Fylkesvise kunnskapsgrunnlag

Fra 1. januar 2020 ble Vestfold og Telemark slått sammen til ett fylke med navnet Vestfold og Telemark. Det nye fylket fikk sitt administrasjonssenter i Skien og består av 23 kommuner. Befolkningstallet i det nye fylket er cirka 424 396 innbyggere (sum fylkesvise tall per 1. januar 2019, SSB-tabell 05212). Samlet har det nye fylket hatt en positiv befolkningstilvekst over en årrekke, men trenden har vært nedadgående fra 2017 til 2019, med en tilvekst på 1947 mennesker ved utgangen av 2019. Befolkningsveksten var cirka 0,5 prosent for 2019, mot en befolkningstilvekst på landsbasis på cirka 0,6 prosent.

Med sitt totalareal på 17 466 km² har Vestfold og Telemark fylke en befolkningstetthet på cirka 24,3 innb./km². Deler av fylket er preget av store geografiske avstander, befolkningstettheten er størst langs kysten av fylket, og innlandet av fylket er preget av mer spredt bosetting. Sammenlignet med de andre fylkene i Norge er Vestfold og Telemark det sjette største fylket målt etter folketall og det sjuende største fylket etter areal. Fylket grenser til Viken i nord og øst, Vestland og Rogaland i vest og Agder i sør. Det er stor variasjon i næringsstrukturen i det nye fylket, hvor Tønsberg/Horten og Skien/Porsgrunn er de økonomiske regionene i fylket som har høyest FoU‑utgifter per sysselsatt. FoU-utgiftene for disse to regionene ligger over gjennomsnittet i Norge, men fylket har også noen av regionene i landet med lavest FoU-utgifter. I Vestfold og Telemark var det ved utgangen av 2019 i alt 184 699 sysselsatte, hvorav 122 552 sysselsatt i privat sektor. Fylket sysselsetter totalt 6,8 prosent av alle sysselsatte i Norge og 6,6 prosent av alle sysselsatte i privat sektor.

 I dette kunnskapsgrunnlaget brukes det nye fylkesnavnet og de gamle fylkesnavnene noe om hverandre siden tallmaterialet er hentet fra før sammenslåingen av fylkene. Der det har vært mulig, er tallene addert fra de gamle fylkene til Vestfold og Telemark fylkeskommune.

For Norge lå de totale FoU-utgiftene på 71,8 mrd. kr i 2018. For Vestfold og Telemark sett under ett utgjorde FoU-utgiftene 3,4 mrd. kr og var fordelt slik: næringslivet sto for 2,7 mrd. kr, instituttsektoren 312 mill. kr og UoH-sektoren 362 mill. kr (figur 1). FoU-utgiftene i Vestfold og Telemark fylke utgjorde 4,7 prosent av det nasjonale nivået, og samme år utgjorde FoU-utgiftene i Vestfold 61,8 prosent av de samlede FoU-utgiftene i det nye fylket. Vi ser at Vestfold og Telemark fylke skiller seg noe fra de øvrige fylkene i Norge ved at næringslivet har en relativt større andel av FoU-utgiftene enn i de andre fylkene. Instituttsektoren i fylket er liten og befinner seg i hovedsak i gamle Telemark fylke og består av SINTEF (tidl. Tel-Tek), Norner og Telemarksforsking. Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er den store UoH-aktøren og har flere campuser i fylket, men utgjorde likevel bare 0,5 prosent av de nasjonale FoU-utgiftene i UoH-sektoren.

Figur 1 Relativ fordeling av FoU-utgifter på fylker og sektorer i 2018. Totalt beløp i mill. kr per fylke i parentes

Kilde SSB og NIFU

Samfunnsøkonomisk Analyse AS utarbeidet på oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet et kunnskapsgrunnlag om verdikjeder i norsk økonomi. Rapportens formål var å utarbeide ny kunnskap om hvordan verdikjeder ser ut og utvikler seg, om geografiske tyngdepunkter i eksisterende verdikjeder samt om mulighetene for å posisjonere norske virksomheter i en global økonomi. Rapporten viser kartlegging og analyse av fjorten sentrale verdikjeder i norsk økonomi: marin mat, jordbruksbasert mat, turistopplevelser, våpen, bildeler, maritim transport, fornybar energi, bygg- og anleggsprodukter, metall og industrimineraler, IKT-løsninger, fossil energi, petrokjemiske produkter, hjem og fritid, cellulosebaserte produkter.

