Norsk veikart for forskningsinfrastruktur

Samfunnsvitenskapene gir oss kunnskap og forståelse på områder som er viktig for samfunnsutviklingen. Kunnskapsgrunnlaget må oppdateres i lys av endringene i økonomien, endringer i befolkningssammensetning og demografi, økt digitalisering og omstillinger i arbeids- og næringslivet. For å sikre gode levekår for alle i alle livsfaser, er det viktig å investere i infrastruktur som gir grunnlag for forskning, forvaltning og politikk.

Forskningsmål

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 (Meld. St. 4 (2018–2019)) trekker fram fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester som viktige satsingsområder. Forskning på velferd, økonomi, fordeling, arbeidsliv, utdanning, kultur og migrasjon, nasjonalt og globalt, er en nødvendig del av kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming og for å videreutvikle velferdssamfunnet. Et bidrag til dette kunnskapsgrunnlaget vil være mer kunnskap om politisk deltakelse, hvordan kanaler for deltakelse fungerer og hvordan det igjen påvirker tillit til demokratiske institusjoner og aktører. Slik forskning vil kunne bidra til at vi bedre kan forstå utviklingstrekk i samfunnet og møte nasjonale og globale utfordringer med målrettede og virksomme tiltak. God og sikker tilgang til data av høy kvalitet, som er systematisert og tilrettelagt for forskning, er avgjørende for at disse forskningsoppgavene følges opp og bidrar til relevant og banebrytende kunnskap. Slike data kan være kvalitative og kvantitative datagenerert i forskningsprosjekter, men også data samlet inn gjennom ulike typer registre, som ikke nødvendigvis har forskning som hovedformål.

I samfunnsvitenskapene finnes det flere infrastrukturer som tilrettelegger for innsamling, kvalitetssikring og deling av ulike typer data. Likevel gjenstår store oppgaver med å utvikle infrastrukturene og tilrettelegge for standardisering og økt gjenbruk av dataene som er lagret der. I tillegg er det viktig å etablere infrastrukturer og å utnytte muligheter for å generere data på nye måter ved blant annet å legge til rette for å bruke ny teknologi, sosiale medier og store datamengder.

For å styrke norske samfunnsforskeres mulighet til å delta i internasjonale forskningsprosjekter og forskningssamarbeid, må Norge være med i komparative spørreundersøkelser og satsinger på forskningsinfrastruktur som inngår i ESFRIs veikart.

Eksisterende forskningsinfrastruktur

Norsk senter for forskningsdata (NSD) og Statistisk sentralbyrå (SSB) er de viktigste infrastrukturinstitusjonene for norsk samfunnsvitenskapelig forskning. NSD er et koordinerende organ for dataforvaltning i Norge og har en viktig strategisk rolle i norsk forskning gjennom at de legger til rette for sikker lagring og åpen tilgang til forskningsdata. NSD er et av verdens største arkiver for forskningsdata og lagrer, forvalter og tilrettelegger spørreundersøkelser for forskning om ulike samfunnsvitenskapelige og velferdspolitiske temaer. Dette omfatter de store nasjonale spørreundersøkelsene, som levekårsundersøkelsene, tidsnyttingsundersøkelsene osv., i tillegg til en rekke andre norske og internasjonale spørreundersøkelser, blant annet European Social Survey (ESS), International Social Survey Program (ISSP) og World Values Survey (WVS).

SSB har ansvaret for å samle inn og samordne offentlig statistikk i Norge og samarbeider med NSD om dette. SSB forvalter store mengder data på egne vegne, for regjering og departementer, og for andre dataeiere – både persondata, institusjonsdata og regionale data. Data som forvaltes av SSB er av stor interesse for samfunnsforskere. Bearbeidet statistikk basert på disse dataene er en viktig infrastruktur for forskning. I 2019 vedtok Stortinget en ny statistikklov. I forarbeidene til denne vektlegges det at det bør være lettere å få tilgang til data fra SSB for forskerne og forvaltningen.

SSB tilbyr slik statistikk via sin Statistikkbank. Eurostat, OECD og FN-organisasjonene har også store statistikkbanker hvor forskerne fritt kan hente ut statistikk. Helseregistrene, patentregisteret, Innovasjon Norge, MoBa og andre databaser, som forvaltes blant andre av Folkehelseinstituttet (FHI), er også relevante for en bred samfunnsforskning. SSB og Direktoratet for e-helse har inngått en intensjonsavtale om samarbeid slik at begge plattformer legger til rette for å ta ut synergier i samspill mellom datatilgang, analysemuligheter og sikre plattformer for å ivareta personvernhensyn i løsningene.

Gjennom Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur har Forskningsrådet gjort flere investeringer i infrastrukturer ved NSD og SSB. NSD har fått midler til å oppgradere sine tjenester knyttet til deponering, kuratering og tilgjengeliggjøring av forskningsdata gjennom prosjektet Norwegian Open Research Data Infrastructure (NORDi). Gjennom de samfunnsvitenskapelige ESFRI-prosjektene European Social Survey (ESS) og Council of European Social Science Data Archives (CESSDA) får forskere tilgang til data på tvers av landegrenser. NSD samarbeider tett med CESSDA og er nasjonal partner i ESS med midler fra Forskningsrådet.

