Tenk kommersialisering før du publiserer

Forskningsrådet samarbeider med universitetenes TTO-er for å finne gode kandidater for kommersialisering fra prosjekter Forskningsrådet har finansiert. Tanken er at det er mulig å få ut enda mer samfunnsnytte av forskerprosjekter.

Når du har resultater, ta kontakt med oss uansett, oppfordrer TTO-lederne Stein Eggan (f.v.), Anders Aune og Eirik Wasmuth Lundblad. Forskere på høyt nivå innenfor sitt fagområde kan sitte med resultater de ikke selv aner anvendelsesmulighetene av. (Foto: Thomas Keilmann)

Resultater fra grunnforskning kan innebære funn som er viktig for videre forskning og ha en markedsverdi hvis man ser på mulighetene.

– Du må ha mer enn en idé – noen lovende resultater, noe håndfast og nytt. Men det viktigste er at du er interessert i å gjøre noe mer. Ta kontakt med TTO-en ved institusjonen din så tidlig du kan for å få vurdert mulighetene for kommersialisering av resultater, oppfordrer Eirik Wasmuth Lundblad i NORINNOVA, leder for teknologioverføring (TTO) i Tromsø.

NORINNOVA - TTO i Tromsø

– Hvis det er mulig å lage en prototyp, er det en fordel – men ingen forutsetning, sier Stein Eggan, daglig leder i NTNU Technology Transfer.

– Én ting til: Husk alltid patentering før publisering! Om arbeidet ditt er publisert, vil det være umulig å patentere. Så snart andre har fått vite om funnene dine, blir det vanskeligere å beskytte funnene og finne investorer som vil satse penger på å bringe resultatene fram til anvendelse i form av et produkt eller en tjeneste, opplyser Eggan.

NTNU Tecnology Transfer - TTO i Trondheim

– Presentasjon på konferanser er et eksempel på publisering. Etter patentering er det derimot mulig å publisere. Derfor bør du ta kontakt med TTO-en din tidlig for å få en vurdering, om du er interessert i kommersialisering, anbefaler Lundblad.

Lag en plan før publisering

Det behøver ikke ta lang tid. I møtet med TTO-representantene vil dere sammen vurdere kommersialiseringsmulighetene, og samtidig legge opp en plan for dette og publisering.

Det kan også hende at resultatene kan publiseres delvis, mens andre deler kan vente, dersom noen resultater kan være interessante for kommersialisering.

Hvis forskeren holder igjen publiseringen bare litt og lar oss få se på hva de har, øker det sjansen for at resultatene kan komme til anvendelse. TTO-en er på lag med forskerne og universitetene, sier Anders Aune (t.v.) og Stein Eggan fra NTNU TTO. (Foto: Thomas Keilmann)

Så snart resultater er publisert, får du ikke patentbeskyttelse. Personer eller industri som er villig til å investere penger i forskningsresultater for å utvikle et produkt eller en tjeneste, trenger ofte å få patentbeskyttelse for dette, så det kan gi avkastning på sikt.

Et typisk eksempel er nye medisiner, som det tar lang tid å utvikle. Det krever ofte store investeringer i form av penger og ressurser. Det koster veldig mye før medisinen kommer på markedet. Hvis det ikke er mulig å få patentbeskyttelse og dermed eksklusivt tjene penger på produktet en gang i fremtiden, blir det ikke investert i utviklingen av produktet.

– Mye grunnforskning har ingen kommersialiseringsverdi i seg selv, men når du har resultater, ta kontakt med oss uansett. Det hender vi ser ting på andre måter enn forskerne selv gjør. Forskere på høyt nivå innenfor sitt fagområde kan ofte sitte med resultater de ikke selv aner anvendelsesmulighetene av. Hvis forskeren holder igjen publiseringen bare litt og lar oss få se på hva de har, øker det sjansen for at resultatene kan komme til anvendelse. La oss se på det i fellesskap! oppfordrer Stein Eggan.

