Betingelser for tildeling av statsstøtte

Statsstøtteregelverket legger rammene for Forskningsrådets mulighet til å tildele prosjektmidler til foretak.

Som hovedregel er det forbudt å tildele støtte til foretak, fordi dette vil virke konkurransevridende. Dette gjelder uavhengig av organisasjonsform, uavhengig av om man går med overskudd osv. 

Prosjektstøtte fra Forskningsrådet regnes vanligvis som statsstøtte det øyeblikket den tildeles foretak. Et foretak er en aktør som leverer varer eller tjenester i et marked.

Unntak fra forbudet

Det finnes imidlertid mange unntak fra forbudet, og disse fremgår av statsstøtteregelverket. Når støtten fra Forskningsrådet utgjør statsstøtte, må den derfor gis i henhold til statsstøtteregelverket. Regelverket inneholder bestemmelser om hva slags aktiviteter som kan støttes, hvilke kostnader ved disse aktivitetene som kan dekkes helt eller delvis, og hva som er maksimal støttegrad (støtteintensitet) for de ulike aktivitetene.

Dersom en utlysning åpner opp for at foretak kan søke, framgår det tydelig av utlysningen. Her finner du informasjon om statsstøtteregelverket som er viktig når du skal søke om støtte fra Forskningsrådet.

Hvem bør sette seg inn i regelverket

  • prosjektansvarlig som skal søke på en utlysning der vi åpner opp for at foretak kan motta støtte
  • samarbeidende foretak som skal motta en andel av Forskningsrådets bevilgning til prosjektet
  • forskningsorganisasjoner som har økonomisk aktivitet i tillegg til sin ikke-økonomiske primæraktivitet

Regelverket

  • beskriver hvilke aktiviteter som kan støttes, hvilke kostnader som kan dekkes helt eller delvis, og hva som er maksimal støtteintensitet. En søknad må oppfylle både kravene i utlysningen, og rammene satt i statsstøtteregelverket. 
  • krever tydelig skille i regnskapene mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet, for at en aktør som har begge typer aktivitet skal kunne motta støtte til den ikke-økonomiske aktiviteten uten at det utgjør statsstøtte  

Dette innebærer at

  • Forskningsrådet vil be alle søkere som får tilsagn om støtte, om tilleggsopplysninger, sånn at vi kan sikre at tildelingen vil være i tråd med statsstøtteregelverket.
  • Eventuell tildelt støtte som ikke er i tråd med bestemmelsene i statsstøtteregelverket, vil kunne kreves tilbakebetalt med renter.

Nedenfor følger en detaljert beskrivelse, hjemlene som brukes ved tildelinger av statsstøtte fra Forskningsrådet, viktige definisjoner og relaterte dokumenter. Selve utlysningsteksten avklarer hvilken hjemmel som brukes for tildeling av støtte i den gitte utlysningen.

Økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet

Dersom en utlysning åpner opp for at forskningsorganisasjoner og forskningsinfrastruktur kan søke om støtte, er det viktig at man er bevisst på følgende:

ESAs retningslinjer for støtte til forskning, utvikling og innovasjon gir i paragraf 19 (faktaramme) informasjon om hva som blir ansett som ikke-økonomisk aktivitet hos forskningsorganisasjoner.

Forskningsorganisasjoners og forskningsinfrastrukturers økonomiske og ikke-økonomiske aktivitet (ESAs paragraf 19)

ESA spesifiserer i fotnote til paragraf 19 at ytelse av FoU-tjenester og FoU utført på vegne av foretak (oppdragsforskning) ikke blir ansett som uavhengig FoU.

I retningslinjene i paragraf 21 nevnes tvert imot ytelse av FoU-tjenester og oppdragsforskning, sammen med utleie av utstyr og laboratorier, som økonomisk aktivitet hos forskningsorganisasjoner.

Retningslinjene gjør klart at offentlig finansiering av disse aktivitetene som regel vil bli ansett som statsstøtte.

Krav om tydelig skille 

Støtte fra Forskningsrådet som er å anse som statsstøtte, må gis i henhold til statsstøtteregelverkets bestemmelser om blant annet maksimal støtteintensitet.

For at Forskningsrådet skal kunne gi støtte til forskningsorganisasjoners ikke-økonomiske aktivitet uten at støtten utgjør statsstøtte, må forskningsorganisasjonene ha etablert et klart skille mellom sin ikke-økonomiske og økonomiske aktivitet.

ESAs tre typer krav

ESA stiller tre typer krav i denne forbindelse, som alle må være oppfylt.

