Rogaland
Rogaland har utviklet sin velstand gjennom god og solid forvaltning av flere naturgitte ressurser. I tillegg er fylkets geografiske plassering av stor betydning for fylkets samlede konkurransekraft og for å nå markeder i andre land. Etter innbyggertall er Rogaland Norges fjerde største fylke (med cirka 474 000 innbyggere) og er utenom Oslo det minste fylket i areal. Fylket er blant landets mest urbaniserte, 88 prosent av befolkningen bor i tettsteder. Rogaland har nest høyeste verdiskaping i landet, etter Oslo. Rogaland er ikke berørt av den nye regionreformen når det gjelder fylkesgrenser, men det har vært 3 kommunesammenslåinger i fylket, slik at det nå består av 23 kommuner.
Siden utbyggingen av petroleumsvirksomhet skjøt fart fra midten av 1970-årene, har Rogaland vært det sentrale fylket for det som har med fossil energi å gjøre. Og fra 2017 av har bransjen igjen vært preget av optimisme, men dette snudde brått etter koronavirusets inntog og en fallende oljepris.
Olje- og gassnæringen står for nær en fjerdedel av all verdiskaping i fylket (ikke inkl. sokkelen). Tradisjonell industri (inkl. kraft), maritime og marine næringer (fiske, fiskeoppdrett og -foredling) og mat-/næringsmiddelindustri er også viktige bransjer. 40 prosent av industrien er eksportrettet, og olje- og gassnæringen utgjorde cirka halvparten av dette i 2018. Rogaland har gått inn for å få til et mer differensiert og bærekraftig næringsliv, og de siste årene har det vært satset på helse, IKT og fornybar energi. Til tross for dette har næringsstrukturen i Rogaland generelt sett endret seg lite.
Av alle norske årsverk knyttet til fossil energi var hele 33 prosent utført av sysselsatte i Rogaland i 2018. Rogaland har gode jordbruksmuligheter, og av samtlige norske årsverk knyttet til jordbruksbasert mat dette året var 13 prosent utført av sysselsatte i Rogaland. Bygge- og anleggsprodukter er relativt tungt til stede i Rogaland, og i 2018 befant 11 prosent av de samlede årsverkene i Norge seg i denne næringen.
Universitets- og høgskolesektoren er liten i Rogaland, og den består for det første av Universitetet i Stavanger (UiS). UiS dekker et bredt spekter av forskningsområder innenfor det teknisk-naturvitenskapelige området, samfunnsfag og humaniora. Ellers befinner Høgskulen på Vestlandet (HVL) seg i fylket, men er lokalisert både i Vestland og i Rogaland fylke – i Rogaland med campus i Haugesund. Høgskulens kompetanseområde er særlig maritime operasjoner og brannsikkerhet. Når det gjelder instituttsektoren, arbeider den i hovedsak innenfor teknologisektoren og primærnæringene og er lokalisert i Stavanger, Sandnes og Haugesund (NORCE, NMBU Sandnes, Nofima, SEARCH, NIBIO). I helsesektoren er Stavanger universitetssykehus (SuS) sentralt.
Mesteparten av forskningen i Rogaland skjer i næringslivet og utgjør over to tredjedeler (71 prosent) av FoU-utgiftene, og slik har det vært over mange år. Universitets- og høyskolesektoren utgjør 21 prosent av FoU-utgiftene, mens instituttsektoren utgjør omtrent 8 prosent. Denne fordelingen varierer lite mellom de ulike sektorene fra år til år. Likevel forskes det mindre enn landsgjennomsnittet per innbygger i Rogaland. En forklaring på dette kan være at fylket har en relativt liten universitets-, høyskole- og instituttsektor i forhold til for eksempel det Hordaland/Vestland har.
Sju utvalgte funn
- Siden 2008 har næringslivets FoU-utgifter hatt en sterk vekst. I løpet av ti år (2008–2018) har fylket rykket opp fra en sjette- til en fjerdeplass i nasjonal sammenheng.
