Smart transport i distriktene

Kan effektiv samkjøring av vare- og persontransport gjøre distriktene mer bærekraftige og attraktive for næringsliv og befolkning? Er det mulig å få til et effektivt transportsystem for alle, med lave kostnader og lav miljøbelastning?

Bilvei, Lofoten. Foto: Shutterstock
Norge er preget av distrikter med store avstander og begrenset transporttilbud, og prosjektet skal utvikle verktøy og tjenester for Mobility-as-a-Service (MaaS) tilpasset grisgrendte strøk. Foto: Shutterstock.

Prosjektet "Smart transport i distriktene – effektiv samkjøring av vare- og persontransport" skal se nærmere på transporten i grisgrendte strøk. Dette er et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor som nylig har fått 6,8 millioner kroner fra Forskningsrådet.

- Vi ser store muligheter i prosjektet, og forventer at resultatene legger grunnlaget for innovasjoner på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det skyldes den teknologiske utviklingen og mulighetene som nå åpenbarer seg i databaser og kunstig intelligens, sier prosjektansvarlig Lasse Jordbru i Hedmark Trafikk.

Flere ulike tjenester

Norge er preget av distrikter med store avstander og begrenset transporttilbud, og prosjektet skal utvikle verktøy og tjenester for Mobility-as-a-Service (MaaS) tilpasset grisgrendte strøk. MaaS baserer seg på eksisterende transporttjenester.

- Hovedideen er å lage et felles system for transportplanlegging, der behovene for person- og varetransport samordnes for å utnytte transportressursene optimalt. Transportnæringen er veldig kostnadssensitiv, og rimeligst mulig transport er viktig for dem, samtidig er alle reguleringene for bransjen en utfordring, forteller han.

Implementeringen vil kreve ny organisering av transportvirksomheten og nye forvaltningsprosesser. Prosjektet har tenkt å utvikle

  • tjenester som kobler transportbehov og -tilbud på en kundevennlig, dynamisk, integrert og optimal måte
  • verktøy som beregner indikatorer for kostnader, ressursutnyttelse, ventetid og reisetid, og som over tid lærer informasjon om transportbehov
  • en simulator som foreslår endringer i transportressurser og tilbud, samt beregner indikatorer for endringsscenarier

Prosjektet ledes av Hedmark Trafikk, og er et samarbeid med Folldal kommune, Sykehuset Innlandet, Entur og SINTEF. Prosjektet startet opp i juni 2019, og går over tre år.

Intelligente transportsystemer gir nye muligheter

Rask utvikling innen intelligente transportsystemer (ITS), nye transportløsninger innen delingsøkonomi og innovative MaaS-konsepter muliggjør nye og bedre løsninger. Utviklingen baseres på programvare i bruk hos prosjekteier Hedmark Trafikk, videreutvikling av Enturs reiseplanlegger og optimeringsprogramvare fra forskningspartner Sintef.

- En av grunnene til at vi startet prosjektet, er at vi gjennom 20 år har jobbet med prosjekter knyttet til bestillingsruter for ordinært reisende. De tilbudene har hatt lav fleksibilitet og høy kostnad per passasjer. Nå vurderer vi hvilke data vi kan legge inn i et felles datasystem, slik at vi kan kombinere vare- og persontransport og lage et mer fleksibelt tilbud, forteller han.

Først samles opplysninger om ulike transportløsninger, som legges inn i programvare som brukerpartnerne Hedmark Trafikk, Folldal kommune og Sykehuset Innlandet allerede har. Deretter må priser og driftskostnader for de ulike transportørene inn. Dette danner grunnlaget for ulike simuleringer.

Prosjektet er ment å gi forbedringer innen transport på flere områder: utførelse, operativ planlegging, taktisk planlegging og forvaltning. Nye tjenester og verktøy for planlegging vil støtte samkjøring av personer, gods og varer, og også omfatte nyere transportformer som samkjøring, bildeling og behovstransport ved bruk av fleksible minibusser og drosjer for å oppnå optimale reiser. Prosjektet vil forbedre transportsystem og forvaltning for brukerpartnerne. Siden resultatene vil være generiske, kan de også enkelt tilpasses andre deler av distrikts-Norge.

Vi ser store muligheter i prosjektet, og forventer at resultatene legger grunnlaget for innovasjoner på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det skyldes den teknologiske utviklingen og mulighetene som nå åpenbarer seg i databaser og kunstig intelligens.

Prosjektansvarlig, Lasse Jordbru i Hedmark Trafikk

Stor gevinst for pasientreiser

Pasienttransport er store utgifter i distriktet, og det sier seg selv at det mye å spare hvis man kan samordne dette med det andre.

- Vi har aldri prøvd pasientreiser inn i et slikt system, så det er spennende. Sykehuset Innlandet er veldig interessert. De skal også sentralisere blodprøveanalyser i fylket, og vi skal se på dette samtidig. Hver gang vi snakker sammen, dukker det opp nye muligheter, så dette er en nyttig prosess, ivrer Jordbru.

Opprinnelsen til prosjektet er noen samtaler med Sintef som satte fylkeskommunen på nye tanker. Et samarbeid ble innledet, og Sintef ønsket å få med så mange partnere som mulig.

- Vi prøvde også å få med en annen stor partner, men de meldte tilbake at de ikke hadde tid i disse omstillingstider. Vi vil jobbe kontinuerlig med å få inn flere partnere. Etter hvert har prosjektet blitt litt kjent, og vi får henvendelser fra andre kommuner som følger prosjektet med stor interesse, sier Jordbru.

Han trekker fram øykommuner, som kan gjøre båttransporten mer effektiv ved kun å gå innom de stedene hvor det er reisende.

- Kanskje er det andre muligheter vi kan vurdere også? I Bodø har Posten et forsøk med at de stikker innom og skifter lyspærer. Vi ser ikke kun på transport, det finnes andre tjenester vi kan legge inn i simuleringssystemet og se hva det kan bety. Er det god økonomi i det, er det mye mer salgbart. Kanskje kan nye tjenester og tilbud drives kommersielt, undrer han. 

Vil dere vite mer om ordningen for innovasjonsprosjekt i offentlig sektor?