  1. Det må etableres et formelt skille mellom den økonomiske og den ikke-økonomiske virksomheten. Dette kan gjøres enten ved å organisere de økonomiske aktivitetene i et eget rettssubjekt, eller ved å føre separate regnskaper for de økonomiske og de ikke økonomiske aktivitetene. Kravet til et formelt skille mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet er et verktøy for å synliggjøre eventuell kryssubsidiering. Det avgjørende for om den økonomiske delen av virksomheten faktisk mottar statsstøtte, er om midler som er tildelt den delen av virksomheten som driver ikke-økonomisk aktivitet, reelt sett tilflyter den økonomiske virksomheten.
  2. Det må være etablert et system som sikrer at den økonomiske virksomheten betaler markedspris for alle relevante innsatsfaktorer. Den økonomiske virksomheten må dekke de relevante variable kostnadene, og også en forholdsmessig andel av de faste kostnadene.
  3. Det må etableres et tilstrekkelig kontrollsystem som gjør det mulig for myndighetene å holde oversikt over om det faktisk forekommer kryssubsidiering. Tilgang til tilstrekkelig atskilte og detaljerte regnskaper er et sentralt element i et slikt kontrollsystem.

Egenerklæring

Når Forskningsrådet tildeler statsstøtte til et foretak, må vi vite størrelsen på foretaket som mottar støtten.

Samtidig er det slik at Forskningsrådet ikke kan tildele støtte til foretak som faller inn under statsstøtteregelverkets definisjon av "foretak i vanskeligheter" (se ramme nedenfor).

Vi kan heller ikke tildele støtte til foretak som har utestående krav på seg om å betale tilbake statsstøtte.

Vi har utarbeidet en egenerklæring.docx der foretaket må bekrefte at det ikke tilhører noen av disse kategoriene.

Egenerklæringen er virksomhetens bekreftelse på at den er kvalifisert til å motta prosjektmidler som utgjør statsstøtte. Det skal sendes inn ett dokument for hver partner som er mottaker av statsstøtte i et prosjekt, og dette må gjøres før kontrakten kan etableres.

Alle foretak som via prosjektansvarlig vil dra nytte av Forskningsrådets bevilgning ved å få dekket deler av sine egne prosjektkostnader eller sin andel av prosjektets felleskostnader, må derfor levere egenerklæring.

Prosjektansvarlig er ansvarlig for at erklæringene blir sendt inn samlet, sammen med revidert søknad.

Forskningsrådet fatter det endelige vedtaket om støtte på grunnlag av informasjon som sendes inn i forbindelse med revidert søknad.

Det kan ikke etableres kontrakt om et prosjekt der et foretak som ikke kan levere erklæring, er støttemottaker.

Når det gjelder erklæringen om at foretaket ikke er et "foretak i vanskeligheter", er statsstøtteregelverkets definisjon avgjørende:

Hva er 'foretak i vanskeligheter' - definisjon

Artiklene

Ulike artikler gjelder for ulike søknadstyper

Det aller meste av statsstøtten gitt fra Forskningsrådet er gitt med hjemmel i EUs gruppeunntaksforordning.pdf. Ulike artikler er aktuelle for ulike søknadstyper som Forskningsrådet har (se faktaramme over). Utlysningsteksten avklarer hvilken hjemmel som er aktuell for en spesifikk søknad eller tildeling.

Gruppeunntakets artikkel 25

Artikkel 25: Støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter

Artikkel 25: Viktige definisjoner

I tillegg til dette kan det være betingelser angitt i utlysningen.

Artikkel 25 beskriver hvilke aktiviteter som kan støttes, hvilke kostnader ved disse aktivitetene som helt eller delvis kan dekkes og hvilken maksimal støttegrad som er tillatt ved de ulike aktivitetene.

Som det fremgår av artikkel 25, skal alle støtteberettigede kostnader ved et prosjekt allokeres til aktivitet som faller inn under en av de fire kategoriene i art. 25 (2). Aktiviteter som faller utenfor disse kategoriene, kan altså ikke støttes, og kostnader ved slike aktiviteter må holdes utenfor prosjektet.

Hvis prosjektet omfatter flere kategorier av FoU-aktivitet, for eksempel både industriell forskning og eksperimentell utvikling, må prosjektansvarlig føre oversikt over hvordan kostnader på de ulike aktivitetene er påløpt. Dette er nødvendig fordi det er ulikt hvor mye av kostnadene ved de ulike kategoriene som det er tillatt å dekke gjennom statsstøtte, og Forskningsrådet vil i avtalen om prosjektstøtte kreve at prosjektansvarlig passer på at rammene for tildeling følges.

Mer informasjon om statsstøtteregelverkets betydning for Innovasjonsprosjekter i næringslivet.pdf.

Gruppeunntakets artikkel 26 

Artikkel 26: Investeringsstøtte til forskningsinfrastrukturer

Artikkel 26: Viktige definisjoner

Når Forskningsrådet gir støtte til investeringer i forskningsinfrastruktur gjennom søknadstypen Forskningsinfrastruktur, er det viktig å vite følgende:

Støtte til investeringer i forskningsinfrastruktur utgjør statsstøtte når forskningsinfrastrukturen blir brukt i økonomisk aktivitet. Økonomisk aktivitet for en forskningsinfrastruktur vil blant annet omfatte utleie av utstyr og laboratorier, tilbud av tjenester til foretak og utførelse av oppdragsforskning.

