Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Er lyd og bilder framtidas passord?

Mange av dagens nettjenester som skal være tilgjengelige for alle, er for avanserte av sikkerhetshensyn. Men det trenger ikke være slik.

Det mener seniorrådgiver Riitta Hellman i Karde AS. Hun utvikler løsninger som skal gjøre nettjenester og sosiale nettverk tilgjengelige for personer med ulike funksjonsnedsettelser.

Alle som tilbyr tjenester rettet mot publikum er pålagt å tilby tjenester som kan brukes av alle. Det gjelder ikke bare nettsider, men også andre tjenester som selvbetjeningsautomater.

– For eksisterende løsninger gjelder plikten fra 2021, men det kan være et konkurransefortrinn å få på plass løsninger som er gode å bruke for flere før det, sier Hellman.

Eldre er med og tester ut brukervennligheten til ulike innloggingsmetoder. Foto: Shutterstock. Eldre er med og tester ut brukervennligheten til ulike innloggingsmetoder.

Eldre prøver ut bilder og lyd

Hellman leder prosjektet «e-Me – inclusive identity management in new social media» som støttes av VERDIKT.

– Vi prøver blant annet å finne innloggingsløsninger som er sikre, samtidig som de er tilgjengelige for personer med synshemninger, lese- eller skrivevansker eller hukommelsesproblemer, sier Hellman.

Eldre fra Blindeforbundet, Dysleksi Norge og Seniornett er med og tester ut ulike løsninger. De blir observert underveis og intervjuet og rangerer metodene etter brukervennlighet.

Slik skal forskerne finne fram til fordeler og ulemper ved ulike metoder både for funksjonsfriske og personer med funksjonsnedsettelser.

Foretrekker det kjente

På årets ID-tyverikonferanse presenterte sjefsforsker ved Norsk Regnesentral Ivar Solheim og programvareutvikler i Tellu AS Sverre Morka de foreløpige resultatene fra pilotstudien.

– Vi har prøvd ut innlogging med passord, gjenkjenning av bilder, lyder og mønster og personlige spørsmål.

– Det er for tidlig å konkludere med hva som er best. Det som er helt klart, er at innlogging er et undervurdert problem, sier Solheim.

Han forteller at én tredjedel av henvendelsene til Altinn handler om innloggingsproblemer.

– Vi må tenke nytt for å finne gode løsninger. Vi ønsker å finne ut om metoder som gjør at brukeren slipper å huske og skrive passord, har noen fordeler, sier han.

Men bruk av bilder og lyder er mer komplekst enn man skulle tro.
 

Slik kan det se ut når testbrukerne skal logge seg på ved hjelp av lyder. Illustrasjon: e-Me-prosjektet. Slik kan det se ut når testbrukerne skal logge seg på ved hjelp av lyder. (Illustrasjon: e-Me-prosjektet)

Gjenkjennelse fremfor tidsbruk

– Vi ser at det blir vanskelig dersom det blir for mange bilder og lyder å velge mellom. Lydene er også koblet til bilder så det blir mange inntrykk å holde styr på. Ved bruk av lyd vil det ofte også være nødvendig å bruke hodetelefoner slik at ikke uvedkommende hører lyden.

For de eldre ser det ut som følelse av trygghet og gjenkjennelse er viktigere enn tidsbruk.

– Personlige spørsmål tar mest tid. Likevel er personlige spørsmål og passord det som er best likt blant de eldre. Begge deler er noe de har brukt før og som gir gjenkjennelse og som derfor oppleves som trygt.

– Bruk av mønster tas raskt av de fleste, men oppleves som mindre trygt fordi det er en ukjent metode for dem, forteller Solheim.

Basert på tilbakemeldingen fra brukerne, skal de nå teste en revidert, enklere versjon av løsningen.

Kombinerer enkle metoder

Løsningen på enkel og sikker innlogging kan være å kombinere flere enkle metoder istedenfor å bruke én komplisert metode.

– Dersom man for eksempel har en PIN-kode på tre tall, som kanskje er det noen klare å huske, gir ikke det ikke høy nok sikkerhet, men dersom man kombinerer den med innlogging basert på biometrikk slik om fingeravtrykk, kan det være at det blir sikkert nok, tror Hellman.

– Slik kan vi få løsninger som kan brukes av flest mulig uten å gå på akkord med sikkerhet og personvern.

I framtida vil vi se mer av persontilpassede løsninger der vi som brukere, kan velge de innloggingsmetodene som passer for oss. Da er det i følge Hellman viktig at opplysninger om preferanser som avslører en funksjonshemning, ikke havner hos uvedkommende.

Fra venstre: Sverre Morka, Ivar Solheim og Riitta Hellman. Foto: Norunn K. Torheim. Fra venstre: Sverre Morka, Ivar Solheim og Riitta Hellman. (Foto: Norunn K. Torheim)

Betaling i sosiale nettverk

I e-Me-prosjektet forsker de også på formell kommunikasjon i sosiale nettverk.

Ifølge Hellman vil sosiale nettverk gå fra å brukes utelukkende til uformell kommunikasjon mellom enkeltpersoner og grupper, til også å inneholde mer formell kommunikasjon med pengetransaksjoner.

Dette gir nye utfordringer både når det gjelder tilgjengelighet og sikkerhet. I e-Me-prosjektet lager de scenarioer for dette.

– Det kan for eksempel være en vennegjeng som skal gjøre opp restaurantregningen seg imellom eller ta inn penger til et arrangement via betalingsløsning i et sosialt nettverk som alle er medlemmer av.

– I virkeligheten vil det kunne være mer komplekse hendelsesbilder, men med en slik case får vi illustrert hvilke behov man har ved formelle transaksjoner, sier Hellman.

Når scenarioene er på plass, utvikler de teknologi for å vise hvordan situasjonene kan løses.

– Vi skal bygge opp et fullt funksjonelt, eksperimentelt, sosialt nettverk ala Facebook, med innloggingsmetoder, tavler der man skriver meldinger, velger hvilke funksjoner som skal vise og ordentlige betalingsmuligheter, forteller Hellman.

I dette nettverket skal de eksperimentere med ulike løsninger.

– I dag er dette et rent forskningsprosjekt, men etter hvert kan reelle tjenestetilbydere ta i bruk teknologien. Det kan også være at vi åpner systemet for andre som vil eksperimentere med det, sier hun.

e-Me er ett av prosjektene som ble presentert på ID-tyverikonferansen i Oslo 13. og 14. september der tema var hvordan man skal forebygge, identifisere og bekjempe identitetstyveri på nett.
 

Fakta om e-Me

Prosjektet e-Me – inclusive identity management in new social media startet opp i fjor og har støtte fra VERDIKT ut 2013.

Norsk Regnesentral, Karde AS og Tellu AS er forskningspartnere som sammen med Universitetet i Oslo ved Institutt for informatikk og Institutt for privatrett, utfører forskningen.

Storebrand ASA og Encap AS bidrar med betalingsløsning.

Brønnøysundregistrene deltar i prosjektet for å se hvordan de kan dra nytte av teknologien for å gi bedre tjenester blant annet via Altinn.

Brukerorganisasjonene Seniornett, Dysleksi Norge og Norges blindeforbund stiller med testbrukere.

Se også omtale av prosjektet i VERDIKTS prosjektarkiv.

 

Skrevet av:
Norunn K. Torheim
Publisert:
14.09.2011
Sist oppdatert:
13.09.2016