Vestfold og Telemark fylke utmerker seg når det gjelder ni av de fjorten verdikjedene som er kartlagt i rapporten. Nærmere bestemt beskriver rapporten at det relative antallet årsverk for verdikjedene for marin mat, maritim transport, turistopplevelser, fornybar energi, bygg- og anleggsprodukter, metall og industrimineraler, IKT-løsninger, petrokjemiske produkter og celluloseprodukter har en betraktelig størrelse sammenlignet med tall for resten av landet.

Sju utvalgte funn

• Næringslivet i Vestfold og Telemark var blant fylkene i Norge med de høyeste FoU-utgiftene, relativt fordelt i 2018.
• Næringslivet i Tønsberg/Horten, Sandefjord/Larvik og Skien/Porsgrunn hadde høyere egenutførte FoU-utgifter per sysselsatt enn gjennomsnittet i Norge i 2018.
• Innen teknologiområdet nye materialer hadde Vestfold og Telemark størst fylkesandel med hele 20 prosent av en samlet nasjonal FoU-utgift på 1,5 mrd. kr.
• Sammenlignet med de andre fylkene hadde Vestfold og Telemark den høyeste andelen av doktorgrader med 13 prosent av det totale antallet FoU-årsverk i fylket.
• Seks av de ni økonomiske regionene i Vestfold og Telemark hadde en FoU-utgift per sysselsatt i næringslivet som var lavere enn landsgjennomsnittet i 2018.
• Det er en tydelig skjevfordeling av FoU-aktivitetene i fylket, da mer enn 90 prosent av FoU-aktiviteten foregikk i Skien/Porsgrunn og Horten/Tønsberg.
• I 2019 utgjorde Vestfold og Telemark sin andel 5,5 prosent av Forskningsrådets bevilgninger til næringslivet, og fylket er dermed relativt dårlig representert i Norges forskningsråds totale prosjektportefølje.

FoU-utgifter i næringslivet

I 2018 utgjorde næringslivets FoU-utgifter i Vestfold og Telemark 2,7 mrd. kr og var fordelt slik: 1,76 mrd. kr i Vestfold og 956 mill. kr i Telemark (summen av kostnader til egenutført FoU og kostnader til innkjøpt FoU, SSB). I Norge har næringslivet i gjennomsnitt hatt en vekst i kostnader til egenutført FoU på 75,2 prosent i perioden 2010–2018. Samlet sett for Vestfold og Telemark har veksten i kostnader til egenutført FoU i næringslivet i samme periode vært lavere med en vekst på 61,3 prosent. Her er det imidlertid store forskjeller mellom de to tidligere fylkene: Veksten i perioden 2010–2018 i Vestfold var på 87,9 prosent og i Telemark på 28 prosent. Telemark hadde dessuten den laveste veksten av samtlige fylker i gjeldende periode. Figur 2 viser at næringslivets FoU‑utgifter per sysselsatt i tidligere Vestfold er 60 300 kr og for tidligere Telemark 52 900 kr. Dette er godt over det nasjonale snittet som ligger på 42 000 kr. Det er bare Akershus som har høyere egenutført FoU per sysselsatt enn Vestfold, og Telemark kommer på en femteplass etter den gamle fylkesinndelingen.

Figur 2 Egenutført FoU i næringslivet per sysselsatt i 2018 fordelt på fylker.

Beløp i 1000 kr.

Kilde SSB

 

Det er store forskjeller i FoU-utgifter per sysselsatt mellom de økonomiske regionene i Vestfold og Telemark fylke (figur 3). Tønsberg/Horten, Sandefjord/Larvik og Skien/Porsgrunn ligger over landsgjennomsnittet for FoU-kostnader per sysselsatt. Det er nesten ni ganger høyere FoU-utgifter (FoU-intensitet) i Tønsberg/Horten enn det er i Kragerø. Videre viser figuren at både Rjukan og Vest‑Telemark er oppført med null FoU-kostnad per sysselsatt i næringslivet. Noe av forklaringen til denne målingen er at tallene i figuren er hentet fra bedrifter med mer enn ti ansatte og er basert på en utvalgsundersøkelse. Det forklarer likevel ikke i sin helhet de lave tallene i Rjukan og Vest‑Telemark. Mellom de økonomiske regionene hadde både Sandefjord/Larvik og Tønsberg/Horten en nedgang i FoU-utgiftene fra 2016 til 2017, men i perioden fra 2017 til 2018 hadde samtlige økonomiske regioner, med unntak av Rjukan og Vest-Telemark, en positiv utvikling i FoU-utgiftene.

