Data og tjenester overalt – Samarbeidsprosjekt
Formål
Målet med utlysningen er å styrke forskningsinnsatsen og stimulere til og støtte samarbeid mellom forskningsmiljøer og brukere innenfor temaet "Data og tjenester overalt". Forskningsinnsatsen skal flytte forskningsfronten, sørge for viktig kompetansebygging og skape nye muligheter på kortere eller lengre sikt.
Om utlysningen
Utlysningen har som målsetning å styrke IKT-forskning innenfor prioriterte tema for innovasjon og verdiskaping.
Produksjon, forvaltning og bruk av stadig økende mengder av elektroniske data og digitalt innhold spiller en hovedrolle innenfor flere samfunnsutfordringer. Det er også stor etterspørsel etter ny kunnskap og kompetanse både i næringslivet og i det offentlige.
Forskningsområdene innenfor "Data og tjenester overalt" kan grupperes på denne måten:
- Tingenes internett, mobilitet og trådløse infrastrukturer
- Kunstig intelligens, autonome og kognitive systemer
- Digitale grensesnitt, robotikk og virtuelle omgivelser
Det er også viktig at de gjennomgripende og transformerende effektene av IKT blir forstått og at samfunnsmessige behov, bærekraft og ansvarlighet ivaretas. Forskningsområdene åpner for tverrfaglige problemstillinger og innsats fra flere fagområder og aktører.
Hva slags type prosjekter ser vi etter?
I denne utlysningen ønsker vi å finansiere prosjekter som hver for seg besvarer utfordringer innenfor en av tre tidshorisonter.
- Nær tidshorisont: Vi ønsker prosjekter som kan føre til innovasjoner i næringslivet, offentlig sektor og andre samfunnsnyttige virksomheter. Et eksempel kan være løsninger der digitalisering kan omforme eksisterende, eller skape nye bransjer gjennom avanserte produksjonsprosesser.
- Mellomlang tidshorisont: Vi ønsker prosjekter som skal flytte forskningsfronten og bygge fag og miljøer innenfor ett eller flere av forskningsområdene gitt i utlysningen. Det er åpent for nye områder som kommer i forlengelsen disse.
- Lang tidshorisont: Vi ønsker dristige prosjekter det kan være knyttet stor usikkerhet til, men som kan bære i seg potensiale for store gevinster og radikale gjennombrudd. Her etterspør vi nye forskningsområder som følger opp tema for utlysningen; "Data og tjenester overalt".
Figuren illustrerer hva som er hovedmålsettingen med de forskjellige tidshorisontene.
Statsstøtte
Denne utlysningen utgjør en støtteordning som meldes til EFTAs overvåkningsorgan (ESA), for den delen av den tildelte støtten som utgjør statsstøtte. Dette gjelder støtten som tilfaller foretak. Denne støtten tildeles i henhold til den såkalte gruppeunntaksforordningen (Kommisjonsforordning 651/2014 av 17. juni 2014) artikkel 25. I tillegg må de generelle vilkårene i forordningen kapittel I være oppfylt. Reglene kan leses her.
Ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Herunder skal vilkår og begreper tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.
Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Godkjente norske forskningsorganisasjoner kan søke. Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Organisasjonen som står som prosjektansvarlig må være en godkjent norsk forskningsorganisasjon. Organisasjonen som står som prosjektansvarlig må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet.
Krav til prosjektleder
Prosjektleder må ha relevant kompetanse og erfaring til å lede prosjektet.
Krav til samarbeidspartnere
Prosjektet skal gjennomføres av en eller flere forskningsorganisasjoner i samarbeid med aktører fra norsk næringsliv og/eller andre sektorer. Prosjektet skal gjennomføres i henhold til statsstøtteregelverkets definisjon av faktisk samarbeid, som blant annet innebærer at resultatene i prosjektet skal deles mellom prosjektansvarlig og samarbeidspartnerne. Definisjonen av faktisk samarbeid er følgende:
samarbeid mellom minst to uavhengige parter for å utveksle kunnskap eller teknologi eller for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling, der partene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. En eller flere parter kan bære alle kostnadene for prosjektet og dermed frita andre parter for finansiell risiko. Oppdragsforskning og yting av forskningstjenester anses ikke som en form for samarbeid.
