Fylkesvise kunnskapsgrunnlag

Sogn og Fjordane og Hordaland ble 1. januar 2020 slått sammen til Vestland og ble da det tredje største fylket i landet når det gjelder innbyggere (636 531 ved utgangen av 2019) og det femte største i landareal (33 871 km²). Vestland omfatter fra 2020 i alt 43 kommuner, hvorav 18 kommuner i tidligere Sogn og Fjordane og 25 kommuner i tidligere Hordaland. Det var fem ganger så mange innbyggere i tidligere Hordaland enn i Sogn og Fjordane fylke. Halvparten av Vestlands innbyggere bor i Bergen, landets nest største by. Fylket er karakterisert av kyst-, fjord-, dal- og fjellandskap, og bortsett fra Bergen, spredt bosetting og store geografiske avstander.

I 2019 var 12 prosent av alle sysselsatte i Norge sysselsatt i Vestland. I Vestland var det 317 106 sysselsatte, i overkant av 50 prosent av disse var i Bergen. Utenom Bergen var det 94 022 sysselsatte i Hordaland og 54 824 i Sogn og Fjordane. Totalt sett var sysselsettingen tilbake til nivået før oljeprisfallet i 2014. 67 prosent av alle sysselsatte i Vestland i 2019 var sysselsatt i privat næringsliv og offentlige foretak.

Vestland fylkeskommune har i sin utviklingsplan for 2020–2024 mål om å være det ledende fylket i landet på grønn konkurransekraft og entreprenørskap. Planen viser til følgende viktige næringsområder: landbruk, marin næring, turisme og reiseliv, maritim næring, prosessindustri og fornybar energi. Flere av disse næringsområdene er omtalt i rapporten Verdikjeder i Norge (KMD, 2020), hvor følgende verdikjeder er identifisert som særlig sterke i Vestland: fossil energi, marin mat, maritim transport, turistopplevelser, fornybar energi og metall og industrimineraler.

Vestland har en god bredde i næringslivet med flere sterke næringer og er landets største eksportfylke med rundt 20 prosent av total fastlandseksport. Dette kommer i stor grad fra olje og gass og fisk. I verdikjeden fossil energi hadde Vestland etter Rogaland nest størst sysselsetting på landsbasis i 2018, med hele 18 prosent av sysselsettingen i denne verdikjeden (33 prosent i Rogaland). Denne verdikjeden sin andel av samlede årsverk i Vestland var 7 prosent, mot 16,2 prosent i Rogaland og 4,4 prosent i landet som helhet.

Primærnæringene har tradisjonelt betydd mye i Vestland, med både fiske på kysten og landbruk i fylket for øvrig. Møre og Romsdal har høyest andel av sysselsetting i verdikjeden for marin mat med 5,3 prosent i sitt fylke. Selv om andelen kun er på 2,4 prosent av samlede årsverk i Vestland, har likevel dette fylket flest antall årsverk (7500) i verdikjeden. Hele 21 prosent av alle norske årsverk knyttet til marin mat i 2018 ble utført av sysselsatte i Vestland, og dette er den høyeste andelen blant fylkene og har særlig stor betydning for regional sysselsetting og verdiskaping i Vestland fylke.

Av alle norske årsverk knyttet til verdikjeden for maritim transport var 19 prosent av dem utført av sysselsatte i Vestland i 2018. Andelen av samlede årsverk i fylket samme år var relativt høy med 1,6 prosent, mens den var høyest i Møre og Romsdal med 4 prosent. I verdikjeden for fornybar energi var 11 prosent av alle norske årsverk utført av sysselsatte i Vestland, og fylket har en relativt sterk posisjon innenfor denne verdikjeden.

Av alle norske årsverk i verdikjeden for turistopplevelser var 11 prosent utført av sysselsatte i Vestland. Fylket skiller seg ut ved at opplevelsesaktiviteter har hatt 13 prosent gjennomsnittlig årlig vekst i sysselsatte (årsverk) i perioden 2013–2018, mens gjennomsnittet i landet var 4 prosent.

Vestland er fylket med flest sysselsatte i verdikjeden for metall og industrimineraler i Norge (19 prosent i 2018). Industrien har en hovedvekt på verkstedindustri (maskin, skip og boreplattformer, metallvare) med 52 prosent av industriens samlede sysselsetting. Andre viktige industribransjer er næringsmiddelindustri (fisk, jordbruk, slakteri, frukt og bær) og jern- og metallindustri med henholdsvis 19 og 7 prosent av sysselsettingen. Flere store prosessanlegg gjør at metall- og industrimineraler er et næringsmessig tyngdepunkt i fylket.

