire områder:
140 mill. kroner til "Maritime næringer"
Midlene skal gå til forskning og utvikling som bidrar til økt verdiskaping for den maritime næringen. Innenfor bærekraftige rammer er målet økt konkurranseevne, styrket omstillingsevne og forbedret samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøene og næringen.
Det åpnes for søknader innenfor hele bredden av programplanen til MAROFF (maritim virksomhet og offshore operasjoner):
- muligheter i havnæringene
- autonome og fjernstyrte fartøy
- digitalisering av maritim næring
- klima- og miljøvennlig maritim virksomhet
- sikkerhet til havs
- nordområdene
Havteknologi for maritim næring kan inngå i alle relevante tema i programplanen, og det er satt av 30 mill. kroner til dette. Dersom det ikke er tilstrekkelig mange søknader med høy nok kvalitet innenfor havteknologi for maritim næring, vil midlene bli bevilget til andre søknader.
For å gjennomføre fullskala testing av forsøksteknologi på skip/anlegg i kommersiell drift kan det søkes om støtte til demonstrasjonsprosjekter der flere industriaktører samarbeider om å utstyre slike skip med nye teknologikonsepter for testing og videreutvikling. Støttegrad for slike demonstrasjonsprosjekter vil i utgangspunktet være begrenset til 25 % av prosjektkostnadene, da dette er FoU-aktivitet som klassifiseres som "Eksperimentell utvikling" i statsstøtteregelverket.
Prioritering mellom søknader
MAROFFs programplan prioriterer søknader der forskningsoppgavene krever en samlet innsats fra flere ulike aktører for å nå målene, og der resultatene kommer til nytte for flere bedrifter i næringen. Den offentlige støtten skal bidra til at det blir gjennomført prosjekter der den samlede nytten er større enn nytten for de enkelte deltakerne.
For prosjekter med få deltakende bedrifter stilles det større forventninger om høy kvalitet på "Forskning og innovasjon" eller vesentlig positive samfunnsmessige effekter.
Ved den endelige prioriteringen vil det i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad legge vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Det vil derfor også tas hensyn til hvordan søknader og pågående prosjekter fordeler seg innenfor MAROFF-programmets prioriterte områder og aktører.
40 mill. kroner til havbruk inkludert foredling av havbruksprodukter
Midlene skal gå til prosjekter innenfor alle relevante områder for havbruksnæringen. Prosjekter kan søkes av både produsentbedrifter og leverandører til næringen innenfor hele bredden av programplanen til HAVBRUK.
Midlene skal dekke en prosjektperiode på inntil 36 måneder. Maksimal tillatte søknadssum for prosjekter er 6 mill. kroner.
Midlene vil bli prioritert til søknader som bidrar til å nå HAVBRUK-programmets mål om bærekraftig vekst og utvikling av havbruksnæringen.
Prioritering mellom søknader
Ved den endelige prioriteringen vil det i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad legges vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Det vil derfor også tas hensyn til hvordan søknader og pågående prosjekter fordeler seg på HAVBRUK-programmets prioriterte områder og aktører.
15 mill. kroner til fiskeri og andre marine næringer inkludert foredling av fangstet sjømat
Midlene kommer fra MARINFORSK-programmet som finansierer forskning på havmiljøet og skal øke kunnskapen om økosystemene i hav- og kystområdene og hvordan menneskelig aktivitet påvirker havmiljøet. Forskningen skal styrke grunnlaget for bærekraftig forvaltning og verdiskaping basert på marine ressurser og andre økosystemtjenester. MARINFORSK dekker hele verdikjeden for ville organismer fra høsting via foredling til marked.
Prosjektene forventes å bidra til utvikling av løsninger og teknologi, inkludert digitale løsninger, for utvikling innenfor fiskerinæring, marin foredlingsindustri og bedrifter som bruker marine ressurser til energiformål eller andre nye marine produkter. Samarbeid mellom aktører på tvers av de havbaserte næringene vil telle positivt i vurderingen av søknadene.
Midlene skal dekke en prosjektperiode på inntil 36 måneder. Maksimal tillatte søknadssum for prosjekter er 2 mill. kroner per år, totalt 6 mill. kroner.