Sammensetningen av partnere i prosjektet vil være avhengig av den utfordringen som prosjektet skal bidra til å løse. Det oppfordres til å utnytte nye og tettere former for samarbeid både mellom aktørene (eks. næringsliv, offentlige virksomheter, brukere) og på tvers av fagområder og fagdisipliner, der det er relevant for å oppnå målene. Dette inkluderer også samarbeid med ledende internasjonale forsknings- og innovasjonsmiljøer.
Forskningsrådet krever at samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner til sammen dekker minst 10 prosent av totalkostnadene i prosjektet. I tillegg må samarbeidspartnere som er foretak hver for seg dekke den andelen av sine egne prosjektkostnader som statsstøtteregelverket krever. Hvor stor andel dette vil være, avhenger i hovedsak av om deres aktivitet i prosjektet faller i kategorien industriell forskning eller eksperimentell utvikling, slik disse begrepene er definert i statsstøtteregelverket.
Fordeling av resultater og spørsmål om immaterielle rettigheter skal avklares. Partene må regulere eierskapet og bruksrettighetene til prosjektresultatene når flere har frembrakt resultatet i fellesskap. Eierskap og bruksrettigheter skal reguleres slik at foretak som deltar i konsortiet ikke mottar indirekte støtte fra deltakende forskningsinstitusjoner. Reguleringen av eierskap og bruksrett må derfor være i tråd med ESAs retningslinjer for støtte til forskning, utvikling og innovasjon, paragraf 28 c) eller d).
Hva kan du søke om støtte til?
Forskningsrådet kan i denne utlysningen bidra til å dekke kostnader som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. Kostnader skal være knyttet til aktiviteter som faller innenfor statsstøtteregelverkets definisjon av grunnforskning, industriell forskning og eksperimentell utvikling.
For at Forskningsrådet kan beregne støtte må søknaden inneholde et samlet budsjett basert på følgende støtteberettigede prosjektkostnader:
- Personal og indirekte kostnader hos organisasjonene som deltar i prosjektet (inkludert stipendiatstillinger).
Se: regler for beregning av personalkostnader i søknader til Forskningsrådet. - Innkjøp av FoU-tjenester. Prosjektansvarlig og norske samarbeidspartnere kan sammen eller hver for seg, kjøpe FoU-tjenester fra FoU-utførende foretak. Leverandører av FoU-tjenester i prosjektet er ikke samarbeidspartnere og har ingen rettigheter til resultater som oppstår i prosjektet.
- Kostnader knyttet til innkjøp og bruk av vitenskapelig utstyr
Se: Forskningsrådets retningslinjer for beregning av kostnader til utstyr. - Andre driftskostnader, inkludert støtte til utenlandsopphold og reisekostnader, og andre prosjektrelaterte kostnader som ikke dekkes av kategoriene over.
Når støtten går til foretak, må alle kostnadene falle innenfor den detaljerte beskrivelsen av støtteberettigede kostnader i GBER art. 25 (3).
Dersom ph.d.- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan søknad om utenlandsstipend inngå i søknaden. Forskningsrådet har også en egen ordning for utenlandsstipend for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan eventuelle ph.d.- og postdoktorstipendiater som inngår i prosjektet senere søke om støtte til utenlandsopphold i løpet av prosjektperioden.
Forutsetning for støtte
Forskningsrådets støtte til forskningsorganisasjoner som inngår i prosjektet går til deres ikke-økonomiske aktivitet, i og med at prosjektene består av forskning og utvikling gjennomført i faktisk samarbeid med andre. Det fremgår a ESAs retningslinjer for offentlig støtte til forskning, utvikling og innovasjon at dette anses som uavhengig forskning, som inngår i en forskningsorganisasjons ikke-økonomiske aktivitet. Støtten til disse utgjør dermed ikke statsstøtte.
Støtte til "foretak" utgjør statsstøtte. Med foretak menes i denne sammenheng enhver aktør som driver økonomisk aktivitet ved å tilby varer og/eller tjenester i et marked. Når et foretak skal få dekket deler av sine prosjektkostnader som samarbeidspartner i prosjektet, må dette skje i henhold til Gruppeunntaksforordningens art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014).
Forskningsrådets øvrige forutsetninger for bevilgning og utbetaling av støtte for første år og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
Forskningsartikler og forskningsdata
Prosjektansvarlig avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som oppstår i prosjektet. Prosjektansvarlig FoU-organisasjon oppgir dette i forbindelse med revidering av søknad.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Utlysningen dekker et bredt felt knyttet til IKT som tema. I søknadsskjema ber vi om at du kun velger tema IKT for din søknad.
