Evnerike elever i norsk skole

Balanse mellom det sosiale og faglige

Lotta Johansson
Foran den grønne tavlen, fylt av hvite krittstreker, av tall og bokstaver, sitter tre gutter med spente øyne. Klassekameratene deres er ute på tur, men de er inne og klare for matematikktime. Guttene går i 8. klasse, men følger læreplanen for 9. og 10. trinn. I gruppen deres går også Mari Sol, en 6.klassing fra en barneskole en mil unna. Dette gir et innblikk i norsk skolehverdag og hvordan skolene i samarbeid forsøker å finne måter for å ivareta evnerike elever og deres læringsbehov.

– For en uke siden kom Mari Sol for første gang hjem og fortalte at hun ikke skjønte et en oppgave i matematikkundervisningen, og at hun trengte hjelp. Uansett hvilke oppgaver hun tidligere har fått har hun klart dem, men nå begynner det å bli utfordrende, forteller Mari Sols pappa Arne Søgaard med et smil.

Helt siden høstsemestret i fjor har Mari Sol en gang annen hver uke satt seg i en drosje for å reise den drøye milen mellom Gaupen barneskole og Brumunddal ungdomsskole for å ha matematikk. Faglig er det en meget vellykket løsning for 10-åringen, men veien dit var hverken spesielt enkel eller rett fram.

– Tidligere kjedet hun seg utrolig mye i matematikk. Hun var underytende, og jeg skjønte ganske raskt at jeg ikke kunne gi henne de utfordringene hun trengte i klassen, forteller Mari Sols klasselærer Hilde Krokengen.

For å forsikre seg selv om at dette var en sak å gå videre med, brukte Hilde en M-test for 7. trinn, slik at hun kunne få et bedre innblikk i Mari Sols evner. Resultatene viste at Hilde hadde rett i sine antakelser, og skolen bestemte seg for å kontakte PPT.

– Det var første gang PPT har fått en slik henvendelse, sier Arne.

Gjennom tester av kognitive evner og læringsevner ble det fastslått at Mari Sol hadde ferdigheter utover det vanlige, og dermed også et uvanlig stort behov for tilrettelagt opplæring. Med utgangspunkt i PPTs kartlegging ønsket skolen å gjøre et enkeltvedtak om å gi spesialundervisning, men fikk beskjed om at det ikke var mulig.

– Enkeltvedtak om spesialundervisning passet seg ikke for elever som Mari Sol, men kun for svake elever, sier Gerd Elin Borge, rektor på Gaupen skole og fortsetter:

– Gaupen skole har egen handlingsplan som brukes i møte med evnerike barn. Vi har hatt god kontakt hele veien med foreldre og PPT i denne saken. Jeg har søkt og lett etter gode eksempler fra andre skoler i Norge men har endt opp med å videreutvikle det vi har jobbet med på egen skole i lang tid. Det er tydelig at det ikke finnes klare retningslinjer for hvordan slike ting skal håndteres, verken kommunalt eller nasjonalt, forteller rektor Gerd Elin Borgen.

Tilpasset matematikk i gruppe

Da det ble klart at Mari Sols behov ikke kunne tilfredsstilles verken innenfor klassen eller på skolen, ble ulike løsninger tatt opp til diskusjon. Skoleledelsen hadde allerede etablert kontakt med rektor på Brumunddal skole, Guro Kirkerud, som var interessert i å samarbeide for å løse situasjonen. 

– Vi snakket først om at vi kunne sende en lærer herfra til Gaupen for Mari Sol, men da ville undervisningen kun være rettet mot henne, og hun hadde fått sitte mye alene.

I stedet fikk Mari Sol tilbud om å delta i undervisning sammen med fire elever som går på 8.trinn og som har særskilt stort læringsbehov i matematikk. Gruppens elever har ulike trinns fagplaner, noe som er litt av en utfordring for læreren Anders:

– Alle vil jo undervises i den vanskeligste matten, så klart, så det er vanskelig å be en elev om å ikke lytte når vi går igjennom ting utenfor deres fagplan. Jeg har jobbet en hel del med å få gruppen homogen, og jeg synes at jeg har funnet et godt nivå.

