Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Likestilling:

Tiltak ga flere kvinner

Tiltak som skal forbedre kjønnsbalansen fungerer. Det viser en ny rapport om likestilling ved Forskningsrådets satsingssentre.

Forskere ved SFF-en International Centre for the Biology of Memory (ICBM). Forskere ved SFF-en International Centre for the Biology of Memory (ICBM). (Foto: NTNU INFO/Rune Petter Ness) Ved oppstarten av Forskningsrådets elitesatsinger for å fremme kvalitet i norsk forskning ble ingen likestillingstiltak iverksatt. En rapport bestilt av Forskningsrådet viser at kjønnsforskjellene var store.

Ordningen Sentre for fremragende forskning (SFF) startet i 2001 mens Yngre fremragende forskere (YFF) startet opp i 2003. Begge ordningene hadde meget skjev kjønnsfordeling. Ved andre utlysning, i henholdsvis 2005 og 2006, økte kvinneandelen blant både søkere og innvilgede søknader betraktelig.

Sterk forbedring for Yngre fremragende forskere
I første utlysning for YFF i 2003 var kvinneandelen blant søkerne på under en fjerdedel. Fagfordelingen var tung på teknologisiden, og bare 4 av 26 innvilgede søknader var fra kvinner.

Knut Liestøl. Knut Liestøl. - Den første YFF-runden foregikk nok temmelig ubevisst når det gjaldt kjønnsperspektiver, sier Knut Liestøl i rapporten. Han var styreleder i Divisjon for vitenskap da ordningen ble opprettet.

Da YFF skulle utlyses for andre gang tre år senere tok Forskningsrådet grep for å øke kvinneandelen og for å utvide den faglige bredden. Utlysningen oppfordret kvinner til å søke og selve ordlyden ble gjort mer inviterende. Målet om større faglig spredning førte til en økning i antallet søknader fra biologi, biomedisin og medisin. Disse fagene har jevnt over flere kvinnelige forskere enn andre fag har.

Resultatet ble en klar økning i kvinneandelen både blant søkere og de som fikk tildeling. På tre år steg andelen kvinner blant de innvilgede søknadene fra 15 til 40 prosent. For spesialrådgiver i Forskningsrådet, Tone Vislie, er det imidlertid viktig å understreke at økningen ikke har kommet som følge av at det på noen måte ble firet på kravene.

- Det absolutt viktigste, også i denne YFF-runden, er at den helt og holdent er basert på faglig kvalitet. Kvalitet i forhold til internasjonal standard, sier hun i rapporten.

Fra null til én
Også for SFF var kvinneandelen lav i første utlysningsrunde. Av de 129 innledende sentersøknadene som kom inn var det bare fire som hadde kvinnelig leder. Ingen av de 13 sentrene som til slutt fikk status som SFF i 2002 hadde kvinnelig leder. Prosessen ble kritisert i media for å ha tatt distriktshensyn og for at samtlige senterledere var menn.

Kjønnsperspektivet ble løftet frem i 2005 da utlysningsrunde nummer to skulle igangsettes.

Forskningsrådet vedtok at følgende tiltak skulle settes i verk i forbindelse med utlysningen for nye SFF-er:

  1. Institusjonene ble bedt om å foreslå kvinnelige senterledere og ledende forskere
  2. Søknadene skulle inneholde likestillingsplan og måltall
  3. Forskningsrådet øremerket en del av budsjettavsetningen til likestillingstiltak

Professor Tone Tønju, ved Centre for Molecular Biology and Neuroscience. Professor Tone Tønju, ved Centre for Molecular Biology and Neuroscience. (Foto: Siw Ellen Jakobsen) Av de 98 søknadene som kom inn til prekvalifiseringsrunden hadde 14,3 prosent kvinner som senterleder. 26 søkere ble invitert til å sende inn full søknad, tre av dem hadde kvinnelig leder. Til slutt fikk åtte nye sentre status som SSF. Ett av disse var ledet av en kvinne. Tiltakene kan se ut til å ha hatt beskjeden effekt på andel kvinner i ledelsen av sentrene.

- Det er ikke noe imponerende resultat. Temaene heller også denne gang mot det teknologiske, men selv da synes jeg det er knapt med én kvinnelig senterleder, uttaler Knut Liestøl.

Kari Melby, leder for Divisjonsstyret for vitenskap i Forskningsrådet, er mer fornøyd i sin uttalelse.

- Det var en merkbar oppmerksomhet mot det å få med kvinner. Ikke uventet ga det seg først og fremst utslag i flere kvinner i rekrutteringsstillingene, sier hun. Totalt økte kvinneandelen blant vitenskapelig personale med 13 prosentpoeng fra første til andre runde av SFF.

I dag har ytterligere to sentre fått kvinnelig leder. Altså er til sammen 3 av totalt 21 sentre ledet av en kvinne.

Ikke prioritert for SFI
Sentre for forskningsdrevet innovasjon har kun hatt en utlysning. Likestilling var ikke et viktig tema i utvelgelsesprosessen, men kjønnsperspektivet var nevnt i utlysningsteksten. Gjennomsnittlig kvinneandel var 34 prosent. Som ellers i forskningsmiljøene var andelen kvinner lavere for post doc- og seniorstillinger enn på doktorgradsnivå.

Lise Christensen. Lise Christensen. (Foto: Forskningsrådet) Forutsetter god forskningsledelse
Lise Christensen koordinerer likestillingsarbeidet i Forskningsrådet og har hatt ansvaret for rapporten.

- Kartleggingen viser at dersom kjønn og likestilling ikke tenkes inn i satsingene, går det dårlig i den forstand at virkemiddelet slår veldig kjønnskjevt ut. Dette er ikke forskningen tjent med, heller ikke de aller fremste miljøene. Vi ser at det med relativt enkle grep går an å forbedre kjønnsbalansen. Det er en veldig positiv og nyttig erfaring som vi også kan bruke i andre sammenhenger. Samtidig vet vi at god balanse i rekrutteringsstillinger ikke nødvendigvis resulterer i like god balanse oppover i stillingshierarkiet. Det å ta vare på folk, sikre god inkludering samt ha en bevisst rekrutteringspolitikk mot seniorstillingsnivå er avgjørende. God forskningsledelse er en nøkkelforutsetning for å få til dette, sier hun.

Rapporten er utarbeidet av Susanne Moen Stephansen i Stephansen & Munch kommunikasjon på oppdrag fra Forskningsrådet.

Skrevet av:
Publisert:
27.03.2009
Sist oppdatert:
13.09.2016