Jakter nytt verktøy for mer effektiv miljøovervåking

For å redde natur og spare store summer vil Miljødirektoratet automatisere miljøovervåkingen. De har derfor invitert leverandører til en konkurranse om de beste innovative løsningene.

En førkommersiell anskaffelse hjelper oss å finne den beste løsningen, sier prosjektleder Janne Bohnhorst hos Miljødirektoratet.

En av Miljødirektoratets viktigste funksjoner er å kartlegge og overvåke miljøtilstanden. I dag bruker de over 300 millioner kroner årlig på manuell innhenting og registrering av prøver. Dagens system gjør det også vanskelig å oppdage endringer "i sanntid" og forhindre skade.

- Vi ønsker å utvikle et automatisk overvåkingsverktøy for å oppdage skadelige fremmede organismer. Et instrument som kan sitte i vannkanten, ta inn prøver automatisk og sende et signal til oss når det oppdages noe skadelig, forteller prosjektleder Janne Bohnhorst.

Potensiell revolusjon

Automatisert innhenting av såkalt miljø-DNA kan intet mindre enn revolusjonere miljøovervåkingen. Et slikt system vil ha et bredt brukspotensiale innenfor både privat og offentlig sektor, nasjonalt og internasjonalt. For eksempel innen petroleumssektoren, oppdrettsnæringen, forskning, mat- og helsesektoren.

- Vi vil ikke bare sitte og vente på nye løsninger, vi ønsker å være på ballen selv

Janne Bohnhorst

Men så langt finnes altså ikke løsninger på markedet. Miljødirektoratet vil derimot ikke vente på at en løsning skal komme, og har heller valgt en mer offensiv rolle: De satser på en førkommersiell anskaffelse, hvor potensielle leverandører konkurrerer om å tilby den beste løsningen.

Overveldende respons

- Vi vil ikke bare sitte og vente på nye løsninger, vi ønsker å være på ballen selv. Får vi dette til, er gevinsten stor, forklarer Bohnhorst.

Miljødirektoratet inviterte til en markedsdialog og fikk overveldende respons. Å gjøre en god innsats i denne prosessen har vist seg å være veldig verdifullt.

- Dialogen med markedet er avgjørende for å treffe godt og få gode tilbud. Vi var spente på om det vi ønsker er "science fiction", hvor langt var utviklingen egentlig kommet? En førkommersiell anskaffelse er egnet for å få oversikt over det. Vi opplever å ha truffet på riktig tidspunkt og er overrasket over den enorme responsen. Det vi også så var at forskningsmiljøer og private aktører fant hverandre, og flere har valgt å gi tilbud sammen.

Spin-off effekt

Midlene fra Forskningsrådet var avgjørende for å tørre å satse på et såpass risikofylt prosjekt, sier Bohnhorst. Det er mye forskning og utvikling som må til. Men fånyttes vil det uansett ikke være, det kan prosjektlederen si allerede nå.

- "Drømmen" er ikke helt urealistisk, men vi ser at en del ting skal klaffe. Dette er innovasjon med en viss risiko. Dersom det viser seg at det ikke går, har vi likevel fått god kjennskap til hva som er mulig å få til, og markedet vil kjenne til våre behov, sier prosjektlederen.

Ifølge Bohnhorst er det ikke så vanlig å bruke tid på denne type anskaffelser i det offentlige, men den interne entusiasmen er stor over å få jobbe på denne måten.

- Vi registrerer allerede en spin-off effekt av erfaringen med bruk av markedsdialog, det har vi tatt i bruk i flere andre sammenhenger, fordi det funker så bra.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 10. oktober 2024, kl. 22.55 CEST

Viktig varsel

Til utlysingane med søknadsfrist ved midnatt 16. oktober, inkludert innovasjonsprosjekt i næringslivet, betener vi vakttelefonen +47 22 03 72 00 måndag 14. oktober, tysdag 15. oktober og onsdag 16. oktober kl. 08.00–15.45 .