Prioriteringer mellom søknader
Ved prioritering mellom søknader vil det i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad også bli lagt vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Det vil derfor også tas hensyn til hvordan søknader og pågående prosjekter fordeler seg på MARINFORSK-programmets prioriterte områder og aktører.
MARINFORSK ønsker å ha en prosjektportefølje der flere av prosjektene vil bidra til bærekraftig verdiskaping basert på marine ressurser.
17 mill. kroner øremerket til havteknologi på tvers av havbaserte næringer
Midlene skal gå til prosjekter som omfatter utvikling og utveksling av kompetanse og teknologi på tvers av havnæringene, dvs. maritim næring, havbruk, fiskeri, offshore olje, gass og fornybar energi, og nye havbaserte næringer.
Søknader må beskrive hva slags utvikling og/eller utveksling av kompetanse og/eller teknologi mellom havnæringene prosjektet vil bidra til. Prosjektsamarbeid mellom aktører på tvers av de ulike havnæringene er forventet, og det oppfordres spesielt til å inkludere sluttbrukere i samarbeidet.
Søknader som retter seg inn mot disse øremerkede midlene, må under "Virkninger og effekter" i søknadsskjemaet og i prosjektbeskrivelsen beskrive hvilke havnæringer kompetansen eller teknologiutviklingen er relevant for.
Prioritering mellom søknader
Ved prioritering mellom søknader vil det i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad, også legges vekt på prioriteringer i de relevante programmene for havnæringene.
Petroleum
Dette temaområdet er rettet mot oppstrøms olje- og gassvirksomhet.
Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø, Undergrunnsforståelse, Boring, komplettering og intervensjon, Produksjon, prosessering og transport, Storulykker og arbeidsmiljø, Havteknologi
Husk å merke av i søknadsskjemaet hvilke av de seks undertemaene over som er aktuelle for søknaden.
Under temaområdet "Petroleum" gjelder følgende føringer for tildeling av midler:
80–100 mill. kroner til søknader innenfor petroleum
Midlene skal gå til prosjekter som ligger innenfor programplanen for PETROMAKS 2. I tillegg til de seks prioriterte undertemaene over, er følgende tverrgående tematikk prioritert:
- nordområdene
- reduksjon av klimagassutslipp og energieffektivisering
- digitalisering
- utfordringer ved implementering og bruk av ny teknologi
Dette åpner ikke for generiske prosjekter løsrevet fra undertemaene. Søkere som ønsker å studere den tverrgående tematikken må gjøre dette gjennom konkret kobling til ett eller flere av undertemaene. Mer informasjon om undertemaene og den tverrgående tematikken finnes i PETROMAKS 2s programplan.
Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp
Midler til prosjekter som har energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp på norsk sokkel som hovedformål, vil bli sett i sammenheng med utlysningen av kompetanseprosjekter for næringslivet med frist 4.9.2019. Samlet for disse to utlysningene vil minimum 25 mill. kroner bli bevilget til slike prosjekter.
Canadasamarbeid
Det er her åpent for søknader basert på forpliktende prosjektsamarbeid mellom norske og canadiske forskningsorganisasjoner og/eller bedrifter, der prosjektene har nytte for begge land. Det er en forutsetning at de kanadiske partnerne dekker egne kostnader i prosjektene. Det er ikke øremerket midler til slike samarbeidsprosjekter. Søknadstilfang og kvalitet på søknadene er derfor styrende for hvor mange slike prosjekter som kan innvilges støtte innenfor den samlede budsjettrammen for temaområdet.
Havteknologi
Det er avsatt inntil 10 mill. kroner til prosjekter innenfor Havteknologi for petroleumsnæringen. Hensikten er å fremme teknologiutvikling og kunnskapsoverføring på tvers av havbaserte næringer. Det oppfordres spesielt til å inkludere sluttbrukere i prosjektsamarbeidet. De som søker på disse midlene må markere for havteknologi og for minst ett av de andre undertemaene over. Disse midlene kommer i tillegg til muligheten for å søke prosjekter under temaet "Havteknologi på tvers av havbaserte næringer" under temaområdet HAV.
Prioritering mellom søknader
Ved den endelige prioriteringen vil det i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad, legges vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Det vil derfor også tas hensyn til hvordan søknader til alle årets utlysninger og pågående prosjekter fordeler seg på petroleumsporteføljens prioriterte områder og aktører.
