MFC-modellen forenkler finansieringen av samarbeidsprosjekter over landegrenser ved å inkludere utenlandske forskere direkte i et nasjonalt finansieringsprogram. Det betyr at forskningsfinansierende organisasjon kan finansiere et prosjekt som delvis gjennomføres i utlandet.

Gjensidig åpning av nasjonale finansieringsordninger

Forskningsrådets praksis har lenge vært at våre prosjekter kan få dekket kostnadene forbundet med å ha utenlandske forskere med i prosjektet, med veldig få begrensninger. Siden mange andre land har en mer restriktiv praksis, har Forskningsrådet inngått avtaler med flere land som sikrer at denne åpenheten går begge veier.

Dermed blir vilkårene gjensidige: Norske forskere vil sammen med en prosjektleder fra et samarbeidsland kunne levere inn prosjektsøknader til et utenlandsk forskningsråd. Dersom prosjektet får støtte, vil det utenlandske forskningsrådet også finansiere de norske forskerne i konsortiet. Det samme gjelder for forskere fra institusjoner i samarbeidsland som søker Forskningsrådet sammen med en norsk prosjektleder.

Ingen spesifikke bilaterale utlysninger

MFC-modellen har ingen egne bilaterale utlysninger, men åpner for internasjonalt samarbeid gjennom ordinære nasjonale utlysninger. Krav og betingelser vil være avhengig av prosjekttype det søkes midler på. Spørsmål knyttet til Forskningsrådets krav og betingelser kan rettes til kontaktpersoner nevnt i utlysningstekster.

Forskingsrådet har per i dag inngått MFC-avtaler med forskningsråd fra fire land: det sveitsiske forskningsrådet SNSF, det nederlandske NWO, det japanske forskningsråd JST og det sør-koreanske KETEP. Søknadskrav til utlysninger fra disse samarbeidspartnerne finnes på deres nettsider.

Samarbeidspartner i søknaden

I søknader til oss skal den utenlandske partnerens rolle og budsjett beskrives i seksjonen som omhandler "samarbeidspartnere".

Om de enkelte landene: