Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Genenes hemmeligheter på agendaen

- Genetisk kartlegging kommer raskere enn vi er forberedt på. Litt fram i tid tror jeg det vil være en integrert del av helsevesenet, sa Dag Undlien på konferansen Vitenskap i hverdagen.

Foto: Elin Fugelsnes Dag Undlien ønsker seg mer skreddersydd medisin. I dag koster det rundt 20 000 kroner å få kartlagt det samlede arvestoffet vårt, eller genomet vårt. Men den teknologiske utviklingen har gått enormt raskt, og om få år vil hvem som helst kunne få kartlagt genomet sitt for under tusenlappen, ifølge Undlien, som er medisinsk genetiker ved Oslo universitetssykehus.

Han var en av deltagerne på konferansen Vitenskap i hverdagen som ble arrangert i regi av Norges forskningsråd i samarbeid med Kunnskapsdepartementet.

Se konferansen her

Utgangspunktet var at FUGE-programmet, som er Norges største satsing på bioteknologi, nå etter ti år er i ferd med å avsluttes.

I Norge er genetiske undersøkelser bare tillatt til medisinske formål med diagnostiske eller behandlingsmessige siktemål. Men det er ingen som kan nekte oss å benytte oss av aktører utenfor landets grenser.

Gentesting på frammarsj

- Litt fram i tid tror jeg gentesting vil være en integrert del av helsevesenet i Norge. Jeg er tilbøyelig til å tro at dette er noe vi ikke kan unngå, og at store deler av befolkningen etter hvert vil få sekvensert sitt genom, sa Undlien til over 400 engasjerte tilhørere.

Foto: Elin Fugelsnes - Alle pasienter bør legge igjen DNA fra sin sykdom slik at det kan brukes til forskning, mener kreftforsker Anne-Lise Børresen-Dale. Konferansier Harald Eia innledet kveldsseminaret om bioteknologi og helse med refleksjoner rundt programmet Hjernevask. Deretter oppfordret han publikum til å tørre å stille “dumme” spørsmål før han overlot scenen til forskerne.

Undlien fortalte om utviklingen innenfor forskning på skreddersydd medisin de siste ti årene. Anne-Lise Børresen-Dale innviet oss i brystkreftforskningens historie og hvilken kunnskap vi har i dag, mens Tone Tønjum ga oss en statusoppdatering på hjerneforskning.

Gener spiller en viktig rolle i en rekke sykdommer og tilstander. Bioteknologi har gjort det mulig å dykke ned i det innerste av arvematerialet vårt, og da hele det menneskelige genom ble kartlagt i 2001, åpnet det seg enorme muligheter.

Å vite eller ikke vite

Men er vi egentlig forberedt på hva slags informasjon vi kan få når vi tar en gentest? Hva om vi tar en test for å få svar på om vi har en genvariant som øker risikoen for brystkreft, men samtidig får vite at vi har 50 prosent økt risiko for Alzheimer?

Det viktigste er at alle får velge selv, og at vi får god kunnskap om hva det innebærer, mener Undlien. Han fikk støtte av Sissel Rogne, leder av Bioteknologinemda, som også deltok i paneldebatten.

- Jeg synes språket er viktig her: Får man sekvensert genomet sitt, blir man sekvensert eller velger man å bli sekvensert? Jeg mener alle bør få velge selv om de skal bli sekvensert eller ikke, og aktivt kunne ta stilling til hvilken gen-informasjon de eventuelt vil ha. Vi kan fort bli vitne til at vi ikke får de valgene.

Foto: Elin Fugelsnes Forskningsjournalist Bjørn Vassnes ledet paneldebatten med Dag Undlien (f.v.), Sissel Rogne, Kyrre Lekve, Kjersti Løken Stavrum og Jørgen Skavlan.

Rogne understreket også at det er en klar risiko for at mange vil overforbruke gentester hvis de blir så billige som utviklingen tyder på.

- Da vil vi kunne sitte igjen med for mye genetisk kunnskap til at det kan sorteres på en fornuftig måte, sa hun.

Vanskelig for fastlegen

Fastlege Jørgen Skavlan illustrerte også utfordringen primærhelsetjenesten står overfor blant annet når det gjelder å håndtere henvendelser fra folk som har fått genene kartlagt i utlandet.

- Disse genkartene og prøvesvarene skal “lande” et sted, og det kan være naturlig å begynne hos fastlegen. Men hvis noen kommer med en remse med oversikt over hvilke helserisikoer de har, vil ikke fastlegen skjønne noen ting av det, påpekte Skavlan.

Kjersti Løken Stavrum, redaktør i A-magasinet sluttet seg til hans bekymring.

- Vi i media vil møte mange enkeltpasienter med et genkart i hånden som vi kunne hevde seg feil- eller underbehandlet, og vi vil få en del interessante avishistorier. Jeg fornemmer forventninger til det norske helsevesenet som det ikke er skrudd sammen til i dag, sa hun.

- Skritt for skritt

Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet ga derimot uttrykk for at han tror utviklingen ikke vil gå raskere enn at vi klarer å henge med i svingene.

- De aller fleste vil ikke være interessert i å sende avgårde gener for å få dem sekvensert i dag. For det første gir det oss informasjon som vi nesten ikke skjønner. For det andre vil det bare være noen få aktuelle bruksområder for informasjonen, sa han.

- Jeg tror innføringen av genetisk kartlegging vil komme skritt for skritt, at det vil bli en naturlig del av pensum på legestudiet og at leger vil få tilbud om etterutdanning. Kanskje blir det bare noe som naturlig kommer inn i systemene våre. Men de etiske diskusjonene må vi selvfølgelig ta, utdypet han.

Skrevet av:
Elin Fugelsnes og Nora Clausen
Publisert:
20.05.2011
Sist oppdatert:
13.09.2016