Miljøvennlig energi og CO2-håndtering
Dette temaområdet retter seg mot alle delområdene under programplanene for ENERGIX og CLIMIT.
Fornybar energi (vind, vann, sol, bio, geo, annet), Energisystem (komponenter, systemteknologi, marked og organisering), Energibruk i bygg, områder og i industri, Energibruk i transport, Energipolitikk (økonomi, samfunnsspørsmål, miljøkonsekvenser og bærekraft), Digitalisering, Lavutslipp, Havteknologi, CO2-håndtering
Husk å merke av i søknadsskjemaet hvilke av temaene over som er aktuelle for søknaden.
Under temaområdet "Miljøvennlig energi og CO2-håndtering" er det øremerkede midler til to områder:
170 mill. kroner som fremmer miljøvennlig energi og lavutslipp
Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet, som fremmer norsk konkurransedyktig næringsliv og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.
Utlysningen er åpen for alle de tematiske delområdene i programplanen for ENERGIX:
- fornybar energi (sol, vind, hav, bio, geotermisk, vannkraft)
- energisystem og marked
- effektiv bruk av energi i bygg og industri
- energi til transportformål
- energipolitikk, økonomi og bærekraft
Vedlegget til programplanen går i dybden på de ulike tematiske delområdene. Søkere oppfordres til å lese programplan-dokumentene.
ENERGIX deltar også i følgende andre utlysninger med frist høsten 2019:
- Utlysning av Kompetanseprosjekter for næringslivet, med søknadsfrist 04.09.2019 som kan dekke mer langsiktige kompetansebehov og grunnleggende forskning.
- Utlysning av PILOT-E i samarbeid med Innovasjon Norge, Enova og Gassnova med søknadsfrist 25.09.2019. Utlysningen er rettet mot helhetlige leveransekjeder for hydrogen og innovative løsninger for utslippsfri bygg- og anleggsvirksomhet. Se pilot-e.no for mer informasjon.
Prioritering mellom søknader
- I relevansvurderingen vil det legges særlig vekt på hvordan søknaden svarer på prioriteringer i programplanen med vedlegg.
- Ved den endelige prioriteringen vil det, i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad, legges vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Det vil derfor også tas hensyn til hvordan søknadene og pågående prosjekter fordeler seg på ENERGIX-programmet og Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) sine prioriterte temaer. I prosjektbanken.no kan du søke opp igangværende prosjekter og sentre.
10–30 mill. kroner til CO2-håndtering
Midlene skal gå til prosjekter som kan bidra til teknologiutvikling for en raskere kommersialisering av CO2-håndtering, med utgangspunkt i følgende satsingsområder som er nærmere beskrevet i programplanen for CLIMIT:
- Tidlig fullskala CO2-verdikjede i Europa
- Storskala lagring av CO2 på norsk sokkel i Nordsjøen
- Fremtidige løsninger for CO2-håndtering
Søknader kan være rettet mot å gi bidrag innenfor ett eller flere av disse satsingsområdene.
CLIMITs programplan inneholder en bred teknologisk beskrivelse av både fangst, transport og lagring av CO2. Programplanen inkluderer imidlertid ikke bruk av CO2. I denne utlysningen er det dermed kun åpent for søknader hvor CO2 blir langtidslagret. Det kan søkes om prosjekter innen bruk av CO2 til EOR, forutsatt at CO2 langtidslagres.
Prioriteringer mellom søknader
I utgangspunktet er det satt av 20 mill. kroner, men rammen for utlysningen vil være 10–30 mill. kroner. Endelig ramme vil være avhengig av kvalitet og relevans på søknader, og hvordan søknader fra andre utlysninger bidrar til CLIMIT-programmets mål.
Noen elementer som vil telle positivt ved vurderingen av søknader, men som ikke er en liste av krav til søknaden:
- bruk av FoU-infrastruktur gjennom ECCSEL
- bidra til gjennomføring av EUs implementeringsplan for CCS
- internasjonalt samarbeid, spesielt samarbeid med Europeiske ACT-land og samarbeid med Nord-Amerika
ENERGIX og CLIMIT samarbeider om søknadsbehandling innenfor temaet hydrogenproduksjon og anvendelse. Dersom en søknad omhandler hydrogen fra fornybar energi og fra naturgass med CO2-håndtering i samme prosjekt, vil den bli behandlet av de to programmene i samarbeid.
