Troms og Finnmark
Troms og Finnmark (nordsamisk: Romsa ja Finnmárku; kvensk: Tromssa ja Finmarkku) fylke er med sine 74 813,34 km² Norges største fylke i areal. Fylket har cirka 243 000 innbyggere, omtrent det samme som Nordland og Møre og Romsdal. Tromsø er med 76 974 innbyggere den mest folkerike av de 39 kommunene i fylket, deretter følger Harstad (24 703) og Alta (20 789). Fylket grenser til Russland, Finland og Sverige og inntar derfor en spesiell geopolitisk rolle. Det nye fylket er inndelt i ni økonomiske regioner. Under fylkessammenslåingen ble Tjeldsund kommune overført fra Nordland til Troms og Finnmark fylkeskommune. Kommunen var før en del av økonomisk region Narvik, og det har derfor ikke vært mulig å flytte tallstørrelser for Tjeldsund til tall for Troms og Finnmark fylkeskommune. Vi vil likevel kommentere sammenslåtte tall for nye Troms og Finnmark fylke med den feilmarginen det innebærer.
Troms og Finnmark fylke sysselsetter 4,6 prosent av alle sysselsatte i Norge. Når det gjelder sysselsetting i privat sektor, er andelen 3,9 prosent av alle landets sysselsatte i privat sektor. I offentlig sektor er andelen sysselsatte innad i Troms og Finnmark (42,1 prosent) større enn landets gjennomsnitt (31,6 prosent). Det nye fylket er mer produksjonsorientert og har flere bedrifter under ti ansatte enn landsgjennomsnittet. Dertil er 15,8 prosent av bedriftene kategorisert etter næringsområdet jordbruk, skogbruk og fiske, 4,3 prosentpoeng mer enn for hele Norge. Regionen har litt høyere andel av bedrifter med en til fire ansatte (19,4 prosent) enn landets gjennomsnitt (17 prosent). Det samme gjelder bedrifter med fem til ni ansatte (8,7 prosent i Troms og Finnmark, 7 prosent på landsbasis). Andelen virksomheter med mer enn 250 ansatte tilsvarer landets gjennomsnitt (0,1 prosent).
Regionen har en forskningspark og ett Technology Transfer Office (TTO), to kunnskapsparker, sju næringshager samt inkubatorer/«startups». Innovasjon Norge Arktis dekker Troms og Finnmark fylke samt Svalbard, og Forskningsrådet har representanter i Tromsø og Vadsø og dekker næringslivet i Longyearbyen i tillegg. Nye Regionale forskningsfond ARKTIS ble vedtatt i fylkestinget i mars, og Sametinget har hovedkontoret sitt i Karasjok. Ellers jobber to EU-nettverk med mobilisering til Horisont 2020 i hver sin region i 2020.
Norges arktiske universitet (UiT) har nesten 3649 ansatte, hvorav 2285 årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger, og i overkant av 16 500 studenter. UIT har studiesteder i Tromsø, Alta, Hammerfest, Kirkenes, Harstad, Narvik, Bardufoss, Bodø, Mo i Rana og på Svalbard. Sámi allaskuvla (Samisk høgskole) er lokalisert i Kautokeino og tilbyr høyere utdanning og forskning innenfor fagområder med interesse for samisk utvikling. Nord universitet har aktivitet i Kirkenes gjennom Centre for High North Logistics. Ellers utfører både Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Finnmarkssykehuset og Samisk nasjonalt kompetansesenter (SANKS) FoU-arbeid.
Flere forskningsinstitutter er lokalisert til Troms og Finnmark, blant annet Nofima, Norsk Polarinstitutt, NORCE, NIBIO, Havforskningsinstituttet og Akvaplan-niva (i tillegg finnes det viktige klynger og nettverk innenfor mange ulike næringer. Regjeringens rapport Verdikjeder i Norge har undersøkt hvilke verdikjeder som har stor betydning for verdiskapingen i Norge, og peker på to verdikjeder som særlig viktige for Troms og Finnmark: turistopplevelser og marin mat. 3,3 prosent av samlede årsverk per 2018 i fylket var knyttet til turistopplevelser, og 15 prosent av alle norske årsverk knyttet til marin mat var lokalisert i Troms og Finnmark.
