Informasjon om den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet

På denne siden vil det fortløpende komme oppdatert informasjon.

KPMG bekrefter prognoser og peker på årsaker til den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet

Publisert 28.6.22

En gjennomgang KPMG har gjort av Forskningsrådets økonomiske prognoser per mars 2022 viser at det ikke er funnet vesentlige feil i grunnlaget som påvirker eller endrer forståelsen av den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet. En av hovedkonklusjonene i gjennomgangen er at det har manglet omforente økonomiske styringsmål som er tilpasset Forskningsrådets virksomhet.

Forskningsrådet fikk 16. mai i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å anskaffe ekstern bistand til å gjennomføre en gjennomgang av den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet og gjøre rede for hovedårsakene til at den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet har oppstått. Den ferske gjennomgangen fra KPMG viser at det ikke er funnet vesentlige feil i grunnlaget som påvirker eller endrer forståelsen av den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet. Gjennomgangen bekrefter at Forskningsrådet har god økonomistyring og at tallgrunnlaget for prognosene ikke inneholder vesentlige feil og mangler.

– Denne gjennomgangen er viktig fordi den bekrefter at Forskningsrådet har god økonomistyring og at prognosene Forskningsrådet arbeider ut ifra gir et korrekt bilde av situasjonen. Dette er en viktig avklaring, og nå kan styret og administrasjonen fortsette jobben med å få frem gode forslag til løsninger som regjeringen kan ta stilling til, sier nestleder i styret Robert Rastad.

Hovedårsaker til at den økonomiske situasjonen har oppstått

KPMG vurderer at en av hovedårsakene til at den økonomiske situasjonen har oppstått at det har manglet omforente økonomiske styringsmål som er tilpasset Forskningsrådets virksomhet.

KPMG viser til at den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet er sammensatt og at flere forhold har vært medvirkende til at situasjonen har oppstått. Grunnleggende sett er Forskningsrådets tilskuddsforvaltning kompleks. I tillegg har porteføljen til Forskningsrådet de siste årene, og spesielt i perioden 2020 til 2022, vært påvirket av endringer utover de ordinære mekanismene.

– KPMG peker på at det kan synes som om det har vært misforståelser og uklar begrepsbruk knyttet til sentrale mekanismer i Forskningsrådets tilskuddsforvaltning, og rapporten peker spesielt på forståelsen av overføringer innenfor Forskningsrådets virksomhet, sier Rastad.

Oversikt over tiltak for å redusere overføringene

Tiltak (i MNOK) 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Total
Engangskutt 337 105 5 495 714   1657
Gjenbruk av overføring       149   438 586
Overbevilgning       1348 150 300 1798
Sum effekt av tiltak 337 105 5 1992 864 738 4041

Tabellen oppsummer når tiltakene ble gjennomført og tiltakene var spesielt høye i perioden 2020 til 2022, hvor tiltakene har en samlet effekt på 3,6 milliarder kroner. (Se tabell 8, side 16 i rapporten.)

KPMG viser til at porteføljen til Forskningsrådet de siste årene, og spesielt i perioden 2020 til 2022, har vært påvirket av endringer utover de ordinære mekanismene. Samtidig som Forskningsrådet ble tilført ekstra midler under koronapandemien, var det et klart uttrykt ønske fra departementene om å redusere overføringene. Det ble derfor gjennomført tiltak for å redusere overføringene ved at det ble tildelt mer midler til forskningsprosjektene enn det som ble bevilget fra departementene. I samme periode har Forskningsrådet laget prognoser som gjennomgående har varslet om negative overføringer av varierende størrelse i perioden 2022 til 2024. Den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet har med andre ord vært varslet i flere år samtidig som man har iverksatt tiltak som ytterligere forverret situasjonen, skriver KPMG.

KPMG vurderer også at DFØ og Riksrevisjonen sine konklusjoner medfører at Forskningsrådet må ha en «strammere» styring på kapittel/post-nivå. Det er sannsynlig at «strammere» styring på kapittel/post vil føre til en mindre effektiv ressursbruk og økte overføringer.

Anbefalinger fra KPMG

KPMGs vurdering er at det økonomiske hovedmålet for Forskningsrådet bør være innrettet mot å måle årlige tildelinger til forskning og innovasjon sett opp mot de årlige innbetalingene fra departementene og at målet er innrettet mot å sikre en stabil sammenheng mellom disse over tid. KPMG skriver at grunnleggende sett er Forskingsrådets tilskuddsforvaltning kompleks med ettårig finansiering av flerårige prosjekter og de økonomiske styringsmålene må reflektere denne kompleksiteten. Hovedanbefalingen fra KPMG er:

"Vår anbefaling er at Forskningsrådet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet etablerer omforente økonomiske styringsmål som er tilpasset Forskningsrådets virksomhet og departementene sine behov, og at disse legges til grunn for styring og oppfølging av Forskningsrådet."

Les gjennomgangen fra KPMG: "Gjennomgang av Norges forskningsråd"(pdf)

Forskningsrådets styre advarer mot ytterligere tiltak

Publisert 23.6.22

Vedtakene som styret til nå har vedtatt for å redusere underskuddet i Forskningsrådet vil over tid gi en innsparing på til sammen to milliarder kroner. Styret advarer mot ytterligere tiltak.

– Grepene som styret allerede har vedtatt vil få store konsekvenser for norsk forskning sier styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen. Dersom det skal gjennomføres ytterligere tiltak vil situasjonen bli svært alvorlig.

Les hele nyheten

Frivillig forskyvning av prosjekter finansiert av Forskningsrådet

Publisert 15.6.22

Forskningsrådet ber nå om frivillig forskyvning av prosjekter som er i gang. Det er opp til institusjonene selv å beslutte hvilke prosjekter dette eventuelt er aktuelt for. Den samme samlede utbetalingen vil strekkes over en lengre periode, inntil tre år. Ledelsen ved institusjonene skal koordinere tilbakemeldingene til Forskningsrådet.

I forbindelse med at Forskningsrådet er i en krevende økonomisk situasjon har Forskningsrådets styre vedtatt ulike tiltak for å avhjelpe situasjonen på kort og lang sikt. Blant annet har styret bedt administrasjonen gå i dialog med forskningsmiljøene om muligheten for å kontraktsfeste forskyvninger i eksisterende prosjektportefølje.

- Vi ber nå institusjonene å vurdere hvilke prosjekter som kan forskyves inntil tre år. Vi understreker at dette er helt frivillig. Hensikten med dette er å bedre likviditetssituasjonen, slik at vi i størst mulig grad kan opprettholde takten i tildeling av midler til prosjekter fremover. Prosjektene som forskyves vil få samme samlede beløp utbetalt, men utbetalingene vil bli strukket over lengre tid, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Det vil være helt frivillig for prosjekteiere å forskyve fremdriften i Forskningsrådsfinansierte prosjekter, og forslaget gjennomføres i samråd med Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA). Det er opp til institusjonene selv å beslutte hvilke prosjekter som skal forlenge prosjektperioden og prosjektperioden kan forlenges inntil tre år.

Ledelsen ved institusjonene skal koordinere tilbakemeldingene til Forskningsrådet. Det er viktig at prosjekteiere koordinerer seg med ledelsen ved sin institusjon.

Les brevet vi har sendt til forskningsorganisasjoner og forskningsaktører i offentlig sektor: "Anmodning om å forskyve fremdriften i forskningsrådsfinansierte prosjekter" (pdf)

Forskningsrådet gjennomfører tildelingene i juni og august/september som planlagt  

Publisert 09.06.22

Vi gjennomfører tildelingene i juni og august/september som planlagt, men nivået på tildelingene blir noe justert sammenlignet med det som opprinnelig ble lyst ut. Dette ble vedtatt på Forskningsrådets styremøte onsdag 8. juni.  

Den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet kommer som følge av engangskutt fra 2017 til 2021, omdisponeringer av avsetninger i 2020 og 2022 og tidligere vedtatte overbevilgninger.  

Styret legger til grunn regjeringens initiativ av 3. juni 2022, som gir en mulighet til å fortsette tidligere praksis med aktiv likviditetsstyring fram til 2024, og at midlertidig stans i tildelinger fra poster med negative avsetninger opphører. 

