Norsk veikart for forskningsinfrastruktur

Medisin og helse omfatter her det brede spekteret av basale, kliniske og samfunnsrelaterte medisinske og odontologiske fag i tillegg til andre helsefag og helserelatert psykologi. Forskningen bidrar til framskritt innenfor helseovervåking, helsefremmende tiltak, sykdomsforebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering.

Forskningsmål

Bedre helse og helsetjenester og utjevning av sosiale helseforskjeller er et helse- og forskningspolitisk hovedmål. I Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 (Meld. St. 4 (2018-2019)) er målene utdypet i den langsiktige prioriteringen "Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester". "Forsknings- og behovsdrevet innovasjon" og "Bedre utnyttelse av offentlige data" er særskilt løftet under prioriteringen.

Målene for den nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg21 er god folkehelse, grensesprengende forskning og mer næringsutvikling. Hovedprioriteringer er bl.a. kunnskapsløft for kommunene, helse- og omsorg som næringspolitisk satsing, bedre utnyttelse av helsedata og økt internasjonalisering av forskningen.

I helsenæringsmeldingen Sammen om verdiskaping og bedre tjenester (Meld. St. 18 (2018–2019)) beskrives helse- og omsorg som et næringspolitisk satsingsområde hvor det ligger store muligheter i samhandling mellom offentlig og privat sektor. Nye helseinnovasjoner for forebygging og behandling betinger at investeringer i eksisterende og ny infrastruktur også ivaretar helsenæringens behov.

Porteføljestyret for Helse forvalter Forskningsrådets målrettede satsing på helseforskning. Helseforskning og helseinnovasjon er ellers spredt på svært mange budsjettformål og aktiviteter, hvorav de tre porteføljestyrene for hhv. Livsvitenskap, Muliggjørende teknologier og Industri og tjenestenæringer, sammen med Forskningsrådet styre, forvalter størstedelen.

Eksisterende forskningsinfrastruktur

Forskningsrådet har bidratt til etablering av en rekke nasjonale infrastrukturer som er viktige for helseforskning og helseinnovasjon. Her inngår blant annet infrastrukturer for kliniske studier i primær- og spesialisthelsetjenesten, helseregistre og biobanker og teknologiplattformer knyttet til bioinformatikk/systembiologi, gensekvensering og ulike omics-teknikker, NMR-analyser, og andre billeddannende teknologier og strukturbestemmelser.

Norge har unike helsedata i en rekke offentlige registre og biobanker (befolkningsbaserte og sykdomsspesifikke). De nasjonale infrastrukturene Helsedataprogrammet og Biobank Norge skal tilrettelegge disse ressursene for forskning. Gjennom Helsedataprogrammet får vi en felles forvaltning av tilgang til norske offentlige helsedata og en sikker og fleksibel distribuert analyseplattform for all sekundærbruk. Personvernhåndtering og etiske prinsipper, inkludert dialog med brukerne, bygges inn, og det arbeides for at alle data må kunne gjenbrukes etter FAIR-prinsippet (findable, accessible, interoperable, reusable). Biobank Norge er nasjonal node i den europeiske infrastrukturen BBMRI-ERIC, som arbeider for å øke forskningens tilgang på biomolekylære ressurser, helsedata og biologisk materiale distribuert i de ulike medlemslandene på en effektiv, sikker, etisk og juridisk forsvarlig måte. Tjenester for sensitive data (TSD) tilbyr løsninger som ivaretar lovverkets krav til behandling og lagring av sensitive forskningsdata samtidig som forskerne får tilgang til å analysere dataene.

Norge deltar med en node i den europeiske infrastrukturen ELIXIR, en infrastruktur for bioinformatikk og systembiologi, som tilbyr analyseverktøy, dataressurser og kompetanse i nært samarbeid med infrastrukturer innenfor blant annet sekvensering, som NCS-PM, og biobanker.

Avansert elektrofysiologisk utstyr, høyoppløselige mikroskoper og andre bildedannende teknologier utgjør kjernen i NORBRAIN, en nasjonal infrastruktur for forskning på hjernen og sykdommer i hjernen og nervesystemet. Med verdens kraftigste MR-skanner bygges det bro mellom grunnleggende forskning på hjernen og sykdomsutvikling knyttet til blant annet demens.