Støtte til investeringer i forskningsinfrastruktur som kun brukes i ikke-økonomisk aktivitet, utgjør ikke statsstøtte. Forskningsinfrastrukturens primæraktiviteter blir ansett som ikke-økonomisk aktivitet.

Dette omfatter bruk av forskningsinfrastrukturen i utdannelse, uavhengig forskning, spredning av forskningsresultater og kunnskapsoverføringsaktiviteter, alt under betingelser som er nærmere spesifisert i EFTAs retningslinjer for støtte til forskning, utvikling og innovasjon, paragraf 19.

Dersom en forskningsinfrastruktur blir brukt både i økonomisk og i ikke-økonomisk aktivitet, er det bare investeringsstøtten knyttet til den økonomiske aktiviteten som utgjør statsstøtte, og som dermed må være i henhold til statsstøtteregelverket.

Dersom ikke mer enn 20 prosent av infrastrukturens totale årlige kapasitet brukes i økonomisk aktivitet, og nøyaktig de samme ressursene (materialer, utstyr, arbeidskraft og fast kapital) brukes i den økonomiske som i den ikke-økonomiske aktiviteten, kan finansieringen i sin helhet falle utenfor statsstøtteregelverket.

Nærmere informasjon om dette finnes gruppeunntaksforordningens fortale, pkt. 49.

Den delen av Forskningsrådets støtte til forskningsinfrastruktur som utgjør statsstøtte, blir gitt med hjemmel i EUs gruppeunntaksforordning, artikkel 26.


Gruppeunntakets artikkel 22

Kun art. 22 (3) (c) og art. 22 (5) blir for øyeblikket benyttet av Forskningsrådet. Det gjelder støtte som lyses ut av programmet FORNY2020.

Artikkel 22: Støtte til nyetablerte foretak

Artikkel 22: Viktige definisjoner


Gruppeunntakets artikkel 28

Utviklingsstøtte til små og mellomstore bedrifter.

Kun art. 28 (2) (b) er for øyeblikket benyttet av Forskningsrådet, gjennom FORREGION.

Artikkel 28: Innovasjonsstøtte til SMB-er

Artikkel 28: Viktige definisjoner


Bagatellmessig støtte

Forordningen om bagatellmessig støtte (de minimis) gir støttegivere adgang til å tildele bagatellmessig offentlig støtte uten at dette må notifiseres eller meldes til EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Hovedbegrunnelsen for dette unntaket er at støttebeløpet er så vidt lite at det antas ikke å påvirke samhandelen og/eller true med å vri konkurransen.

Forskningsrådet gjør kun i begrenset utstrekning bruk av unntaket for bagatellmessig støtte. I hovedsak vil det være der hvor tildelingene ikke faller inn under gruppeunntaksforordningen som Forskningsrådet vanligvis gir statsstøtte under.

Beløpsgrense

Offentlig støtte som gis under de minimis-regelverket kan maksimalt utgjøre 200 000 euro over en periode på 3 regnskapsår for den enkelte virksomhet. Det er derfor en forutsetning for utbetaling av støtten at søker ikke har mottatt mer enn til sammen 200 000 euro i bagatellmessig støtte fra det offentlige i løpet av en periode på 3 regnskapsår (det vil si det året støtten utbetales og de to foregående årene), og at denne grensen heller ikke vil bli overskredet i og med utbetalingen av støtte fra Forskningsrådet.

Det er valutakursen på tildelingstidspunktet som skal legges til grunn ved beregning av beløpsgrensene.

Hva utgjør ett foretak?

Beløpsgrensen på 200 000 euro gjelder for hvert enkelt foretak. For foretak som er del av et konsern, gjelder maksimalgrensen som hovedregel for konsernet som sådant.

For å avgjøre hva som skal anses som ett enkelt foretak, må man legge det EØS-rettslige foretaksbegrepet til grunn. Definisjonen fremgår av kommisjonsforordningens artikkel 2 (2).

Hva er 'enkeltstående foretak'

Prosedyrer for tildeling

Forskningsrådet, og eventuelle andre offentlige organer som tildeler bagatellmessig støtte, har en eksplisitt plikt til skriftlig å informere mottaker om at en bevilgning gis som bagatellmessig støtte, størrelsen på beløpet samt uttrykkelig henvise til forordningen.

Forskningsrådet vil sørge for at det i alle utlysninger hvor det er aktuelt å bevilge midler som bagatellmessig støtte, blir tydelig informert om dette og hvilken betydning dette vil ha for støttemottaker. Forskningsrådet vil i forkant av en eventuell utbetaling av bagatellmessig støtte, be om en skriftlig bekreftelse og oversikt over all annen bagatellmessig støtte som virksomheten har mottatt i løpet av disse tre regnskapsårene. For foretak som er del av et konsern, gjelder som nevnt maksimalgrensen som hovedregel for konsernet som sådan.

Hjemmel for bagatellmessig støtte