Gå direkte til innhold

Ny evaluering:

SFF-ordningen er en suksess

Ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF) har vært vellykket med varige positive effekter, viser evalueringsrapporten som ble lagt frem 13. september. Resultatene av evalueringen blir viktige i arbeidet med slå fast prinsippene for den neste SFF-utlysningen.

SFF-ordningen har vært spesielt vellykket med tanke på rekruttering, og har bidratt til mer internasjonalt samarbeid. Den har også bidratt til mer nasjonalt og tverrfaglig samarbeid.

Divisjonsdirektør Anders Hanneborg. Divisjonsdirektør Anders Hanneborg. - Ikke minst er det positivt at SFF-ordningen har hatt varige effekter på arbeidsdelingen mellom norske universiteter, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Divisjon for vitenskap i Norges forskningsråd. Ny utlysning innenfor ordningen Sentre fremragende forskning (SFF) kommer våren 2011.

Det er NIFU Step som har gjennomført evalueringen på oppdrag fra Norges forskningsråd.

Vellykket finansielt grep

Forskningsrådets ordning med å gi noen utvalgte forskningsmiljøer ekstra gode finansielle rammer i en tiårsperiode, er i følge evalueringen en viktig forutsetning for sentrenes suksess. Ordningen har gjort det mulig å bygge opp sterke forskningsmiljøer og rekruttere høyt kvalifiserte forskere. Sentrene gjør det godt internasjonalt, blant annet fordi de har anledning til å finansiere internasjonale prosjekter, kan ansette seniorforskere fra andre land i bistillinger, hente inn gjesteforskere, og har romsligere reisebudsjetter til egne forskere.

Evalueringen viser dessuten at statusen som ’fremragende’ er viktig for sentrene: Statusen bidrar til å sikre tilleggsfinansiering og tiltrekker høyt kvalifiserte forskere og partnere, i følge rapporten.

Akkumulerer verdier

SFF-ordningen skaper merverdi for sentrene og institusjonen de tilhører både i form av finansiering og forskerressurser. SFF-bevilgningen fra Forskingsrådet står i gjennomsnitt bare for 20 % av sentrenes totale inntekter, vertsinstitusjonens medfinansiering står for 24 %. Andre bevilgninger fra Forskningsrådet er på 17 %, mens annen ekstern finansiering er nærmere 35 %.

SFFene innebærer hardere konkurranse om vertsinstitusjonens ressurser, og i noen tilfeller rapporteres det om reduserte ressurser for andre forskergrupper. Men i de fleste tilfellene er vertsinstitusjonenes medfinansiering av SFF lavere enn den normale basisfinansieringen i faget, viser evalueringsrapporten.

Sterkere fokus på ledelse

Evalueringen viser at SFFene har tilført forskningsmiljøene og institusjonene betydelig merverdi.

Blant annet rapporterer universitetene om at SFFene har presset frem mer bevisst strategisk prioritering og organisering av forskningen. Ordningen har også brakt med seg et sterkere fokus på forskingsledelse, som ses på som positivt.

Evalueringen har hatt hovedfokus på finansielle aspekter ved SFF-ordningen og merverdien av senterordningen. Det er for tidlig å si noe om den vitenskapelige effekten av sentrene – derfor er det ikke tema i denne evalueringen. Representanter fra SFFene, ledere på ulike nivåer i vertsinstitusjonene, SFF-søkere som deltok i finalerunden i den siste SFF-utlysningen har sammen med Forskingsrådet bidratt med underlagsmateriale for evalueringen.

Rapporten inneholder også en liste med anbefalinger om hvordan SFF-ordningen kan forbedres.

Noen av anbefalingene er:

  • Når SFFene velges ut, bør forventet varig effekt av senteret inngå som vurderingskriterium
  • Større åpenhet rundt utvelgelsesprosessen anbefales
  • Forskingsrådet bør kommunisere tydeligere hva som ligger i rammebetingelsene for SFF og hva institusjonens medfinansiering innebærer i praksis.
  • SFFene bør ta nasjonalt ansvar for kvalitetsheving på sitt fagfelt.

- Forskningsrådet vil diskutere alle råd og innspill som kommer frem i evalueringen før prinsippene for den neste SFF-utlysningen vedtas, lover Hanneborg. 

Skrevet av:
Synnøve Bolstad Spesialrådgiver +47 22 03 75 21 sbo@forskningsradet.no
Publisert:
13.09.2010
Sist oppdatert:
13.09.2016