Norsk veikart for forskningsinfrastruktur

Humaniora omfatter mange ulike fag som har det til felles at de søker å fortolke, forklare og forstå mennesket, menneskelige uttrykk og menneskers kulturelle omgivelser.

Humanistisk forskning spiller en viktig rolle i samfunnet gjennom kunnskapsdannelse, utdanning, offentlig meningsdannelse, forvaltning og politikkutforming. Humanistiske perspektiver og kunnskap bidrar til å sikre et bredt kunnskapsgrunnlag i møte med komplekse samfunnsutfordringer. Digitale verktøy og teknologier blir stadig mer integrert i forskningsprosessene i humanistiske fag, samtidig som digitaliseringen og følger av det i økende grad er tema for forskningen.

Forskningsmål

Stortingsmeldingen Humaniora i Norge (Meld. St. 25, 2016–17) gir en helhetlig gjennomgang av den humanistiske forskningen i Norge. Regjeringen kommer med klare forventninger om at humanistisk forskning i større grad skal bidra til å møte komplekse utfordringer i samfunnet, samtidig som arbeidet med å heve forskningskvaliteten må fortsette. I Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 (Meld. St. 4 (2018–2019)) har humaniora fått en tydeligere plass innenfor flere utfordringsområder, og særlig i det nye strategiske området "Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden".

I den nye strategien for Forskningsrådet for perioden 2020–2024 løftes det fram tre hovedmål (Bærekraftig utvikling, Grensesprengende forskning og innovasjon og Fornyelse i næringsliv og offentlig sektor) og fem strategiske områder som krever tydelig satsing: Hav, Grønt skifte, Helse og velferd, Teknologi og digitalisering, Samhørighet og globalisering. Vi har behov og potensial for større humanistisk og samfunnsvitenskapelig innsats på alle de strategiske områdene. Forskningsrådets opptrappingsplan for humaniora i tematiske satsinger skal bidra til økt innsats, men dette krever også mobilisering fra fagmiljøene. Porteføljestyret for Humaniora og samfunnsvitenskap finansierer primært den grunnleggende forskningen innenfor dagens fagportefølje for humaniora, og opptrappingen for utfordringsdrevet humaniora skal finansieres innenfor en rekke tematiske porteføljestyrer i Forskningsrådet.

Regjeringen la i januar 2020 fram en nasjonal strategi for kunstig intelligens (KI), med ambisjoner om at Norge skal ha KI-infrastruktur i verdensklasse. Mye KI-teknologi er basert på analyser av naturlig språk. En forutsetning for utvikling av norske produkter og tjenester innenfor KI-feltet er gode, norske språkressurser og taledatabaser. I forbindelse med utvikling av KI-teknologi oppstår det en rekke etiske og juridiske utfordringer, og det er avgjørende at humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer deltar med perspektiver fra sine fag i denne utviklingen.

For at humanistisk forskning skal bli den bidragsyteren det legges opp til, vil det være avgjørende med infrastrukturer som understøtter forskning av høy kvalitet. Investeringer i relevant digital infrastruktur for humanistisk forskning er avgjørende for at flere miljøer skal hevde seg i den internasjonale forskningsfronten, tiltrekke seg internasjonale samarbeidspartnere og bidrar til å løse samfunnsutfordringer.

Eksisterende forskningsinfrastruktur

En rekke vitenskapelige samlinger finnes digitalisert og tilgjengelig for forskning innenfor humaniora, for eksempel Språksamlingene ved UiB, eller de kunst- og kulturhistoriske museenes databaser i Digitaltmuseum.no. Slike ressurser er delvis gjort tilgjengelig digitalt, men mangler ofte en helhetlig profil og et oppdatert grensesnitt.

Universitetsmuseene forvalter en betydelig del av norsk kultur- og naturarv, og omfatter vitenskapelige samlinger som er en vesentlig flerfaglig infrastruktur for forskning innenfor både kulturvitenskapelige og naturvitenskapelige disipliner. I tillegg til objekter, omfatter samlingene ulike former for data, for eksempel dokumentasjon i form av levende samlinger, arkiver, feltdokumentasjon og databaser. Utviklingen av databasesystemer for samlingene er samordnet gjennom MUSIT, universitetsmusenes felles satsing på digitalisering. Universitetsmuseene påpeker et behov for samordning og videreutvikling av aktuelle fagmiljøene og deres fasiliteter og tilrettelegging for mer omfattende norsk deltagelse i Europeiske forskningsinfrastruktur for kulturarv.