Figur 3 FoU-utgifter per sysselsatt i næringslivet fordelt på økonomiske regioner i Vestfold og Telemark for perioden 2016–2018.

Beløp i 1000 kr.

Kilde SSB

Går vi inn på hvordan FoU-utgiftene blir fordelt i 2018 etter en tematisk inndeling, ser vi at næringslivet i Vestfold og Telemark hadde en relativt høy FoU-innsats innen de utvalgte tematiske områdene petroleum (401 mill. kr), maritim (283 mill. kr), helse (271 mill. kr), energieffektivisering og -omlegging (200 mill. kr) og miljøteknologi (175 mill. kr). Av de totale FoU-utgiftene for næringslivet i fylket på 2,7 mrd. kr sto disse næringene for 1,3 mrd. av FoU-kostnadene i 2018. For Norge sett under ett var den samlede innsatsen for de samme områdene 10,8 mrd. kr, hvilket betyr at Vestfold og Telemark sto for cirka 12 prosent av den samlede innsatsen innenfor disse områdene.

Av de nasjonale FoU-utgiftene innen utvalgte tematiske områder hadde Vestfold og Telemark disse relative fylkesandelene: 17,4 prosent av FoU-utgiftene på området maritim, 15,7 prosent på området CO₂‑håndtering, 12,5 prosent på området energi- effektivisering og -omlegging, 12,4 prosent på området helse, 11 prosent på området miljøteknologi og 10,7 prosent på området fornybar energi. 

FoU-utgiftene ble også fordelt innen teknologi, og det er i samlebetegnelsen «andre teknologiområder» at Vestfold og Telemark har de største FoU-utgiftene med 1,1 mrd. kr. Det utgjør 10,2 prosent av næringslivets FoU-utgifter innen dette området i Norge. Imidlertid var det er innen nye materialer at Vestfold og Telemark hadde størst fylkesandel – hele 20 prosent av det nasjonale nivået av en samlet nasjonal FoU-utgift på 1,5 mrd. kr. Det bildet vi ser av FoU-utgiftene innen tematisk ordnede områder og teknologiområder, stemmer godt overens med de viktigste funnene for verdikjedene i Vestfold og Telemark. Verdikjedene synliggjør råvarene, arbeidskraften, kompetansen eller de andre komparative fortrinnene som fylket har, og som gjør det gunstig for disse nærings- og teknologiområdene å være etablert i fylket.

Finansiering av FoU i næringslivet

Fra Forskningsrådet ble det i 2019 bevilget til sammen 84,5 mill. kr til næringslivet i Vestfold og Telemark. Av denne bevilgningen gikk 42,4 mill. kr til næringslivet i Telemark og 42,1 mill. kr til næringslivet i Vestfold. For Vestfold og Telemark ser man at bevilgningene fra Forskningsrådet har økt svakt over tid, fra totalt 67,4 mill. kr i 2016 til 84,5 mill. kr i 2019. I 2019 utgjorde Vestfold og Telemark sin andel 5,5 prosent av Forskningsrådets bevilgninger til næringslivet. Til sammenligning hadde Oslo en andel på 25,5 prosent, Viken 21 prosent og Trøndelag 15,2 prosent.