Styret vedtok:  

  • Redusere tildelingsrammene for tildelinger i juni 2022 med inntil 20 % der det er medfinansiering fra poster som har eller kan få negative avsetninger ut 2023. 
  • Redusere tildelingsrammer i august/september 2022 med 20 % for Fripro og alle andre budsjettformål med full finansiering fra poster som har eller kan få negative avsetninger ut 2023.  
  • Redusere tildelingsrammene for øvrige tildelinger i august/september 2022 med inntil 20 % der det er medfinansiering fra poster som har eller kan få negative avsetninger ut 2023 

Dette innebærer ikke lavere bevilgninger til forskningsformål over tid, men lavere bevilgninger i år pga. tidligere års overbevilgninger.  

– Med bakgrunnen i den økonomiske situasjonen må styret allerede ved årets tildelinger ta noen grep for å bringe avsetningene mot balanse. Samtidig er jeg glad for at vi nå kan gjennomføre tildelinger både i juni og til høsten. Det betyr at de søkerne som har brukt tid på å skrive søknader vil få svar på vanlig måte, sier styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen. 

Frivillig forskyvning av pågående prosjekter

Ett viktig grep for å komme i balanse vil være frivillig forskyvning av pågående prosjekter. Forskningsrådet har allerede hatt møter med Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) om dette, og det vil nå umiddelbart sendes ut et brev til institusjonene der vi ber om at prosjektperioden forlenges der det er mulig.

– Vi kommer umiddelbart til å gå i dialog med institusjonene for å kontraktsfeste forskyvninger i eksisterende prosjektportefølje med finansiering fra poster som har negative avsetninger i inneværende eller kommende år, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.  

Forskningsrådet legger opp til at første utbetaling til prosjekter med tildeling i 2022, blir 1.juli 2023.  

FRIPRO (Banebrytende forskning) og RES-EU (Midler til økt EU-deltakelse)

Det er nå også klart at det blir tildeling på FRIPRO i september. Også her vil nivået på tildelingene blir noe justert sammenlignet med det som opprinnelig ble lyst ut. Dette er et nødvendig grep for å bringe avsetningene mot balanse.  

Styret vedtok også at RES-EU-ordningens utbetalinger videreføres i 2022 på samme nivå som for prosjekter etablert i 2021. En endring fra tidligere praksis er at utbetalingene nå vil skje i tre like rater, i starten av hvert av årene 2023, 2024 og 2025. 

Regjeringen tar initiativ for å løse utfordringene 

Publisert 03.06.22 

Regjeringen har i dag tatt et initiativ overfor Stortinget som vil ha stor betydning for Forskningsrådets planlagte tildelinger i juni og september. Kunnskapsdepartementet skriver på sine nettsider: "Regjeringen tar initiativ ovenfor Stortinget om å gi Forskningsrådet en midlertidig mulighet til å flytte penger på tvers av poster i budsjettene sine frem til 2024. Det vil gi rom for å gjennomføre tildelingene som Forskningsrådet skal gjøre de nærmeste månedene, inkludert til grunnleggende, fremragende forskning (Fripro) til høsten. – Dette kan være et viktig tiltak for å løse de kortsiktige utfordringene, men ikke nok til å løse de alvorlige økonomiske problemene alene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe".

Regjeringens initiativ overfor Stortinget er i tråd med anbefalingene det nye styret i Forskningsrådet har gitt til Kunnskapsdepartementet.

Forskningsrådet planlegger nå ut fra signalene i regjeringens initiativ med tanke på alle utlysningene som har tildeling i juni og september.

 Jeg er svært glad for initiativet fra regjeringen, som vil gjøre at vi kan gjennomføre tildelinger i juni og september som planlagt. Vi jobber nå, sammen med Styret og Kunnskapsdepartementet, videre for å sikre fortsatt forutsigbarhet og langsiktighet i forskningsfinansieringen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Styremøte 27. mai

Publisert 30.05.2022

Fredag 27. mai ble det avholdt styremøte i Forskningsrådet. I møtet diskuterte Styret tidligere engangskutt, omdisponeringer og overbevilgninger som påvirker likviditetssituasjonen og konsekvenser for langtidsbudsjettet. Styret diskuterte i møtet ulike scenarier for frivillig forskyvning av prosjekter og mulige løsninger på kort og lang sikt, og ba administrasjonen jobbe videre med alternative modeller for hvordan situasjonen kan løses.