Arkivverket forvalter store mengder data fra statlig og privat sektor. Tjenesten Digitalarkivet er den digitale publiseringsplattformen for arkivinstitusjoner, museum og biblioteker og andre virksomheter som forvalter historiske data.

Språkvitenskapelige miljøer ved norske universiteter har lang erfaring med å etablere og utvikle tekstkorpora, språkdatabaser, og teknologiske løsninger og verktøy som brukes både til forskning og språkteknologisk utvikling. Flere infrastrukturer innenfor språkvitenskap er finansiert gjennom Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur, eksempelvis prosjektene INESS (Infrastructure for the Exploration of Syntax and Semantics), MENOTEC (Medieval Norwegian Text Corpus), og LIA (Language Infrastructure made Accessible). Flere av disse ressursene er nå tilgjengelig via Språkbanken, en nasjonal infrastruktur for forskning og språkteknologisk utvikling ved Nasjonalbiblioteket. Det omfattende Digitaliseringsprosjektet ved Nasjonalbiblioteket har som mål å digitalisere hele Nasjonalbibliotekets samling og vil være et viktig redskap for forskning i mange humanistiske fag.

CLARINO, den norske noden i ESFRI-prosjektet CLARIN (Common Language Resources and Technology Infrastructure) har fått midler gjennom Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Prosjektet har etablert en felles infrastruktur for norske språk- og tekstdatabaser. CLARINO er knyttet opp mot utenlandske databaser og tilbyr søke- og analysetjenester som effektiviserer forskningen og danner grunnlaget for nye forskningsspørsmål. Flere av de norske databasene for språkvitenskapelig forskning er allerede integrert i CLARINO. CLARINO blir særlig brukt av språkforskere, men har potensiell relevans for andre fag innenfor samfunnsvitenskap, bl.a. psykologi og medie- og informasjonsvitenskap.

Andre infrastrukturer for humanistisk forskning som har fått bevilgning gjennom Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur, er HISTREG, et historisk befolkningsregister, Four Ms, teknologisk utstyr for studier av musikk og bevegelse og MIDLAT, et digitalt korpus og en digital ordbok for norsk middelalderlatin. I perioden 2018–2021 etableres Archaeological Digital Excavation Documentation (ADED), et samarbeid mellom universitetsmuseene om en felles infrastruktur for arkeologiske utgravningsdata. Fra 2020 starter etableringen av prosjektet SAMLA, en felles digital infrastruktur for tradisjons- og minnemateriale fra norske kulturhistoriske arkiver.

Behov for nyetablering og oppgradering og/eller samordning

Det ligger et stort potensial i at humanistiske forskere tar i bruk informasjonsteknologi som et effektivt og kraftfullt verktøy i forskningen. Digitaliseringen gir nye muligheter for f.eks. tekst- og datautvinning fra et stort kildemateriale. Tilgangen til digitale verktøy, sammen med nye arbeidsmåter og metodeutvikling, utvider også samarbeidsflatene mot andre fagområder.

De største infrastrukturutfordringene innenfor humaniora ligger i digitalisering, standardisering, systematisering, kobling og tilgjengeliggjøring av data gjennom åpne arkiver og databaser. Mange av de humanistiske databasene som er etablert, kan ikke kobles sammen i sin nåværende form. Forskning som innebærer sammenstilling av data fra ulike databaser og vitenskapelige samlinger, kan derfor være både tid- og ressurskrevende. Å standardisere og koble ulike databaser sammen har lenge vært et mål for humanistiske forskningsmiljøer.

Mye historisk materiale ligger fortsatt lagret i arkiver og vitenskapelige samlinger ved forskningsinstitusjonene, i bibliotekene og ved museene. Noe av dette materialet, for eksempel dokumenter, gjenstander, fotografier og lyd- og bildefiler, er i sin nåværende form i ferd med å forvitre. Å bevare dette materialet for ettertiden vil kreve et omfattende digitaliserings- og systematiseringsarbeid. Det er viktig at de aktuelle fagmiljøene sørger for å samle inn datamateriale og tar initiativ til å etablere infrastrukturer for å digitalisere, systematisere, annotere og gjøre disse dataene tilgjengelige. Det vil framover være behov for nyetablering og oppdatering av infrastrukturprosjekter knyttet til digitale språksamlinger og datatjenester.

Innenfor enkelte forskningsområder vil det være nødvendig å ha tilgang til høyteknologisk og kostbart utstyr for å drive forskning av høy kvalitet. Eksempler på dette er arkeologi og konservering, der analyser av funn krever avanserte instrumenter, eller lingvistikk, hvor kognitive forskningslaboratorier vil gjøre det mulig å gjennomføre nevrologiske og psykologiske tester av språkbrukere. Fagmiljøene har påpekt at det er behov for å oppgradere eksisterende digital infrastruktur innenfor musikkteknologi for å utnytte potensialet for nyskapende og tverrfaglig forskning på dette området.