I Vestfold var det 299 aktive SkatteFUNN-prosjekter i 2019, mens Telemark hadde 112 aktive SkatteFUNN-prosjekter. Tallunderlaget for SkatteFUNN viste at ordningen var lite brukt i Vestfold og Telemark sett i forhold til de samlede FoU-utgiftene. For de aktive prosjektene var det 212 mill. kr i budsjettert skattefradrag for Vestfold sine prosjekter og 87 mill. kr for Telemark sine prosjekter. Ut fra disse tallene kommer det fram at skattefradraget i gjennomsnitt per prosjekt er noe høyere i Telemark med cirka 70 000 kr. I sum utgjorde Vestfold og Telemark sine aktive SkatteFUNN-prosjekter 5,9 prosent av det totale antallet aktive SkatteFUNN-prosjekter i 2019 og 5,4 prosent av det totalt forventede skattefradraget på landsbasis. Går vi inn på hvordan de budsjetterte skattefradragene er fordelt på næringssektorer, er det IKT-sektoren som tilsynelatende var størst i fylket, med et budsjettert skattefradrag på 96,6 mill. kr i 2019. Dette tallet er imidlertid relatert til at de fleste sektorer har FoU‑utfordringer knyttet til digitalisering, og at disse slik har blitt sortert under IKT‑sektoren, noe som i sin tur har gjort tallet uforholdsmessig stort. Helse med 25,8 mill. kr i budsjettert skattefradrag var nest største næringssektor i fylket, godt etterfulgt av sektorene petroleum / olje og gass og transport. Denne sektorfordelingen finner vi også i hovedsak igjen i Forskningsrådets bevilgninger til næringslivet i fylket.

Tar vi for oss hvordan virkemidlene i Forskningsrådet, SkatteFUNN og EU virket sammen i 2019, og korrigerer for sysselsatte i privat sektor (figur 4), ser vi at Vestfold og Telemark lå på henholdsvis 9. og 13. plass på landsbasis og også under det nasjonale landsgjennomsnittet. Oslo kom på topp på listen etterfulgt av Trøndelag. Både Vestfold og Telemark hadde et lavere forventet skattefradrag per sysselsatt enn landsgjennomsnittet, samtidig hadde tidligere Vestfold et vesentlig større skattefradrag enn Telemark. Når det gjelder FoU-finansiering fra EU, lå også Vestfold noe foran Telemark korrigert for sysselsatte. For de andre næringsrettede virkemidlene fra Forskningsrådet lå Telemark noe foran Vestfold per sysselsatt.

Figur 4 Bevilgninger til næringslivet fra Horisont 2020, Forskningsrådet, og forventet skattefradrag gjennom SkatteFUNN fordelt per fylke i 2019, korrigert for sysselsatte (arbeidsplass).

Beløp i kr.

Kilde Forskningsrådet og SSB

Forskningskapasitet i næringslivet

Totalt var det i 2018 registrert 1528 FoU-årsverk i Vestfold og Telemark, hvor 1026 av disse FoU-årsverkene tilhørte Vestfold og 502 FoU-årsverk tilhørte Telemark. Fordelingen av antallet FoU‑årsverk mellom de økonomiske regionene i Vestfold og Telemark viste at det bare var tre av de ni regionene som hadde over 20 FoU-årsverk. Tønsberg/Horten hadde flest med 533 FoU-årsverk, deretter kommer Sandefjord/Larvik med 466 FoU-årsverk og så Skien/Porsgrunn med 427 FoU-årsverk. På den nedre skalaen finner vi Notodden/Bø med 15 FoU-årsverk, Holmestrand og Sande/Svelvik med 14 FoU-årsverk hver, Kragerø med 10 FoU-årsverk og ingen registrerte FoU-årsverk i Rjukan og Vest-Telemark i 2018.

Figur 5 under viser andelen forskerårsverk med lang høyere utdanning (master- og doktorgrad) av forskere i næringslivet fordelt på fylker i perioden 2010 til 2018. For Vestfold ser vi i perioden en liten nedgang i andelen forskerårsverk med lang høyere utdanning sammenlignet med Telemark, som hadde en økning i perioden.

Figur 5 Andel forskerårsverk i næringslivet med lang høyere utdanning fordelt på fylker i 2010, 2014 og 2018.

Kilde SSB

Ser vi på andelen forskerårsverk med lang høyere utdanning i næringslivet fordelt på de økonomiske regionene i Vestfold og Telemark (figur 6), var det kun Skien/Porsgrunn som hadde høyere andel enn den tilsvarende andelen for Norge sett under ett for året 2018. Vi ser også at med unntak av Sandefjord/Larvik, Sande/Svelvik, Notodden/Bø og Kragerø hadde de andre økonomiske regionene i Vestfold og Telemark en nedgang i andelen forskerårsverk med lang høyere utdanning i perioden 2010, 2014 og 2018 (måletidspunkter). Det at vi kan se store variasjoner innen en økonomisk region over de tre måletidspunktene, kan i noe utstrekning begrunnes med at antallet forskerårsverk i utgangspunktet har vært lavt i absolutte tall sett i forhold til de andre økonomiske regionene. Da vil mobilitet innen forskerårsverkene få store utslag.