Mat og landbaserte bioressurser
Sammen med Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) lyser Forskningsrådet ut midler til dette temaområdet.
Produksjonssystemer, Klima, Bioøkonomi, Nye produkter, Mattrygghet, Tjenester, Grøntsatsing
Husk å merke av i søknadsskjemaet hvilke av undertemaene over som er aktuelle for søknaden.
Under temaområdet "Mat og landbaserte bioressurser" gjelder følgende føringer for tildeling av midler:
100 mill. kroner til lønnsom og bærekraftig produksjon i de landbaserte bionæringer
Midlene skal gå til prosjekter innenfor temaer som inngår i prioriteringer for Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) og temaer innenfor BIONÆRs programplan.
Næringslivet har en sentral rolle i utviklingen av matsystemet i Norge, og tjenester knyttet til mat og landbruk er en viktig del av dette. Det er behov for utvikling av ny og mer mangfoldig næringsvirksomhet som bygger på bærekraftig produksjon basert på norske ressurser, herunder utnyttelse av biomasse, redusert matsvinn, reduserte klimagassutslipp og klimatilpasset produksjon. Dette kan samtidig bidra til å videreutvikle konkurransekraft i næringene, f.eks. knyttet til lokalmat, opplevelser, reiseliv, helse, velferd og omsorg.
Innenfor disse hovedmålsettingene prioriteres prosjekter innenfor følgende områder:
- Produksjonssystemer: Effektiv og bærekraftig mat- og skogproduksjon
- Klima: Reduserte klimagassutslipp og klimatilpasset produksjon i jord- og skogbruk
- Bioøkonomi: Økt utnyttelse av biomasse (herunder mat, fór og trebruk) og reduksjon av matsvinn i hele verdikjeden
- Nye produkter: Utvikling av nye bioprodukter eller nye prosesser/metoder for bioprodukter
- Mattrygghet: Produksjon av trygg mat i hele verdikjeden
- Tjenester: Tjenester i landbruksnæringen, herunder lokalmat, opplevelser, reiseliv, helse, velferd og omsorg
Det er øremerket midler til disse to områdene:
5 mill. kroner til prosjekter på skog og klima.
40 mill. kroner til satsing på frukt, grønt og bær
I årets jordbruksavtale legges det opp til en styrking av forskningen innenfor grøntnæringen. Økt kunnskap skal bidra til lavere klimagassutslipp, høyere produksjon og en utvidet norsk sesong for både veksthus, tunneler og produksjon på friland.
Prioritering mellom søknader
Ved den endelige prioriteringen vil det i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad bli lagt vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Det vil derfor også tas hensyn til hvordan søknader til alle årets utlysninger og pågående prosjekter fordeler seg på felles portefølje og prioriterte områder og aktører.
Krav til utforming
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vil bli behandlet.
- Søknaden og alle vedlegg skal skrives på norsk eller engelsk.
- Alle vedlegg skal være i PDF-format og lastes opp som vedlegg i søknadsskjema.
- Prosjektbeskrivelsen skal følge en fast mal som gjelder søknader for innovasjonsprosjekt i næringslivet. Dere må svare på alle punktene i malen.
- I søknadsskjemaet må dere informere om samme søknad eller nært tilgrensende søknader er sendt til andre utlysninger i Forskningsrådet.
- Alle prosjektkostnader skal budsjetteres etter Forskningsrådets retningslinjer.
Du kan laste ned alle vedleggsmalene nederst i utlysningen.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 15 sider. Bruk standard mal.
- Partneropplysninger for søkerbedrift og hver av de samarbeidende bedriftene. Bruk standard mal.
- CV for prosjektleder. Bruk standard mal.
Søknader som ikke oppfyller kravene til utforming eller krav til prosjektansvarlig vil bli avvist.
Vurderingskriterier
Søknaden blir vurdert etter fire kriterier:
Forskning og innovasjon | IP-Næringsliv
• I hvilken grad representerer innovasjonen noe nytt?
• I hvilken grad retter innovasjonen seg mot tydelige behov eller nye markedsmuligheter for bedriftspartnerne i prosjektet?
• I hvilken grad bygger prosjektet på relevant og oppdatert kunnskap?
• I hvilken grad benytter prosjektet relevante og anerkjente FoU-metoder?
