Tidewave AS – Smart vendemadrass til helsesektoren

Tidewave-teamet fikk støtte fra STUD-ENT i 2017, og da bestod teamet av Elen Haugs Langvik (26), Bjørn Lorentzen (25), Nina Fagerheim Åmodt (27), Andreas Smith (27), Tone Haugs (61) og Espen Breivik (25). Prosjektet er tilknyttet Universitetet i Stavanger (UiS).

Langvik har flere års arbeidserfaring fra sykehjem og hjemmesykepleien. Langvik, Åmodt og Lorentzen har alle deltatt på gründerskolen i Boston sommeren 2016. Lorentzen har erfaring med å starte to studentbedrifter. Smith var i studietiden med i Formula Student Team UiS, hvor han deltok som produktutvikler for en racerbil for ION Racing. Haugs er fysioterapeut og cand.polit. i helse- og sosialpolitikk. Breivik er jusstudent og bidrar med juridisk rådgivning.

Hva er kundeproblemet og løsningen?

Brukere som har nedsatt mobilitet om natten kan oppleve at de stivner til og utsettes for alvorlige liggesår som konsekvens av manglende bevegelse. Hovedårsaken til problemet er aldring og nevrologiske sykdommer. Dagens løsning er manuell vending utført av helsepersonell. Det kan oppleves som smertefullt for brukeren, for helsepersonell er det er tungt og tidkrevende og for helseinstitusjonene er det svært ressurskrevende. I tillegg utføres ikke manuell vending ofte nok. Vår løsning er en smart madrass, kalt Tidewave, som gir tilpasset, regelmessig bevegelse gjennom natten, slik at brukeren får dekket individuelle behov og helsepersonellet avlastes for tunge løft.

Hvorfor ønsker dere å satse på entreprenørskap og Tidewave?

Drivkraften for å satse på entreprenørskap er ønsket om å tilføre verdi til samfunnet samt lidenskap for innovasjon og nyskapende teknologi. Mange problemer kan løses ved å sette sammen eksisterende teknologier til smarte produkter. Nettopp det ønsker vi å gjøre med Tidewave. En sterk motivasjon er uten tvil ønsket om å hjelpe mennesker og bidra til å løse en global utfordring.

Hva vil støtten fra Forskningsrådet bety for dere?

Støtten fra Forskningsrådet vil sette vesentlig fart på kommersialiseringsprosessen av et såpass omfattende produkt og øke sjansene for å lykkes betraktelig. Det muliggjør at teamet kan arbeide fullt og helt med prosjektet i minst ett år og i løpet av perioden klargjøre for neste steg mot kommersialisering.

Hvilken kunnskap bygger prosjektet på, og hvordan bidrar UiS?

Prosjektet baseres på tidligere forskning i trykksårbehandling, tverrfaglig teknologi og tilegnet markedskunnskap. Behovsdrevet innovasjon er en sentral del av selskapets aktiviteter der vi har hatt kontinuerlig dialog med potensielle brukere for å få solid forståelse for problemområdet. I løpet av siste studieår har vi besøkt flere sykehjem, møtt beslutningstakere i helsesektoren, pratet med potensielle brukere samt hatt idéverksteder med leverandører og produsenter av hjelpemidler. Vi har sett på utradisjonell sammensetning av teknologier fra flere fagfelt, blant annet via et teknologioverføringsprosjekt i regi av Norway Pumps & Pipes.

UiS bidrar med tilgang til laboratorier og teknisk rådgivning for prototyputvikling. Institutt for helsefag vil ha en sentral rolle underveis ved å inkludere Tidewave i sin labundervisning for sykepleierstudenter. Dermed får vi helsefaglige innspill underveis i utviklingen. Planen er at prototypen kan utplasseres i praksisperioden på sykehjem slik at vi får inkludert brukere i en tidlig utviklingsfase.

Hvordan opplevde dere søknadsprosessen?

Vi var veldig fornøyde med den gode informasjonen vi fikk om søknadsprosessen, både på informasjonsmøtet som ble arrangert av universitetet og i søknadsdokumentene. I tillegg var det svært nyttig å ha en kontaktperson i Forskningsrådet som kunne bidra med svar på spesielle spørsmål som angikk akkurat oss, da et par ting måtte oppklares. Det var helt supert med så god tilgjengelighet.

Når det kommer til eget skrivearbeid, erfarte vi at det var tidkrevende, noe vi også var forberedt på. Vi fulgte søknadsveiledningen nøye for å være sikre på å få med alt som var relevant. Siden vi har fått såpass god tilbakemelding på innholdet i søknaden, vil vi anbefale fremtidige søkere å lese vurderingskriteriene og utlysningen grundig og sjekke søknadsteksten opp mot disse kontinuerlig. Det vil bli mye kutting og redigering, og da er søknadsveiledningen et fint dokument å bruke.

Vi hadde en veldig positiv opplevelse av panelvurderingen. Vi ble overrasket over den svært positive tilbakemeldingen da vi ellers er vant til å bli mer "grillet" i tilbakemeldings- og spørrerunder. Det lille som var av kritikk, var konstruktivt og nyttig, og vi tar det med oss videre. Spørsmålene var gode og åpne, noe som gjorde at vi fikk oppklart relevant informasjon som panelet var interessert i. I samtalen med Forskningsrådet og ekspertpanelet (og i søkeprosessen) ble vi oppfordret til å være ærlige og realistiske, slik at vi ikke skrøt på oss overdrevent høye salgstall og minimale tidslinjer. Dette opplevde vi som spesielt fint. Til fremtidige søkere vil vi anbefale å øve på å besvare spørsmål dere regner med blir stilt. De fleste oppstartere har noen svake/kritiske punkter som vil påpekes, ellers er konkurransesituasjon og markedsinngang klassiske punkter. Vær ærlig og realistisk i svarene. Husk også at det er lov å ikke ha et svar på alt.

Tilbakemeldingene var veldig gode, så det ble ikke foretatt drastiske endringer på bakgrunn av dem. Likevel hjalp tilbakemeldingene oss i å identifisere hva vi bør være tydeligere på og kanskje undersøke nærmere, som blant annet IPR-strategi. På bakgrunn av dette har vi i etterkant brukt tid på å sette oss nærmere inn i landskapet for patenter innenfor vårt marked for å undersøke potensielle konkurransefortrinn vi kanskje ikke visste om fra før, eller potensielle trusler ved foreløpig strategi.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 23. april 2024, kl. 17:00 CEST

Viktig informasjon

Til utlysingane med søknadsfrist 24. april betener vi vakttelefonen +47 22 03 72 00 måndag 22. april og tysdag 23. april kl. 08.00–15.45 og onsdag 24. april kl. 08.00–13.00.