Norsk veikart for forskningsinfrastruktur

Kjerneområdene i denne områdestrategien er produksjon og foredling av bioressurser fra hav, land og råstoff fra skog, eksklusive bioenergiformål. Strategien omfatter forskning som skal legge til rette for best mulig utvikling av biobaserte produkter. Matproduksjon er sentralt, men strategien inkluderer alle biobaserte produkter som for eksempel dyre- og fiskefôr, biokjemikalier og biomaterialer som kan erstatte oljebaserte materialer og/eller fylle andre behov i bioøkonomien. 

Forskningsmål

Forskningsrådets prioriteringer innenfor bioressurser er forankret i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 (Meld. St. 4 (2018–2019)), FNs bærekraftsmål, Regjeringens bioøkonomistrategi (2016): Kjente ressurser – uante muligheter, Forskningsrådets strategi Forskning for bærekraftig samfunns- og næringsutvikling og stortingsmeldinger som trekker fram betydningen av forskning og innovasjon i de biobaserte næringene. Målet er at alle biobaserte råvarer utnyttes fullt ut på en bærekraftig måte gjennom hele kretsløpet. I tillegg ligger det store muligheter i nye, verdiskapende utnyttelsesformer og i koplinger mellom bioressurskretsløpene, innenfor og mellom sektorene. Bioteknologi, nanoteknologi og andre muliggjørende teknologier preger og driver utviklingen av forskningsfeltet. Tverrfaglighet og økt bruk av beregningsorienterte metoder og bioinformatikk vil gjøre anvendelsen av disse teknologiene mer relevant og slagkraftig.

Det er ønskelig å legge til rette for mer forskning som muliggjør bruk av bioressurser fra hav og land, inkludert avfall/restråstoff fra industri og husholdning, i et bærekraftig kretsløpsperspektiv og i mange tilfeller som alternativt råstoff.

Norge har sterke næringer basert på naturressurser. For å ta ut potensialet i disse er det behov for å utvikle og ta i bruk infrastruktur som fremmer forskning og innovasjon og som legger til rette for nødvendig omstilling. Samtidig endrer betingelsene seg gjennom ny teknologi og kunnskap, framvekst av nye næringer, vekst i eksisterende næringer og økende krav til internasjonalisering.

Bærekraftig bruk av bioressurser krever kunnskap og infrastruktur for forskning på organismer, populasjoner, genetisk variasjon, biodiversitet og økologi.

I Forskningsrådet har porteføljestyret for Landbasert mat, miljø og bioressurser et ansvar for forskningsprioriteringene innenfor de landbaserte bioressursene og porteføljestyret for Hav innenfor de marine bioressursene. Forskningsaktiviteten innenfor disse porteføljene vil påvirke hvor det vil oppstå framtidige behov for både nyetablering og videreføring av eksisterende infrastrukturer.

Mat- og næringsmiddelindustrien

I mat- og næringsmiddelindustrien er det viktig å skaffe kunnskap som bidrar til nye og innovative prosesser og produkter som tilfredsstiller krav til bærekraft og sirkulær økonomi.

I Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning peker man på behovet for ytterligere kunnskap for å begrense forurensning og svinn av mat og for å sikre effektiv ressursutnyttelse i hele kjeden fra råvareproduksjon til konsum. Det er et stort potensial for reduksjon av svinn og effektivisering av ressursbruken, og for økt produksjon av mat og annen virksomhet knyttet til lokal matproduksjon.

For å sikre mattrygghet og redusere mulige negative virkninger av næringsmidler trenger vi gode overvåkningssystemer og forskningsinfrastruktur. Utvikling av vitenskapelig baserte kostholdsråd og forebygging av livsstilssykdommer er også viktige mål.

Fiskeri og havbruk/marine næringer

Det er store forventninger til utviklingen av marin verdiskaping (fiskerier, havbruk og nye marine industrier) i Norge. Globalt ser vi et økende behov for mat og nye fôrkilder, og mulighetene i havet er mange. Marine naturressurser som i dag ikke utnyttes kan bli kilde til nye næringer hvis vi bygger mer kunnskap og kompetanse med moderne teknologi.

Norge er verdens nest største eksportør av sjømat målt i verdi og den største produsenten av atlantisk laks. Regjeringen har som mål at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon (Regjeringens oppdaterte havstrategi (2019): Blå muligheter). Det er et nasjonalt mål å øke lakseproduksjonen og foredlingen av både oppdrettsfisk og villfisk. Økt prosessering av fisk innenlands vil både gi muligheter til å utnytte verdifullt restråstoff bedre og føre til mindre eksport (inkludert is) og dermed gi en miljø- og klimagevinst.

Jordbruk- og skogbruk

Norsk landbruk er ledende på viktige områder som mattrygghet, god plante- og dyrehelse og bruk og eksport av fremragende avlsmateriale. Norsk matproduksjon har et lavt forbruk av antibiotika og plantevernmidler. På dette området er Norge blant de aller beste i verden. En forsterket satsing på forskning, teknologi, innovasjon, omstilling og effektivisering er viktige grep for en framtidsrettet landbrukssektor.

Klimaendringene vil påvirke primærproduksjonen i både jord- og skogbruk. Det gir både utfordringer og nye muligheter. Det er derfor behov for forskningsinfrastruktur som kan tilby ny kunnskap for å tilpasse jord- og skogbruket til endringer i klima.