• I hvilken grad er FoU-aktivitetene nødvendige for å lykkes med innovasjonen?
Virkninger og effekter | IP-Næringsliv
• I hvilken grad vil prosjektet ha potensial for bærekraftig verdiskaping i Norge med betydelige bedriftsøkonomiske gevinster for bedriftspartnerne?
• I hvilken grad kan prosjektet gi positive eksterne effekter, for eksempel
– i form av kunnskapsspredning gjennom nettverk og publisering
– ved at resultater kan utnyttes i annet næringsliv, offentlig sektor eller samfunnet generelt
– ved at innovasjonen kan bidra til FNs bærekraftmål eller til å løse andre viktige samfunnsutfordringer?
• I hvilken grad er de potensielle virkningene og effektene av prosjektet tydelig formulert og godt sannsynliggjort?
Gjennomføring | IP-Næringsliv
• I hvilken grad har FoU-prosjektplanen solide og gjennomarbeidede mål, arbeidspakker, milepæler, ressursinnsats og relevante risikovurderinger?
• I hvilken grad vil prosjektet ha tilgang til nødvendig FoU-kompetanse og tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre FoU-oppgavene?
• I hvilken grad fremtrer prosjektet som strategisk forankret hos bedriftspartnerne og med en egnet prosjektorganisering?
• I hvilken grad har prosjektleder egnet kompetanse og erfaring for å lede et FoU- prosjekt rettet mot innovasjon og bærekraftig verdiskaping for bedrifter?
• I hvilken grad er planen for implementering av FoU-resultatene og realisering av gevinster relevant og dekkende, for eksempel når det gjelder spørsmål som:
– håndtering av IPR
– vurderinger av konkurranseforhold og markedsrisiko
– behov og planer for investeringer
– behov og planer for partnerskap for kommersialisering eller industrialisering
– behov for utvikling av forretningsmodeller?
Relevans for utlysningen | IP-Næringsliv
• I hvilken grad oppfyller prosjektets bedriftspartner(e) utlysningens krav og forventninger til prosjektansvarlig og samarbeidspartnere?
• I hvilken grad er utlysningens betingelser knyttet til samarbeid og rolleavklaring oppfylt?
• I hvilken grad kan støtte fra Forskningsrådet forventes å utløse økt FoU-satsing hos bedriftspartnerne i prosjektet og tilføre prosjektet merverdi utover den finansielle støtten?
• I hvilken grad samsvarer prosjektet med tematiske eller budsjettmessige føringer i utlysningen, der dette er relevant ut fra prosjektets innhold?
Behandlingsprosedyre
Søknaden vil bli vurdert utfra innholdet i søknadsskjemaet og obligatoriske vedlegg. Dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg, vil ikke bli vurdert under søknadsbehandlingen.
Søknaden og obligatoriske vedlegg vil bli gjort tilgjengelig i en digital nettportal for fagpersoner som skal foreta vurdering av kriteriene "Forskning og innovasjon", Virkninger og effekter" og "Gjennomføring". Fagpersonene samles i et panelmøte for å komme frem til en omforent vurdering av søknaden for hvert av disse tre kriteriene.
Kriteriet "Relevans for utlysningen" blir vurdert i Forskningsrådets administrasjon.
Vurderingen av disse fire kriteriene oppsummeres i en "hovedkarakter" som et uttrykk for prosjektsøknadens kvalitet. Denne samlede vurderingen vil ha avgjørende betydning for om prosjektet vil kunne bli tildelt støtte.
Administrasjonen fremlegger søknadene for vedtak i Forskningsrådets relevante porteføljestyrer. Ved denne behandlingen vurderes søknadene også i lys av den samlede prosjektporteføljen på de områder som porteføljestyret har ansvar for. Porteføljestyret må i tillegg forholde seg til eventuelle budsjettmessige føringer utover det som fremgår av utlysningen. Ved behandlingen i porteføljestyret vil det også bli tatt hensyn til Forskningsrådets generelle policy for tildeling av midler, herunder:
- forskningsetikk
- prioritering av prosjekter med kvinnelige prosjektleder blant søknader med lik kvalitetsvurdering
Forventet svar på søknaden er desember 2019.
For prosjekter som innstilles til finansiering, vil det bli avkrevd ytterligere informasjon både om prosjektet og om prosjektpartnerne.