Muliggjørende teknologier
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
For utlysninger med løpende søknadsfrist er det ikke mulig å sende inn en søknad flere ganger. Gjør derfor søknaden helt ferdig før du sender den inn.
- Søknaden og alle vedleggene skal skrives på engelsk.
- Alle vedleggene skal være i PDF-format.
Du kan laste ned alle vedleggsmalene som du finner nederst i utlysningen.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelsen skal følge oppgitt mal og skal være på maks 10 sider. Bruk standard mal.
- CV for prosjektleder (maks 4 sider, inkludert publikasjonsliste). Bruk standard mal.
- CV for sentrale personer i prosjektet (maks 4 sider per CV, inkludert publikasjonsliste). Bruk standard mal.
- Bekreftelse fra samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner.
Søknader som ikke oppfyller kravene over vil bli avvist.
Vi vil ikke vurdere dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg enn dem som er spesifisert over. Det er ikke teknisk validering på innhold i vedleggene du laster opp, så pass på å laste opp korrekt fil på riktig vedleggtype.
Vurderingskriterier
I 2019 innfører Forskningsrådet nye vurderingskriterier: kvalitet, virkninger og effekter og gjennomførbarhet. Kriteriene er tilpasset slik at de vil være egnet til å vurdere både grunnleggende og anvendt forskning.
Forskningskvalitet | KSP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og forskningsspørsmål er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som utvider forskningsfronten, inkludert ny kunnskap av teoretisk, metodologisk, eksperimentell eller empirisk art.
Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på forskningsspørsmålene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og interdisiplinære innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• Hvis relevant, i hvilken grad prosjektet forholder seg til etiske problemstillinger, sikkerhetsspørsmål og kjønnsdimensjonen i forskningen på en god måte. I hvilken grad brukeres/interessenters kunnskap tas i bruk på en egnet måte.
Virkninger og effekter | KSP
I hvilken grad:
• de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
• prosjektets resultater kan svare på viktige vitenskapelige utfordringer, både i et nåtids- og et framtidsperspektiv.
• prosjektets resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både i et nåtids- og et framtidsperspektiv.
• kompetanseutviklingen og prosjektets forventede resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• de planlagte resultatene vil svare på FNs bærekraftsmål.
• prosjektet vil bli gjennomført på en ansvarlig måte, med bruk av relevante metoder som kan bidra til dette.
Formidling og kommunikasjon og utnyttelse
• Kvaliteten og graden av formidling og kommunikasjon og engasjerende aktiviteter rettet mot forskjellige målgrupper, inkludert relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad interessenter/brukere involveres i formidling og i arbeidet med å ta i bruk resultater fra prosjektet.
Gjennomføring | KSP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kunnskap og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (tilpasset hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne har gjensidig utfyllende ekspertise, og i hvilken grad prosjektgruppen som helhet innehar den nødvendige ekspertisen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte og skape merverdi.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad arbeidsplanen er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelig og i tråd med den enkelte arbeidspakkes mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
• I hvilken grad interessenter og brukeres medvirkning bidrar til gjennomføringen og styringen av prosjektet.
Samlet vurdering fra fageksperten/panelet | FP
Vi vil prioritere prosjekter med kvinnelig prosjektleder når søknadene ellers vurderes likt.
Behandlingsprosedyre
Alle søknader som er innenfor utlysningens tematikk vil bli vurdert av internasjonale ekspertpaneler. Søknader som er utenfor utlysningens tematikk vil ikke bli vurdert.
Søknader som får hovedkarakter 6 eller 7 vil bli finansiert. Søknader med lavere hovedkarakter blir ikke finansiert. Forskningsrådet kan gjøre unntak for søknader med hovedkarakter 5 som bidrar godt til å styrke og balansere porteføljen.
Beslutning om støtte eller avslag tas av Porteføljestyret for muliggjørende teknologier.
Søknader som ikke blir finansiert vil få en karantenetid på 6 måneder fra dato for innsending, men vil få muligheten til å søke på nytt etter dette. I karantenetiden kan ingen sende inn en søknad med det samme prosjektforslaget til denne utlysningen.
Behandling av søknaden starter umiddelbart etter at søknaden er sendt inn. Svar på søknaden kan forventes 8-12 uker etter innsending. Ferieavvikling kan gjøre at behandlingstiden blir lengre.