Forskningsrådet gjennomfører de fleste tildelingene i juni som planlagt, men med noe justert tildelingsnivå

Publisert 23.05.22

Forskningsrådets styre og administrasjon har, i tett dialog med Kunnskapsdepartementet, gjort nye avklaringer om planlagte tildelinger i juni. Tildelinger fra poster som ikke har negative avsetninger, vil bli gjennomført. Det betyr at det vil bli gjennomført tildelinger i juni for de fleste utlysninger, men med lavere beløp enn planlagt. Vi vil komme tilbake med tildelingsnivå for tildelingene i juni snarlig.

Også i september vil det bli gjennomført tildelinger på postene som ikke har negative avsetninger. Vi får mange spørsmål knyttet til FRIPRO og SFF, som har planlagte tildelingsmøter i september. Dette er poster som har negative avsetninger og vi jobber nå med mulige løsninger på disse utlysningene, og vil komme tilbake med informasjon så snart som mulig.

Forskningsrådets styre og administrasjon er nå i dialog med styrene i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og Universitets- og høgskolerådet (UHR) for å sammen finne gode forslag til løsninger. Det ble avholdt et felles møte med styrene mandag 23. mai.

– Jeg er glad for at vi allerede nå har fått avklart at vi kan gjennomføre de fleste tildelingene i juni, selv om beløpet er lavere enn planlagt, sier styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen. – Det er nå viktig at vi fortsetter å tildele midler, slik at norske forskningsmiljøer i minst mulig grad forsinkes, sier Halvorsen.

- Samtidig vet vi at det nå er svært mange forskere som har søkt om FRIPRO, og som venter på svar i september. Vi jobber nå med mulige løsninger på denne utlysningen, og vil komme tilbake med informasjon så snart som mulig, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

På allerede tildelte prosjekter signeres kontrakt som planlagt

Publisert 21.05.22

Allerede tildelte prosjekter i Forskningsrådet påvirkes ikke av revidert nasjonalbudsjett. Tildeling vil følges opp med kontraktsignering og kan gå som planlagt. Forskningsrådets administrasjon gjennomgår nå, sammen med nytt styre, alle konsekvensene for planlagte tildelinger. Vi vil informere om dette så snart det er avklart.

– Det viktigste for Forskningsrådet nå er å sikre nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet for norsk forskning og innovasjon, og sammen med det nye styret raskt finne så gode løsninger som mulig for forsknings- og innovasjonsmiljøene, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Midlertidig stopp på nye tildelinger fra Forskningsrådet 

Publisert 18.05.2022

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem 12. mai, har Forskningsrådet fått beskjed om å stoppe tildelinger til nye prosjekter inntil videre innenfor de områdene der det er negative avsetninger.

Forskningsrådets administrasjon gjennomgår nå, sammen med nytt styre, alle konsekvensene for planlagte tildelinger. Vi vil informere om dette snarlig.

Les pressemelding: Første møte for nytt styre i Forskningsrådet

Les om Forskningsrådets styre og se saksdokumenter for styremøtet.

Ekstern kartlegging av den økonomiske situasjonen vil bli iverksatt snarlig

Publisert 20.05.2022

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem 12. mai, ber Kunnskapsdepartementet Forskningsrådets styre og administrasjon om å se på hvordan de økonomiske utfordringene skal løses for å begrense negative virkninger. Det er nå avklart at KPMG skal gå igjennom tallgrunnlaget, og dette arbeidet er satt i gang.

– Det er viktig for det nye styret å få jobbet frem gode forslag til løsninger som regjeringen kan ta stilling til. Jeg er derfor glad for at vi nå raskt får satt i gang denne gjennomgangen av tallgrunnlaget sier styreleder Kristin Halvorsen.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 13. august 2022, 23.09 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.