Mellom 2007 og 2018 økte de totale FoU-utgiftene (i løpende priser) i Troms og Finnmark med 106 prosent, en vekst noe høyere enn i Norge ellers (97 prosent). Som følge av en relativt stor UoH‑sektor lå FoU-utgiftene per innbygger i Troms cirka 6000 kr over nasjonalt gjennomsnitt (12 149 kr) i 2018. Samtidig lå dette tallet for Finnmarks del 8000 kr under det nasjonale gjennomsnittet. I 2018 fordelte FoU-utgiftene i Troms og Finnmark fylke seg slik: 16 prosent i næringslivet, 25 prosent i instituttsektoren og 59 prosent av FoU-utgiftene – i universitets- og høgskolesektoren. Nord-Norge (Troms og Finnmark sammen med Nordland fylke) er dermed landsdelen der næringslivet utgjør den minste sektoren.
Figur 1 Totale FoU-utgifter 2018 etter sektor for utførelse og fylke.
Kilde SSB
I samarbeid med Sametinget er det utformet et samisk kunnskapsgrunnlag, her kan man lese at de samiske kommunene står overfor mange av de samme utfordringene som Troms og Finnmark fylke med hensyn til demografi, befolkningsvekst og utdanningsnivå. Samisk næringsliv utnytter i liten grad FoU-virkemidler, men det er over de siste årene bygd betydelig kompetanse i FoU-miljøene rundt samisk næringsliv, kultur, språk og tradisjonshåndverk.
Sju utvalgte funn
- Næringslivets driftskostnader i Troms og Finnmark fylke innenfor fiskeri og marin forskning utgjorde henholdsvis 10 prosent og 13 prosent av nasjonalt nivå i 2018, kun tre fylker forsket mer i disse næringene.
- Bevilgningen fra Forskningsrådet per FoU-årsverk utført av personale med høyere grads utdanning (inkl. doktorgrad) viser at både Troms og Finnmark kommer godt ut, med henholdsvis 139 326 kr og 135 759 kr, klart over det nasjonale gjennomsnittet (106 227 kr) per FoU-årsverk i 2018.
- Sammenlignet med andre fylker hadde Troms en høy andel FoU-personale med lang høyere utdanning (73,5 prosent) i 2018 – bare Oslo og Akershus hadde høyere andel.
- I Troms og Finnmark samarbeider bedriftene i de 11 aktive Innovasjonsprosjektene i næringslivet (IPN) med 22 FoU-leverandører. 64 prosent av disse kommer fra eget fylke.
- I det nye fylket foregikk samlet sett 1,6 prosent av Norges egenutførte FoU i næringslivet i 2018.
- Antallet aktive SkatteFUNN-prosjekter har gått ned i perioden 2015 til 2019, samtidig har den nasjonale trenden pekt oppover.
- Troms og Finnmark var blant de fire fylkene med færrest forskerårsverk i næringslivet i 2018.
FoU-utgifter i næringslivet
Næringslivets utgifter for egenutført FoU i Norge i 2018 var totalt 32 748 mill. kr. Samlet sett hadde Troms og Finnmark 1,6 prosent av den totale egenutførte FoU (henholdsvis 452 mill. kr og 86 mill. kr) i næringslivet dette året. På nasjonalt nivå økte næringslivets utgifter for egenutført FoU fra 2014 og 2018 med 32 prosent, tidligere Troms fylke hadde i samme periode en økning på 32 prosent og tidligere Finnmark 145 prosent. Korrigert for sysselsatte viser det seg at både Troms og Finnmark fortsatt er blant de fire fylkene hvor næringslivet har minst utgifter til egenutført FoU, se figur 2.
Figur 2 Egenutført FoU i næringslivet per sysselsatt i 2018 fordelt på fylker.
