Hvordan kan næringsbygg og industri sette mindre klimaavtrykk og i tillegg spare penger? Ved å bygge intelligente tjenester for energistyring basert på markedsbehovene, har Green Values og "Fremtidens energistyring" funnet en energismart løsning. Prosjektet er finansiert med 9,4 millioner kroner fra Pilot-E.
- Den kommersielle tilnærmingen til finansieringsordningen Pilot-E er veldig positiv. Den muliggjør en rask vei fra idé til marked, og det tvinger prosjektet til å tenke kommersialisering fra dag én. Det er aldri en innovasjon før du lykkes i markedet og får en kommersiell suksess, mener prosjektansvarlig i Green Values, Ann Merethe Lysø Sommerseth.
Data koblet med kunstig intelligens og automatisert styring
TrønderEnergi AS har sittet i førersetet for Green Values og det snart to år gamle prosjektet "Fremtidens energistyring". På laget har de hatt med prosjektpartner Norsk Kylling, som planlegger et verdensledende og miljøvennlig industribygg på 8000 kvadratmeter, samt et lite startup-selskap, Green Building Solutions. Sistnevnte leverer energimålere som gjør det mulig å hente ut detaljerte energidata fra bygg.
TrønderEnergi er for øvrig én av ti partnere i Fornybarklyngen, en næringsklynge som skal bidra til bærekraftig verdiskaping ved å fremme innovasjon, økt produksjon og effektiv omsetning og bruk av fornybar energi og tilhørende teknologier.
Green Values har sett på hvordan næringslivet kan optimalisere energiflyten ved å koble data fra sensorer, vær og kraftpriser med kunstig intelligens og automatisert styring. Løsningen bidrar til å senke energiforbruket, noe som gir lavere kostnader for virksomheten og klimagevinster for samfunnet.
- Vi er nå faktisk kommet så langt at vi er klare for å lansere løsningen i markedet, og ser nå etter nye kommersielle partnere som kan ta ut hele potensialet i løsningen, forteller Sommerseth.
Anne Merethe Lysø Sommerseth har seks tips hun vil dele med nye søkere for en vellykket søknad:
- Fortelle HVORFOR forretningsideen er unik, og hva som er hensikten og meningen.
- Gi en forklaring på HVA dere skal skape av forretningsmuligheter og gevinster, samt hvordan dere skal sørge for markedsvekst. Ta gjerne med hvilke synergier og ringvirkninger dette kan ha for samfunnet for øvrig.
- Ha en klar oppfatning om HVORDAN dere skal jobbe, og hvorfor det er viktig for å lykkes. Jeg anbefaler å jobbe ut fra et "design thinking"-perspektiv med agile metodikker, MVP (minste brukbare produkt) og "fail fast mindset". Få også testet forretningsmodeller og teknologivalg tidlig i parallell.
- Ha en mening om HVILKEN kultur det er ønskelig å skape, og sørg for at du har riktig tverrfaglig kompetanse, samt endringsvillighet blant prosjektdeltakerne. Ha en læringsvillig mentalitet, og gjør nødvendige endringer raskt.
- Ta med kunder inn i prosjektet fra dag én, og lag et konsortium med ideelle partnere, men som også åpner opp for å skaffe nye partnere underveis. Konsortiet kan gjerne bestå av pilotkunde, gründer(e) og etablert selskap. Her har alle mye å lære fra hverandre.
- Og ikke glem å ha det GØY, hver eneste dag!
- Fortelle HVORFOR forretningsideen er unik, og hva som er hensikten og meningen.
Brukerbehov og trender førende
Prosjektet har hatt kontinuerlig fokus på å skaffe tilstrekkelig innsikt om trender og brukerbehov før teknologi og forretningsmodeller ble implementert. Brukerbehov og trender blir dermed førende for de tekniske og forretningsmessige valgene, og man unngår å tape tid og penger ved å utvikle en løsning markedet ikke vil ha.
- I tillegg til å jobbe designdrevet, er det også viktig å teste ut forretningsmodeller og ha gode tekniske diskusjoner på løsningsalternativer på et tidlig tidspunkt. Når du har så tett kontakt med kunder hele veien, er det også langt enklere å få dette samspillet til å fungere optimalt og med mindre tidsbruk for alle parter, sier Sommerseth.
