Gå direkte til innhold

Faktaark

Kaos varmer Norge

Det er folkekunnskap at Den nordatlantiske strømmen (”Golfstrømmen”) varmer Norge og Nord-Europa. Men hadde vannet bare strømmet jevnt forbi kysten vår, ville det avgitt langt mindre varme. Kaos i havet gjør det varmt i Norge, har forskere nå funnet ut.

Norge ligger på samme breddegrader som Grønland, Nord-Canada og Nord-Sibir. Uten det som populært kalles Golfstrømmen, ville det vært atskillig kaldere her.

Men hadde havstrømmen bare beveget seg jevnt nordover forbi kysten vår, kunne den ikke ha avgitt på langt nær så mye varme som vi erfarer at den faktisk gjør. I jevn strøm ville vår gren av Den nordatlantiske strømmen ha passert oss med en hastighet på opp mot én meter i sekundet, omtrent like raskt som mange elver renner. Da ville strømmen ha brukt ca. 60 dager fra den kom inn i Norskehavet og til den nådde Svalbard. Norge ville ha vært vesentlig kaldere.

Men i det NORKLIMA-finansierte forskningsprosjektet POLEWARD har forskerne funnet ut at strømmen bruker hele 500 dager på å passere oss. Slik får havet tid på seg til å varme Norge.

Foto: Global Drifter Program Drifteren flyter på havoverflaten, men har et drivanker 15 meter under seg. Dermed følger den havstrømmen og ikke vinden. Drifteren rapporterer om posisjon og temperatur flere ganger om dagen. (Foto: Global Drifter Program)

Havbøyer
POLEWARD-forskerne har ved hjelp av hele 150 havbøyer som rapporterer posisjonen sin via satellitt, kartlagt i detalj hvordan havet strømmer oppover langs norskekysten.

Forskerne fant at strømmen ofte beveger seg raskt. Men fordi strømmen er så ustabil og derfor høyst variabel – eller rett og slett kaotisk – er tiden ”Golfstrømmen” bruker på å passere oss i Norskehavet kanskje så mye som ti ganger så lang som den kunne ha vært med en jevn strøm.

På denne måten får den varme havstrømmen tid på seg til å avgi langt mer varme til atmosfæren og den dominerende vestavinden som blåser mot kysten vår.

Kjøpte mange
– Vi var heldige da vi skulle kjøpe drifterne (havbøyene), forteller prosjektleder for POLEWARD Cecilie Mauritzen, forsker ved Meteorologisk institutt i Oslo. Forskerne hadde flaks med lav dollarkurs og ble i stand til å kjøpe hele 150 slike havbøyer.
– Dermed økte den statistiske signifikansen av funnene våre. Vi kunne sette ut bøyene to eller tre om gangen, og dermed samlet vi inn mer informasjon og kunne gjennomføre mer avanserte statistiske beregninger.

Forskerne kunne studere hvordan bøyer satt ut samtidig, beveget seg fra hverandre. De så hvordan bøyene de første ti kilometerne flyttet seg i tråd med teorien om Lagransk kaos, før det de neste 100 kilometerne var Richardsons spredning som gjaldt. Til sist fulgte bøyene som ventet en Random Walk modell.
Illustrasjon: POLEWARD KAOTISK: Et spagettiplott viser hvordan havbøyene beveget seg. (Illustrasjon: POLEWARD)
– Omtrent som biologene merker trekkfugler, kunne vi på denne måten ”merke” vannpartiklene i havet og følge bevegelsen deres gjennom Norskehavet. Slik har vi nå fått et veldig klart bilde av hvordan vår nordøstlige gren av Den nordatlantiske strømmen, det vi forskere gjerne kaller ”Den norske atlanterhavsstrømmen”, beveger seg nordover langs kysten vår.

Kaos forklarer klima
Aske, olje og vann består av partikler. Når slike små partikler beveger seg, kan det se ut som de beveger seg jevnt av gårde. I virkeligheten er denne bevegelsen alltid mer eller mindre kaotisk.

Akkurat som vannet i havstrømmen utenfor Norge, var både askespredningen fra islandske Eyjafjellajökull og oljespredningen fra BP-riggen ”Deepwater Horizon” i Mexicogulfen eksempler på det forskerne kaller turbulent adveksjon – strømmer som ikke beveger seg strømlinjeformet.

Kunnskap om dette tilsynelatende kaoset kan blant annet gi oss bedre klimamodeller. Ikke minst kan det hjelpe oss å forstå hvordan varme forflytter seg fra hav til luft, og dermed være med på å forklare havets rolle i det globale klimaet.