Beløp i 1000 kr.
Kilde SSB
Utviklingen av utgiftene for egenutført FoU i næringslivet per sysselsatt er en viktig indikator for næringslivets aktivitet knyttet til forskningsrettet innovasjon. Variasjonen innad i fylket er stor, det er derfor nyttig å se på de relative forhold per økonomiske region. Nasjonalt har det vært en positiv utvikling på 29 prosent i utgifter for egenutført FoU per sysselsatt i næringslivet i perioden 2014–2018, tilsvarende har endringen vært 22 prosent og 129 prosent i henholdsvis Troms og Finnmark (figur 3).
Figur 3 FoU per sysselsatt i næringslivet fordelt på økonomiske regioner i Troms og Finnmark i 2014–2018.
Beløp i 1000 kr.
Kilde SSB
Tromsø og Alta er de største økonomiske regionene i det nye fylket og har hatt en endring på egenutført FoU per sysselsatt på respektive 3,4 prosent og 416 prosent. Her har både Harstad og Alta hadde en kraftig vekst i perioden, begge med over 400 prosent. Vi skal merke oss at med små tall kan endringer få store utslag, men det er likevel svært gledelig å se utviklingen i Alta og Harstad og også Finnsnes. Når vi sammenligner utviklingen i næringslivets FoU i Tromsø med utviklingen i andre gamle breddeuniversitetsbyer, varierer denne. For eksempel har Trondheim og Stavanger hatt en negativ utvikling på henholdsvis -2,3 prosent og -9,7 prosent i samme periode.
Næringslivet i Troms og Finnmark hadde i 2018 den høyeste driftsutgiften (234 mill. kr) på feltet informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), men samme år utgjorde dette kun 1,5 prosent av det samlede næringslivets IKT-FoU i Norge. Videre var Troms og Finnmark det sjette største fylket innen bioteknologi i 2018, med en driftsutgift på 117 mill. kr, noe som utgjorde 5,7 prosent av driftsutgiftene nasjonalt.
I Troms og Finnmark gikk 16 prosent av driftsutgiftene til FoU i næringslivet til havbruksforskning. Til tross for denne høye andelen innad i fylket utgjorde utgiftene bare 5,8 prosent av næringslivets totale driftsutgifter i FoU innen havbruk i Norge. 11 prosent av totale driftsutgifter i fylket gikk til helseforskning, noe som på nasjonalt nivå utgjorde 2,7 prosent av utgiftene til næringslivets FoU innen helse.
I 2018 var Troms og Finnmark fylke det fjerde største forskningsfylket innenfor både fiskeri (10 prosent) og marin forskning (13 prosent) i næringslivet. Ser vi på den gamle fylkesstrukturen, sto næringslivet i Troms alene for 10 prosent av fiskeriforskningen og 14 prosent av marin forskning i Norge dette året. Finnmark, på sin side, var det sjuende største forskningsfylket innenfor havbruk (3,7 prosent av utgifter nasjonalt), noe som er avgjørende for at havbruk er størst i det nye storfylket: Havbruk (53 mill. kr) utgjorde 63 prosent av næringslivets totale FoU-utgifter i Finnmark, landbruk 21 prosent.
Antall aktive SkatteFUNN-prosjekter i Troms og Finnmark fylke har gått ned i perioden 2015 til 2019, samtidig som det har vært en sterk vekst nasjonalt. Det siste året hadde Troms 1,2 prosent og Finnmark 0,4 prosent av aktive SkatteFUNN-prosjekter i Norge. Samlet sett er det fiskeri/sjømat, IKT, landbruk/mat og helse som har vært de største næringene i SkatteFUNN i fylket i perioden, noe som stemmer godt overens med driftsutgiftene fordelt tematisk og teknologisk. Ellers utgjorde bevilgninger fra Forskningsrådet til næringslivet i Troms og Finnmark en liten del av Forskningsrådets samlede bevilgninger nasjonalt (2,3 prosent).