Timen vi er på besøk i gruppen er det sannsynlighetsregning som står på timeplanen og Anders bruker kortstokk og terninger hyppig. Mari Sol er ikke med denne dagen, men de tre guttene spiller med kort og fargerike klosser.

– Jeg vil at de skal begynne å bruke de rette begrepene og riktig terminologi, at de virkelig skal lære seg å tenke og tolke matematikk.

De ulike gjenstandene flyttes rundt av ivrige hender og ordene utveksles rask over bordet. Guttene rekker opp hendene og snakker samtidig, supplerer hverandres svar og tenker sammen. Når de trekker kløver etter kløver fra kortstokken selv om sannsynligheten for å trekke flere kløver blir lavere og lavere, ler de alle sammen. Det er ikke magi, men rett og slett matematikk. 

– Før syntes jeg matematikk kunne være litt kjedelig, og det ble for enkelt. Nå er det mer gøy, forteller Mari Sol, som plutselig har fått en helt ny skolekontekst å forholde seg til.

Uklare veier videre

Tiltaket med matematikk kan betraktes som en begynnelse, og foreldre, skoleledere og lærere på de to skolene arbeider med hvordan opplæringen kan bli tilpasset på en måte som ivaretar Mari Sols evner. Til tross for at Mari Sol liker matematikk godt, er det ikke hennes favorittfag.

– Jeg liker engelsk, spansk og gym, men også norsk. Jeg liker veldig godt å lese og har lest ut alle Harry Potter-bøkene på to måneder minus to uker, forteller Mari Sol engasjert.

Utenfor skolen spiller Mari Sol fotball, som midtstopper – til tross for at hun aller helst liker å skåre mål. Treneren ønsker å utnytte hennes gode spillforståelse.

– Hun leser spillet veldig godt. Å være evnerik er noe som er mye mer en bare å kunne et fag. Det er så mange forskjellige behov som skal dekkes, og mer enn andre tror jeg de trenger å bryne seg, for de kjeder seg så lett. Og dessuten sliter de nok ofte med selvfølelsen, sier Mari Sols mamma May Britt Johannessen, som også har en sønn som er evnerik. 

Selv om både foreldre og lærere gir uttrykk for at Mari Sol blomstrer faglig etter at dette tiltaket ble satt inn, er det usikkert om tiltaket vil bli utvidet, selv om det kommer til å fortsette. Bak stor faglig modenhet og uvanlig store evner finnes det nemlig en helt vanlig jente, med helt vanlige sosiale behov.

– Det er vanskelig for Mari Sol å finne plattformer å sosialisere seg på, så hun har begynt å føle seg litt utenfor i friminuttene på den nye skolen, sier Arne.

Muligheten til å hoppe over trinn har blitt diskutert, særlig siden Mari Sol allerede får mye av sin undervisning blant 7. klassingene på barneskolen, men hun trives i klassen sin og vil ikke forlate den sosiale tryggheten hun har der. Akkurat det, å finne balansen mellom å møte det sosiale behovet og ivareta de faglige evnene, er en utfordring for foreldre, lærere og skoleledere. Det er en vanskelig balansegang for alle involverte å forholde seg til, mens Mari Sol legger planer for fremtiden.

– Det endrer seg hele tiden. Tidligere ville jeg forske, forske på dyr under vann. Nå vet jeg kanskje ikke helt, sier Mari Sol med et forsiktig smil.

 Les Kunnskapssenterets forskningsoppsummering om Evnerike elever her.

MATEMATIKK. Faglige utfordringer i matematikk.

Publisert: 18.03.2016
Sist oppdatert: 21.03.2016