- Næringslivet i Rogaland ligger på en tredjeplass når det gjelder forskningsmidler fra Forskningsrådet til næringslivet, og her også har det vært en betydelig vekst siden 2008.
- Kun næringslivet i Oslo hadde i 2019 flere SkatteFUNN-prosjekter enn Rogaland.
- Over 2/3 av forskningen i Rogaland skjer i næringslivet.
- Rogaland har en forholdsvis ensidig næringsstruktur, olje og gass er dominerende.
- Rogaland har lavere FoU-investeringer per sysselsatt enn landsgjennomsnittet, men investeringene har økt siden 2011.
- Rogaland hadde i 2018 lavere antall FoU-personale med doktorgrad i næringslivet enn landsgjennomsnittet.
FoU-utgifter i næringslivet
Siden 2012 har næringslivets FoU-utgifter i Rogaland hatt en tilnærmet dobling, og siden 2010 har det vært en økning på hele 135 prosent i løpende priser. Også de siste årene har det vært en positiv og jevn vekst – fra 2017 til 2018 var det en økning på nesten 9 prosent i Rogaland til 3,0 mrd. kr. I Norge totalt sett var det ingen økning i FoU-utgiftene fra 2017 til 2018, mens det i Hordaland var en økning på 5 prosent. (Tidligere Hordaland kan være et naturlig fylke å sammenligne Rogaland med, da antall bedrifter er omtrent det samme.) I 2018 hadde næringslivet i Rogaland 9,3 prosent av landets samlede FoU-aktivitet og lå da etter Oslo, Akershus og Sør-Trøndelag.
For å kunne sammenligne FoU-tall nasjonalt og regionalt er det fornuftig å korrigere for sysselsatte i privat sektor. Bildet framstår ikke så positivt for Rogaland da. Fylkets næringsliv ligger fremdeles under landsgjennomsnittet (42 000 kr) når det gjelder egenutført FoU per sysselsatt, med 31 000 kr, og er midt på treet sammenlignet med andre fylker. Differansen har likevel krympet: Siden 2001 har Rogaland hatt en økning fra 59 prosent av landsgjennomsnittet til 74 prosent av snittet i 2018.
Figur 1 Egenutført FoU i næringslivet per sysselsatt i 2018 fordelt på fylker.
Beløp i 1000 kr.
Kilde SSB
Forskningen i næringslivet i Rogaland er sentrert rundt Stavanger og Sandnes (sørfylket), som står for hele 71 prosent av næringslivets FoU-aktivitet. Tross dette, har det vært en nedgang fra 2012 på 77 prosent i sørfylket, noe som skyldes at nordfylket (Haugesund, Karmøy) nå har kommet sterkere på banen. Ser vi nærmere på regionene i Rogaland i 2018 når det gjelder egenutført FoU per sysselsatt, ligger Stavanger med omegn på 32 000 kr per sysselsatt, noe som representer en liten nedgang de siste årene. Haugesund med omegn har hatt en positiv oppgang siden 2017 og ligger nå omtrent på samme nivå som Stavanger (29 000 kr per sysselsatt).
Figur 2 Egenutført FoU per sysselsatt i næringslivet fordelt på økonomiske regioner i Rogaland i 2016–2018.
Beløp i 1000 kr.
Kilde SSB
Næringslivets FoU i Rogaland er spredt over en rekke områder med både høy- og lavteknologiske næringer. De største næringene er petroleum, havbruk inkludert fiskeri/marin, helse, klima- og miljøteknologi. Tall fra SSB viser en FoU-kostnad på 2,7 mrd. kr i Rogaland i 2018. Oljenæringen alene sto for bortimot 32 prosent av disse kostnadene i fylket, og denne andelen har vært relativt stabil de senere årene. Fiskeri og havbruk sto for 15 prosent. Miljøteknologi har hatt over en dobling fra 2017, til 8 prosent i 2018, og energieffektivisering med fornybar energi har hatt en oppgang fra nesten 4 prosent til 7 prosent. Helse utgjorde 7 prosent og er et område som har holdt seg stabilt der de siste par årene, mens landbruk og maritimt har ligget henholdsvis litt over og litt under 3 prosent. Merk at det er en stor andel av kostnadene som ikke er merket tematisk (23 prosent).