Finansiering av FoU i næringslivet
Totalt utgjorde bevilgningene fra Forskningsrådet, SkatteFUNN (forventet) og EU per sysselsatt i Norge 3569 kr i 2019. Tilsvarende bevilgninger var 1802 kr i Troms og 921 kr i Finnmark.
Forskningsrådets bevilgninger til næringslivet i Troms og Finnmark var i 2019 35,3 mill. kr, fordelt med henholdsvis 33,9 og 1,3 mill. kr. Sammenlignet med nasjonalt nivå var andelen av bevilgningene til næringslivet for Troms og Finnmark 2,3 prosent. Av alle søknader kom 1,5 prosent av søknadene fra næringslivet det siste år fra Troms og Finnmark. Andelen av bevilgningene fra Forskningsrådet til næringslivet i Troms og Finnmark har ligget på mellom 2 og 3 prosent per år de fem siste årene. Når det gjelder tilslagsprosenten nasjonalt sett, var denne 51 i 2019 – langt over Troms (25 prosent) og Finnmark (0 prosent). Korrigert for sysselsatte i privat sektor er det stor forskjell på de to fylkene med en bevilgning til næringslivet i Troms på 693 kr i støtte per sysselsatt og 61 kr i støtte per sysselsatt i Finnmark. Til sammenligning var landsgjennomsnittet i 2019 840 kr per sysselsatt. I Troms gikk 44 prosent av bevilgningene fra Forskningsrådet for de siste fem årene til bioteknologi. Tilsvarende gikk hovedvekten av bevilgningen til næringslivet i Finnmark (10 mill.) til marin teknologi (4 mill.). Bevilgningen fra Forskningsrådet per FoU-årsverk utført av personale med høyere grads utdanning (inkl. doktorgrad) til Troms (139 326 kr) og Finnmark (135 759 kr) lå godt over det nasjonale gjennomsnittet i 2018 (106 227 kr), se figur 4.
Figur 4 Forskningsrådets bevilgning til næringslivet 2019 per forskerårsverk med lang høyere utdanning
Beløp i kr.
Kilde Forskningsrådet og SSB
I 2019 var det henholdsvis 104 og 41 aktive SkatteFUNN-prosjekter i Troms og Finnmark, og totalt hadde næringslivet i Troms og Finnmark budsjettert med 90 mill. kr i skattefradrag gjennom SkatteFUNN-ordningen. Det utgjør 1,6 prosent av det samlede skattefradraget gjennom denne ordningen i Norge. Det er marin sektor / sjømatsektoren som er klart størst i Troms og Finnmark, med et budsjettert skattefradrag på 30,3 mill. kr i 2019. I tillegg er jordbruk/mat (14,2 mill.) og reiseliv (5,6 mill.) to næringer der Troms og Finnmark har en relativt stor andel budsjettert skattefradrag i 2019, med henholdsvis 5,3 og 7,9 prosent av totalen innen disse sektorene. I perioden 2015–2019 har skattefradraget gått ned med 20 prosent i Troms og med 34 prosent i Finnmark, mens det har økt 58 prosent nasjonalt. Fylkesvis er SkatteFUNN-prosjektene i Troms blant dem med høyest andel innkjøpt FoU (5,4 prosent), og i 2019 er det bare SkatteFUNN-bedriftene i Oppland (10,6 prosent) som har en større andel innkjøpt FoU.
Bevilgningene fra Horisont 2020 til næringslivet i Norge var i 2019 like i underkant av 657 mill. kr (357 kr per sysselsatt). Bevilgningene til Troms og Finnmark var på henholdsvis 77 og 92 kr per sysselsatt. Fylkene befant seg dermed blant de fire fylkene med lavest bevilgning til næringslivet fra Horisont 2020.
Andelen FoU-støtte til næringslivet i 2018 gjennom SkatteFUNN-ordningen og Forskningsrådet utgjorde henholdsvis 1,6 prosent og 2,3 prosent. Ut fra forskerårsverkene i næringslivet har både Troms og Finnmark god uttelling i Forskningsrådet, samtidig har både Troms og Finnmark hatt en negativ utvikling i SkatteFUNN siste fem år.