De senere årene har vi hatt en rekke større treprosjekter der nye produkter og byggesystemer har blitt implementert og der norske prosjekter har høstet internasjonal anerkjennelse. Både innenfor konstruksjon og byggematerialer er det et potensial for at tre og andre biobaserte materialer kan erstatte klimabelastende materialer og produkter. For å i større grad kunne ta i bruk både tre og andre biobaserte byggematerialer, vil det være behov for både forskning og en egnet forskningsinfrastruktur.

Bioraffinering med biomasse fra skog som råstoff, kan i tillegg til å erstatte fossile produkter, bidra til innovasjon og utvikling av nye, bærekraftige produkter. Forskning og en egnet forskningsinfrastruktur vil være avgjørende for å lykkes med å erstatte fossile produkter med produkter basert på biomasse.

Eksisterende forskningsinfrastruktur

Utvikling av metoder for en god og bærekraftig utnyttelse av bioressurser krever forskning innenfor mange fag- og teknologiområder med behov for ulike typer forskningsinfrastruktur. Nasjonalt finnes flere infrastrukturer med ulik instrumentering. Flere av laboratoriene tilbyr tilgang til brukere både fra akademia og industri.

Pilot Plant Facilities for Food Processing at Campus Ås er en infrastruktur for forskning rettet mot hele produksjonskjeden – fra råvarer til ferdig matprodukt i emballasje – som skal bidra til trygg og effektiv matproduksjon. Infrastrukturen inkluderer en prosesshall for å teste ut overlevelse og vekst av patogene bakterier i mat og produksjonsmiljøer.

Norge deltar i den europeiske infrastrukturen EMBRC-ERIC (The European Marine Biological Research Centre). Infrastrukturen vil legge til rette for forsøk med marine organismer for å studere hvordan de reagerer på ulike endringer i det marine miljøet. Den norske noden av EMBRC-ERIC er spesielt rettet inn mot studier av organismer som har betydning for fiskeri og akvakultur.

Aquafeed-teknologisenteret (ATC) tilbyr forskningsinfrastruktur for utvikling av ny og forbedret utnyttelse av fôringredienser, blant annet for oppdrettsnæringen, basert på tilgjengelige marine, vegetabilske, animalske og encellede ressurser.

To nasjonale forskningsinfrastrukturer for utnyttelse av marint råstoff er Mobile Sealab og Norsk senter for planktonteknologi. Mobile Sealab inneholder en liten, men komplett fabrikk for å utvinne olje, proteinrike fraksjoner og andre næringsstoffer av restråstoffene fra fiskeindustrien. Norsk senter for planktonteknologi er en nasjonal infrastruktur som vil utvikle nye dyrkingsmetoder og ny teknologi, for å kunne høste, dyrke og prosessere organismer fra lavere trofisk nivå i havet.

NorBioLab er en nasjonal forskningsinfrastruktur for utvikling av prosesser for å omdanne norsk land- og sjøbasert biomasse til nye, miljøvennlige biokjemikalier, biomaterialer og bioenergiprodukter. Infrastrukturen kan brukes til å forske på mange forskjellige biologiske ressurser, som lignocellulose, marine ressurser og avfall.

ELIXIR er en europeisk infrastruktur for biologiske data som koordinerer dataressurser for livsvitenskapene. ELIXIR.NO er norsk node i ELIXIR som koordinerer utvikling av norsk bioinformatikk og tilbyr tjenester til forskning og industri.

NBioC er en moderne nasjonal infrastruktur for fermenteringsprosesser. I disse prosessene omdanner alger, gjær og bakterier bioressurser til forskjellige nyttige formål som f. eks. mat, fôr, kjemikalier og biodrivstoff.

Behov for nyetablering, oppgradering og/eller samordning

I årene framover er det behov både for oppgradering og fornyelse av eksisterende utstyr og for helt nye infrastrukturer. I tillegg oppfordres norske forskningsmiljø til å øke sitt engasjement i relevante internasjonale satsinger på forskningsinfrastruktur. Det vil blant annet være behov for infrastruktur som styrker forskning og utdanning for det grønne skiftet, infrastruktur for overvåking og forvalting, bærekraftig prosessering og foredling av naturressurser, forskning på nye dyrkingssystemer, jordhelse og karbonlagring, planteforedling og oppdrett og forskning rettet mot utvikling av nye produkter basert på bioråstoff.

Teknologi spiller en stadig viktigere rolle på flere samfunnsområder. Ny teknologi i form av avanserte sensorer, automatisering og robotisering m.m. kan bidra til å utvikle både jordbruk og skogbruk i en mer bærekraftig retning.

Med en stadig økende mengde data, blir det viktig å utvikle systemer slik at data fra ulike kilder kan gjøres tilgjengelig, sammenlignes og analyseres. Analyse- og beregningskapasitet som møter de store datamengdene som skal prosesseres i framtiden er avgjørende for å kunne utnytte mulighetene som ligger i beregningsorienterte metoder.

Relasjon med andre områder

Utvikling av forskningsinfrastruktur på områdene fiskeri, havbruk, jordbruk og skogbruk må ses i sammenheng med infrastruktur på andre områder, som for eksempel bioteknologi, nanoteknologi, energi, arkitektur, materialteknologi, bygningskonstruksjon, helse, klima og miljø, og e-infrastruktur.

Forskningsinfrastrukturer knyttet til Bioressurser

Øvrige forskningsinfrastrukturer på veikartet av relevans for Bioressurser

* Infrastrukturer der finansiering fra Forskningsrådet er avsluttet, eller der finansieringsperioden etter planen skulle vært avsluttet i 2019, har ikke en egen prosjektbeskrivelse i veikartet. Her er det i stedet en referanse til infrastrukturens nettsider eller Forskningsrådets prosjektbank.