Figur 3 Næringslivets FoU fordelt tematisk i Rogaland i 2018.
Kilde SSB
Sammenlignes tallene fra SSB med de bevilgninger næringslivet i Rogaland mottar fra Forskningsrådet og SkatteFUNN, stemmer disse sånn noenlunde overens med de tematiske områdene som FoU-innsatsen i Rogaland er rettet inn mot. I 2018 mottok oljenæringen i Rogaland 22 prosent av Forskningsrådets totale bevilgning, noe som samsvarer meget godt med næringens egenutførte FoU-aktivitet. I 2018 sto oljenæringen i Rogaland for omtrent 23 prosent (SSB) av landets FoU-utgifter, noe som er en oppgang på 2 prosent siden 2017. Det samme gjelder tallene fra SkatteFUNN, hvor oljenæringen i Rogaland utgjorde hele 43 prosent totalt nasjonalt. Det må understrekes at denne næringen er svært dominerende i Rogaland, noe som ikke er overraskende: Næringen har i snart 50 år ligget i front når det gjelder utvikling av ny kunnskap. Men denne sterke koblingen næringslivet i Rogaland har til fossil energi, gjør dem sårbare i et langsiktig perspektiv. På den annen side har den langvarige kompetansebyggingen innenfor ingeniørbasert problemløsning gitt et godt utgangspunkt for andre næringer, og den relativt sterke veksten som foregår innenfor klima- og miljøteknologifeltet, kan tyde på det.
Finansiering av FoU i næringslivet
Fram til 2017 gjorde Rogaland det stadig bedre i konkurransen om Forskningsrådets næringsrettede midler. I 2017 lå næringslivet i Rogaland på en fjerdeplass med 8,9 prosent (uten SkatteFUNN og EU). Men den positive utviklingen har som sagt snudd etter dette, og de siste par årene har det vært en nedgang i andelen av Forskningsrådets bevilgning som har gått til næringslivet i Rogaland, ned til 6,6 prosent (102,4 mill. kr). Dette innebærer en femteplass etter Oslo, Trøndelag, Akershus og Hordaland. Ser vi på SkatteFUNN, hadde Rogaland hele 12,5 prosent av det totale skattefradraget i Norge i 2019. Dette tallet har holdt seg stabilt over flere år. Næringslivet i Rogaland har siden SkatteFUNN-ordningen ble etablert, benyttet seg av den i stort omfang og har i flere år vært fylket som har nest mest prosjekter etter Oslo. Når det gjelder bevilgninger fra Europas rammeprogram, hadde Rogaland i 2019 en bevilgning på 6,2 prosent av Norges samlede tilslag.
For å få et bedre bilde av hvor godt et fylke gjør det i konkurransen om de næringsrettede virkemidlene, går det an å se på FoU-finansiering til næringslivet fordelt på sysselsatte per fylke. Tar vi med finansiering til næringslivet fra Forskningsrådet inkludert SkatteFUNN, ligger Rogaland på en tredjeplass, se figur 4 under. Dette skyldes i hovedsak SkatteFUNN, da Forskningsrådets bevilgninger til næringslivet i Rogaland har hatt en nedgang de siste par årene.
Figur 4 Bevilgninger til næringslivet fra Horisont 2020, Forskningsrådet, og forventet skattefradrag gjennom SkatteFUNN fordelt per fylke i 2019, korrigert for sysselsatte (arbeidsplass).
Beløp i kr.