Figur 5 Bevilgninger til næringslivet fra Horisont 2020, Forskningsrådet, og forventet skattefradrag gjennom SkatteFUNN fordelt per fylke i 2019, korrigert for sysselsatte (arbeidsplass).
Beløp i kr.
Kilde Forskningsrådet og SSB
Forskningskapasitet i næringslivet
Bedrifter som har forskningskompetente medarbeidere, etterspør og iverksetter i større grad enn andre FoU på eget initiativ (Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028). I 2018 hadde nesten alle fylker en andel av befolkningen i aldersgruppen 30–39 år med kort høyere utdanning på cirka 30 prosent. Andelen med kort og lang høyere utdanning i aldersgruppen 30–39 år har imidlertid hatt en positiv utvikling i alle fylker siste 9 år (figur 6), selv om det er store forskjeller mellom fylkene. For Troms og Finnmark var andel av befolkningen med kort og lang høyere utdanning i aldersgruppen 30–39 år i 2018 henholdsvis 47,5 prosent og 40,4 prosent, som er noe lavere enn nasjonalt nivå (48,9 prosent). Ser vi kun på lang høyere utdanning blant personer i aldersgruppen 30–39 år, har Finnmarks andel økt siden 2009, fra 7 prosent til 12,2 prosent, og ligger kun 6 prosentpoeng bak Troms (18,7 prosent) i samme kategori i 2018. Dette tilsvarer andelen nasjonalt (18,5 prosent).
Figur 6 Prosentandel av befolkningen med høyere utdanning i aldersgruppen 30–39 år, etter fylke i 2009 og 2018
Kilde SSB
I 2018 var det registrert 332 FoU-årsverk i region Troms og 27 i Finnmark. Sammenlignet med andre fylker ligger begge regionene forholdsvis lavt. Andelen FoU-personale med lang høyere utdanning i Troms var likevel høy i 2018 sammenlignet med andre fylker (figur 7). Kun Akershus (82,1 prosent) og Oslo (77,7 prosent) hadde en høyere andel lang høyere utdanning blant FoU-personalet sitt.
Figur 7 Relativ fordeling av utdanningsbakgrunn til FoU-personalet i næringslivet i 2018 (antall FoU-årsverk per fylke i parentes).
Kilde SSB og NIFU
Finnmark hadde i 2018 registrert 27 FoU-årsverk i næringslivet, hvorav 10 ble utført av personer med høyere utdanning. Av disse igjen hadde én person doktorgrad. Av de 332 FoU-årsverkene i Troms ble hele 217 av dem utført av personer med lang høyere utdanning og 27 av personer med doktorgrad. Antallet FoU-årsverk med doktorgrad økte jevnt i Troms i årene 2009–2014, fra 27 til 62, men har siden gått ned igjen til 27 årsverk (tall fra 2018). Relativt sett ligger Troms likevel høyere enn landets gjennomsnitt og høyere enn de gamle breddeuniversitetsfylkene Hordaland, Rogaland og omtrent på samme nivå som Oslo.
Troms har hatt mellom 2 og 4 prosent av FoU-årsverkene med doktorgrad i næringslivet de siste ti år og tilsvarende 3 prosent av alle bevilgninger til Nærings-ph.d. (doktorgrad i bedrift). I Forskningsrådets prosjektbank ser vi at det har vært en lav, men jevn tilstrømming av søknader fra Troms. Region Finnmark har ennå ikke fått noen tildeling fra Nærings-ph.d.-ordningen.
Næringslivets FoU-samarbeid med annet næringsliv og FoU-instituttene
Bedrifter i næringslivet i Norge med over ti ansatte kjøpte FoU for 7,6 mrd. kr i 2018 (SSB). Innkjøpt FoU i næringslivet i Norge økte med 20 prosent i 2014 til 2018, samtidig gikk innkjøpt FoU i næringslivet i Troms ned med 40 prosent og i Finnmark opp med 34 prosent. Det er varierende tilgjengelige data på økonomisk region i Troms og Finnmark. Det vi ser, er at Tromsø går ned 47 prosent i samme periode som Harstad går ned med 88 prosent og Finnsnes opp med 72 prosent. Tallene for Alta varierer, men totalt sett går innkjøpt FoU ned med 61 prosent.
