Innovasjonsprosjekt i næringslivet

Midlene skal gå til å støtte de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene innenfor bredden av norsk næringsliv, i tråd med mål og prioriteringer i programplanen for BIA.

Den åpne innretningen skal sikre god konkurranse om midler, legge til rette for innovasjon også på tvers av bransjer og temaer, og bidra til økt verdiskaping både gjennom oppbygging av nytt, kunnskapsbasert næringsliv og fornyelse og omstilling av etablert næringsliv. Det er åpent for prosjekter fra alle sektorer, fag- og teknologiområder som ikke dekkes av utlysningens øvrige temaområder:

• Bygg, anlegg og eiendom
• Finansnæringen
• Helsenæring
• IKT
• Prosessindustri
• Reiseliv og kulturnæringene
• Varehandel
• Vareproduserende industri
• Annen industri og andre tjenester som ikke dekkes av utlysningens øvrige temaområder

Prioritering mellom søknader

Det er ingen øremerking av midler til spesielle områder. Generelt prioriteres prosjekter med et stort potensial for bærekraftig verdiskaping i Norge. Ved relevansvurdering vil det bli tatt hensyn til særtrekk ved prosjektet, slik som bedriftspartnernes størrelse, markedsposisjon og FoU-erfaring; om innovasjonen er rettet mot videreutvikling av produkter/prosesser/tjenester innenfor etablert forretningsområde eller mot et nytt forretningsområde.

Ved den endelige prioriteringen vil det i tillegg til kvalitetsvurdering av hver enkelt søknad legges vekt på å få en balansert portefølje av prosjekter som dekker bredden av industri- og tjenesteområder, også med innslag av prosjekter på tvers av sektorer og fagområder, for eksempel langs verdikjeder. Det vil også bli lagt vekt på å få med prosjekter fra bedrifter eller bedriftskonstellasjoner som ikke tidligere har mottatt støtte til innovasjonsprosjekter.

Midlene skal gå til prosjekter som skal gi bærekraftig verdiskaping for bedriftene som deltar i prosjektet, og bidra til økt kunnskapsnivå, innovasjon og samarbeid i reiselivsnæringen, og mellom reiselivsnæringen og andre aktører.

I tillegg til å konkurrere om midler avsatt til "Bærekraftig verdiskaping i norsk næringsliv", er det øremerket 20 mill. kroner til søknader innenfor deltemaene:

• Reiseliv
• Kultur, reiseliv og kulturturisme

Prioritering mellom søknader

Forskningsrådet prioriterer de øremerkede midlene for prosjekter:

• der flere bedrifter samarbeider og vil gå sammen om å implementere resultatene
• der reiselivsbedrifter samarbeider med kulturinstitusjoner og/eller bedrifter i kultursektoren

Midlene skal gå til kunnskap- og teknologiutvikling som møter samfunnsutfordringer, hovedsakelig innenfor fornybar energi, reduserte negative effekter på miljø og klima og bedre helse og medisinsk teknologi.

Forskning som bidrar til økt verdiskapning og innovasjon basert på nasjonale naturressurser, og økt kunnskap om effekter av nanomaterialer på mennesker og økosystemer er også prioritert.

Ansvarlig forskning og innovasjon (Responsible Research and Innovation, RRI) skal integreres som forskningspraksis for å ivareta bærekraftig innovasjon og verdiskaping i næringslivet.

Det er åpent for søknader innenfor alle tema i programplanen til NANO2021.

Prioritering mellom søknader
Ved den endelige prioriteringen vil det i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad legges vekt på å få en tematisk og faglig balansert og bred prosjektportefølje innenfor programplanen til NANO2021 sine prioriteringer.

Programplanen til NANO2021 prioriterer prosjekter hvor FoU-innsats innenfor nanoteknologi, mikroteknologi eller avanserte materialer har en betydelig utløsende effekt på målsettingene i prosjektet.

Midlene skal gå til forskning og utvikling som bidrar til økt verdiskaping for den maritime næringen. Innenfor bærekraftige rammer er målet økt konkurranseevne, styrket omstillingsevne og forbedret samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøene og næringen.