Gjennom Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur har det i tillegg blitt investert i infrastrukturer som vises i listen under:

• no skal gi norske og utenlandske forskere en mer effektiv, enklere og bedre tilgang til personsensitive data fra flere registre samtidig.
• ACCESS Life Course er en database som skal tilrettelegge data fra den Norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG).
• Historisk Populasjonsregister (HPR) kobler historiske data om enkeltpersoner, familier og slekter.
• E-infrastructure for Video Research har utviklet en nasjonal videodatabase for sikker lagring av videodata.
• Advanced Conflict Data Catalogue (ACDC) har utviklet standarder og en overordnet datamodell for studier av regionale og internasjonale konflikter. 

Behov for nyetablering, oppgradering og samordning

Norske data fra spørreundersøkelser og registre er i særklasse, og kunnskapen om norsk velferds-, fordelings- og økonomisk politikk er etterspurt av forskere i andre land. Samtidig endrer digitaliseringen av samfunnet forutsetningene for denne forskningen. Det er behov for ny infrastruktur for å generere data som baserer seg på det digitaliserte samfunnet og utnytter mulighetene dette gir. I Norge er digitaliseringen kommet langt, særlig når det gjelder utbredelse av internettilgang. Dette gir nye muligheter for digital samfunnsvitenskapelig og tverrfaglig forskning som bør utnyttes gjennom etablering av ny infrastruktur, som for eksempel internettpaneler og bruk av sosiale medier.

Noen av de fremste samfunnsvitenskapelige miljøene i Norge bruker i stor grad mikrodata og registerdata gjennom gode og sikre infrastrukturer. Det er viktig at registerdata oppdateres slik at forskningen kan utvikle seg over tid. Avansert samfunnsvitenskapelig forskning krever ofte detaljerte data, og det er viktig å sørge for tilgang til, men også muligheter for å koble sammen, personsensitive data fra nasjonale registre gjennom gode og sikre infrastrukturer. Forskning som innebærer analyser av data før og etter intervensjoner og forsøk som skal evaluere effekter, vil også være avhengig av gode infrastrukturer som ivaretar personvern på en god måte.

Adgang til gode og tverrfaglige data er vesentlig for samfunnsforskningen. Det er behov for å tilrettelegge for tilgang til industridata og kommersielle data, noe som kan innebære bruk og utvikling av IKT-teknologi til f.eks. kryptering og anonymisering av slike data.

Vedlikehold og utvikling av eksisterende infrastrukturer, blant annet gjennom tilgang til flere, større og stadig oppdaterte datasett, er avgjørende for at norske samfunnsvitenskapelige miljøer kan hevde seg i den internasjonale forskningsfronten og bidra til kunnskap om viktige samfunnsmessige utfordringer. Deling og gjenbruk av forskningsdata, både nasjonalt og internasjonalt, er sentralt i Forskningsrådets investeringer i, og anbefalinger for, samfunnsvitenskapelige infrastrukturer.

Deler av samfunns- og velferdsforskningen har behov for avansert vitenskapelig utstyr. Utdannings- og profesjonsforskning har behov for profesjonslaboratorier, adferdsforskningen trenger utstyr og teknologi for lagring og analyser av mulitimediamateriale. I tillegg ser vi at flere felt innenfor psykologifaget og andre disipliner innenfor samfunnsvitenskapen har et økende behov for kognitive laboratoriefasiliteter og biofysiske apparater.

Relasjon til andre områder

Utviklingen av forskningsinfrastruktur innenfor områdene samfunnsvitenskap og velferd må ses i sammenheng med infrastrukturer på andre områder. Dette gjelder for eksempel e-infrastrukturer, som vil få større og større betydning for samfunnsforskningen. Humaniora er også relevant for samfunnsvitenskapelig forskning, og IKT-forskningen vil kunne dra nytte av samfunnsvitenskapelige infrastrukturer. Klima og miljø – og deler av medisin og helse – har også en relasjon til forskningsfeltet. Med mer og bedre dataflyt på tvers av de tradisjonelle fagområdeinndelingene, vil vi kunne forvente mye spennende og innovativ forskning i tiden som kommer.

Forskningsinfrastrukturer knyttet til Samfunnsvitenskap og velferd

Øvrige forskningsinfrastrukturer på veikartet av relevans for Samfunnsvitenskap og velferd

* Infrastrukturer der finansiering fra Forskningsrådet er avsluttet, eller der finansieringsperioden etter planen skulle vært avsluttet i 2019, har ikke en egen prosjektbeskrivelse i veikartet. Her er det i stedet en referanse til infrastrukturens nettsider eller Forskningsrådets prosjektbank.