To nasjonale infrastrukturer omfatter henholdsvis avansert lysmikroskopi (NALMIN) for å studere molekyler og prosesser i cellen, og molekylære bildedannende teknologier (NORMOLIM) spesielt til bruk innenfor kreft, hjerte kar og nevrologiske sykdommer. Begge inngår som noder i EU-BioImaging-ERIC, og de gir sammen et bredt tilbud av bildedannende teknologier med stor relevans for forskning innenfor livsvitenskapene. NOR-OPENSCREEN er den norske noden i ESFRI-prosjektet EU-OPENSCREEN-ERIC, en nasjonal plattform for kjemisk biologi som også er relevant innenfor molekylærmedisin og helseforskning. Norge deltar i tillegg med node i EATRIS-ERIC som tilbyr teknologi og ekspertise som er nødvendig for å bygge bro mellom grunnforskning og klinisk forskning.

En sentral nasjonal infrastruktur for alle typer klinisk forskning er NorCRIN, som tilrettelegger for og fasiliterer kliniske studier av høy kvalitet og bidrar til at flere norske pasienter inkluderes i utprøver- og industri-initierte kliniske studier. NorCRIN utgjør den norske noden i ESFRI-prosjektet ECRIN-ERIC. Norge er også involvert globalt i Clinical Research Initiative for Global Health (CRIGH). Primary Care Research Network (PCRN – PraksisNett), en infrastruktur for kliniske studier i primærhelsetjenesten, skal gi forskere effektiv tilgang til pasienter og data fra primærhelsetjenesten og bidra til at kliniske studier gjennomføres effektivt og til fastsatt tid. Innenfor medisinsk teknologi tilbyr NorMIT et bredt utvalg av moderne operasjonsstuer med avansert medisinsk-teknologisk utstyr og har særlig vekt på minimal invasiv og bildeveiledet behandling.

I tillegg er det bygd opp forskningsinfrastrukturer og kjernefasiliteter på flere andre viktige områder gjennom forskningsorganisasjonenes egne investeringer.

Behov for nyetablering, oppgradering og/eller samordning

I årene framover vil det være behov for både nyinvesteringer og oppgradering og reinvestering i flere av de eksisterende infrastrukturene innenfor medisin og helse. Dette gjelder blant annet for ulike typer avansert avbildningsutstyr, muliggjørende teknologier (bioteknologi, nanoteknologi, IKT) og velferdsteknologi for å utvikle framtidas pasientbehandling og omsorg.

Med en rask teknologisk utvikling og høye forventninger til hva helsetjenesten skal tilby, blir utvikling av infrastruktur for persontilpasset medisin (presisjonsmedisin) stadig viktigere. Det handler om å stille tidlig diagnose og å målrette forebygging og behandling av sykdommer på bakgrunn av informasjon om arv, livsstils- og miljøfaktorer. For at norsk forskning skal hevde seg internasjonalt og bidra til utvikling av nye avanserte terapiformer og persontilpasset medisin, er det vesentlig at Norge investerer i infrastruktur som muliggjør systemmedisinsk forskning på pasienter og pasientgruppers genomer, biomolekyler, celler, vev og organer. Dette betinger tett integrering av livsvitenskapelig data-drevet og klinisk forskning. Det er behov for infrastrukturer for sykdoms-modellering og automatiserte anlegg for storskala eksperimentering til behandling og legemiddelutvikling. Vevsbanker som kan bidra til å avdekke sykdomsmekanismer og utvikle målrettet behandling, vil være av stor betydning for norsk og global forskning. Automatiserte plattformer vil sikre høy kapasitet og reproduserbare og sikre data. Det er også behov for infrastruktur for data om sykdomsfremkallende mikroorganismers genomer, spredning og smitteveier for forskning om antibiotikaresistens i et én-helseperspektiv.

Forskning som genererer store mengder data krever ofte beregningsorienterte tilnærminger som modellering, simulering og maskinlæring for at dataene skal kunne utnyttes videre. Det er følgelig stort behov for kraftfulle IKT-verktøy med tungregningskapasitet.