Hun forteller at prosjektet har jobbet agilt og etter "minste brukbare produkt" (Minimum Viable Product, MVP) i produktutviklingen. Det siste betyr i praksis at det lages en løsning for testing mot potensielle kunder på et veldig tidlig stadium. Dette er ikke et ferdig produkt, men en løsning som inneholder nøkkelfunksjonaliteten til produktet. Å jobbe agilt betyr å jobbe smidig, med brukerfokus og lydhørhet i fokus.
Leder for Pilot-E-ordningen, Trond Moengen, trekker fram følgende poenger for at prosjektet passer godt for Pilot-E:
- Prosjektet har tatt i bruk ny generisk digital teknologi.
- Bak søknaden står et sterkt selskap med ønske om en ny løsning i sin verdikjede, i dette tilfellet å utvikle en ny tjeneste som de skal ta ut i markedet.
- Med i konsortiet er en pilotkunde og et lite teknologiselskap som leverer deler av teknologien knyttet til selve energimålingen.
- Her får vi frem nye løsninger som møter utfordringene i energisektoren, noe som var bakgrunnen for utlysningen. Og vi får utviklet ny teknologi, samtidig som vi støtter opp om utviklingen av et lite teknologiselskap. Og sist, men ikke minst, vi har tro på løsningen de har skissert, ellers hadde ikke prosjektet fått støtte da det startet opp, forklarer han.
Samspillet i teamet er avgjørende
- For å lykkes, må man sikre god læring underveis, og da har arbeidsform og -metoder mye å si. TrønderEnergi har lagt til rette for at vi har kunnet jobbe som en startup i et tverrfaglig miljø gjennom store deler av prosjektperioden. Vi har dessuten også brukt TrønderEnergis næringsbygg på 11.000 kvadratmeter som pilot. Dette har gitt oss muligheten til å utvikle og teste ut algoritmer for prediksjon ved bruk av kunstig intelligens på et tidlig tidspunkt, sier Sommerseth.
Ann Merethe Lysø Sommerseth har over tjue års erfaring med forretningsledelse innen innovasjon, digitalisering og kommersialisering av teknologi, og har nå tatt med seg erfaringen til såkalt greentech, også kalt grønn teknologi eller klimateknologi.
- En forutsetning for å jobbe med innovasjon, er evnen til å takle hyppig forandring. Alle liker ikke endring, derfor er god kommunikasjon essensielt. Alle må forstå hvorfor ting endres, og at det ofte handler om prioritering. Daglige «standups», hvor utfordringer og tanker deles med hele gjengen der og da, er utrolig nyttig. Å skape eierskap, sammen med prinsippet om at alle er like viktige, er et nødvendig utgangspunkt for å lage et team som samspiller godt. Fungerer ikke teamet, lykkes vi heller ikke, konstaterer hun.
Sommerseth er opptatt av å skape en kultur hvor alle spiller på lag og gjør hverandre gode.
- Alle kan ikke være spisser eller backer, sier trønderen, og refererer til en mer kjent trønder, Nils Arne Eggen. Gjennom sin "go'fot-teori" har Eggen inspirert mange ledere med sitt mantra om å fokusere på det du er god på, og at du kun blir ordentlig god gjennom å gjøre andre gode. Eggen mener det ikke er nok å mestre en ferdighet selv; enhver skal respektere det andre kan og legge til rette for at de skal lykkes. Teorien bidro i sin tid til å føre trøndernes flaggskip, Rosenborg, til topps i norsk fotball.
Ann Merethe Sommerseth forklarer hvorfor Green Values er så viktig:
- På knappe elleve år skal Norge redusere klimautslippet med 40 prosent, og prognosene hittil viser at vi ligger an til 15 prosent. I 2018 økte faktisk karbondioksid-utslippene (CO2) i Norge, som ett av få land i Europa. Hele 40 prosent av dagens energiforbruk kommer fra næringsbygg og industri, og det var grunnen til at dette markedet ble valgt.Vår visjon er at forbruk og kraftproduksjon i framtiden vil styres autonomt og i fullstendig samhandling med hverandre. Forretningsmodeller endrer seg, og flere blir såkalt prosumers. Det betyr at vi vil kjøpe og selge energi og effekt av hverandre, og til enhver tid bruke potensialet i systemet på best mulig måte. Overskuddskraft og fleksibilitet vil deles mellom flere bygg i et nabolag, mellom flere nabolag, mellom byer og samfunnet forøvrig. Fleksibilitet vil få en stor økonomisk betydning for energimarkedet i fremtiden. Statnetts analyser viser at pris på energi og effekt vil øke betraktelig fra dagens nivå.
