Gå direkte til innhold

Forskning skal forberede grunnlovsjubileet i 2014

Gjennom åtte forskningsprosjekt, formidlingstiltak og en rekke arrangementer, håper en forskningskomité å kunne prege den offentlige samtalen under feiringen av 200 års jubileet for den norske grunnloven.

- Forskningsporteføljen forsøker å svare på tre spørsmål, sier professor Ola Mestad. Han lister opp:

– Hva skjedde i 1814, egentlig? Hvordan er de lange linjene fra 1814 til i dag, fra liberal borgerstat til en moderne velferdsstat? Og ikke minst: Hva er grunnlovsstatens viktigste utfordringer i dag, i en internasjonalisert tid? Særlig krevende er det å si noe om de lange linjene.

De åtte prosjektene fordeler seg på historie, jus og statsvitenskap – med et tyngdepunkt i historie.

Forskning for grunnlovsjubileet 2014 er organisert som en satsing administrert av Forskningsrådet. Satsingen hadde utlysning for et år siden og prosjektene er nå i ferd med å komme i gang.

Målet for Grunnlovs-programmet er å bidra til å belyse viktige problemstillinger knyttet til konstitusjonen og folkestyret historisk, i dag og fremover.

mestad 1 Vi treffer lederen for forskningskomitéen i ærverdige omgivelser.

Ola Mestad sitter på fysikeren Kristian Birkelands gamle kontor i midtbygningen (Domus Media) på Det kongelige Frederiks Universitet, som det fortsatt het i hans tid. Bygningen huser også Universitetets Aula.

Her satt Birkeland og skuet ut over Universitetsplassen, Karl Johansgate og Studenterlunden. Han fulgte visstnok med når Henrik Ibsen spaserte forbi.

Mestad har tidligere ledet Senter for europarett ved Universitet i Oslo og deler nå tiden mellom senteret og Avdeling for petroleums- og energirett.

En bestandig grunnlov

- Norge fikk grunnlov som den siste staten i den revolusjonære grunnlovsbølgen etter 1776. Det innebærer at de ledende blant Eidsvolls-mennene hadde lært av det som gikk galt i andre land. Antagelig er dette en av hovedgrunnene til at vår grunnlov har vært så bestandig, mener Mestad.

– Det er en dempet revolusjonær grunnlov.

Han peker også på andre faktorer. Vår grunnlov er prinsipiell og relativt kort.

– Det er viktig å treffe sjangeren, hvis en grunnlov skal bli varig. Blant Eidsvolls-mennene var det et imponerende kunnskapsnivå. Vi vet imidlertid lite om hvordan bøndene på Eidsvoll tenkte. De har ikke etterlatt seg noe skriftlig. Men vi kan konkludere med at de ikke var veldig revolusjonære.

– Er det riktig å si at Norges grunnlov også har vært lite endret i disse snart 200 årene?

– Det er gjort endringer i mange bestemmelser, men få endringer er grunnleggende. Unionsrelaterte bestemmelser ble skrevet ut av Grunnloven i 1905. Parlamentarismen ble først skrevet inn i Grunnloven i 2007. Andre viktige endringer er den nylige opphevelsen av skillet mellom Odelsting og Lagting, og innføring av samiske rettigheter.

Mestad tror det som skjedde i tiden etter Riksforsamlingen har vært avgjørende:

– På grunn av unionen med Sverige, ble Grunnloven samlende og byggende for felleskap her i landet. Den ble det viktigste vernet vårt mot sammensmelting med Sverige. Derfor har vår grunnlov vært både mer samlende og bedre bevart enn mange andre tilsvarende grunnlover, sier han og legger til at vi i stedet lærte oss å tolke Grunnloven.

– Grunnloven har vært oppfattet veldig forskjellig på ulike tidspunkt. Rettsstaten kom før demokratiet, for eksempel. Demokrati var ikke en hovedsak i 1814. Da var det viktigst å sikre vår suverenitet som folk. Grunnloven ble til fordi det åpnet seg et mulighetsvindu etter at Napoleon, og dermed Danmark-Norge, tapte krigen. Samtidig hadde Sverige for lite tid eller ressurser til å underlegge seg Norge, og kanskje ønsket Karl Johan å ha to selvstendige kongeriker i stedet for ett.

mestad 2

Aktuell, relevant og tilpasset internasjonaliseringen

– Begrepet «grunnlovsstridig» dukker sjelden opp i offentlig debatt. Er grunnloven fortsatt relevant?