Helsedataprogrammet skal etablere "Helseanalyseplattformen" som et helhetlig sikkert distribuert analyserom for helsedata på tvers av ulike kilder. For noen kilder, eksempelvis fra primærhelsetjenesten, er det behov for mer tilrettelegging. Det er behov for å strukturere og kunne koble alt fra historiske data til sanntidsdata for effektiv og sikker gjenbruk; helse- og persondata, både fra offentlige og private kilder og direkte fra individer selv; geografiske data, klimadata og andre forskningsdata fra alle sektorer og tjenestenivåer, både lineære data, tekstlige opplysninger og bilder. Utvikling av, og sikker og effektiv tilgang til, en strukturert pasientjournal, vil ha spesielt stor verdi for forskning og innovasjon. Det er behov for at norske helse- og persondata harmoniseres med internasjonale standarder og at variablene presenteres helhetlig med gode metadata. Det er også behov for mer strukturerte data med bedre harmonisering av informasjonsmodeller, kodeverk og terminologi. Infrastruktur for sikker dialog med deltakere og brukermedvirkning, må ivaretas. For å hindre nasjonale siloer av sikre analysetjenester for personsensitive data, er det behov for å etablere sikre skytjenester for analyse av data på tvers av landegrensene.

Teknologiplattformene TSD, HUNT Cloud og SAFE må videreutvikles og tilpasses "Helseanalyseplattformen". Det er behov for at sikre plattformer/skytjenester for persondata har nok lagrings- og tungregningskapasitet tilgjengelig. Det må tilrettelegges for kunstig intelligens (KI), maskinlæring, dype nevrale nettverk og robotikk på store data og sjøer av "virkelighetsdata" i sanntid. Utvikling av infrastruktur for presisjonsmedisin blir stadig viktigere og mer etterspurt til forskning og innovasjon. Det er behov for intelligent prosessering av all typer digitale medisinske data inkludert billeddiagnostikk. Human-biologisk materiale og data fra befolkningsundersøkelser og større forskningsprosjekter av høy internasjonal standard, må tilrettelegges for økt utnyttelse. Samtidig må materiale og data fra sykdomsbiobanker sikres med sporing, trygg lagring og tilgangsmekanismer for sekundærbruk. En nasjonal digital biobank bør kobles til "Helseanalyseplattformen" med tilgang gjennom Helsedataservice.

Det er svært viktig at all infrastruktur for sensitive data har innebygget personvern og at tillit og etiske aspekter håndteres etter de høyeste standarder. Spesifikt er det også viktig med nasjonal samkjøring av samtykkehåndtering og dialog med deltakere i undersøkelser og studier.

Klinisk forskning av høy kvalitet er en forutsetning for at ny kunnskap utvikles og implementeres i klinisk praksis. Kliniske infrastrukturer må innrettes slik at de også ivaretar den klinisk odontologiske forskningens behov. Med økt fokus på persontilpasset medisin og tilgang til den beste behandling, er det også økende etterspørsel og forventninger fra pasienter, pårørende og helsemyndigheter om deltakelse i kliniske studier. Det er behov for økt kompetanse og kapasitet til å fasilitere tidligfasestudier for å implementere ny kunnskap. Internasjonalt samarbeid og mulighetene for samspill mellom sykehus, kommunale helse- og omsorgstjenester, forsknings- og innovasjonsmiljøer og industri, er særlig viktig.

Relasjon til andre områder

Det er et økende behov for samarbeid mellom forskningsinfrastrukturer, både innenfor medisin og helse og med infrastrukturer innenfor andre fagområder. Samhandling med livsvitenskap og bioteknologiområdet, nanoteknologi og avanserte materialer og nasjonale fagspesifikke og generiske e-infrastrukturer/datainfrastrukturer er særlig relevant, spesielt for å nå mål om bedre utnyttelse av personsensitive data og spesifikt store omics-data til persontilpasset medisin.

Det blir stadig større behov for å effektivt og sikkert kunne dele data på tvers av fag, sektorer og landegrenser. Samhandling med og mellom europeiske forskningsinfrastrukturer blir viktig. Det er nødvendig med et godt integrert system for å håndtere store og sensitive data. Forskningsrådet oppfordrer til økt samhandling og utnyttelse av infrastrukturer innenfor alle relevante fag- og teknologiområder. Der det kan dras nytte av tidligere investeringer, skal ressurser gjenbrukes eller integreres mot eksisterende infrastruktur.

Forskningsinfrastrukturer knyttet til Medisin og helse

Øvrige forskningsinfrastrukturer på veikartet av relevans for Medisin og helse