Det åpnes for søknader innenfor hele bredden av programplanen til MAROFF (maritim virksomhet og offshore operasjoner):

• muligheter i havnæringene 
• autonome og fjernstyrte fartøy
• digitalisering av maritim næring
• klima- og miljøvennlig maritim virksomhet
• sikkerhet til havs
• nordområdene

Havteknologi for maritim næring kan inngå i alle relevante tema i programplanen, og det er satt av 30 mill. kroner til dette. Dersom det ikke er tilstrekkelig mange søknader med høy nok kvalitet innenfor havteknologi for maritim næring, vil midlene bli bevilget til andre søknader.

For å gjennomføre fullskala testing av forsøksteknologi på skip/anlegg i kommersiell drift kan det søkes om støtte til demonstrasjonsprosjekter der flere industriaktører samarbeider om å utstyre slike skip med nye teknologikonsepter for testing og videreutvikling. Støttegrad for slike demonstrasjonsprosjekter vil i utgangspunktet være begrenset til 25 % av prosjektkostnadene, da dette er FoU-aktivitet som klassifiseres som "Eksperimentell utvikling" i statsstøtteregelverket.

Prioritering mellom søknader

MAROFFs programplan prioriterer søknader der forskningsoppgavene krever en samlet innsats fra flere ulike aktører for å nå målene, og der resultatene kommer til nytte for flere bedrifter i næringen. Den offentlige støtten skal bidra til at det blir gjennomført prosjekter der den samlede nytten er større enn nytten for de enkelte deltakerne.

For prosjekter med få deltakende bedrifter stilles det større forventninger om høy kvalitet på "Forskning og innovasjon" eller vesentlig positive samfunnsmessige effekter.

Ved den endelige prioriteringen vil det i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad legge vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Det vil derfor også tas hensyn til hvordan søknader og pågående prosjekter fordeler seg innenfor MAROFF-programmets prioriterte områder og aktører.

Midlene skal gå til prosjekter innenfor alle relevante områder for havbruksnæringen. Prosjekter kan søkes av både produsentbedrifter og leverandører til næringen innenfor hele bredden av programplanen til HAVBRUK.

Midlene skal dekke en prosjektperiode på inntil 36 måneder. Maksimal tillatte søknadssum for prosjekter er 6 mill. kroner.

Midlene vil bli prioritert til søknader som bidrar til å nå HAVBRUK-programmets mål om bærekraftig vekst og utvikling av havbruksnæringen.

Prioritering mellom søknader

Ved den endelige prioriteringen vil det i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad legges vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Det vil derfor også tas hensyn til hvordan søknader og pågående prosjekter fordeler seg på HAVBRUK-programmets prioriterte områder og aktører.

Midlene kommer fra MARINFORSK-programmet som finansierer forskning på havmiljøet og skal øke kunnskapen om økosystemene i hav- og kystområdene og hvordan menneskelig aktivitet påvirker havmiljøet. Forskningen skal styrke grunnlaget for bærekraftig forvaltning og verdiskaping basert på marine ressurser og andre økosystemtjenester. MARINFORSK dekker hele verdikjeden for ville organismer fra høsting via foredling til marked. 

Prosjektene forventes å bidra til utvikling av løsninger og teknologi, inkludert digitale løsninger, for utvikling innenfor fiskerinæring, marin foredlingsindustri og bedrifter som bruker marine ressurser til energiformål eller andre nye marine produkter. Samarbeid mellom aktører på tvers av de havbaserte næringene vil telle positivt i vurderingen av søknadene.

Midlene skal dekke en prosjektperiode på inntil 36 måneder. Maksimal tillatte søknadssum for prosjekter er 2 mill. kroner per år, totalt 6 mill. kroner.

Prioriteringer mellom søknader

Ved prioritering mellom søknader vil det i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad også bli lagt vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Det vil derfor også tas hensyn til hvordan søknader og pågående prosjekter fordeler seg på MARINFORSK-programmets prioriterte områder og aktører.

MARINFORSK ønsker å ha en prosjektportefølje der flere av prosjektene vil bidra til bærekraftig verdiskaping basert på marine ressurser.

Midlene skal gå til prosjekter som omfatter utvikling og utveksling av kompetanse og teknologi på tvers av havnæringene, dvs. maritim næring, havbruk, fiskeri, offshore olje, gass og fornybar energi, og nye havbaserte næringer.

Søknader må beskrive hva slags utvikling og/eller utveksling av kompetanse og/eller teknologi mellom havnæringene prosjektet vil bidra til. Prosjektsamarbeid mellom aktører på tvers av de ulike havnæringene er forventet, og det oppfordres spesielt til å inkludere sluttbrukere i samarbeidet.