De regionale innovasjonssystemene er svært ulike i tidligere Hordaland og Sogn og Fjordane. Mens det i tidligere Hordaland fylke (hovedsakelig i Bergen) er en godt utbygd forskningsinfrastruktur med en stor UoH- og instituttsektor, er det i tidligere Sogn og Fjordane fylke en mindre UoH- og instituttsektor. I Sogn og Fjordane er det relativt svake tradisjoner for FoU i næringslivet med enkelte unntak, mens det i Bergen er flere velutviklede næringsklynger.

Sju utvalgte funn

• Størrelsen på næringslivets FoU-utgifter og FoU-finansiering samsvarer med sterke næringsområder i Vestland som sjømat, marin, maritim og energi.

• Næringslivet i Vestland samarbeider i stor grad med UoH- og instituttsektor i eget fylke i FoU-prosjekt finansiert av Forskningsrådet.

• Hordaland var i 2018 blant tre fylker med høyest andel av befolkningen med høy utdanning i aldersgruppen 30-39 år. I tillegg var Sogn og Fjordane blant de fire fylkene som har hatt høyest økning i denne aldersgruppen siste ti år.

• Næringslivets FoU-bevilgning fra Forskningsrådet har doblet seg fra 2016 til 2019 i distriktene (tidligere Sogn og Fjordane og Hordaland utenom Bergen), men har sunket med 15 prosent i Bergen siste to år.

• Næringslivets utgifter til egenutført FoU per sysselsatt i 2018 var under gjennomsnittet i Norge.

• Samlet FoU-bevilgning til næringslivet fra EU, Forskningsrådet og SkatteFUNN per sysselsatt i 2019 var under gjennomsnittet i Norge.

• Næringsområder som er viktige i fylket, men har mindre grad av FoU-utgifter og FoU-inntekter, er turistopplevelser/reiseliv, fornybar energi og landbruk.

FoU-utgifter i næringslivet i 2018 – nøkkeltall og utviklingstrekk

Samlet sett i 2018 var FoU-utgiftene i næringslivssektoren, instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren i Norge på 72,8 mrd. kr. Mens Hordaland sto for 12,8 prosent av landets totale utgifter til forskning og utvikling i 2018, utgjorde Sogn og Fjordanes andel 0,8 prosent. I Hordaland er UoH-sektoren størst av de tre sektorene (41 prosent), og det var tilnærmet lik fordeling mellom næringsliv (29 prosent) og instituttsektoren (30 prosent). I Sogn og Fjordane ble over 74 prosent av FoU-aktiviteten i fylket utført av næringslivet, mens UoH-sektor sto for 16 prosent og instituttsektoren 10 prosent. Hordaland har tilnærmet samme fordeling mellom de tre sektorene som Oslo og Trøndelag, som også har større universitetsbyer, mens Sogn og Fjordane har tilnærmet lik fordeling som Rogaland og Møre og Romsdal.

I 2018 var næringslivets utgifter til egenutført FoU i tidligere Hordaland 2 667 mill. kr og i Sogn og Fjordane 444 mill. kr. Til sammen utgjorde dette 9,5 prosent av landets samlede FoU-utgifter i næringslivet, som var på 32 751 mill. kr dette året. Både Hordaland og Sogn og Fjordane hadde en vekst fra henholdsvis 1 108 mill. kr og 265 mill. kr fra 2010 og opp til nivået i 2018, noe som tilsvarer en vekst på henholdsvis 141 og 68 prosent. I Norge har næringslivet i gjennomsnitt hatt en vekst på 75,2 prosent i denne perioden.

Figur 1 gir en oversikt over egenutført FoU-arbeid i næringslivet per sysselsatt i alle fylker i 2018. Egenutført FoU var 33 800 kr i Hordaland og 26 700 kr i Sogn og Fjordane. Næringslivet i de fire fylkene med størst utgift til egenutført FoU brukte rundt 60 000 kr per sysselsatt, mens gjennomsnittet i Norge i 2018 var 42 000 kr per sysselsatt. Både Hordaland og Sogn og Fjordane lå under gjennomsnittet med henholdsvis 20 og 37 prosent, men på samme nivå som ti andre fylker, inkludert andre vestlandsfylker som Rogaland og Møre og Romsdal.

Figur 1 Egenutført FoU i næringslivet per sysselsatt i 2018 fordelt på fylker.

Beløp i 1000 kr.

