Gå direkte til innhold

Naturen får sitt klimapanel

Naturpanelet ble formelt etablert i april 2012. Det internasjonale panelet skal sammenstille og vurdere kunnskap om biodiversitet og økosystemtjenester. Målet er å bli like anerkjent som FNs klimapanel. Nå er tiden inne for å finne norske eksperter til Naturpanelets styre og tverrfaglige ekspertpanel.

Naturpanelet skal sette naturmangfold på dagsorden

Naturpanelet er det norske navnet på International Panel for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Panelet skal utrede kunnskapen om jordens biomangfold og økosystemtjenester. Panelet skal også bidra til utviklingen av forvaltningsverktøy, kunnskapsgenerering og kapasitetsbygging. Et mål for Naturpanelet er å styrke samspillet mellom forskning og forvaltning og bidra til utviklingen og implementeringen av den nasjonale og internasjonale dagsorden på feltet.

Naturpanelet skal utrede kunnskapen om jordens biomangfold og økosystemtjenester. Naturpanelet skal utrede kunnskapen om jordens biomangfold og økosystemtjenester.

Ambisjoner om å bli som klimapanelet

FNs klimapanel ble opprettet for å gi verden en uavhengig vurdering av klimavitenskap på tvers av ulike fagdisipliner. Rapportene er også viktig faggrunnlag for klimaforhandlingene. Panelet har nå oppnådd høy internasjonal status. Når klimapanelet legger fram sine rapporter, lytter en hel verden.

– Klimapanelet er både politikkrelevant og politikknøytralt. Det forteller Øyvind Christophersen i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Christophersen sier at nettopp dette er grunnlaget for panelets suksess og mener derfor at det også må bli sentralt for Naturpanelet. Klif er norsk knutepunkt for FNs klimapanel.

Ønsker bred norsk involvering

Nå jobbes det med å finne aktuelle kandidater til verv i Naturpanelets styre og tverrfaglige ekspertpanelet (MEP).
– Vi ønsker norske forskere med, og vi ønsker de med fra begynnelsen. Det er den klare beskjeden fra Idunn Eidheim, avdelingsdirektør i MD og norsk delegasjonsleder i Naturpanelet. Miljøverndepartementet (MD) har hovedansvar for Naturpanelet i Norge.

Alle som ønsker å melde inn mulige kandidater oppfordres til å ta kontakt med Avdelingsdirektør Birthe Ivars i Miljøverndepartementet innen 10. september. Kriteriene for kandidatene er nedfelt i Panamaresolusjonen om opprettelsen av IPBES.

Forskningsrådets rolle

Foto: Elisabeth Salvesen - Forskningsrådet er en nøytral aktør for å koble forskning og forvaltning, sier avdelingsdirektør Christina Abildgaard. Naturpanelet har som mål at kunnskapen brukes til å utforme politikk. (Foto: Elisabeth Salvesen) Å oppnå økt internasjonalisering av norsk forskning er et uttalt mål i Forskningsrådets internasjonale strategi. Forskningsrådet deltar, sammen med Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning og Utenriksdepartementet, i den norske naturpanel-delegasjonen. Forskningsrådet skal også bidra i arbeidet med å nominere deltakere til Naturpanelet.

Et av Naturpanelets mål er at kunnskapen brukes i politikkutforming.
– Forskningsrådet er en nøytral aktør for å koble forskning og forvaltning. Vi gjør det i mange sammenhenger og kan gjøre det også her, forteller Christina Abildgaard, avdelingsdirektør for miljø og marine ressurser i Forskningsrådet.

Første nasjonale dialogmøte

Direktoratet for naturforvaltning er nasjonalt kontaktpunkt for Naturpanelet. For å skape kontakt og stimulere til engasjement arrangerte Direktoratet og Forskningsrådet et nasjonalt dialogmøte om Naturpanelet i Trondheim 29. august 2012. Både forskere, forvaltning og representanter fra myndighetene var på plass.

Professor Eystein Jansen, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning snakket til forskningsmiljøene om hvordan Bjerknessenteret arbeider i FNs klimapanel og fordelene med å drive slikt arbeidet.
– For Bjerknessenteret var det en strategisk beslutning å bli synlig i Klimapanelet. Vi bestemte oss blant annet for å nominere forfattere.

Jansen forteller at resultatet av innsatsen er at Bjerknessenteret har blitt langt mer kjent enn før. Når rapportene kommer blir det stor økning i medieoppmerksomheten, noe som har ført til bedre forskningsformidling. Jansen trekker også fram bedre kontakt med myndighetene, faglig nettverk, rekruttering, og bedre oversikt over forskningsfronten som positive effekter av arbeidet.

Abildgaard i Forskningsrådet mente i møtet at Naturpanelet kan lære mye av Klimapanelet. Hun sa også at:
– Etableringen av Naturpanelet er en anerkjennelse av betydningen til biodiversitet og økosystemtjenester, og mente at Norge nå må gripe muligheten til å delta fra begynnelsen av.

Om Naturpanelet
Internasjonalt kom støtten til å etablere Naturpanelet under FNs naturmangfoldsår i 2010. I april 2012 ble panelet formelt etablert med «Panamaresolusjonen». I resolusjonen ble sentrale rammer for organiseringen besluttet. Det skal være ett sentralt sekretariat, to underliggende organ (et administrativt byrå og et multidisiplinært ekspertpanel) og et frivillig fond (panelet er avhengig av landenes frivillige bidrag). Også prosess fram mot første plenumsmøte ble besluttet gjennom Panamaresolusjonen.

Første plenumsmøte skal holdet i første kvartal i 2013. Også på det møtet skal en rekke sentrale punkter vedtas; Leder og fire nestledere skal velges. Eventuell tilknytning til FN skal bestemmes. Rammeverk, arbeidsprogram, budsjett og arbeidsgrupper skal vedtas. Eventuell alternativ til regional inndeling bl.a. basert på biogeografiske betraktninger skal vurderes.

Naturpanelets sekretariat er lokalisert til Bonn i Tyskland og blir, inntil et eget sekretariat er på plass, administrert av FN-enheter.

I Norge er Direktoratet for Naturforvaltning nasjonalt kontaktpunkt. Nina Vik er prosjektleder. Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Forskningsrådet utgjør den norske delegasjonen.

 

Skrevet av:
Mette Mila Seniorrådgiver +47 22 03 72 75 mlm@forskningsradet.no
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
31.08.2012
Sist oppdatert:
04.09.2012