Søknader som retter seg inn mot disse øremerkede midlene, må under "Virkninger og effekter" i søknadsskjemaet og i prosjektbeskrivelsen beskrive hvilke  havnæringer kompetansen eller teknologiutviklingen er relevant for.

Prioritering mellom søknader

Ved prioritering mellom søknader vil det i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad, også legges vekt på prioriteringer i de relevante programmene for havnæringene.

Midlene skal gå til prosjekter som ligger innenfor programplanen for PETROMAKS 2. I tillegg til de seks prioriterte undertemaene over, er følgende tverrgående tematikk prioritert:

• nordområdene
• reduksjon av klimagassutslipp og energieffektivisering
• digitalisering
• utfordringer ved implementering og bruk av ny teknologi

Dette åpner ikke for generiske prosjekter løsrevet fra undertemaene. Søkere som ønsker å studere den tverrgående tematikken må gjøre dette gjennom konkret kobling til ett eller flere av undertemaene. Mer informasjon om undertemaene og den tverrgående tematikken finnes i PETROMAKS 2s programplan.

Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp

Midler til prosjekter som har energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp på norsk sokkel som hovedformål, vil bli sett i sammenheng med utlysningen av kompetanseprosjekter for næringslivet med frist 4.9.2019. Samlet for disse to utlysningene vil minimum 25 mill. kroner bli bevilget til slike prosjekter.

Canadasamarbeid

Det er her åpent for søknader basert på forpliktende prosjektsamarbeid mellom norske og canadiske forskningsorganisasjoner og/eller bedrifter, der prosjektene har nytte for begge land. Det er en forutsetning at de kanadiske partnerne dekker egne kostnader i prosjektene. Det er ikke øremerket midler til slike samarbeidsprosjekter. Søknadstilfang og kvalitet på søknadene er derfor styrende for hvor mange slike prosjekter som kan innvilges støtte innenfor den samlede budsjettrammen for temaområdet.

Havteknologi

Det er avsatt inntil 10 mill. kroner til prosjekter innenfor Havteknologi for petroleumsnæringen. Hensikten er å fremme teknologiutvikling og kunnskapsoverføring på tvers av havbaserte næringer. Det oppfordres spesielt til å inkludere sluttbrukere i prosjektsamarbeidet. De som søker på disse midlene må markere for havteknologi og for minst ett av de andre undertemaene over. Disse midlene kommer i tillegg til muligheten for å søke prosjekter under temaet "Havteknologi på tvers av havbaserte næringer" under temaområdet HAV.

Prioritering mellom søknader

Ved den endelige prioriteringen vil det i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad, legges vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Det vil derfor også tas hensyn til hvordan søknader til alle årets utlysninger og pågående prosjekter fordeler seg på petroleumsporteføljens prioriterte områder og aktører.

Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet, som fremmer norsk konkurransedyktig næringsliv og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Utlysningen er åpen for alle de tematiske delområdene i programplanen for ENERGIX:

• fornybar energi (sol, vind, hav, bio, geotermisk, vannkraft)
• energisystem og marked
• effektiv bruk av energi i bygg og industri
• energi til transportformål
• energipolitikk, økonomi og bærekraft

Vedlegget til programplanen går i dybden på de ulike tematiske delområdene. Søkere oppfordres til å lese programplan-dokumentene.

ENERGIX deltar også i følgende andre utlysninger med frist høsten 2019:

• Utlysning av Kompetanseprosjekter for næringslivet, med søknadsfrist 04.09.2019 som kan dekke mer langsiktige kompetansebehov og grunnleggende forskning.
• Utlysning av PILOT-E i samarbeid med Innovasjon Norge, Enova og Gassnova med søknadsfrist 25.09.2019. Utlysningen er rettet mot helhetlige leveransekjeder for hydrogen og innovative løsninger for utslippsfri bygg- og anleggsvirksomhet. Se pilot-e.no for mer informasjon.

Prioritering mellom søknader

• I relevansvurderingen vil det legges særlig vekt på hvordan søknaden svarer på prioriteringer i programplanen med vedlegg.
• Ved den endelige prioriteringen vil det, i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad, legges vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Det vil derfor også tas hensyn til hvordan søknadene og pågående prosjekter fordeler seg på ENERGIX-programmet og Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) sine prioriterte temaer. I prosjektbanken.no kan du søke opp igangværende prosjekter og sentre.