Kilde SSB

Fra 2010 til 2018 økte FoU-utgifter i næringslivet per sysselsatt fra 15 700 kr til 33 800 kr i Hordaland (116 prosent) og fra 19 500 til 26 700 kr i Sogn og Fjordane (36 prosent), med noen svingninger fra år til år. Mens Hordaland har hatt en jevn økning i perioden, hadde Sogn og Fjordane en topp i 2015 på 36 000 kr. I samme periode var økningen i Norge 53 prosent.

Figur 2 viser tall for utgifter til egenutført FoU per sysselsatt innenfor de åtte økonomiske regionene i Vestland i perioden 2009-2018. Sogndal/Årdal pekte seg ut som den regionen i Vestland med høyest nivå på FoU-utgiftene i næringslivet (45 000 kr) i 2018, og ligger som den eneste regionen også over landsgjennomsnittet på 42 000 kr per sysselsatt. Flere av regionene har hatt en økning i disse utgiftene i den aktuelle perioden. Sogndal/Årdal ligger over landsgjennomsnittet i hele perioden, og Høyanger ligger over landsgjennomsnittet i enkelte år.

Figur 2 FoU per sysselsatt i næringslivet fordelt på økonomiske regioner i Vestland i 2009–18.

Beløp i 1000 kr.

Kilde SSB

Innad i Vestland var det innenfor havbruk, petroleum, energieffektivisering og -omlegging, miljøteknologi og maritim næring at næringslivet i 2018 (ifølge registrerte tall i SSB) totalt sett investerte mest (64 prosent) i egenutført FoU. Det ble fordelt slik: havbruk 340 mill., petroleum 253 mill., energieffektivisering og -omlegging 236 mill., miljøteknologi 155 mill. og maritim næring 151 mill. kr.

Ser vi på de nasjonale tallene, var havbruk, fiskeri og marin det største forskningsområdet til næringslivet i Vestland i 2018, og samlet sto disse for 21 prosent (427 mill. kr) av FoU-utgiftene til disse næringene på landsbasis. FoU-innsatsen i de nevnte næringene er betydelig både regionalt og nasjonalt. Vestlands FoU-utgifter i næringslivet innen energieffektivisering og ‑omlegging tilsvarte en 15-prosentandel av landets FoU-utgifter for de nevnte næringene, mens miljøteknologi, maritim og petroleum hadde andeler av FoU-utgiftene på henholdsvis 10, 9 og 7 prosent.

Når det gjelder forskning relatert til CO₂-håndtering, brukte næringslivet i Vestland 3 mill. kr til dette i 2018. Dette er en liten andel (2 prosent) av den samlede nasjonale forskningen i næringslivet på dette området. Likevel, sammen med forskningsaktivitet relatert til klima og klimatilpasninger (16 mill. kr / 10 prosent), klimateknologi og utslippsreduksjon (51 mill. kr / 11 prosent) og miljøteknologi (155 mill. kr / 10 prosent) viser dette en betydelig samlet forskningsinnsats på områdene CO₂‑håndtering, klima- og miljøteknologi. Øvrige sektorer med mindre forskningsaktivitet i næringslivet var innen helse (80 mill. kr / 4 prosent), fornybar energi (58 mill. kr / 7 prosent) og landbruk (57 mill. kr / 7 prosent).

Størrelsen på næringslivets FoU-utgifter i 2018 for ulike næringsområder samsvarer til en viss grad med de særlig sterke verdikjedene fossil energi, marin mat, maritim transport, turistopplevelser, fornybar energi og metall og industrimineraler, pekt ut i rapporten Verdikjeder i Norge, samt med de prioriterte områdene i fylkeskommunens plan for 2020–2024: landbruk, marin næring, turisme og reiseliv, maritim næring, prosessindustri og fornybar energi. Næringsområder som er prioritert, men har mindre grad av FoU-utgifter, er turistopplevelser/reiseliv, fornybar energi og landbruk.

Finansiering av FoU i næringslivet i 2019

I 2019 var FoU-bevilgningen per sysselsatt (figur 3) 3206 kr i næringslivet i Hordaland og 2386 kr i Sogn og Fjordane. Dette var for Hordaland 8 prosent og for Sogn og Fjordane 31 prosent lavere enn gjennomsnittet i Norge, som var på 3469 kr. Beløpet varierte fylkesvis fra 1000 til 5000 kr, og det var næringslivet i Oslo og i Sør-Trøndelag som hadde størst bevilgning, både totalt sett og per sysselsatt.

