Samtlige teammedlemmer kommer fra samme bachelor- og masterprogram; Kognitiv vitenskap (3 år) + Informasjonsvitenskap (2 år) ved Universitetet i Bergen.
Hva er kundeproblemet og løsningen?
Utfylling av reiseregninger er en tidkrevende og vanskelig prosess som involverer mange ansatte i en bedrift, og selv moderne systemer legger opp til at den ansatte skal sitte på kontoret etter endt reise og fylle ut reiseregningen. Nye muligheter innenfor mobilteknologi, kunstig intelligens og lovverk gjør at utfordringene kan løses på en bedre og mer effektiv måte. Med vårt produkt "Travelogue" gjøres hele jobben i én app, som i tillegg hjelper brukeren til å føre reiseregningen riktig. Travelogue er bedre enn dagens løsninger fordi hele reiseregningen blir ført mens reisen pågår, og fordi applikasjonen hjelper brukerne til å følge lovverket. I tillegg regner systemet ut diett og bilgodtgjørelse og regner om utenlandsk valuta, slik at mye av arbeidet med å behandle reiseregningen blir automatisert. Travelogue har et moderne og brukervennlig grensesnitt og vil benytte teknologi innenfor kunstig intelligens som vil gjøre jobben enda enklere.
Hvorfor ønsker dere å satse på entreprenørskap og Travelogue?
Vi har utviklet Travelogue ved siden av studiene i ett og et halvt år, og vi er stolte av det vi har fått til så langt. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra etablerte aktører som arbeider med regnskap og lønn. Vi ønsker å satse på prosjektet fordi vi har tro på at markedet har plass til, og behov for, et spesialisert system for reiseregninger som fungerer sammen med regnskaps- og lønnssystemer. At vi i tillegg kan jobbe for oss selv, er en bonus.
Hva vil støtten fra Forskningsrådet bety for dere?
Støtten fra Forskningsrådet betyr veldig mye for oss siden det muliggjør at vi kan ferdigstille og selge inn Travelogue. Det hadde ikke vært mulig for oss å spare opp tilstrekkelige midler ved siden av studiet. Støtten fra Forskningsrådet gjør det mulig for oss å jobbe med Travelogue på full tid, ikke minst i denne kritiske oppstartsfasen. Dette er helt avgjørende for å senke risikoen som samarbeidspartner for andre, etablerte aktører.
Hvilken kunnskap bygger prosjektet på, og hvordan bidrar UiB?
Prosjektet bygger på kunnskap innenfor fagdisiplinene kunstig intelligens og programvareutvikling. Denne kunnskapen har vi tilegnet oss via masterprogrammet i informasjonsvitenskap, som samtlige av prosjektdeltakerne nå er i ferd med å fullføre.
Universitetet bidrar hovedsakelig med faglig ekspertise. Det er utrolig nyttig å ha ressurspersoner innenfor feltene kunstig intelligens og programvareutvikling i umiddelbar nærhet. I tillegg tilbyr UiB en kontaktflate mot viktige nettverk via medieklyngen Media City Bergen, noe som åpner nye muligheter og gir ideer for fremtiden.
Hvordan opplevde dere søknadsprosessen?
Vi var på kurs hos TTO'en til UiB "VIS", og de ga oss mye nyttig informasjon i forbindelse med hva STUD-ENT gikk ut på, og hvordan søkeprosessen skulle foregå. Dersom man har tilgang på slike tilbud, anbefaler vi på det sterkeste å benytte seg av dem.
Det hadde vært nyttig å ha tilgang til tidligere godkjente søknadstekster, da det var vanskelig å forstå enkelte punkter i søknadsskjemaet. Igjen, her var VIS til stor hjelp. Ikke vent på at undervisningsinstitusjonen skal ta kontakt – ta initiativet selv. Finn ut hvem som er ansvarlig for innsending av søknaden på studentenes vegne, kom i gang med søknaden på Forskningsrådets nettsider, og finn en passende faglig mentor tidlig.
Vi mener det er en fordel å legge vekt på problemet man skal løse, fremfor å hoppe rett til løsningen/teknologien. God forståelse for problemet kommer gjennom kjennskap til markedet og dets behov, og panelpresentasjonen er den beste muligheten i søknadsprosessen til å vise at man forstår behovene potensielle kunder har. Det er viktig å være forberedt på alle spørsmålene som kan bli stilt av panelet, slik at man ikke risikerer å bli satt fast under spørsmålsrunden.
Tilbakemeldingsmøtet i etterkant av bevilgningen er viktig fordi det legger grunnlaget for hvilke prosjektspesifikke krav som skal oppfylles i løpet av prosjektperioden. Vi opplevde at tilbakemeldingene var gode, og at panelekspertene hadde fått god innsikt i prosjektet vårt på svært kort tid. Det er med andre ord gode grunner til å ta tilbakemeldingene til seg. Tilbakemeldingene vi fikk, førte ikke til store forandringer i prosjektbeskrivelsen, men gjorde at vi fikk et klarere bilde av hva vi burde legge vekt på, og hvilke oppgaver som burde prioriteres.