Kilde Forskningsrådet og SSB
Ser vi på bevilgninger til næringslivet fordelt på forskerårsverk med master- og doktorgrad, ligger Rogaland på cirka 100 000 kr per årsverk, rett under landsgjennomsnittet på 106 000 kr. Med dette ligger Rogaland på en 14. plass totalt, men foran forskningssterke fylker som Oslo og Akershus. I 2016 var bildet mer positivt for Rogaland, da var Forskningsrådets bevilgninger per forskerårsverk med master- og doktorgrad i næringslivet på 143 000 kr. Dette var over landsgjennomsnittet, men likevel havnet Rogaland bare på en tiendeplass. En grunn til at Rogaland skårer lavt i Forskningsrådet på denne indikatoren, kan være at mye av FoU som skjer i Rogaland, er innen petroleum. Her har Forskningsrådet få virkemidler totalt sett sammenlignet med næringens store FoU-aktivitet.
Tall hentet fra Forskningsrådets prosjektbank viser at Rogaland har fått tilslag på cirka 800 mill. kr per år til næringslivet siden 2016 (for SkatteFUNN er det budsjetterte tall). Det har vært noe variasjon mellom de ulike finansieringskildene fra år til år, EU har blant annet bidratt til mer finansiering enn tidligere år som følge av høyere tilslag for Rogaland. Næringslivet og akademia har fått støttet 90 prosjektetableringsinitiativer mot Horisont 2020, som er midler for å danne konsortier og utarbeide søknader mot Horisont 2020.
Figur 5 Bevilgninger til næringslivet i Rogaland fra Forskningsrådet, SkatteFUNN (budsjettert) og Horisont 2020 i perioden 2015–2019.
Kilde Forskningsrådet
Tall fra Forskningsrådet i 2019 viser at olje- og gassnæringen i Rogaland er dominerende når det gjelder tilslag fra Forskningsrådet, med nesten 22 prosent av landets totale bevilgning til denne næringen. SkatteFUNN er ikke tatt med i disse tallene. Transport og samferdsel har også gjort det bra og har fått 18 prosent av den totale næringsrettede bevilgningen. Maritime sektor fikk tilslag på omtrent halvparten av pengene (47 prosent), men her er det veldig små tall. Tilsvarende tall for andre næringer er: landbruk (8 prosent), fiskeri og havbruk (7 prosent), prosess- og foredlingsindustri (6 prosent), fornybar energi (5 prosent), vareproduserende industri (3 prosent), helse (3 prosent) og IKT (2 prosent).
Også når det gjelder SkatteFUNN i Rogaland, dominerer petroleumssektoren porteføljen med hele 43 prosent i 2018 – dette er en oppgang fra året før på 5 prosent. Ellers markerer bygg og anlegg seg som en stor næring med 18 prosent (en kraftig oppgang fra 2017 med 8 prosent), maritimt med 17 prosent, vareproduserende industri med 17 prosent, kraft og energi med 15 prosent, marin og sjømat med 11 prosent, jordbruk og mat med 10 prosent og miljø med 9 prosent.
Forskningskapasitet i næringslivet
Når det gjelder utdanningsnivået innbyggerne har i en region, så sier det noe om kapasiteten til å drive med FoU. Hypotesen er at jo høyere utdanning man har, jo bedre kompetanse har man til å forske. Aldersgruppen 30–39 år er særlig interessant, da man antar at disse blir værende i hjemstedsregionen og vil være viktige for forskning og innovasjon for regionen framover. I 2009 lå Rogaland (42 prosent) omtrent på landsgjennomsnittet for innbyggere med kort og lang høyere UoH-utdanning (43 prosent) i denne aldergruppen, og tilsvarende lå Rogaland i 2018 (47 prosent) omtrent på landsgjennomsnittet (49 prosent), men med en liten nedgang i forhold til landsgjennomsnittet. Det har likevel totalt sett vært en økning. Rogaland ligger på samme utdanningsnivå som de tradisjonelle universitetsfylkene (Akershus, Troms, Hordaland, Trøndelag), bortsett fra Oslo (66 prosent), som er høyest i landet. Ser vi på lang høyere utdanning (fem år eller mer), ligger Rogaland også her på landsgjennomsnittet med 12 prosent i 2009 og 18 prosent i 2018.