Utdanningsnivået og fordelingen mellom de ulike utdanningsnivåene til de ansatte i en bedrift kan på generelt grunnlag si noe om forskningskapasiteten til bedriften. Utdanningsnivået i en bedrift er gjerne en av faktorene som sier noe om hvor FoU-intensiv en bedrift kan være, og kan ha en påvirkning på framtidig rekruttering av ansatte med en høyere utdanning.

Figur 6 Andel forskerårsverk i næringslivet med lang høyere utdanning fordelt på økonomiske regioner i Vestfold og Telemark for årstallene 2010, 2014 og 2018.

Kilde SSB

For 2018 var litt over 30 prosent av alt FoU-personalet på det nasjonale plan i kategorien uten lang høyere utdanning (figur 7). Fordelingen og sammensetningen av utdanningsnivåer for FoU-personalet varierer mellom fylkene, men de nasjonale tallene viser et jevnt stigende utdanningsnivå i perioden 2005–2017. I 2005 var de nasjonale tallene for FoU-personalet slik for de tre utdanningskategoriene: 891 årsverk med doktorgrad, 8178 årsverk med mastergrad og 4745 årsverk uten master- og doktorgrad. I 2017 var tallene for de samme kategoriene 1739 årsverk (doktorgrad), 12 693 årsverk (mastergrad) og 6773 årsverk (uten master- og doktorgrad).

Figur 7 Relativ fordeling av utdanningsbakgrunn til FoU-personalet i næringslivet i 2018 (antall FoU-årsverk per fylke i parentes).

Kilde SSB

For Vestfold ser vi at 11,8 prosent av aldersgruppen 30–39 år hadde lang høyere utdanning, mens det tilsvarende tallet i Telemark var 10,1 prosent. Slår vi sammen kategoriene kort og langt utdanning på universitets- og høgskolenivå, ender vi på henholdsvis 42,1 prosent og 39,1 prosent, hvilket betyr at cirka 60 prosent av denne aldersgruppen ikke hadde verken kort eller lang universitets- og høgskoleutdanning. Sammenligner man utdanningsnivået i denne aldersgruppen i Vestfold og Telemark med de andre fylkene, ligger fylket litt under snittet, men langt bak for eksempel Oslo, hvor aldersgruppen hadde en fordeling der 32,6 prosent hadde lang universitets- og høyskoleutdanning, mens kategoriene kort og lang universitets- og høgskoleutdanning sammenstilt ender på 65,7 prosent. Generelt er det små forskjeller mellom fylkene når det gjelder kort UoH-utdanning, men store forskjeller for lang høyere utdanning.

At Vestfold og Telemark ligger rundt snittet på utdanningsnivå, kan medføre at fylket kan være noe mindre attraktivt for å etablere kunnskapsintensive bedrifter sammenlignet med fylker med et gjennomsnittlig høyere utdanningsnivå. Med en høy andel i aldersgruppen 30–39 år som har kort og lang universitets- og høgskoleutdanning, vil det gi bedriftene et bredere rekrutteringsgrunnlag og kan i høyere grad sikre tilførsel av kunnskap og kompetanse. Tilgangen til ressurser med kort og lang universitets- og høyskoleutdanning kan være en av flere viktige faktorer både for bedriftsetableringer og bedriftsutvikling innen FoU-intensive bransjer og sektorer.

