Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Ny rapport avdekker ulikhet i forskningskarrierer:

Kvinner sitter i saksa

Når prosentandelen kvinner og menn på ulike trinn i den akademiske karrierestigen framstilles i et diagram, ligner figuren på en saks. Nå vil Forskningsrådet iverksette tiltak for å få flere kvinner ut av saksa.

Flere jenter enn gutter tar i dag høyere utdanning. Kvinner utgjør 46 prosent av dem som tar doktorgrad, og tar nå doktorgrad i om lag like stor grad som menn innen de fleste fagområder. Kvinneandelen blant doktorgradskandidater er over 50 prosent i samfunnsvitenskap og medisin/helsefag, men har økt sterkt innenfor alle fagområder de siste 30 årene.

Ny rapport om akademisk karriere og kjønn

Kvinneandelen i post-doktor-stillinger har også ligget jevnt høyt (42-49 prosent) i de siste 10 åra. På tross av et så godt rekrutteringsgrunnlag er det fortsatt stor ubalanse mellom kjønnene i toppstillinger og ledelse innen forskning. Blant universitetsprofessorer er det 78 prosent menn og endringer i retning av bedre balanse går ytterst langsomme.

Det går fram av en fersk rapport som Forskningsrådet har bestilt fra NIFU: «Kvinner og menns karriereløp i norsk forskning» (NIFU-Rapport 9/2012).

Figur Figur 1. Andelen kvinner og menn på ulike nivå i karrierestigen ved universitet og høyskoler i 2011 (alle fag). Denne fordelingen er nesten identisk for samfunnsvitenskapene, men med balanse 50-50 på post-doktor-nivå.

Variasjon mellom fagkategorier

Rapporten dokumenterer store forskjeller mellom fagkategorier. I humaniora gjentas sakse-diagrammet, med 60 prosent kvinner blant kandidatene og 70 prosent menn blant professorene.

Figur Figur 2: Andelen kvinner og menn på ulike nivå i karrierestigen i medisin og helsefag i 2011. I medisin og helsefag er kvinnedominansen stor – også i førsteamanu-ensis-stillinger, men blant professorene er det likevel over 70 prosent menn.

Det største avviket fra saksediagrammet finner vi i matematikk/natur-vitenskap og i enda større grad innenfor teknologifagene.

I matematikk/natur-vitenskap er kvinneandelen blant kandidatene vel 40 prosent, mens 85 prosent av professorene er menn. For tre tiår siden var imidlertid andelen kvinner blant kandidatene nede på rundt 10 prosent, så rekrutteringen til disse fagene har endret seg dramatisk.

Figur Figur 3: Andelen kvinner og menn på ulike nivå i karrierestigen innen teknologi i 2011. Bare 1 av 4 kandidater og bare 1 av 10 professorer er kvinner.

Ny satsing: BALANSE

Forskningsrådet har foreslått en ny satsing som skal bidra til bedre kjønnsbalanse i forskning, med fokus på toppstillinger og ledernivået (BALANSE).

Satsingen skal bygge opp om forskningsmiljøenes egen innsats og styrke den forskningsbaserte kunnskapen på dette området.Satsingen retter seg mot hele forskningssystemet; Ikke bare universiteter og høgskoler, men også instituttsektoren og forskningsmiljøer i næringslivet, forskningspolitiske myndigheter og forvaltningsapparatet for sektoren. NIFU-rapporten viser like stor ulikhet i karriere i instituttsektoren, som ved universiteter og høyskoler.

I Forskningsrådets budsjettforslag for 2013 foreslås en vekst til BALANSE på 20 mill. kroner.

Det har vært gjennomført et kunnskapsprosjekt i 2010-2011 for å konkretisere og forankre satsingen i samarbeid med aktuelle eksterne ressurspersoner, fagmiljøer og departementer. NIFU-rapporten er et resultat av dette.

Last ned rapporten «Kvinner og menns karriereløp i norsk forskning» (NIFU-Rapport 9/2012) PDF - 2,1 MB   

Skrevet av:
Kristen Ulstein Spesialrådgiver +47 22 03 75 25 ku@forskningsradet.no
Publisert:
21.08.2012
Sist oppdatert:
13.09.2016