Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

- Ingen autismeepidemi på gang

Mye av økningen i antall barn med en autismediagnose kan forklares med forskningsmetoder som fanger opp flere, og en bredere diagnose, mener forsker Maj-Britt Posserud.

Foto: Shutterstock.com Kravene til sosial samhandling gjøre det vanskeligere å leve med autisme, mener Maj-Britt Posserud Gjennom prosjektet Barn i Bergen har hun hatt ansvaret for en delstudie som tar for seg autismespekterforstyrrelse (ASF). Der har forskerne kommet fram til at så mange som én prosent av befolkningen kan passe inn i denne diagnosen.

- Mange av oss vil ha møtt en person med en eller annen grad av autisme gjennom arbeidslivet eller på skolen. Det er ikke så uvanlig og sjeldent som vi tror, påpeker Posserud, som er lege og forsker ved barnepsykiatrisk avdeling i Helse Bergen.

ASF er et samlebegrep for diagnoser som autisme (barneautisme), Asperger syndrom, atypisk autisme og autistiske trekk. De klassiske kjennetegnene på autistisk atferd er kommunikasjonsproblemer, dårlige sosiale ferdigheter og gjentagende atferd eller interesser.

Forskjellige resultater

En studie fra 1998 fant en forekomst av autisme på 0,05 prosent blant norske barn. Dermed kan tallene fra Barn i Bergen tolkes som om forekomsten av autisme har økt kraftig. Posserud er imidlertid opptatt av å avdramatisere situasjonen.

- Det er vanskelig å vite om forskjellene i disse studiene reflekterer en virkelig økning i forekomsten av ASF. Vår konklusjon er at økningen i ASF i stor grad kan forklares med grundigere kartleggingsmetoder og at det dermed ikke er noen autismeepidemi på gang, sier Posserud.

Forskerne i Barn i Bergen-prosjektet fikk selv vidt forskjellige resultater da de brukte forskjellige metoder til å undersøke samme utvalg av barn. I den første delstudien var konklusjonen at 0,44 prosent av barna hadde ASF. Noen år senere ble resultatet 0,87 prosent.

Grundigere undersøkelse

Forklaringen er ifølge Posserud at forskerne gjennomførte en mer omfattende undersøkelse i den siste delstudien. I den første delstudien ble barna screenet for ASF gjennom et spørreskjema til foreldre og lærere. Deretter ble foreldrene til barn som scoret over et visst nivå, invitert til et standardisert intervju.

Maj-Britt Posserud Maj-Britt Posserud er forsker og lege I den siste delstudien ble det i tillegg gjennomført en grundig, klinisk test av barna med høy score.

- Alle barna som fikk en diagnose gjennom foreldreintervjuet, fikk også en diagnose etter den kliniske undersøkelsen. Men den kliniske undersøkelsen oppdaget flere tilfeller, og det tyder på at foreldreintervju ikke er tilstrekkelig for å utelukke en diagnose, forklarer Posserud.

Det er de krystallklare tilfellene, hvor både lærere og foreldre er klar over barnets vansker, som blir fanget opp av foreldreintervju. Barna med normal intelligens blir derimot lettere oversett.

Disse barna var heller ikke inkludert i autismebegrepet noen tiår tilbake. Mens diagnosen før bare omfattet de alvorlige tilfellene, inkluderer den i dag sosiale forståelsesvansker over et vidt spekter av intellektuell kapasitet. Denne utvidelsen av begrepet har også bidratt til at flere nå får en autismediagnose, påpeker Posserud.

Vanskeligere hverdag

Men selv om det ikke reelt sett er flere som har autisme i dag, kan kravene til sosial samhandling gjøre det vanskeligere å leve med autisme, mener Posserud. På arbeid skal det jobbes i team, og på skolen er det åpne klasserom, gruppearbeid, og ansvar for egen læring som gjelder.

- På 1950-tallet satt man på pulten sin og gjorde som læreren sa. I dag har elevene mange forskjellige lærere å forholde seg til, og de må samhandle og kompromisse med andre elever og komme fram til felles løsninger. Der hvor mange av dem ville klart seg greit på 1950-tallet, gjør dagens uoversiktlige skolehverdag at flere trenger hjelp, sier Posserud.

Hun mener hele samfunnet må bli mer bevisst på at disse menneskene eksisterer og trenger en annen tilnærming, og trekker spesielt fram NAV og arbeidslivet.

- Mange som har en diagnose innen autismespekteret, har både normal og høy intelligens. De trenger en tilrettelegging hvor de kan få brukt sine ressurser, mener forskeren.

Delstudien er finansiert av Program for psykisk helse.

Skrevet av:
Elin Fugelsnes
Publisert:
22.11.2010
Sist oppdatert:
13.09.2016