Norsk veikart for forskningsinfrastruktur
Biobank: Én nasjonal biobank for forskning
Norge har humane biobanker uten sidestykke i verden. Den nasjonale infrastrukturen Biobank Norge oppgraderes for å gi sikker og effektiv tilgang til humanbiologisk materiale, data fra storskala-analyser og andre tilhørende helsedata til forskning og innovasjon av høy internasjonal kvalitet.
ESFRI-node: Prosjektet utgjør den norske noden i ESFRI-infrastrukturen BBMRI (Biobanking and Biomolecular Resources Research Infrastructure) – ERIC. Norge ble medlem av BBMRI-ERIC i januar 2016
Nasjonal koordinator: NTNU
Partnere: UiO, UiB, UiT, NTNU, FHI, Kreftregisteret. OUS og de regionale helseforetakene Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord samarbeider om prosjektet
Finansiering:
Biobank Norge fase I: Forskningsrådet bevilget 80 millioner kroner til å etablere og utvikle Biobank Norge i 2010
Biobank Norge fase II: Forskningsrådet bevilget 85,3 millioner kroner til å videreutvikle Biobank Norge i 2015
Biobank Norge fase III: Forskningsrådet bevilget 41,5 millioner kroner til Biobank Norge i 2019Tidsplan: Etablering av fase III er fra 2020–2023
Mer informasjon: bbmri.no og bbmri-eric.eu
Status: ESFRI Landmark
Norge har mange og gode humane biobanker, gode nasjonale helseregistre og store befolkningsundersøkelser. Millioner av blodprøver og annet biologisk materiale er samlet inn gjennom en årelang dugnadsinnsats fra det norske folk, og utgjør i dag en betydelig nasjonal forskningsressurs.
Bedre nasjonal samordning og moderne vitenskapelig utstyr gjennom Biobank Norge har gjort og skal gjøre det enklere for forskningsmiljøene å realisere det enorme forskningspotensialet som ligger i norske biobanker.
I fase I investerte infrastrukturen i nye automatiserte fryseanlegg, sporingssystem for biobankprøver i sykehus, analyseverktøy, kvalitetsoppbygging, harmonisering og etisk ekspertise i nordisk og europeisk samarbeid. En felles nasjonal biobank der det biologiske materialet lagres desentralt, er nå i drift. Antall brukere av infrastrukturen har økt eksponensielt.
I fase II investerte infrastrukturen i automatiserte fryseanlegg og sporingssystemer for flere prøver og data. Økt kvalitet, mer standardisering og harmonisering, utvikling av en elektronisk samtykkeløsning, dialog med giverne og modell for innovasjon og industrisamarbeid var viktige mål. De etablerte også en prospektiv klinisk biobank og vevsbiobanker.
I fase III vil infrastrukturen innrettes for å høste gevinstene av alle investeringene, både på populasjonsnivå og i klinisk setting, ved spesifikt å tilrettelegge for bruk av data fra storskala-analyser på Helseanalyseplattformen til forskning og næringsutvikling for mer presis forebygging og behandling.
Biobank Norge samarbeider med andre nasjonale infrastrukturer for helseregistre, gensekvensering, sikker tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata, biostatistikk og bioinformatikk og sikker lagring av sensitive data.
Norge er i verdenstoppen innenfor biobanking. Harmonisering med internasjonale biobanker er derfor essensielt. Biobank Norge harmoniseres med den europeiske biobankinfrastrukturen Biobanking and Biomolecular Resources Research Infrastructure - European Research Infrastructure Consortium (ERIC-ERIC).
Meldinger ved utskriftstidspunkt 6. juni 2023, 09:20 CEST