Når det gjelder utdanningsnivået hos FoU-personalet i Rogaland, hadde omtrent 60 prosent i næringslivet master- og doktorgrad i 2018. Landsgjennomsnittet lå da på 69 prosent og har ligget rundt dette nivået de siste ti årene. I Rogaland har det vært en liten oppgang fra 2014 (59 prosent), men en nedgang dersom man sammenligner med utdanningsnivået i 2010 (65 prosent). FoU-personalet med master- og doktorgrad i Rogaland utgjorde 7 prosent (2018) av det totale antallet i Norge, noe som er på omtrent det samme nivået som for tidligere år. Det at ansatte har doktorgrad, kan øke en virksomhets forståelse for verdien av FoU, være med på å skape en FoU-kultur og derfor være en viktig FoU-motor. Andelen ansatte i næringslivet i Rogaland med forskerkompetanse (doktorgrad) er noe lavere enn landsgjennomsnittet (8,1 prosent) med 6,8 prosent.
Figur 6 Relativ fordeling av utdanningsbakgrunn til FoU-personalet i næringslivet i 2018 (antall FoU-årsverk per fylke i parentes)
Kilde SSB
Rogaland hadde i 2018 1698 FoU-årsverk i næringslivet, noe som er et betydelig lavere antall enn i Oslo, Akershus og Trøndelag. Rogaland ligger likevel på en fjerdeplass ser man på Norge under ett, og omtrent på samme nivå som Hordaland. Av disse 1698 årsverkene var det cirka 7 prosent som hadde doktorgrad, 53 prosent med mastergrad og 40 prosent uten lang høyere utdanning (3 år eller mindre). Sammenlignet med Hordaland, som omtrent hadde like mange FoU-årsverk (1637), er fordelingen lik når det gjelder dem med doktorgrad (cirka 7 prosent), men Hordaland hadde en høyere andel med mastergrad (61 prosent) og følgelig lavere andel med kort høyere utdanning (32 prosent).
Rogaland har hatt en liten økning i antallet doktorgrader i næringslivet målt fra 2016 (6 prosent). Dette kan være et resultat av Forskningsrådets nærings-ph.d.-ordning. Det har til sammen vært 59 nærings-ph.d.-prosjekter i Rogaland, noen er fremdeles i gang. Rogaland ligger på en tredjeplass nasjonalt når det gjelder antall nærings-ph.d.-prosjekter, noe som utgjør omtrent 11 prosent av totalen.
Figur 7 Totalt antall med nærings-ph.d., fordelt på fylker.
Kilde Forskningsrådet
Forskningskapasitet kan også ha betydning for FoU-samarbeid. Det er derfor et behov for å høyne innslaget av høyere formell kompetanse i næringslivet i Rogaland, herunder forskere med doktorgrad. Dette vil styrke bedriftenes interne utviklingsaktiviteter og også styrke evnen til å kunne samarbeide med FoU-miljøer og andre bedrifter om utvikling av nye avanserte produkter, tjenester og prosesser.
Næringslivets FoU-samarbeid med annet næringsliv og FoU-institusjoner
Rogaland har lange tradisjoner for samarbeid, blant annet gjennom det tette samarbeidet ved forvaltningen av de naturgitte ressursene fylket har. Det er også et godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor når det gjelder forskning. UiS har gjennom etableringen av Verdiskapingsforum ved UiS lagd en møteplass hvor både offentlige og private aktører møtes og samarbeider for økt verdiskaping gjennom forskning og innovasjon. UiS har også en tett kobling til næringslivet, dette gjelder særlig innen petroleum.