Fra 10 °C til under 5 °C
Illustrasjon: POLEWARD HASTIGHET: I POLEWARD har forskerne beregnet mer nøyaktig hvor Den norske atlanterhavsstrømmen går. De oppdaget også en permanent virvel med klokka utenfor Lofoten. (Illustrasjon: POLEWARD) Når Den norske atlanterhavsstrømmen kommer inn mellom Skottland og Island, er den et par hundre meter dyp og holder 8 til 10 °C. Langs vestkysten av Norge følger mye av strømmen kontinentalsokkelskråningen, før den deler seg i to grener utenfor Troms. Da går en mindre gren inn i Barentshavet og en større gren opp i Framstredet, mellom Svalbard og Grønland. Her er temperaturen sunket til godt under 5 °C.

Enorme menger varme er avgitt og havstrømmen dukker under det kalde polvannet i Arktis. Siden returnerer strømmen til Atlanterhavet, på ned mot 4000-5000 meters havdyp. På dette dypet kan det kalde vannet bli værende i flere hundre år framover, mens det beveger seg rundt i verdenshavene.

Varmt i Lofoten
Forskerne i POLEWARD fant at havbøyene i gjennomsnitt brukte hele 515 dager, fra de ble satt ut i havet utenfor norskekysten ved Møre og til de nådde Framstredet. De aller fleste hadde da beveget seg kaotisk ut og inn av Den norske atlanterhavsstrømmen. Havbøyene beveget seg raskt, men de beveget seg i alle retninger. I gjennomsnitt beveget de seg likevel sakte men sikkert nordover, akkurat slik vi tenker oss Golfstrømmen.

Illustrasjon: POLEWARD LOFOTENBASSENGET: Utenfor Lofoten oppholder vannet i havsstrømmen seg ekstra lenge. Her avgir havet spesielt mye varme. (Illustrasjon: POLEWARD) Et sted drifterne i POLEWARD-prosjektet ble utsatt for ekstra mye variabilitet, var i Lofotenbassenget. Her fant forskerne dermed at det tappes ekstremt mye varme fra havet til atmosfæren.
– Lofotenbassenget spiller åpenbart en helt spesiell rolle i havets storskalasirkulasjon, sier Mauritzen.

Sånn fant forskerne i POLEWARD-prosjektet også noe annet: Når vannet spres svært raskt i Lofotenbassenget, betyr det at også oljeulykker kan bli ekstra vanskelig å håndtere i havet utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette er verd å merke seg i forbindelse med planene om oljeboring i dette havområdet, mener forskerne.
 

Skrevet av:
Mette Mila Seniorrådgiver +47 22 03 72 75 mlm@forskningsradet.no

Kommentarer

FF
04.12.2011
Nice article, Bård!
What I did not understand - if the current would move faster, the hot water would have less time to cool down, bringing more heat to the cost. But what you report is completely different. Any explanation to that?
Jiri Muller: Kaos varmer Norge
04.12.2011
Det er bra å lese at norske meteorologer har begynt å rapportere om nye faktorer som påvirke vår klima (ikke bare CO2 utslipp). Vi på IFE har forsket en del i kaosteori, spesielt på 90 tallet. Undertegnende hold et seminar om kaosteori for meteorologer for 20 år siden. E.N. Lorenz som har gjort banebrytende arbeid i dette feltet på 50 og 60 tallet har tilbrakt noen måneder på Blindern på meteorologisk institutt. Lykke til videre. Sannheten må komme frem. Som Richard Feyman skrev: «Reality must take precedence over public realtions, for nature cannot be fooled»
Davide: Saktere strøm = mere varme = feil?
05.12.2011
Er ikke det motsatte som er riktig? dvs. at en jevnere og dermed raskere strøm hadde avgitt langt mere varme totalsett! Det er riktig at hvis vi følger f.eks. en bestemt kubikkmeter vann A, hvis den tar lengre tid å passere den Norske kysten ville A gi mere varme til atmosfæren, men hvis den går raskere det betyr jo at mange flere (og varmere) kubikkmeterne ville gå forbi kysten og gi enda mere varme til atmosfæren. Hvis vannet strømmer jevnere og fortere man vil få et langt varmere vannoverflate og dermed mye mer varmetransport til atmosfæren. Eller?
Terje Carlsson: Golfstrømmen
18.04.2013
Jeg vil ha svar på et spøsmål jeg og en venn disc. Jeg har hørt at hvis golfsrømmen svekkes eller endres så vil også algene bli brørt hvilket i sin tur drabber krillen og siden fisk fatet i ishavet og barenshavet, stemmer dette? Vennligen Terje fra Sverige
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
29.11.2011
Sist oppdatert:
13.09.2016