Basert på trender og hypoteser om fremtiden, er fordelene med intelligent og autonom energistyringsløsning åpenbare. Vi tror at kommersialisering på et tidlig tidspunkt også er en viktig suksessfaktor (og for så vidt et krav fra Pilot-E). Vi har derfor sørget for å utvikle en løsning som får en stegvis tilnærming til markedet. Gjennom innsikt fant vi tidlig ut at det er behov for å digitalisere muligheten for å gjøre enkle energitiltak. Da kan man på et tidlig tidspunkt redusere klimafotavtrykket og spare energikostnader, blant annet ved å unngå dyre effekttopper. Samtidig er det viktig at løsningen gir tilstrekkelig med oversikt og kontroll. På denne måten får brukerne en enkel tilvenning samtidig som de oppnår tidlige gevinster.
Miljøeffekten er også lett dokumenterbar, og resultatet for virksomheter og samfunnet er reduserte energikostnader og klimafotavtrykk. Prosjektet har også forsikret seg om at mange av FNs bærekraftsmål understøtter valget.
Tettere oppfølging og en forstudie ønskelig
Har så innovatøren noen tanker om selve søknaden og søkeprosessen?
Sommerseth starter med å dele litt frustrasjon over det tungvinte søknadsskjemaet, som er et omfattende Word-dokument. Samtidig vet hun at Forskningsrådet er godt kjent med utfordringer knyttet til søknadsskjemaet, og at det er vanskelig å endre på grunn av et tungt, bakenforliggende datasystem.
Videre forteller Sommerseth at hun skulle ønske de fikk mer informasjon mens søknaden var til behandling. I ettertid opplevde de dessuten at innholdet de hadde lagt inn i søknaden, hadde lav verdi i seg selv.
- Hva med å stille spørsmålene: hvorfor (hensikten med det du vil gjøre), hva du skal oppnå og hvordan du skal gjennomføre, spør Sommerseth, og konkretiserer:
- Søknadsskjemaet har fokus på arbeidspakker, noe som blir for detaljert på et tidlig stadium. I tillegg er fossefallsmetodikken lite egnet til dagens innovasjonsprosjekter. Jeg tenker at en forstudie hadde vært til stor nytte. Da kunne man kjøre en konkurranse ut fra perspektivet hvorfor, hva, hvordan, for så å gi litt støtte til forprosjekter, og i neste omgang ytterligere støtte underveis til færre.
Trond Moengen, leder for Pilot-E-ordningen, kommenterer:
- Det er kun mellom åtte og ti uker fra søknaden kommer inn til beslutning tas, og kun tre uker fra siste intervju til beslutning. Da har evalueringen vært gjennom to trinn. Fram til intervjuet er vi ganske tett på, blant annet med spørsmål og avklaringer, men etter intervjuet går det tre uker hvor søkerne må vente i spenning.
Sommerseth ville også gjerne fått tilført mer midler underveis, spesielt siden rammebetingelsene de søkte støtte på, endret seg i løpet av prosjektperioden.
- Vi hadde med et lite startup-selskap fra starten av, som - naturlig nok, slet med egen kapitaltilgang i prosjektperioden. I tillegg så vi behov for å få inn nye gründere for å understøtte markedsbehov og mulighet for å utvikle riktig produkt. Underveis i prosjektet endret dessuten TrønderEnergi strategisk retning. Alt dette medførte endringer i kapitalbehov, og å ha et virkemiddelapparat med muligheter til å tilpasse sin støtte etter disse endringene, hadde vært svært positivt, sier hun.
Pilot-E verdsetter tilbakemeldingene.
- Vi er i gang med en videreutvikling av ordningen, og innspill fra prosjektene som har fått finansiering gjennom Pilot-E, er et viktig underlag for dette, sier Moengen.