I 2018 leverte et oppfølgingsutvalg oppnevnt av Forskningsrådet en rapport for langsiktig oppfølging av Evaluering av humanistisk forskning i Norge (HUMEVAL). Oppfølgingsutvalget anbefaler en tydeligere satsing på digitalisering og infrastruktur for humaniora, både nasjonalt og ved institusjonene. Utvalget mener dette er viktig for å ivareta framtidige behov for forskning på de omfattende samlingene som finnes i UH- og ABM-sektoren (arkiv, biblioteker og museum). Utvalget anbefaler at det opprettes et nasjonalt ressurssenter for IKT for humanioraforskning, og peker på en "hub-node-løsning" som én mulighet,hvor et nasjonalt senter er koblet til flere lokale ressurssentre. Utvalget viser til andre europeiske land, der landenes deltakelse i pan-europeiske infrastrukturer, som CLARIN og DARIAH (Digital Research Infrastructure for the Arts and Humanities), er koordinert ved slike nasjonale sentre. En fellessatsing for digital humaniora vil også være en anledning til å klargjøre samarbeid og ansvarsdeling mellom nasjonale og lokale samlinger, infrastrukturer og tjenester, inkludert Nasjonalbiblioteket og universitetsbibliotekenes rolle for digital humaniora.

Digitaliseringen av humanistisk forskning og forskningsmateriale gir et stort potensial for nyskapende metoder og tverrfaglige samarbeid. For at dette potensialet skal utnyttes fullt ut, vil det framover være behov for kompetanseutvikling og bedre koordinering av aktiviteten. Det vil særlig være behov for å bygge kompetanse knyttet til lisensiering og rettighetsspørsmål for deling og gjenbruk av forskningsdata. Dette er viktig for utnyttelsen av humanistiske data både internt i forskningssystemet og i andre samfunnssektorer.

Norske institusjoner og fagmiljøer bør i større grad satse på samarbeid om å utvikle gode prosjektsøknader om etablering av infrastruktur på viktige områder. De bør også benytte prosjektene som plattformer for å bygge kompetanse innenfor digital forskning og drift av infrastruktur. Forskningsrådet vil gjennom sine virkemidler stimulere til samarbeid mellom relevante fagmiljøer i Norge for å få til en god nasjonal fordeling av både kostnader og kompetanse.

I tillegg til å etablere og videreutvikle nasjonale tiltak, er det viktig at norske humaniora-miljøer i større grad engasjerer seg i relevante internasjonale satsinger på forskningsinfrastruktur, og særlig de felleseuropeiske ESFRI-infrastrukturene. Dette er noe de humanistiske fagmiljøene også selv har ambisjoner om. Større internasjonal involvering vil gi bedre kunnskap om behov og muligheter for de norske humaniora-miljøene, og bidra til at norske data og ressurser i større grad blir tilgjengelig for internasjonal forskning og innovasjon.

Relasjon med andre områder

Avanserte analysefasiliteter innenfor naturvitenskapene bør også utnyttes av humanistiske forskningsmiljøer innenfor relevante områder. Humanistiske fagmiljøer har påpekt et særlig behov for å etablere infrastrukturer for bevaring, tilgjengeliggjøring og bruk av analysedata på tvers av fagområder. Dette vil for eksempel legge til rette for utvikling av teknologi og naturvitenskapelige analyser på kulturarvsområdet.

Det humanistiske fagområdet vil i økende grad være avhengig av mer lagrings- og regnekapasitet. Det er derfor en forutsetning at det gjøres tilstrekkelige investeringer i e-infrastruktur for å nå målene innenfor humanistisk forskning. Det er også relevant å samordne utviklingen av databasesystemer på tvers av alle fagfelt, blant annet for å bidra til en mer effektiv utnyttelse av kompetanse, standarder og systemer.

Forskningsinfrastrukturer knyttet til Humaniora

Øvrige forskningsinfrastrukturer på veikartet av relevans for Humaniora

* Infrastrukturer der finansiering fra Forskningsrådet er avsluttet, eller der finansieringsperioden etter planen skulle vært avsluttet i 2019, har ikke en egen prosjektbeskrivelse i veikartet. Her er det i stedet en referanse til infrastrukturens nettsider eller Forskningsrådets prosjektbank.