Korrigert for FoU-årsverk i næringslivet (1111 i Hordaland og 148 i Sogn og Fjordane) mottok Hordaland 111 006 kr og Sogn og Fjordane 128 793 kr per FoU-årsverk. Dette var litt i overkant av gjennomsnittlig bevilgning i 2019 på 106 227 kr per FoU-årsverk. Totalt antall FoU-årsverk i næringslivet i 2019 var 14 535, og Vestland sin andel av dette var 12 prosent.

Figur 3 Bevilgninger fra Horisont 2020 og Forskningsrådet til næringslivet og forventet skattefradrag gjennom SkatteFUNN fordelt per fylke i 2019, korrigert for sysselsatte (arbeidsplass).

Beløp i kr.

Kilde Forskningsrådet og SSB

I 2019 bevilget Forskningsrådets 123 mill. kr til næringslivet i Hordaland og 19 mill. kr til næringslivet i Sogn og Fjordane. I samme periode bevilget Forskningsrådet for hele landet 1,5 mrd. kr til prosjekter styrt av næringslivet. Næringslivet i Sogn og Fjordane lå i den nedre delen av fylkesskalaen, mens Hordaland var ett av de fire fylkene der næringslivet mottok mest fra Forskningsrådet.

Forskningsrådets bevilgninger til næringslivet de siste ti årene er vist i figur 4. Utviklingen i Vestland følger trenden i Norge med en utflating i perioden 2017-2019. Forskningsrådets totale bevilgninger til næringslivet har de siste årene økt både i Hordaland (fra 63 mill. kr i 2010 til 123 mill. kr i 2019) og Sogn og Fjordane (fra 5 mill. kr i 2010 til 19 mill. kr i 2019). I Bergen har det vært en nedgang i FoU-støtte til næringslivet fra Forskningsrådet på cirka 15 prosent siste to år, mens det har vært en dobling i distriktene (tidligere Sogn og Fjordane og Hordaland uten Bergen) de siste fire år.

Figur 4 Forskningsrådets bevilgninger til næringslivet i Vestland siste ti år.

Beløp i mill. kr.

Kilde Forskningsrådet

I 2019 var det i Hordaland 750 aktive SkatteFUNN-prosjekter med budsjetterte prosjektkostnader på 3,29 mrd. kr og et budsjettert skattefradrag på 560 mill. kr. Dette utgjør 10,1 prosent av alle SkatteFUNN-prosjekter i Norge. Tilsvarende var det i Sogn og Fjordane 106 aktive SkatteFUNN-prosjekter med budsjetterte prosjektkostnader på 446 mill. kr og et budsjettert skattefradrag på 83 mill. kr. Dette utgjør 1,5 prosent av alle prosjekter i Norge.

På nasjonalt nivå økte skattefradraget nær 60 prosent i årene 2015-2019. I perioden har samlet beløp av skattefradrag gått opp i Vestland med 68 prosent, med en topp i 2018. Antall aktive prosjekter samlet sett i Vestland utgjorde i 2019 12 prosent av det nasjonale antallet, som var 6982 prosjekter. Antall prosjekter gikk ned både i Hordaland (10 prosent) og Sogn og Fjordane (9 prosent) mellom 2018 og 2019 og er en nedgang som speiler nedgangen på nasjonalt nivå. Per sysselsatt i næringslivet utgjorde forventet SkatteFUNN-fradrag i Hordaland 2348 kr og Sogn og Fjordane 1798 kr. Det var både over og under nasjonalt snitt på 2272 kr (figur 3).

De siste 5 årene har bedriftene i Vestland fylke i snitt årlig kjøpt FoU-tjenester for 40 mill. kr i SkatteFUNN-prosjektene. Innkjøpte FoU-tjenester utgjorde 4,8 prosent av de totale prosjektkostnadene i 2019, noe som er høyere enn den nasjonale andelen på 3,9 prosent. Kun Oppland (10,6 prosent), Hedmark (5,3 prosent) og Troms (5,4 prosent) lå høyere.

EU-støtte fra Horisont 2020-programmet til næringslivet varierte i 2019 fra 1200 kr til 37 kr per sysselsatt i de ulike fylkene (figur 3). Ser vi på perioden 2015-2019 var næringslivet i tidligere Sogn og Fjordane fylke blant dem som totalt sett mottok minst fra EU, mens næringslivet i Hordaland med sine 63,8 mill. kr i denne femårsperioden var blant de seks fylkene med høyest bevilgning til sitt næringsliv.