På lag med forskningen

– Det er viktig å understreke at TTO-en ikke tar resultatene og forskningen fra forskerne, men er på lag med dem og med universitetene, sier Anders Aune, som har ansvar for industrikontakten i NTNU TTO.

– Vi ønsker å bli sett på som en "kompetansehub", et knutepunkt for akademia med forbindelser ut i industrien og investeringsmiljøene. Vi ønsker at forskerne skal bruke oss som et servicekontor der de henvender seg uten noen forpliktelse. Vi ble etablert for å hjelpe akademisk ansatte med økt anvendelse og "impact" fra forskningsresultater, sier han.

TTO-er ble startet ved de fleste norske universitetene på 2000-tallet etter modell fra USA og Europa. Formålet er at universitetene selv tar mer ansvar for at forskningen ved institusjonen kommer til anvendelse.

TTO-ene har kunnskaper om opphavsrettigheter (IPR), lisensieringsmodeller, finansierings- og investeringsmuligheter, forretningsmodeller og industri. Forskning og utdanning er grunnpilarene. Deretter kommer utvikling og innovasjon.

Forskeren og TTO-en samarbeider om å utvikle ideene frem til et konsept som kan tas over av investorer eller bedrifter. Dette er den vanligste formen for kommersialisering av forskningsresultater, forklarer Eirik Wasmuth Lundblad fra NORINNOVA. (Foto: Thomas Keilmann)

Men de fleste akademiske miljøene mangler, ifølge TTO-representantene, et "mindset" som tar forskningen over i utvikling og innovasjon. Innenfor de fleste fagområdene er gründerkulturen ganske fraværende.

– Kommersialisering blir mer og mer relevant, av to grunner. Hvis man bruker offentlige midler til forskning, har forskerne og institusjonene plikt til å gjøre en vurdering av mulig samfunnsnytte. Det er også i forskerens interesse at kommersialisering gjør forskningen enda mer relevant. Det har en direkte positiv konsekvens for samfunnet når forskningsresultater fører til nye produkter eller tjenester, løsninger på problemer i industrien og til nye arbeidsplasser, sier Lundblad.

– I Norge er vi nødt til å utvikle ny industri og skape nye arbeidsplasser til erstatning for dem som blir borte fra oljesektoren. For forskningen blir kommersialisering dessuten mer og mer viktig fordi "impact" blir viktigere som et av kriteriene prosjektsøknadene vurderes på, sier han.

Fra ideer til konsept

– Men forskeren må også være klar over at et kommersialiseringsprosjekt krever tid, når resultater tas videre. Det er ikke bare å lene seg tilbake og vente på hva som kommer ut av det. Forskeren må involvere og engasjere seg. Da er det mange spennende muligheter. Det kan gi muligheter for mer forskning, mer finansiering, mer oppmerksomhet, og institusjonen kan bli mer attraktiv både som studiested og samarbeidspartner. Når du starter et selskap og tar ut et patent – det er da jobben begynner. Mange synes det er morsomt og blir veldig motivert av det, forteller Eggan.

– De fleste forskere vil ikke bli gründere og bør trolig heller ikke bli gründere. Forsker og TTO samarbeider om å utvikle ideene frem til et konsept som kan tas over av investorer eller bedrifter. Dette er den vanligste formen for kommersialisering av forskningsresultater. Da kan forskeren fortsette i sin jobb og samtidig bidra til verdiskaping i samfunnet i form av at forskningsfunn danner grunnlag for nyetablering av bedrifter eller styrking av etablerte bedrifter, forklarer Eirik Lindblad.

Forskeren skal ikke bruke egne prosjektmidler eller søke midler til kommersialisering på egen hånd. TTO-en søker sammen med forskeren eller gjør mye av jobben med å skaffe til veie midlene som trengs for testing, verifisering og kommersialisering.

Et første steg etter møtet i din TTO, kan være å søke verfiseringsmidler fra Forskningsrådet. Det får du hjelp til fra dine støttespillere i TTO-en. Søknaden må være hos Forskningsrådet innen fristen i september.

Støtte til kommersialisering av forskningsresultater (fra Forskerprosjekt)