– Vi er ikke først ute, men har den beste løsningen!

Lakselus er en av de største helseutfordringene i oppdrettsnæringen. ScaleAQ bruker kunstig intelligens i sitt prosjekt for å få bukt med lusene, og regner med å ha et produkt ute på markedet om kort tid.

Laksemerder. Foto: Shutterstock

- Vi er definitivt ikke først ute i markedet, men vi har den beste løsningen, sier Dmitry Klimentov. Han har en doktorgrad i fysikk og laseroptikk fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og er prosjektleder for innovasjonsprosjektet Luseteller. Prosjektet startet for tre år siden, etter at ScaleAQ (tidligere Steinsvik AS) fikk fire millioner kroner fra Forskningsrådets store program for havbruksforskning, Havbruk.

Les også:

Dagens metode er ressurskrevende

For å forhindre skade på oppdrettsfisk, er fiskeoppdrettere pålagt å telle lakselusene på fisken i anleggene sine. Antall lakselus rapporteres jevnlig inn til norske myndigheter, og overstiger de grenseverdien, må oppdretteren enten behandle fisken eller slakte den.

I dag telles fisken manuelt, noe som er ressurskrevende for oppdretteren, stressende for fisken og risikofylt for utføreren. Metoden gir heller ikke et korrekt inntrykk av antall lus på laksebestanden i merdene, ettersom det er vanskelig å fange inn et representativt utvalg.

Luseteller-prosjektet har utviklet et instrument som teller lus på laksen mens den svømmer i merden. Instrumentet gir et bedre estimat av luseomfanget enn dagens manuelle tellemetode. Et annet viktig aspekt er at instrumentet gjør det mulig å telle lus i tidlig alder. Dette kan brukes til å forebygge utviklingen av kjønnsmodne lus, og er nyttig for å planlegge avlusning og hindre spredning. 

Gjenkjenning via kunstig intelligens

Instrumentet, som Klimentov kaller det, er i virkeligheten et avansert kamerasystem som filmer fisken på dagtid i merden.

Dmitry Klimentov er prosjektleder for innovasjonsprosjektet Luseteller, og har en doktorgrad i fysikk og laseroptikk fra NTNU.

- Først måtte vi fortelle systemet hva som er fisk og hva som er lus. Dette gjorde vi ved å kommentere på tusenvis av bilder. Fotoene ble i forkant kvalitetssikret via filtre for at de skulle ha optimal kvalitet. Du kan sammenligne denne prosessen med å lære barna dine å kjenne igjen de ulike dyrene i billedboka. Gjenkjenningen i vårt tilfelle skjer via kunstig intelligens (AI). Så måtte vi finne ut hvor mange lus det er på fisken statistisk sett, og det krever en viss mengde grunndata innsamlet over tid. Nå jobber vi med hvordan vi presenterer rapporten for kunden, forteller han.  

Les: Porteføljesiden Muliggjørende teknologier

ScaleAQ er en sammenslåing av Steinsvik, Aqualine og AquaOptima, og tar sikte på å være verdens ledende leverandør av teknologi og infrastruktur for land- og sjøbasert havbruk. Det nye lusetellerproduktet kan enten produseres som et frittstående instrument, eller integreres i Orbit undervannskamera, utviklet av Steinsvik. Valgt løsning vil avhenge av fysiske dimensjoner.

Prosjektlederens tips til andre søkere

Forskning er ekstremt viktig

- Forskningen er ekstremt viktig i Lakselus-prosjektet. Det er vanskelig å arbeide med levende objekter. På døde ting er det mye lettere å planlegge og forutsi resultater. Disse aspektene må man ta med seg hele veien gjennom prosjektet, fra planlegging til gjennomføring. Vi må også ta hensyn til adferden hos fisken, samt dyrevelferden, sier prosjektlederen.

ScaleAQ har to pågående prosjekter som finansieres gjennom Forskningsrådet:

  • Luseteller
  • Apetittmeter

Da Steinsvik i sin tid fikk finansiering fra Forskningsrådet, bygde bedriften bevisst opp team med kompetanse rettet mot det spesifikke prosjektet.

- Vi er et lite, dedikert team som jobber med Luseteller-prosjektet, og med partnere er vi mellom fem og sju personer på fulltid. Å få muligheten til å jobbe i et så tilpasset prosjekt, og det faktum at det dannes flere arbeidsplasser, er noen av fordelene med prosjekter av denne typen, forteller Klimentov.

Vi er definitivt ikke først ute i markedet, men vi har den beste løsningen.

Dmitry Klimentov, prosjektleder for innovasjonsprosjektet Luseteller

NORCE er forskningspartner, og er med på utviklingen av prototypen og mykvaren. Klimentov snakker varmt om nytteverdien av å ha en partner.

- Vi komplementerer hverandre kunnskapsmessig, og så har vi et veldig godt samarbeid. Jeg håper virkelig ikke dette er det siste prosjektet vi jobber sammen på, ytrer prosjektlederen.

Skal Klimentov trekke fram noe negativt, er det at forskning i en bedrift senker verdien til en forsker. Dette står i skarp kontrast til en jobb i et forskningsinstitutt, hvor forskeren driver forskning for "forskningens skyld".

- Det er så mange hemmeligheter hele veien. Som forsker i en bedrift har du få anledninger til å dele resultatene av forskningen din med andre. Du kan ikke snakke til verden, og mulighetene for å få tilbakemeldinger begrenses sterkt, mener han.  

Hovedutfordringene for prosjektet

Mange konkurrenter

På verdens største messe for akvakultur-teknologi, Aqua Nor, som ble avholdt i Trondheim i august, presenterte flere bedrifter sine løsninger for lakselus-problematikken.

- Vårt prosjekt er unikt, og hver forsker i teamet behandler det som sin baby. Siden jeg ikke bare er forsker, men også prosjektleder, har jeg interesse av å finne en bedre løsning enn konkurrentene. Men det er et tøft løp, og vi konkurrerer mot rundt fem andre suksessfulle bedrifter, sier Klimentov.

ScaleAQ har imidlertid ikke presentert sitt produkt, siden det ikke er ferdig for salg ennå. Flere av konkurrentenes løsninger er ute i markedet, og det er teknikken som skiller dem. Hovedutfordringen er å se lusene på fisken, og det er her løsningene er ulike. Rapporteringen til myndighetene er en annen utfordring, siden myndighetene i dag kun aksepterer manuell telling.

- Vi må overbevise myndighetene om at vår løsning er mer nøyaktig og presis. Sammen med konkurrentene våre må vi prøve å bli enige om metoden. Da blir det enklere for myndighetene å akseptere en annen løsning enn dagens. Men først må vi bli kjent med vår egen teknikk. Uansett vil det ta noen år før automatisk telling blir akseptert som en metode av norske myndigheter, forklarer prosjektlederen.

Klimentov mener det er teknikken som til syvende og sist blir avgjørende for hvem som har den beste løsningen, og han er overbevist om at det er nettopp her Luseteller-prosjektet har sitt konkurransefortrinn.

Hva er lakselus?