Bedriftene som benytter seg av SkatteFUNN-ordningen i Troms, er blant de bedriftene som har høyest andel innkjøpt FoU av totalbudsjettet (planlagt). De to siste årene er det bare bedriftene i Oppland som har planlagt større andel innkjøpt FoU av totalt budsjetterte kostnader i SkatteFUNN. Finnmark er på sin side blant de av fylkene der den laveste andelen av totalbudsjettet er planlagt innkjøpt FoU i SkatteFUNN.
I Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) finansiert av Forskningsrådet i 2019 samarbeidet i stor grad bedriftene med bedrifter i eget fylke, og bedrifter fra hele landet hadde relativt mye samarbeid med næringslivet i Viken og i Oslo. I 11 aktive IPN-prosjekter i næringslivet i Troms hadde bedriftene til sammen 17 samarbeidspartnere fra næringslivet. 35 prosent kom fra Troms og Finnmark og 18 prosent fra Oslo. Med unntak av næringslivet i Vestland og Troms og Finnmark samarbeidet næringslivet i alle fylker mest med FoU-miljøene i Trøndelag. I Troms og Finnmark samarbeidet næringslivet i de 11 aktive prosjektene med 22 FoU-leverandører, hvorav 64 prosent av dem kom fra eget fylke. I de elleve aktive prosjektene i Troms og Finnmark var det kun tre prosjekter med utenlandske samarbeidspartnere.
UIT Norges arktiske universitet leverte FoU-tjenester i 21 av 593 SkatteFUNN-prosjekter der bedrifter kjøpte tjenester fra universiteter i 2019. Budsjettert innkjøp av FoU-tjenester var i gjennomsnitt 0,47 mill. per prosjekt nasjonalt. Budsjetterte innkjøpte FoU-tjenester på prosjekter UIT leverte til, lå like under gjennomsnittet (0,40 mill. kr). Instituttene med tilstedeværelse i Troms og Finnmark var blant de instituttene som deltok i flest SkatteFUNN-prosjekter i 2019, men med under gjennomsnittlig budsjettert innkjøp av FoU-tjenester per prosjekt.
Samarbeidprosjekter som IPN-er (innovasjonsprosjekter i næringslivet) og SFI-er (sentre for forskningsdrevet innovasjon) finansiert av Forskningsrådet og klynger og nettverk finansiert av Innovasjon Norge fremmer samarbeid mellom bedrifter og med FoU-leverandører. Det er flere sentersatsinger, klyngeprosjekter og bedriftsnettverk innenfor flere bransjer. SFI-er: MabCent og Tromsø Telemedicine Laboratory (2007-2015), CIRFA (Senter for integrert fjernmåling og varsling for arktiske operasjoner) og CtrlAQUA (Centre for Closed-containment Aquaculture) (2015-2023), og ved siste tildeling i juni i 2020 ble UIT tildelt to nye sentre, Visual Intelligence og Centre for the development of biodegradable plastics in marine applications – Innovations for fisheries and aquaculture. Nord-Norge har ett kapasitetsløft, BA-senter Nord, som skal øke bygge- og anleggsnæringenes kunnskap om verdiskapingspotensialene gjennom økt FoU. Av næringsklynger finner vi Arctic-365 (reiseliv), Biotech North (bioteknologi og biomarin), Sjømatklyngen Senja (fiskeri og havbruk), Arena Fish 365 (fiskeri og havbruk), Lakseklyngen SA (havbruk og natur), Smart Construction Cluster (digitalisering, bygg og anlegg og eiendom). Dette er alle viktige nettverk for å bygge mer forskningskompetanse i den nordligste landsdelen.