Forskere og frivillige organisasjoner skal sammen utvikle lærerutdanningen slik at alle elever i grunnskolen får tro på at de har mulighet til politisk påvirkning.
- Ungdommers tro på egen framtidig deltagelse i demokratiet er i stor grad påvirket av kjønn, etnisitet og sosioøkonomisk bakgrunn, forklarer Anders Granås Kjøstvedt som er forsker i forskerprosjektet Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT).
Målet til dette samarbeidsprosjektet er å utvikle lærerutdanningen i samfunnsfag slik at de sosiale forskjellene mellom elevers demokratiske kunnskap, forståelse og deltakelse blir mindre.
Hverdagserfaringer
- Vi skal undersøke samspill mellom sosial bakgrunn og politisk sosialisering blant ungdom, både i skolen og på arenaer utenfor skolen. Denne kunnskapen skal benyttes i lærerutdanningen og dermed forplante seg til skolen og elevene på lengre sikt.
Målet er at ungdommers hverdagserfaringer og forståelser av demokrati og medvirkning skal være relevante i skolens demokratiundervisning, forklarer Lihong Huang, som er prosjektleder.
Lærer av hverandre
DEMOCIT er et samarbeid mellom velferdsforskningsinstituttet NOVA og Institutt for lærerutdanning, begge ved OsloMet. De frivillige organisasjonene Redd Barna og Det Europeiske Wergelandsenteret er partnere i prosjektet.
- Det er viktig at lærere kan lære fra arenaer utenom skolen. Redd Barna kontaktet oss fordi de gjerne ville få en forskningsbasert evaluering av demokratiarbeidet de gjør overfor barn, gjennom Barnas valg, forklarer Huang.
- Vi har utbytte av å lære av hverandre og synes derfor det er verdifullt og relevant å involvere sivile organisasjoner. Vi driver jo med mye av det samme, men på ulike arenaer og med ulik metodikk.
Huang understreker at denne typen utlysinger for samarbeidsprosjekter har stor betydning for å forbedre og fornye praksis i lærerutdanningen.
Tok kontakt med forskerne
Redd Barna tok kontakt med forskerne i prosjektet fordi de ønsket mer kunnskap om hvordan Barnas Valg kan bli et enda bedre verktøy barn kan bruke for å utøve sin rett til medvirkning og innflytelse.
- For Redd Barna er det viktig at demokratiopplæringen styrker barns muligheter for å medvirke og bli tatt på alvor i reelle demokratiske prosesser, sier Grete Vandvik, seniorrådgiver i Redd Barna.
Hun understreker at de i likhet med forskerne er vi opptatt av at opplæring i demokrati må oppleves relevant og meningsfullt for de unge.
“Vi utfyller hverandre, samtidig som vi har felles mål om å styrke alle barn og unge i troen på at deres meninger er verdifulle og at de kan gjøre en forskjell.
- Gjennom vårt samarbeid med forskningsmiljøet tilknyttet DEMOCIT, får vi kunnskap både om hva vi gjør som styrker barn og unge som medborgere, og ikke minst hvordan vi kan bli bedre.
- Samtidig ser vi at vårt barnerettighetsperspektiv og vår måte å jobbe på også har noe å tilføre i samarbeidet. I DEMOCIT utfyller vi hverandre, samtidig som vi har felles mål om å styrke alle barn og unge i troen på at deres meninger er verdifulle og at de kan gjøre en forskjell, fastslår Vandvik.
Bidrar med nyttige erfaringer for forskningen
Det Europeiske Wergelandssenteret, som er partner i prosjektet, tilbyr et eget undervisningsopplegg på Utøya for ungdomsskoler og jobber målrettet med å styrke ungdoms demokratiske holdninger, verdier og ferdigheter.
- Denne typen samarbeid gir gjensidig utbytte. Som organisasjon får vi forskning vi kan basere vår virksomhet på, mens forskerne får tilgang på vår kompetanse og erfaringer og mulighet til å nå ut til våre målgrupper, forklarer Ingrid Aspelund, seniorrådgiver ved Wergelandssenteret.
- Vi er i likhet med forskerne i prosjektet opptatt av tilnærmingen med å ta utgangspunkt i unge mennesker og skoleelevers egen opplevelse av demokratisk deltakelse, sier Aspelund.
“Vi opplever også at erfaringene vi bringer inn i prosjektet er nyttig for forskningen.
- Det er spesielt interessant for oss å delta i forskningsprosjekter som er tilknyttet lærerutdanningsinstitusjoner fordi det gir oss mulighet til å bidra til å styrke fremtidige læreres kompetanse i å undervise i demokrati og menneskerettigheter. Vi opplever også at erfaringene vi bringer inn i prosjektet er nyttig for forskningen, forklarer Aspelund.
Hun legger til at ved å være tilknyttet forskningsmiljøer sikrer Wergelandssenteret at de har forskningsbasert opplæringstilbud.
- Forskningsresultatene brukes til å videreutvikle prosjektene våre. Blant annet kan vi legge til rette for mer målrettede aktiviteter når vi har tilgang på oppdatert forskning på hvordan, hvorfor, og eventuelt hvorfor ikke, ungdom engasjerer seg aktivt i demokratiet, sier Aspelund.
Vil endre lærerutdanningen i samfunnsfag
Samfunnsfagundervisningen i norsk grunnskole legger vekt på å formidle kunnskap om politiske institusjoner og valgordning.
- DEMOCIT vil endre lærerutdanningen i samfunnsfag slik at elevenes egne hverdagsforståelser av demokrati og medborgerskap inkluderes i undervisningen, sier Kjøstvedt.
- Fra ICCS-undersøkelsene (The International Civic and Citizenship Education Study) ser vi at det er et gap mellom ulike ungdommers oppfatning av deres muligheter til å kunne drive politisk påvirkning, sier Kjøstvedt.
Denne undersøkelsen viser at selv om norske elever har god kunnskap om demokratiske spørsmål, er det systematiske kunnskapsforskjeller mellom elever med ulik sosial bakgrunn.
- Den viser også at politisk mestringstro er avgjørende for at elevene ser seg selv som framtidige deltakere i demokratiet, forklarer Kjøstvedt.
“Prosjektet vil gi verdifull informasjon om hvordan dette temaet kan utvikles i undervisningen på tvers av fag i grunnskolen.
DEMOCIT gjennomføres parallelt med innføring av læreplanreformen Fagfornyelsen, hvor Demokrati og medborgerskap er et av tre fagovergripende tema.
Kjøstvedt sier DEMOCIT vil gi verdifull informasjon om hvordan dette temaet kan utvikles i undervisningen på tvers av fag i grunnskolen.