Figur 5 viser hvordan FoU-bevilgningene fra Forskningsrådet og SkatteFUNN fordeler seg på temaer/næringsområder. Det var innen de blå næringene havbruk, marine ressurser og maritim virksomhet at næringslivet i Vestland hadde størst FoU-bevilgning fra Forskningsrådet i 2019. Etter de blå næringene følger energi og petroleum. Selv om landbruk og reiseliv er prioriterte områder i fylket, er det lav FoU-bevilgning fra Forskningsrådet til forskning i disse næringene. Bevilgningene i 2019 er representative for tidligere år.

Karakteristisk for SkatteFUNN-porteføljen i fylket er den høye andelen av prosjekter innenfor sektoren marin og sjømat (figur 5). I 2019 utgjør denne sektoren en tredjedel av det budsjetterte skattefradraget med sine 219,6 mill. kr fordelt på totalt 258 prosjekter og er med det den klart største sektoren i Vestland. Petroleum / olje og gass var det næringsområdet med nest størst andel SkatteFUNN-prosjekter i tidligere Hordaland i 2019 (76,2 mill. kr / 94 prosjekter), mens det var ingen prosjekter innen dette området i tidligere Sogn og Fjordane. Kun 1 prosent av SkatteFUNN-prosjektene i Vestland er i kategorien reiseliv og turisme (ni prosjekter), men dette utgjør likevel 9 prosent av de budsjetterte fradragene for bransjen nasjonalt.

Figur 5 Budsjettert skattefradrag (til venstre) og Forskningsrådets budsjett til næringslivet i Vestland i 2019 per næringsområde.

Beløp i mill. kr.

Kilde Forskningsrådet

Forskningskapasitet i næringslivet

Andelen av innbyggere over 16 år med høyere utdanning var 34,8 prosent i tidligere Hordaland og 28,3 prosent i Sogn og Fjordane, som er noe over og noe under gjennomsnittet i Norge i 2018 på 34,1 prosent. Over landsgjennomsnittet lå kommunene Bergen (42,1 prosent), Leikanger (42 prosent), Sogndal (38,8 prosent) og Førde (36,8 prosent). Når det gjelder lang høy utdanning (ph.d.-/doktorgradsnivå), var det bare Bergen, Leikanger og Sogndal som lå over landsgjennomsnittet på 10 prosent i 2018.

I aldersgruppen 30-39 år har befolkningsandelen med lang høy utdanning økt med 50 prosent på landsbasis de siste 10 årene. Med 78 prosent økning er Sogn og Fjordane blant fire fylker som har hatt størst vekst i denne aldersgruppen. Hordaland har kun hatt en økning på 34 prosent i samme tiårsperiode. Likevel var Hordaland blant fylkene med høyest andel høy utdanning i denne aldersgruppen (18,7 prosent) i 2018, mens Sogn og Fjordane med 12,3 prosent lå under gjennomsnittet på 18,5 prosent andel.

Når det gjelder utdanningsnivå blant næringslivets FoU-personale, var andelen FoU-årsverk utført av personale med høyere utdanning lavere i Sogn og Fjordane enn i Hordaland, som vist i figur 6. Andelen av FoU-personale i næringslivet med lang høyere utdanning har de siste ti årene ligget stabilt på 70 prosent på landsbasis i Norge. For Hordalands del ser vi en økning fra 63 prosent i 2009 til 68 prosent i 2018, mens Sogn og Fjordane hadde en topp i 2010 på 60 prosent og en andel i 2018 på 48 prosent. Hordaland lå dermed på et gjennomsnittlig nivå i Norge, noe lavere enn andre fylker med universitetsbyer. Sogn og Fjordane var blant de fire fylkene med lavest andel FoU-personale i næringslivet med lang høyere utdanning.

FoU-årsverk i næringslivet utført av personale med lang høyere utdanning har økt med 87 prosent fra 2009 til 2018 og var på landsbasis 1701 årsverk. I Hordaland har det vært en økning fra 78 til 114 FoU-årsverk (46 prosent økning), og i Sogn og Fjordane har det vært en økning fra 13 til 26 FoU-årsverk (100 prosent økning). Forskningsrådet har gitt bevilgning til 433 nærings-ph.d.-prosjekter fra ordningen ble etablert i 2009, og fram til 2019. I denne perioden har det vært 41 slike prosjekter i Hordaland og 5 i Sogn og Fjordane.

Figur 6 Utdanning (andel) av FoU-personalet (årsverk) i næringslivet i 2018 fordelt på fylker. Tall i parentes er totalt antall FoU-årsverk.