Bedriftene som har mottatt støtte fra Forskningsrådet i Rogaland, samarbeider i stor grad med bedrifter i eget fylket (44 prosent), men det er også mye samarbeid med det nye fylket Viken (33 prosent). Dette er naturlig, da mange av næringslivets hovedkontorer ligger der. Når det gjelder bedriftenes samarbeid med institutt- og UoH-sektoren, er det ikke overraskende at det er Trøndelag (30 prosent) og Viken (28 prosent) som er viktige. Tilsvarende tall for institutt- og UoH-sektoren i Rogaland utgjør 16 prosent.
Kostnader til innkjøpt FoU i Rogaland i 2018 utgjorde 16 prosent av totale kostnader for Norge og var dermed tredje høyest i landet etter Oslo (31 prosent) og Sør-Trøndelag (17 prosent). Rogaland har i mange år hatt en relativ høy skår på innkjøpt FoU, noe som hovedsakelig skyldes store bedrifter innen petroleumsindustrien. I 2018 var det Stavanger/Sandnes (86 prosent) som sto for mesteparten av innkjøpt FoU, men det er da også her de store oljebedriftene er lokalisert. Bedriftene i Rogaland kjøper lite FoU-tjenester i SkatteFUNN-prosjektene. Planlagt kjøp av FoU i SkatteFUNN for Rogaland var på 3,6 prosent av det totale budsjettet, et nivå som ligger noe under landsgjennomsnittet (3,9 prosent). Planlagte innkjøp av FoU-tjenester i SkatteFUNN har ligget under landsgjennomsnittet siden 2015. Dette er et paradoks, da Rogaland ellers kjøper inn mye FoU-tjenester i øvrige næringslivsprosjekter.
Forskningsrådet har ulike virkemidler for å øke forskningskapasiteten. Etter siste tildeling i juni 2020 er Rogaland med UiS med i fire SFI-er (sentre for forskningsdrevet innovasjon). I tillegg har UiS et nasjonalt senter for økt oljeutvinning, som har samme finansiering som en SFI.
Gjennom etablerte klyngesatsinger med solid næringsforankring har Rogaland fått styrket sine forutsetninger for økt FoU i næringslivet, instituttsektoren og UoH-sektoren. Rogaland fikk tildelt hele to av sju kapasitetsløft gjennom FORREGION-programmet til Forskningsrådet i 2017 – Kompetanseløft tunnelsikkerhet og Smart Energy Hub. Det pågår også så mange som sju klyngeprosjekter med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters – en NCE, to Arena Prosjekter og fire Arena-prosjekter: NCE Maritime CleanTech, Norwegian Smart Care Cluster, VIA, Nordic Edge Smart City Innovation Cluster, Norwegian Energy Solutions, Norwegian Offshore Wind Cluster og Stiim Aqua Cluster. De tre sistnevnte startet opp våren 2019. Disse klyngene dekker eksisterende næringsliv godt, og man håper også at de bidrar til nytt næringsliv på sikt, for eksempel innen helseinnovasjon, offshore vind og smartteknologi.
Det er et forholdsvis godt samarbeid og samspill mellom næringslivet og FoU-miljøene i regionen, særlig gjelder dette UiS, HVL, SuS og NORCE. Utdanningen som tilbys i regionen, samsvarer også godt med næringslivets behov for kompetanse. Den største svakheten er at næringslivet og FoU-miljøene er sterkt knyttet til den petromaritime næringen. Når det gjelder samarbeid med de lokale FoU-institusjonene i SkatteFUNN-prosjekter, hadde UiS kun 28 prosjekter i 2019, noe som er bare 5 prosent av det totale tallet i denne sektoren. NORCE hadde et mye høyere tall med 41 prosjekter. SINTEF er ellers en mye brukt samarbeidspartner for næringslivet i Rogaland. Dessuten er nærings-ph.d-ordningen godt forankret i Rogaland, og dette bidrar til et tettere samarbeid mellom akademia og bedriftene.