Midlene skal gå til prosjekter som kan bidra til teknologiutvikling for en raskere kommersialisering av CO₂-håndtering, med utgangspunkt i følgende satsingsområder som er nærmere beskrevet i programplanen for CLIMIT:

• Tidlig fullskala CO₂-verdikjede i Europa
• Storskala lagring av CO₂ på norsk sokkel i Nordsjøen
• Fremtidige løsninger for CO₂-håndtering

Søknader kan være rettet mot å gi bidrag innenfor ett eller flere av disse satsingsområdene.

CLIMITs programplan inneholder en bred teknologisk beskrivelse av både fangst, transport og lagring av CO₂. Programplanen inkluderer imidlertid ikke bruk av CO₂. I denne utlysningen er det dermed kun åpent for søknader hvor CO₂ blir langtidslagret. Det kan søkes om prosjekter innen bruk av CO₂ til EOR, forutsatt at CO₂ langtidslagres.

Prioriteringer mellom søknader

I utgangspunktet er det satt av 20 mill. kroner, men rammen for utlysningen vil være 10–30 mill. kroner. Endelig ramme vil være avhengig av kvalitet og relevans på søknader, og hvordan søknader fra andre utlysninger bidrar til CLIMIT-programmets mål.

Noen elementer som vil telle positivt ved vurderingen av søknader, men som ikke er en liste av krav til søknaden:

• bruk av FoU-infrastruktur gjennom ECCSEL
• bidra til gjennomføring av EUs implementeringsplan for CCS 
• internasjonalt samarbeid, spesielt samarbeid med Europeiske ACT-land og samarbeid med Nord-Amerika

ENERGIX og CLIMIT samarbeider om søknadsbehandling innenfor temaet hydrogenproduksjon og anvendelse. Dersom en søknad omhandler hydrogen fra fornybar energi og fra naturgass med CO2-håndtering i samme prosjekt, vil den bli behandlet av de to programmene i samarbeid.

Midlene skal gå til prosjekter innenfor temaer som inngår i prioriteringer for Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) og temaer innenfor BIONÆRs programplan. 

Næringslivet har en sentral rolle i utviklingen av matsystemet i Norge, og tjenester knyttet til mat og landbruk er en viktig del av dette. Det er behov for utvikling av ny og mer mangfoldig næringsvirksomhet som bygger på bærekraftig produksjon basert på norske ressurser, herunder utnyttelse av biomasse, redusert matsvinn, reduserte klimagassutslipp og klimatilpasset produksjon. Dette kan samtidig bidra til å videreutvikle konkurransekraft i næringene, f.eks. knyttet til lokalmat, opplevelser, reiseliv, helse, velferd og omsorg.

Innenfor disse hovedmålsettingene prioriteres prosjekter innenfor følgende områder:

• Produksjonssystemer: Effektiv og bærekraftig mat- og skogproduksjon
• Klima: Reduserte klimagassutslipp og klimatilpasset produksjon i jord- og skogbruk
• Bioøkonomi: Økt utnyttelse av biomasse (herunder mat, fór og trebruk) og reduksjon av matsvinn i hele verdikjeden
• Nye produkter: Utvikling av nye bioprodukter eller nye prosesser/metoder for bioprodukter
• Mattrygghet: Produksjon av trygg mat i hele verdikjeden
• Tjenester: Tjenester i landbruksnæringen, herunder lokalmat, opplevelser, reiseliv, helse, velferd og omsorg

Det er øremerket midler til disse to områdene:

5 mill. kroner til prosjekter på skog og klima.

40 mill. kroner til satsing på frukt, grønt og bær

I årets jordbruksavtale legges det opp til en styrking av forskningen innenfor grøntnæringen. Økt kunnskap skal bidra til lavere klimagassutslipp, høyere produksjon og en utvidet norsk sesong for både veksthus, tunneler og produksjon på friland.

Prioritering mellom søknader

Ved den endelige prioriteringen vil det i tillegg til kvalitetsvurderingen av hver enkelt søknad bli lagt vekt på å få en balansert prosjektportefølje. Det vil derfor også tas hensyn til hvordan søknader til alle årets utlysninger og pågående prosjekter fordeler seg på felles portefølje og prioriterte områder og aktører.