Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Ny rapport:

Tiltak mot frafall som virker

At elever i videregående opplæring faller fra eller bruker lang tid på å fullføre videregående har lenge vært et problem. Til tross for at det settes inn store ressurser på å motvirke dette, forblir frafallsprosenten stabil. En ny rapport fra Kunnskapssenter for utdanning gir en oversikt over tiltak hvor forskning har påvist effekt.

Hvilke tiltak virker mot frafall? Frafall i videregående opplæring er et problem i mange land. At elever ikke fullfører er dyrt for samfunnet, og kan ha store konsekvenser for framtiden til den det gjelder. Det blir derfor satt store ressurser inn på å motvirke frafall. Men ofte er det vanskelig å vite hva som virker. I Norge har frafallsprosenten vært stabil over lang tid. Betyr det at tiltakene ikke virker, eller ville situasjonen vært enda verre uten disse tiltakene?

For å kunne svare på dette, må tiltak mot frafall følges av forskning. Rapporten Frafall i videregående opplæring er en systematisk kunnskapsoversikt som gjennomgår forskning fra en rekke land. Rapporten tar for seg 26 ulike forskningsprosjekter som har det til felles at tiltakene de studerer har en påvist effekt.  

Rapporten kan lastes ned på Kunnskapssenterets nettsider.

– Rapporten skal gi inspirasjon til videre arbeid på dette feltet. Hvis vi klarer å få til et mer systematisk arbeid rundt praksis, styrker vi kunnskapsbasen, og da får vi også en bedre praksis, sa Kunnskapssenterets direktør Sølvi Lillejord da hun lanserte rapporten på Kunnskapsdepartementets nettverkssamling for Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring.

Gammelt nytt?
Gjensidig utveksling mellom forskning og praksis på utdanningsfeltet er svært viktig for mer systematisk kunnskapsutvikling, mener Lillejord.

– Den generelle delen av læreplanen har et kapittel om vitenskapelig arbeidsmåte, og jeg tenker ofte at dette er den mest glemte delen av læreplanen.

Samtidig understreker Lillejord at det ofte er stort sammenfall mellom forskning og praksis.

– Praktikere som leser rapporten kan mene at "dette har vi jo alltid gjort". Det kan godt stemme; den internasjonale forskningen vi gjennomgår er forskning på lokal praksis, og det er ikke så stor forskjell på hva vi gjør her og i utlandet, sier hun.

Siden en kunnskapsoversikt refererer til allerede publisert forskning, kan innholdet i en slik rapport framstå som kjent for noen lesere. Verdien i rapporten består i at man får en samlet oversikt over en større mengde forskning på ett og samme felt.

For denne rapporten er det gjort søk i forskningslitteraturen for perioden 2010-2014. Gjennom et systematisk arbeid med inklusjon og eksklusjon etter bestemte kriterier, ble de opprinnelig 3199 treffene redusert til 26 studier som inngår i kunnskapsoversikten. Felles for de utvalgte studiene er at de beskriver tiltakene på en god måte, og undersøkelsene har høy kvalitet og relevans for politikkutforming og praksis.

Skulk, veiledning og blikk mot fremtiden
I rapporten identifiseres tre former for tiltak:

  • Tiltak rettet mot oppmøte og atferd
  • Tiltak i form av veiledning
  • Tiltak i form av kurs som forberedelse til neste utdanningsnivå

Den første formen for tiltak dreier seg om registrering og oppfølging av fravær og skulk, eller omkring elevenes oppførsel på skolen.

Et eksempel er på et slikt tiltak er det elektroniske systemet for oppmøteregistrering av skulk og fravær som er behandlet i en israelsk studie. Systemet benyttes av oppmøtekoordinatorer som arbeider med elever som står i fare for å falle fra. Koordinatorens oppgave er å sikre at alle involverte parter, som lærere, foreldre, PPT og helsetjeneste, jobber mot samme mål, og at involverte voksne etablerer et tillitsforhold med elever i faresonen. Forskningen viste at koordinatorer som tok det elektroniske systemet i bruk hadde merkbart lavere frafall blant elevene enn i koordinatorer som ikke brukte et slikt system.

Problemet med frafall er størst i yrkesfag, og gutter faller fra i større grad enn jenter. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

Vellykket fadderordning
Under tiltak i form av veiledning tar rapporten for seg studier av prosjekter hvor risikoutsatte elever får hjelp med faglige problemer og andre utfordringer. Her er det viktig å bygge opp et nettverk av relasjoner rundt risikoelevene.

En av studiene rapporten viser til er fra en skole i USA hvor sisteårselever er faddere for førsteårselever som er i risikosonen for frafall. De eldre elevene som inngår i ordningen får en omfattende lederutdanning som del av sin vanlige skolegang. Forskerne som fulgte dette prosjektet påpeker at tidlig innsats er viktig, fordi mange faller fra allerede i løpet av første år på high school.

– Forskerne viser til stor effekt for gutters frafall. 81 prosent av guttene som deltok i fadderordningen fullførte high school, mot 63 prosent i kontrollgruppen. For jenter hadde ordningen derimot ingen effekt, forteller Anne Homme, forsker ved Uni Research Rokkansenteret og en av rapportens forfattere.

Det er usikkert hva kjønnsforskjellen skyldes, og forskerne i studien vier liten oppmerksomhet til dette. Men jenter hadde i utgangspunktet en gjennomføringsgrad som var høyere enn gutters, på 72 prosent.

– Tiltaket var muligens også bedre utformet for gutter, mener Homme.

Noe å strekke seg etter
Forskningslitteratur om tiltak i form av kurs som forberedelse til neste utdanningsnivå er først og fremst rettet mot elever som har ambisjoner om universitetsutdannelse. De rettes gjerne mot elever med evner til å gjennomføre en akademisk utdanning, men som kommer fra en familie hvor foreldrene ikke har høyere utdanning.

I Norge er det på yrkesfag at problemet med frafall er størst.

– Likevel har disse studiene relevans for situasjonen hos oss. Målet er å hjelpe elevene til å se framover, og knytte det de lærer i dag til et framtidig yrke eller en fremtidig utdanning. Skillet mellom teori og praksis blir mer og mer uklart, og for yngre generasjoner er ikke læring noe som bare foregår i klasserommet, sier Lillejord.

Hva gjør at et tiltak virker?
Lillejord understreker at gjennomgangen av forskningslitteratur viser at for samtlige tiltak er måten det innføres på vel så viktig som innholdet i tiltaket.

– Den viktigste konklusjonen i forskningslitteraturen er at man må sette inn tiltak mot frafall, tilpasse tiltakene til lokale forhold og gjennomføre dem på en skikkelig måte. Implementeringskvalitet har stor betydning for resultatet av et tiltak. Det handler blant annet om at tiltaket blir tilpasset lokal kontekst og tilgjengelige ressurser, samt at man gjennomfører det slik det er ment.

Hovedbudskapet i forskningen er altså at det er viktig at man gjør noe, og at hvordan man gjør det har stor betydning for om tiltaket skal lykkes.

– Noen tiltakskategorier peker seg likevel ut som mer effektive enn andre. Det gjelder blant annet veiledning og tidlig identifikasjon av problemer, samt at man griper inn raskt når problemer oppstår, avslutter Lillejord.

Publisert: 06.05.2015
Sist oppdatert: 19.10.2015