– Grunnloven regulerer forholdet statsmaktene i mellom og forholdet mellom statsmaktene og borgerne. Når det gjelder det første, statsforvaltningen, er Grunnloven selvsagt relevant, sier Ola Mestad.

– På det andre feltet kan man kanskje sitere et gammelt munnhell: «Først når juristene går tom for argumenter, viser de til Grunnloven».

Han mener imidlertid at dette ikke stemmer helt og viser til et ferskt eksempel på Grunnlovens aktualitet og relevans: Bestemmelsen om at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft.

– Det innebærer at den ansvarlige for sommerens terrorangrep ikke kan dømmes etter en ny og strengere lov.

– Kan vi tenke oss en stat uten grunnlov?

– Ja, men Storbritannia er eneste eksempel. De bygger på en uskreven tradisjon, som rett nok har utviklet seg over veldig lang tid. Før den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776 var det ingen grunnlover av moderne type.

– Hvordan virker økende internasjonalisering inn på Grunnlovens betydning?

– Når det gjelder individets vern mot statsmakten, har den europeiske menneskerettskonvensjonen på mange punkter blitt viktigere enn Grunnloven. Den har en mye lenger rettighetskatalog og gjelder som norsk lov. I Grunnloven ble det tatt inn en referansebestemmelse til menneskerettskonvensjoner (§ 110c) i 1994. Så ble det vedtatt en lov som gir menneskeretter forrang. En slik henvisning illustrerer hvordan dette kan løses. EØS-retten legger selvsagt også rammer for nasjonal politikk, sier Mestad.

– Noen av prosjektene skal forske på dette forholdet mellom nasjonal, internasjonal og overnasjonal rett.

40 millioner kroner

Budsjettet til forskning i forbindelse med grunnlovsjubileet for fireårsperioden er på 40 millioner kroner. Av dette er 25 millioner kroner tildelt forskningsprosjekter og større faglige arrangementer. 10 millioner kroner er satt av til nettverksmidler.

Midler til faglige arrangementer/konferanser og nettverkstiltak er utlyst med løpende frist (se lenke). I tillegg har komiteen midler til å kunne ta egne initiativ.

– Hvorfor satses det så mye på forskning?

– Mange savnet med rette et tyngre forskningsbidrag til markeringen av 100-årsjubileet for 1905. Jeg synes derfor det er klokt tenkt av Stortinget, sier Mestad.

– Vi trenger å bryte forestillingen om at Grunnloven er som den alltid har vært. Vi kan vise de kampene som har stått om Grunnloven og slik øke forståelsen for det som foregår i andre land som er i ferd med å nyskrive sin grunnlov, og gi bedre innsikt i den norske utviklingen.

Mestad peker på at vi har hatt en ny konstitusjonell bølge øst i Europa siden 1989, slik vi hadde ved avviklingen av kolonitiden og antagelig får nå med den arabiske våren.

Vage forestillinger

Han tror folk her i landet har nokså vage forestillinger om innholdet av grunnloven:

– Den norske er den av de historiske grunnlovene som ligner mest på den amerikanske. Likevel er statsskikken i USA og Norge veldig forskjellig. Det er også i disse to landene vi dyrker grunnloven mest, men jeg tror faktisk amerikanerne har et mer reflektert – eller fanatisk - forhold til sin grunnlov. De har hatt flere tøffe omkamper. For oss har den til daglig først og fremst symbolsk betydning.

– Grunnloven er bare normer på et papir. Den ordner ikke opp i samfunnet av seg selv. Praksis etableres og respekt bygges over tid, sier Mestad. Han håper forskningen også kan bidra til debatt om hvordan vi vil at samfunnet vårt skal være i framtida.

Skrevet av:
Kristen Ulstein Spesialrådgiver +47 22 03 75 25 ku@forskningsradet.no
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
12.10.2011
Sist oppdatert:
13.09.2016