Den nasjonale andelen av FoU-personale med doktorgrad eller mastergrad ligger på 69,2 prosent for 2018. For bedrifter vil sammensetningen av utdanningsnivå også si noe om bedriftenes kapasitet og evne til å drive FoU-arbeid, og vi ser av figuren over (figur 7) at denne sammensetningen varierer fylkene imellom. Direkte sier denne sammensetningen noe om det enkelte fylkes FoU-kapasitet, men kan også implisitt si noe om sammensetningen av næringslivet i fylket og hvor FoU-intensivt næringslivet er. Figuren viser videre andelen forskerårsverk med lang høyere utdanning av forskerne i næringslivet fordelt på fylker i 2010, 2014 og 2018. For tiårsperioden fra 2008 til 2018 har det vært en positiv vekst i antallet FoU-årsverk som har doktorgrad i næringslivet. I 2008 hadde Telemark 80 FoU-årsverk og Vestfold 41 FoU-årsverk med doktorgrad i næringslivet. I 2018 hadde disse tallene økt til 103 FoU-årsverk i Telemark og 92 FoU-årsverk med doktorgrad i næringslivet i Vestfold.

Av det totale antall FoU-årsverk på 1528 årsverk for 2018 hadde Vestfold og Telemark til sammen 195 årsverk med doktorgrad. Dette utgjør en andel på 13 prosent av det totale antall FoU-årsverk som hadde doktorgrad. Det er den høyeste andelen i Norge, hvor Trøndelag kommer på plassen etter med en andel på 12 prosent.

Næringslivets FoU-samarbeid med annet næringsliv og FoU-institusjoner

Tall fra SSB viste at næringslivet i Norge sett under ett (bedrifter med mer enn 10 ansatte) kjøpte FoU for cirka 7,6 mrd. kr i 2018 og hadde kostnader til egenutført FoU på 32,7 mrd. kr. Kostnader til innkjøpt FoU utgjorde 18,8 prosent av de totale FoU-kostnadene (tall for innkjøpt FoU og egenutført FoU, SSB) til næringslivet i Norge. Næringslivet kjøpte mest fra annet næringsliv i og utenfor eget konsern. Innkjøp av FoU fra FoU-miljøene i Norge utgjorde i 1,2 mrd. kr i 2018.

Tallene for Vestfold og Telemark viser at kostnadene ved innkjøp av FoU-tjenester utgjorde henholdsvis 368,9 mill. kr og 415,0 mill. kr i 2018, og at kostnadene til egenutført FoU utgjorde henholdsvis 1,8 mrd. kr og 956,4 mill. kr. Dette betyr at for Vestfold og Telemark utgjorde kostnadene til innkjøpt FoU 22,4 prosent av de totale FoU-kostnadene til næringslivet i fylket. Dette tilsier at fylket lå 3,6 prosent over landsgjennomsnittet for kostnader ved innkjøpt FoU og plasserte næringslivet i fylket på en sjetteplass over innkjøpt FoU av næringslivet i samtlige fylker.

Forskningsrådet finansierte i 2019 i overkant av 11 mrd. kr til næringslivet, UoH-sektoren, forskningsinstitutter og offentlig sektor. Et av de sentrale kriteriene i de næringslivsrelevante ordningene er å oppfordre til samarbeid mellom bedrifter, forskningsaktører og offentlige aktører. Mange av utlysningene er i seg selv basert på samarbeidsprinsippet, slik som SFI-er/FME-er, kompetanse- og samarbeidsprosjekter og lignende.

Fra tallgrunnlaget fra SSB så vi at en stor andel av bedriftene som har innvilget kontrakt med Forskningsrådet, samarbeidet mest med bedrifter fra eget fylke. Dette forholder seg annerledes for bedrifter i Vestfold og Telemark, som viste seg å ha flest samarbeidspartnere med bedrifter utenfor eget fylke, som i Viken og i Oslo. Det er en generell observasjon at bedrifter fra hele landet har forholdsvis mye samarbeid med næringslivet i Oslo, Trøndelag og Viken.

Med unntak av næringslivet i Vestland og i Troms og Finnmark samarbeider næringslivet i alle fylker mest med FoU-miljøene i Trøndelag. Tallene for samarbeid med institutt og UoH-sektoren i Vestfold og Telemark viser at disse aktørene står for en liten andel av det totale antallet samarbeid i landet – nest minst for denne sektoren av samtlige fylker.

Ser man på andre virkemidler for samarbeid i Vestfold og Telemark, så vil man her finne to FORREGION-prosjekter (henholdsvis Vestfold og Telemark), et kapasitetsløft (AUTOSTRIP), et EU-nettverk (EU-nettverk Sørøst-Norge) og flere klynger. Det er ingen SFI-er eller FME-er i Vestfold og Telemark per 1. januar 2020.