Kilde SSB

Næringslivets FoU-samarbeid med annet næringsliv og FoU-institusjoner

I 2019 var det 53 aktive innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) i Vestland med bevilgning fra Forskningsrådet. Bedriftene som eier disse prosjektene, samarbeider totalt sett med 105 andre bedrifter, hvor 33 er fra eget fylke og ellers mellom 1 til 15 bedrifter fra andre fylker. Det er karakteristisk for de fleste norske bedrifter at de samarbeider mest med bedrifter fra eget fylke i denne prosjekttypen. I de 53 aktive prosjektene var det samarbeid med 83 partnere fra UoH- og instituttsektoren. Med unntak av næringslivet i Vestland og Troms og Finnmark, som samarbeider mest med FoU-miljøene i eget fylke, samarbeider næringslivet i alle fylker mest med FoU-miljøene i Trøndelag. I de 53 prosjektene var det 34 samarbeid med FoU-miljøer i Vestland og 28 i Trøndelag, samtidig som ingen samarbeid var med FoU-miljøer i Agder, Nordland og Rogaland.

I de 856 aktive SkatteFUNN-prosjektene i næringslivet i Vestland i 2019 var det samarbeid med FoU-miljøer i Vestland i 10 prosent av prosjektene, de fleste av disse var med Universitetet i Bergen (2 prosent), NORCE (2 prosent), Havforskningsinstituttet (2 prosent) og Høgskulen på Vestlandet. I 27 prosent av prosjektene var det samarbeid med SINTEF, og i 13 prosent av prosjektene samarbeidene med NTNU.

I tillegg til Forskningsrådets nasjonale FoU-virkemidler støtter Regionalt forskningsfond Vestland prosjekter på prioriterte områder for fylket. I 2019 var det 13 aktive innovasjonsprosjekter i næringslivet med bevilgning fra fondet, og her er det også samarbeid med FoU-miljø både i og utenfor Vestland.

Kunnskaps- og næringsmiljøer i Vestland benytter seg av flere av Forskningsrådets virkemidler for å øke forskningskapasiteten og for økt samhandling. I 2017 fikk Vestland tildelt to av sju kapasitetsløft gjennom FORREGION-programmet: Teknoløft Sogn og Fjordane (stordata og robotikk) og KABIS (sjømat-produksjon). Fylket har to mobiliseringsprosjekter: MobiFORSK og VRI4 (FORREGION). Ellers har Vestland flere sentersatsinger under Forskningsrådets senterordninger, både FME (Forskningssentre for miljøvennlig energi), SFF (Sentre for fremragende forskning) og SFI (Sentre for forskningsdrevet innovasjon). Ved siste tildeling i juni 2020 ble Bergen tildelt fem nye SFI-sentre innen henholdsvis helse, marin (to), media og klima. Tre SFI-sentre innen tjenesteinnovasjon, bærekraftig fiskeri og lakselus blir avsluttet i 2020.

I Vestland er det syv aktive klyngeprosjekter med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters. Dette er GCE Ocean Technology, NCE Seafood Innovation Cluster, NCE Maritim CleanTech, NCE Media, NCE Finance Innovation, Arena Ocean Hyway Cluster og NOSCA Clean Oceans. To av fem katapulter i Norge med finansiering fra SIVA er lokalisert i Vestland. Dette er Ocean Innovation og Sustainable Maritime. SIVA har seks næringshager og fem inkubatorer geografisk spredt i fylket.

FoU-miljøene NORCE, UiB, HVL og NHH gikk i 2019 sammen om kunnskapsklyngen Energiomstilling VEST. Klyngen kobler FoU, næringsliv og offentlig sektor i regionen med mål om økt kunnskap, forskning og innovasjon innen energiomstilling. Dette er også målet for Norsk senter for klimatilpassing ved Vestlandsforsking, som ble opprettet i 2018 som har en rekke samarbeidspartnere i både UoH- og instituttsektoren. Det finnes flere andre relevante kunnskapsklynger for Vestlands næringsområder, der både FoU-miljø, næringsliv og offentlige aktører samarbeider.

Det er per 2019 to regionale EU-nettverk i Vestland: Horisont Vest, som er et samarbeid mellom Hordaland og Rogaland, og EU-nettverk for Sogn og Fjordane.

Vestland har gode forutsetninger for å ta ut potensialet i sin region ved å bruke både nasjonale, regionale og internasjonale virkemidler for forskningsbasert innovasjon.