- Det er bare å sette seg i førersetet og trøkke på

Nesten så langt nord du kan komme i Fastlands-Norge, vil EU prøve ut hvordan vindkraft kan brukes smartere til å produsere og lagre hydrogen. Hvordan klarte den lille kommunen Berlevåg å sikre Finnmark et EU-prosjekt til 50 millioner kroner?

Vindparken på Raggovidda i Finnmark, blir en del av EU-prosjektet (Horisont 2020) HAEOLUS
Vindparken på Raggovidda i Finnmark er den mest effektive i hele Norge. Nå blir den en del av EU-prosjektet HAEOLUS som skal teste kombinasjonen vindkraft og hydrogenproduksjon i Berlevåg. (Foto: Varanger Kraft)

Tips til andre kommuner

Dersom prosjektet lykkes, vil det åpne for full utbygging av Rákkočearru vindpark og bygging av hydrogenproduksjon i Berlevåg kommune.

– Dette prosjektet betyr enormt for arbeidsplasser og inntekter. Berlevåg er en fiskerikommune, har alltid vært og kommer alltid til å være det, men vi har samtidig søkt etter andre bein å stå på. Vi håper og tror det kan bli et industrieventyr med hydrogen i Øst-Finnmark, sier ordfører Rolv Laupstad i Berlevåg kommune.

Antall arbeidsplasser vil avhenge av hvordan hydrogenet skal brukes i ettertid. Både prosessindustri og transport er mulige kunder. Laupstad har tro på at både sjøtransport, lastebiler og tog kommer til å bruke hydrogen.

Det vi håper å få ut av prosjektet, er å se hvilke muligheter vi har for å kommersialisere hydrogensatsingen vår. Vi kan levere en ekstremt bærekraftig hydrogen, garantert fornybar, fra egne vindturbiner.

Terje Skansen

Innestengt vindkraft skapte ny mulighet

Nøkkelen i EU-prosjektet ligger på Rákkočearru som har ekstremt gode vindforhold. Det blåser så mye og så jevnt at vindturbinene på Raggovidda produserer for fullt i 50 prosent av tiden. Det er nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet i norske vindparker.

Varanger Kraft har her bygd en vindpark på 45 MW, men kunne bygd mye mer. Flaskehalsen er lav kapasitet på kraftlinjen fra Berlevåg. Det tvang Varanger Kraft til å tenke alternative måter å bruke overskuddskraften på.

Kjell Richardsen, den gang IT-sjef i Berlevåg kommune, nå leder av Varanger Krafts avdeling i Berlevåg, kastet frempå ideen om å produsere hydrogen etter en artikkel i Teknisk Ukeblad. Det førte til at kommunen bestilte en mulighetsstudie for hydrogenproduksjon i Berlevåg hos Sintef.

Deretter ble stafettpinnen sendt over til Varanger Kraft som fikk gjennomført et forprosjekt hos Sintef. Da begynte ballen å rulle.

Horisont 2020-utlysning som passet til prosjektet

Mens Sintef-forskerne jobbet med forprosjektet, kom de over en utlysning i Horisont 2020 som burde passe for et vind-hydrogen-prosjekt i Berlevåg.

Sammen med Varanger Kraft og partnere fra fire andre land, søkte og sikret Sintef 50 millioner i EU-finansiering til prosjektet HAEOULUS, trolig det største i Finnmarks historie.

– Manglende 420 kV-linje til Øst-Finnmark trigget oss til å se på andre muligheter for å anvende vindkraften. Det er jo for galt at råstoffet vi har i den gode vinden, bare skal blåse på havet og ikke bli utnyttet, sier konsernsjef Terje Skansen i Varanger Kraft.

Dersom kommunen har problemstillinger eller fortrinn som passer til en Horisont 2020-utlysning, er det bare å sette seg i førersetet og trøkke på, sier Berlevågs ordfører Rolv Laupstad. Foto: Berlevåg kommune

Laupstad understreker at prosessen med å skrive Horisont 2020-søknaden og skaffe partnere til prosjektet, var det Sintef og Varanger Kraft som gjorde.

Berlevåg kommune var fødselshjelper til ideen om hydrogenproduksjon. Berlevåg er forøvrig en av eierne i Varanger Kraft.

Starter opp elektrolysøren neste år

Sommeren 2019 skal kraftselskapet sette opp et nytt bygg i Berlevåg som skal huse en stor elektrolysør fra Hydrogenics. En elektrolysør bruker elektrisk kraft til å splitte vann til hydrogen og oksygen.

En av tingene som prosjektet skal se på, er hvordan elektrolysøren oppfører seg når vindturbinene begynner å produsere igjen etter vindstille. En annen er hvordan fjernstyring fungerer i praksis.

For Varanger Kraft er EU-prosjektet et viktig ledd i å bygge opp kompetanse om hydrogenproduksjon og om hydrogenmarkedet.

– Det vi håper å få ut av prosjektet, er å se hvilke muligheter vi har for å kommersialisere hydrogensatsingen vår. Vi kan levere en ekstremt bærekraftig hydrogen, garantert fornybar, fra egne vindturbiner.

Han tror at hydrogen blir en svært viktig kilde for energi de neste femten-tyve årene, kanskje også før.

– Hvem vet, kanskje vil det om fem år lønne seg å bygge en vindpark utelukkende for å produsere hydrogen, sier Skansen.

En av mulighetene er å levere hydrogen til Svalbard når øygruppen skal slutte å produsere elektrisitet med kullkraft.

EU-nettverk vil gjerne ha flere prosjekter

Nettverket Horisont Finnmark startet i januar i år, omtrent samtidig som HAEOULUS-prosjektet ble satt i gang. Prosjektet har gitt en boost til nettverket.

– Vi jobber med å utnytte de innovative ringvirkninger som prosjektet skaper. Vi drøfter for tiden muligheten for å bruke av det produserte hydrogenet her i Finnmark med relevante aktører, sier Matthias Kock som leder EU-nettverket HorisontFinnmark.

Nettverket drives av Finnmark fylkeskommune, finansiert av Forskningsrådet. Med er også Innovasjon Norge og Universitetet i Tromsø.

– Dette prosjektet viser et av fortrinnene som vi prøver å bruke i Horisont Finnmark: Hvis du finner løsninger som fungerer her i Finnmark, så fungerer de overalt, sier Kock.

Interessert i å utvikle ideer og finner partnere til et Horisont 2020-prosjekt? Delta i regionale EU-nettverk, eller start et nytt med støtte fra Forskningsrådet!